De viktigste nynorskreglene. Kan noen skrive dem opp?

[Beyma]

Sliter veldig med nynorsk..

 

Kan noen gi meg noen tips til eksamen,s lik at jeg står?

 

Og hva er det som bestemmer Hankjønnsord, hokjønnsord og intetkjønnsord?

[Osloj92]

Sliter veldig med nynorsk..

 

Kan noen gi meg noen tips til eksamen,s lik at jeg står?

 

Og hva er det som bestemmer Hankjønnsord, hokjønnsord og intetkjønnsord?

 

 

Hei!

 

Gå inn på denne linken; http://norsknettskole.no/fag/ressurser/its...er/ordramme.htm

Der finner du alle ordklasser Ellers kan du også gå inn på; http://norsknettskole.no/fag/ressurser/its.../gunnarborseth/

Der kan du trykke på "Ordklasser"(det er den første linken jeg skrev opp. Der finner du alt om hannkjønnsord, hokjønnsord, inkjekjønnsord osv.), eller du kan trykke på "Setningar" - her finner du info om forskjellige typer setninger, med eksempler Eller du kan trykke på "Setningledd" - her finner du info om subjekt, verbale osv..

 

Håper det hjelper!

[Gjest member-101642]

Det er viktig å hugse spørjeorda: kvifor, korleis, kva, kven, når, kor og kvar. På nynorsk skriv ein ein i staden for man. Setninga "Man må ikke glemme nynorsken" vert til "Ein må ikkje gløyme nynorsken". Vonar at dette hjelpte deg litt i alle fall.

[conolo]

Det som sensorer ikke liker er om du blander a - og - e - infinitiv! Bestem deg for å enten bruke e/a i slutten av infinitivene:) Har du begynt å skrive "å reise" og i neste setning skriver "å snakka" så har sensor allerede trukket deg ned på skalaen... Ler deg også hovedreglene for verb og substantiv!

 

Verb:

SLÅ OPP ALLE STERKE VERB OM DU ER USIKKER (sterke verb er de uten ending i presens, altså i nåtid, f.eks å eige. Det er "eig" i presens, dermed et sterkt verb som en bør slå opp om en ikke er bombesikker på at slik er det)

 

Svake verb kan være a eller e verb, og en regel som stemmer i 95 % av tilfellene er følgende:

Verbene som på bokmål i fortid (preteritum) har - et endelse, som f. eks jeg KASTET alle bøkene mine. KASTET = et - endelse og er dermed A - verb på nynorsk som betyr at verbet har en relativt lett bøyning:

Å kaste/kasta - kastar - kasta - har kasta

Andre verb: Å hoppe: På bokmål i fortid: Hoppet, dermed et A - verb på nynorsk: Å hoppe/hoppa - hoppar - hoppa - har hoppa.

Det folk lett "brenner seg" på i nynorsk er at de tror at "alt" ender på - a, og skriver f. eks "eg meinar at...." MEN SLIK ER DET IKKE! NYNORSK HAR OGSÅ E - VERB!

Nynorske e - verb er de verbene som IKKE ender på - et i fortid i bokmål, som f. eks å mene. Dette blir da på nynorsk: Å meine - MEINER - meinte - har meint

 

Nå blir folk gjerne forvirret pga det med infinitiver, men der skal du ikke ta hensyn til om verbet er et a eller e verb. Der skal du bare være konsekvent og bruke enten a/e endelse. Man kan f. eks skrive å meina, og i neste setning skrive "eg meiner". Dette er fordi man da har valgt a - endelse i infinitiv, men man ikke gjøre noe med at "å meine" er et E - verb, og man er nødt til å skrive "eg meiner". ALTSÅ INFINITIV: DRIT i hvilken type verb det er, bare skriv lik ending på alle verbene i infinitiv! Jeg velger alltid e - endelse fordi jeg da tenker mer på hvordan skriver, og slipper disse dumme feilene der jeg skriver " eg meinar" fordi jeg er så vant til å skrive alle ord med a - ending:)

 

Håper dette var til hjelp for noen! Kan alle nynorsk regler, så om noen lurer på noe er det bare å spørre. Har ikke forklart alt som er med verb, finnes også andre regler, men kan ta de etter hvert om noen vil

[Azure84]

Håper dette var til hjelp for noen! Kan alle nynorsk regler, så om noen lurer på noe er det bare å spørre. Har ikke forklart alt som er med verb, finnes også andre regler, men kan ta de etter hvert om noen vil

 

Kjør på du, du er jo dritflink!

[Matty92]

Hvordan kan du alle reglene? Har du pugga dem?

[conolo]

Det er gjerne dumt å gå dypere inn i verbreglene, har sett tendenser til at venninner av meg føler at de har for mange regler oppe i hodet at de ikke engang ikke husker forskjellen på a og e verb! Men for all del, gi et hint om dere trenger flere

 

Kan ta noen generelle regler som er lettere å huske som ikke har noe med verb å gjøre, men som er minst like viktig å holde styr på!

