Makt-Norskeksamen VKII 2008

[Sir_Wrathson]

Nokon som har dei viktigaste nynorsk reglane? Eg treng virkeleg grammatikkreglar på notatarket mitt.

[ukjentbruker]

Nokon som har dei viktigaste nynorsk reglane? Eg treng virkeleg grammatikkreglar på notatarket mitt.

 

Ta en titt her

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=956501

[Perrrrrrrrr]

Så lite? Også skal du skrive artikkel i tillegg? Burde du ikke ha noe historisk, noe fakta eller noe lignende når du skal skrive en artikkel?

 

Med hensyn til makt bør du også ta med realismen, markfordelingsprinsippet og parlamentarismen.

 

Hvordan forbinder du realismen med makt?

 

Det var jo den epoken som inneholdt mest tanker om frihet osv. Den epoken er den epoken som handler mest om makt. Vel, 2.vk handler jo litt om makt, men der er det mer rettet mot krig. Realismen er da lettest å sette i sammenheng med ressursheftet osv. Parlamentarismen kom jo i 1884. Industrialiseringen kom for fullt og det var et stort maktspill i samfunnet. Har du hatt om realismen så forstår du det!!!1

[Kibs]

Det var jo den epoken som inneholdt mest tanker om frihet osv. Den epoken er den epoken som handler mest om makt. Vel, 2.vk handler jo litt om makt, men der er det mer rettet mot krig. Realismen er da lettest å sette i sammenheng med ressursheftet osv. Parlamentarismen kom jo i 1884. Industrialiseringen kom for fullt og det var et stort maktspill i samfunnet. Har du hatt om realismen så forstår du det!!!1

Naturalismen og bohemane, då?

[End-re]

Her er notatene som læreren vår lagde til hefte

 

Makt

Ressurshefte Norsk 2008

 

Framside: «Det tause skrik», maleri av Marit Eik

 

Bakside: Alf Prøysen: «Jørgen Hattemaker»: Tematiserer likskapar og skilnader mellom menneske – og i draumen om natta blir den fattige rik, rollene blir bytta om. I sluttlinja: «(...)men graset er grønt for æille.» ligg bodskapen om at mange av dei viktige tinga i livet kan alle få del i uansett sosial rang.

 

Side2-3: Makt og avmakt, politikk, demokrati og truslar mot demokatiet; ketsjupdemokratiet:

Paul Bjerke: «Makt og avmakt – er demokratiet i krise?» Kjelde: www.velferdsstaten.no Seier at Stortinget ikkje lenger bestemmer hva det kan vedta, det gjer Esa, Efta Surveillence Authority, som held til i Brussel og brukar engelsk på heimesida si. Esa har stor makt, eit eksempel er speleautomatsaka.

 

Jan E. Hansen: «Å, du frie Vesten!», Aftenposten, 25.11.2007. To kampar blir førte på premissene til den vestlege verda: Kampen mot klimaendringane og kampen mot terrorisme – men resultatet er større «selvforskyldt ufrihet»; verkemidla er gale.

 

«Kompromisset har for lav status» av Anita Myklemyr, vekeavisa Ledelse nr 34, 28.04.2007: Om å tenkje langsiktig og finne løysningar som vil vere bra på sikt, samanlikna med «å skjære igjennom» for raskt å finne ei løysing. Det å vere forsiktig, kall det gjerne «feig», blir sett ned på; jfr «Brev frå kyrkjegarden» av Tor Jonsson.

 

«Ketsjupdemokratiet» av John Olav Egeland, Dagbladet 2007.

Artikkelen hevdar at demokratiet blir trua av den framstillinga media gjev av politiske og samfunnsrelaterte spørsmål, politikken tener ikkje på at media tvingar han inn i sine regisserte program; frå total stille til stor støy når eit eller anna hender.

 

Side 4-5:

Mannskamp: Kva gjeld han?

Ein «ny generasjon feminister» kva er kvinnene nå misnøgde med?

Hersketeknikkane Idol-dommarane nyttar - kalla «klassisk hersketeknikk» «Dei vanlegaste hersketeknikkane», henta frå http://www.ung.no/

 

Side 6-7:

Religion: religiøs fridom og fundamentalisme; menneske som nyttar religionen til å ta makt og utøve makt over andre, frå «Gud er makt» 2003 av Knut Vikør

 

Omgrepa «heimebane» og «bortebane» om makttilhøve mellom medlemar av trussamfunn. Dei som er på «heimebane», må vise hjelpsemd og forståing overfor dei som er små og usikre.

