hvorfor har vi ikke base på månen ennå?

[SeaLion]

Den kosmiske bakgrunnstrålingen er ganske riktig en stor bøyg for framtidige bemannede romferder til f.eks Mars. NASA tror nå at selv med den relativt gode skjermingen fra et lag flytende hydrogen eller vann i et dobbeltskrog utenfor mannskapsdelen, så vil en Mars-ferd på 12 måneders reise og 18 måneders opphold komme opp i en strålingsdose over 1 Sv (sievert). NASA har satt en øvre grense på 1-4 Sv for en hel astronautkarriere, så for Marsfarerene blir dette både den første og siste romferden i deres karriere.

For acute full body equivalent dose, 1 Sv causes nausea, 2-5 Sv causes epilation or hair loss, hemorrhage and will cause death in many cases. More than 3 Sv will lead to LD 50/30 or death in 50% of cases within 30 days, and over 6 Sv survival is unlikely. See radiation poisoning for a more complete analysis of effects of various dosage levels.

 

Årlig mottatt strålingsdose for ubeskyttede astronauter utenfor jordens magnetosfære er beregnet til fra 400 til 900 mSv (millisievert), variasjonen skyldes at økt solaktivitet beskytter mot den kosmiske bakgrunnstrålingen (og solvinden er det lettere å beskytte seg mot enn den kosmiske bakgrunnstrålingen, derfor er et NASA-forslagene for en Mars-ferd å reise i en periode med økt solaktivitet).

 

Apolloferdene varte imidlertid maks i fjorten dagen, de fleste varte under ei uke. Selv uten beskyttelse mottok astronautene derfor maksimalt 35 mSv (900/26).

 

Årlig dose med bakgrunnstråling (både jordisk, kosmisk og menneskeskapt) for oss som lever på bakken er 2,4 mSv. Av dette skyldes omtrent 0,01 mSv stråling fra alle verdens atombombesprengninger hittil. Visse områder i verden gir mer bakgrunnsstråling fra bakken (bl.a fra Radon), det verste området er Ramsar i Iran, der er det målt årlige strålingsdoser på opptil 260 mSv.

 

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Background_radiation

http://en.wikipedia.org/wiki/Health_threat_from_cosmic_rays

 

Måleenheter:

http://en.wikipedia.org/wiki/Sievert

http://en.wikipedia.org/wiki/Gray_%28unit%29

http://en.wikipedia.org/wiki/Rad_%28unit%29

 

Supernovautbrudd er heldigvis skjeldne saker (kosmisk bakgrunnstråling er i hovedsak et "ekko" etter Det store smellet og ikke stråling fra supernovaer). Hadde det skjedd et supernovautbrudd f.eks 100.000 lysår borte (inne i Melkeveien), og gammastrålen fra utbruddet var rettet mot oss, så hadde mesteparten av livet på Jorda blitt drept med det samme strålene traff kloden vår, og deretter ville antagelig resten av livet dødd av UV-strålingskader innen få år etterpå. Men det er ikke umulig at livsformer som lever dypt nede i verdenshavene hadde kunne overlevd katastrofen og gitt opphav til en ny oppblomstring av liv noen millioner år senere.

Kilde: http://www.bangirommet.no/pages/news/040308_wr104.html

[Codename_Paragon]

emnetittel sier det meste. det må da være enklere å ha en base på månen enn å bygge svære stasjoner som ligger i fri flyt rundt jorda?

Kost/nytteforholdet er viktig. Inntil nå har det ikke vært særlig kommersiellt interessant, og propagandaeffekten ved å overvinne Soviet i kappløpet til månen er ikke lengre tilstede. I tillegg sliter NASA med dårlig pålitelighet og selv om Feynmans konklusjon var aldeles knusende etter Challengerulykken, ser det ikke ut til at byråkratiet har skjerpet seg.

 

Derimot skulle det vise seg at månen har store reserved av helium-3, vil alt endre seg, og månen brått gå over til å bli strategisk viktig. Dette har USA opplevd før, da de kjøpte Alaska fra Russland, og mange mente dette var totalt bortkastede penger. Så oppdaget de olje der.