 

1) Skriv ALDRI S- genitiv. Eks: Alle ideene brukes alltid opp = FORBUDT PÅ NYNORSK! Her har man S- genitiv i "brukes", og alle sensorer avskyr dette. Skal du skrive dette må du skrive om på en eller annen måte.

Finnes mange måter å gjøre det på, man kan endre hele setningen, eller bare gjøre slik i dette tilfellet: Alle ideane blir alltid brukt opp. Her fikk jeg bort s - genitiven ved å sette til et ekstra verb, og fikk bort problemet:)

Men det er LOV å bruke S - genitiv i Navn, man kan skrive "Saras bok" "Noregs befolkning" etc, men bare når det er navn på folk, byer, land osv. HVIS IKKE DET ER ET NAVN, MÅ DU SKRIVE DET OM PÅ EN ANNEN MÅTE! IKKE BRUK S-gentiv i alle fall

 

2) Regelen om dobbel bestemming, virker kanskje umulig å skjønne bare man ser navnet "dobbel bestemming", men det er faktisk ikke vanskelig. Man må bare prøve å sette seg hjernen inn i nynorsk - moduset, men for de som føler de ikke klarer det, så finnes det håp...

Først en liten repetisjon av substantiv: Der har man både entall og flertall, og ubestemt og bestemt form av substantivet/ene, og tilsammen "4 former".

 

ENTALL FLERTALL

Ubestemt form Bestemt form: Ubestemt form: Bestemt form:

Ein gut (den) guten (fleire) gutar (alle) gutane

 

Her ser man at den bestemte former er mer bestemt (er en grunn til at det heter det) og det er akkurat DEN "guten" vi snakker om, og ikke "ein gut" som kan være hvem som helst. Dette henger sammen med dobbel bestemming i nynorsk

 

På bokmål kan man uten problemer skrive: Alle skolar i Noreg er stygge. Men IKKE på nynorsk. Her må man tenke litt på substantiv fordi substantivet "skoler" må gjøres om til "skolane", og ikke skolar.

Man må høre at det skal stemme "AllE SkolANE" ikke " AllE skolAR", der mangler dobbel bestemming.

Flere eksempler: Man kan ikke skrive "Den perfekte skule finst ikkje", da skurrer det med "skule", fordi "skule" må settes til "skulen", altså i bestemt form: DEN perfekte skulEN finst ikkje.

På bokmål kan man skrive både "den perfekte skolen finnes ikke" og "den perfekte skole finnes ikke", MEN IKKE PÅ NYNORSK! DER MÅ MAN HA DOBBEL BESTEMMING!! HUSK DET )

DEN beste bakarEN i byen er deg, IKKE "den beste bakar"

 

Er det noen som forstår?

 

Kan ta mer også, men ikke om det er uforståelig =) Bare spørr i så fall om noen ikke forstår/vil ha mer! Er nemlig perfekt øving for meg også, skriver reglene uten å se i bøker, og da vet man at de sitter!

Endret 22. mai 2008 av conolo

[Gjest member-101642]

Det ser ut som du har verb reglene på plass, ja. I neste om gang bør du lære deg ord delings reglene.

[conolo]

Hvordan kan du alle reglene? Har du pugga dem?

 

Både og, læreren vår har gått gjennom alle reglene på tavla, og jeg har notert dem ned. Så satte jeg meg ned og fant logikken, og husket den automatisk Folk gjør reglene så mye vanskeligere enn det de er! Det er problemet. Å lære seg kjemi, matte etc er 100 ganger mer krevende, selv om man har logisk sans

[conolo]

Det ser ut som du har verb reglene på plass, ja. I neste om gang bør du lære deg ord delings reglene.

 

Jeg skriver raskt og tenker ikke over orddelingsfeil når jeg prøver å skrive mest mulig på kortest mulig tid, men hadde selvfølgelig ALDRI skrevet slik i en stil Men dette er da ikke så formelt, er det vel??

[Douglas Quaid]

Noko grusomt mange gjer feil er å skrive "dykk" i staden for "de" som subjektet i ei setning. Subjektet skal vere "de".

 

Feite ord er subjekta i setninga:

 

De må kome dykk heim.

De må hugse å levere teksten dykkar.

Kvar kjem de frå?

Han tek dykk nesten att.

[conolo]

Noko grusomt mange gjer feil er å skrive "dykk" i staden for "de" som subjektet i ei setning. Subjektet skal vere "de".

 

Feite ord er subjekta i setninga:

 

De må kome dykk heim.

De må hugse å levere teksten dykkar.

Kvar kjem de frå?

Han tek dykk nesten att.

 

Enig, men dersom man ikke skriver typiske historier/fortellinger/noveller, så er det ikke ofte man bruker "dere - de/dykk" i en stil Har skrevet nynorsk stiler i 3 år nå, og aldri skrevet verken "de" eller "dykk."

[Sukkess]

Takk for god hjelp conolo.

Jeg er mer glad i realfag, så grammatikken burde ikke vært så vanskelig å se logikken i. Har bare ikke orka å tenke på nynorsk.

[conolo]

Husk også å etterstille eiendomspronomen!

Dvs: Ikke skriv: Eg liker ikkje mine foreldre. Der er "mine" foran, og det kan man ikke skrive på nynorsk! Må skrive: Eg liker ikkje foreldra mine.