 

«Hvorfor ydmyker de?» - om generaliseringer i møte med menneske; vi dømmer ut frå utsjånad, veremåte , korleis folk er kledde og måten dei snakkar på. «Sett fra Drammen» - om «klassereise» frå Drammen til Oslo, det kunne like gjerne ha vore frå Hommelvik til Trondheim, eller frå Meråker til Stjørdal. Er det mogleg å bu i Drammen? - sårande

 

Samane og korleis det norske storsamfunnet har tedd seg mot den samiske minoriteten opp gjennom historia, med tvungen tilpassing til språket og kulturen i storsamfunnet, dette tilførte samisk sjølkjensle harde slag; sørsamar lever spreidd over store område, språket deira er trua.

 

Forteljinga om Kátjá, som blir mobba på skolen. Samebarn plagar kvarandre, ein skal ha rein for å vere ekte same. Hugs på novella til Laila Stien, som vi las på gk: «Skolegutt»

 

Side 8-9:

Bipersonar av Carl Frode Tiller, utdrag; kamp mellom kjønna; dobbelkommunikasjon, undertrykking

 

Side 10-11:

Språk og makt: «Eit inkluderande språk», tekst av Bjarne Håkon Hanssen, aug 2007 gjev konkrete råd om kva ein bør passe på for ikkje å krenkje og stigmatisere menneske i det offentlege rommet; menneske ein ikkje kjenner godt kan kjenne seg tråkka på og stigmatisert.

 

«Vrangførestellingar» av Jon Peder Vestad: Om språkleg undertrykking og prestisje i samband med språk: dialektar, nynorsk er språk utan prestisje, i motsetnad til engelsk

 

«Pump it up» av Hilde Lapelrud, Vårt Land 2007: Om korleis kommentarar til språket ein har, eller språk ein ikkje får til, gjev sår på sjelen, tar bort sjølvkjensle og gjer menneska utrygge i sosiale situasjonar.

 

Ruth Fjeld: «Banning – makt eller avmakt»!

 

Side 12-13:

Om å slå: slå ungar: korleis verkar det på dei som blir utsett for «dasken»?

 

Diktet «Regnvejr» av Otto Gelsted: barnet fortel om korleis det opplever vald i heimen.

 

Blind vald

 

Jenter og vald

 

Side 14-15:

Religion og makt; islam, dei medieskapte førestellingane om muslimar

 

Nettsjikane

[uzzi08]

Steike! Fikk du notater av læreren din til hefte?

[End-re]

selvfølgelig

[ukjentbruker]

Er vel strengt talt bare en liste over handlingen i hver enkelt tekst?

[Sinnsyk asylaspirant]

selvfølgelig

Livet er ikke rettferdig. Er det strengt tatt lov? Haha.

Heter det ikke at læreren ikke skal undervise, men kan veilede og svare på spørsmål?

Haha okei, jeg antar at det er innafor loven, da vel.

 

Heldig allikevel, og snilt å dele!

[End-re]

Er vel strengt talt bare en liste over handlingen i hver enkelt tekst?

Er nesten det, så bare kjapt igjennom den før jeg postet den så (henta den fra fronter ^^)

[aspic]

Forslag til kva eg bør ha i heftet? Eine sida er allerede ferdig (med reglar for dei ulike sjangrane). Eg står eigentleg att med noko om makt, sitater ooog?

[cobaye]

KAnskje vi får å tolke jørgen hattemaker?

[orginal]

Noen som vet om det er lov å skrive fullstendige setninger på notatarket? Mener å huske læreren vår sa at det ikke var det, eller at sensor da ville "trekke fra" det som evt var avskrift fra notatarket..

[Kibs]

Noen som vet om det er lov å skrive fullstendige setninger på notatarket? Mener å huske læreren vår sa at det ikke var det, eller at sensor da ville "trekke fra" det som evt var avskrift fra notatarket..

"Notatarket skal ikkje vurderast." står det på informasjonssidene. Det er mao tull.

Så sant du ikkje skriv ein stil på notatarket, då. Det er ikkje lov.

Endret 25. mai 2008 av Kibs

[Imaginary]

 

Endret 5. august 2011 av Imaginary

[Hotel Papa]

Nope. Det står på det gule arket at notatarket ikke skal vurderes.

[Perrrrrrrrr]

Side 4-5 i heftet:

Du skal vurdere hersketeknikkene i "Mannskamp for likestilling" og "intet nytt under solen - en ny generasjon feminister" Kommer sikkert noe med virkemidler.

 

Eller så skal du skrive en drøftende artikkel mht. kjønnskampen.

 

Det er sånn nesten 90 %. Hvis ikke de har hoppet over disse sidene i oppgavene som vi kommer til å få.

[orginal]

Hmm, jaja, da satser vi på det. Og det er lov å legge det i printeren og skrive så smått man vil?

[Perrrrrrrrr]

Tusen takk for at du la det ut, nå fikk jeg rettet opp et par feil :-)

[Imaginary]

 

Endret 5. august 2011 av Imaginary