 

Ellers er kostnadene ved romreiser påvirket av hvor langt opp fra jordens gravitasjonsfelt du reiser, og slik det er det lang billigere å dra 300 km opp til en jordbane enn 380000 km til månen.

 

Satelitter gir da mye større frihet enn en stasjonær base på månen?

 

Hadde muligens vært interessant med et stort teleskop på månen, men dette hadde jo blitt svidd ganske fort av solen mener jeg? Med tanke på at romfartøy må rotere for å fordele solens effekt over et "større" område og slik unngå overoppheting og smelting o.l.

Energitettheten i solys på månen er ca. 1400 W pr. kvadratmeter, jeg er ikke sikker på hvordan dette kan svi av et teleskop med mindre en retter det direkte inn mot solen, noe en ikke pleier å gjøre (med unntak av spesielle solobservatorier).

 

Hvem vet. Kanskje det allerede finnes en hemmelig base på månen?

For å komme til månen brukte amerikanerne Saturn 5, en rakett på over 100 meters høyde. Dette er ikke noe du sender opp i all hemmelighet, og heller ikke skjuler så lett på vei til månen. Amatørobservatører greier til og med å oppdage amerikanske etterretningssatellitter.

 

Det er vel ikke så grusomt mye å finne på på månen inntil man har konkrete planer om å begynne med gruvedrift der.

Tvertimot. Månen var opprinnelig en del av Jorda, så den inneholder mye av det samme som vår egen klode. Bl.a er det funnet store mengder frosset vann nede under overflaten i polområdene, dette kan brukes til å gi oksygen og vann til månebasen, pluss for å utvinne rakettdrivstoff til en eventuell Mars-ferd.

 

Men ikke minst er det store mengder tritium i overflatelaget, fordi Månen ligger åpen mot solvindene/solstormene. Tritium er hydrogen med 2 nøytroner i kjernen, det beste drivstoffet for framtidens fusjonskraftverk, både på månen men ikke minst på Jorda. For mengden tritium er svært begrenset på Jorda, fordi atmosfæren og Jordas magnetfelt beskytter oss mot tritiumpartiklene i solvinden.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Tritium

Det er riktig at det er en teori som sier at månen var en del av jorden, men om det er teorien med Theia du har i tankene, så var resultatet nærmest en destillasjon der jordens øvserte og da letteste deler ble slynget ut og dannet månen (sammen med restene av Theia).

http://en.wikipedia.org/wiki/Giant_impact_hypothesis

 

Er isforekomster på månen nå bekreftet? Sist jeg hørte var det stor spenning da Clementine så ut til å ha detektert is, men så ble det litt mer tvil igjen.

 

Ellers visste jeg heller ikke det var mye tritium på månen, hvordan kom den dit? Spesielt med en så lav halveringstid som ca. 12 år trodde jeg det meste var borte. Eller tenker du heller på helium-3?

[kyrsjo]

For å sette det på spissen kunne det være interessant å kjørt en simulering på jorda bare for å obervere resultatet av samme alfa og betastråling over samme tid, for å se om de blir akutt dårlige eller får ulike defekter. Tipper det er temmelig kraftig stråling, beta stråling er slett ikke ufarlig, men stopper lettere enn gamma stråling i mur. Nå vet jeg ikke om det er neutron stråling der, men om det er tilfellet, ville jeg aldri i livet finne på å sette meg i et romskip.

 

Jeg melder meg i allefall ikke frivillig.

 

Har du i det heletatt peiling på hva Van-Allen-beltene er? Det er områder i rommet rundt jorda, hvor LADDE partikler samles opp av MAGNETFELTET til jorda, og fanges der.

 

Nøytroner er ikke ladde, ergo kan det ikke være nøytronstråling.

 

Protoner, elektroner, heliumkjerner etc. er ladde, så de kan fanges opp. Men det er igjen partikkelstråling => lett å stanse.

 

Gammastråling er heller ikke ladd, så den vil ikke samles opp i magnetfeltet - intensiteten vil være den samme som for ISS f.eks.