Annet eksempel: Mine favorittprogram er... = FEIL! Rett: Favorittprogramma mine...

I "faste uttrykk" kan man skrive eiendomspronomenet foran, ellers kan det høres rart ut. Eks: Etter mi meining = tillat, selv om "mi" er foran.

Endret 22. mai 2008 av conolo

[Gjest member-101642]

Jeg skriver raskt og tenker ikke over orddelingsfeil når jeg prøver å skrive mest mulig på kortest mulig tid, men hadde selvfølgelig ALDRI skrevet slik i en stil Men dette er da ikke så formelt, er det vel??

 

Du har rett i at denne sammenhengen ikke er så veldig formell, men det er likevel greit med rettskrivning. Det er spesielt viktig når man kommer med språklige råd. Skriver noen mye feil, har i hvert fall jeg vanskeligheter med å ta budskapet seriøst. Da flyttes fokuset til hvordan senderen skriver, ikke hva som blir skrevet.

[conolo]

Jeg skriver raskt og tenker ikke over orddelingsfeil når jeg prøver å skrive mest mulig på kortest mulig tid, men hadde selvfølgelig ALDRI skrevet slik i en stil Men dette er da ikke så formelt, er det vel??

 

Du har rett i at denne sammenhengen ikke er så veldig formell, men det er likevel greit med rettskrivning. Det er spesielt viktig når man kommer med språklige råd. Skriver noen mye feil, har i hvert fall jeg vanskeligheter med å ta budskapet seriøst. Da flyttes fokuset til hvordan senderen skriver, ikke hva som blir skrevet.

 

Endret til VERBREGLENE, fornøyd? Orker ikke endre noe mer, det skal være store/små bokstaver o.l om hverandre for å få fram budskapet mitt

Da jeg skrev nynorskreglene, var hensikten å skrive de fortest mulig ned (rimelig "kjedelig" å skrive lange innlegg), og jeg leste ikke en gang innlegget mitt før jeg sendte det inn, noe du sikkert gjør siden du er så opptatt av det. Om folk velger å ta reglene seriøst eller ikke får være opp til dem, jeg vet i hvertfall at de er riktige Jeg vet ikke hvilken karakter du har/hadde i nynorsk, men jeg har svært god karakter og tenkte da jeg kunne dele noen av tipsene med andre. Jeg har nemlig disse reglene, og selvfølgelig noen flere i tankene når jeg skriver, og får som regel bare et par slurvefeil på en fem siders stil! Men kan selvfølgelig slette innleggene ettersom de førte til mer klaging enn jeg hadde trodd Bare gi meg beskjed du!

 

Måtte bare tilføye en ting: Kan ikke du også komme med noen flere nynorskregler?

Endret 22. mai 2008 av conolo

[PavelN]

Veldig gode huskeregler, Conolo.

 

Ett unntak jeg vet om med s-genitiven er "seks timars arbeidsdag"

Der er det lov med s-en fordi det er et innbakt uttrykk og vanskelig/komplisert å omformulere, tror jeg.

Det finnes sikkert også et par andre unntak.

[conolo]

Ja, det finnes unntak. Det gjelder for øvrig de fleste regler, og synes man en omformulering ser/høres heilt rar ut, så er det gjerne tillat med en s-genitiv i akkurat det tilfelle, slik som med "seks timars arbeidsdag."

 

F. eks: "Etter mitt syn" burde etter regelen om eiendomspronomen bli "Etter synet mitt" men det er feil. Det skal skrives "Etter mitt syn" også på nynorsk, og det har noe med trykket å gjøre. "Etter mitt syn" er gjerne noe som går igjen i de fleste stiler, så det er egentlig bare å huske på at det er rett å skrive "etter mitt syn" på nynorsk:)

 

Substantiv på nynorsk som ender på - ing på nynorsk, gjør også at mange skriver feil som f.eks integrering, tulling etc.

ALLE substantiv som er avledet av verb slik som integrering (av integrere), lesing(av å lese), skriving, bøying etc, såkalte verbal - substantiv er ALLTID HUNKJØNN. Det heter EI INTEGRERING.

Mens substantiv som ender på -ing som er "personnemningar", slik som tulling, kjenning, usling, ALLTID er hankjønn. Det heter ein tulling, ein kjenning, ein usling. Men naturlige kjønn, slik som dronning (en dame) er hunkjønn pga kjønnet. Det heter dermed ei dronning, selv om det er en personnemning. Dette gjøres det masse feil på, så husk dette Bøyingen for alle verb som ender på - ing er for øvrig lik i FLERTALL, selv om hunkjønn og hankjønn har ulik hovedregel i bøying av substantiv i flertall

ALLE ORD SOM ENDER PÅ -ING i hunkjønn BØYES SLIK: Ei integrering - integreringa - integreringar - integreringane

Ein tulling - tullingen - tullingar - tullingane

 

De fleste hunkjønn bøyes egentlig slik: Ei dør - døra - dører - dørene, men ikke hunkjønnsord som ender på - ing ! De har annerledes flertallsbøyning

 

Noen st - verb (står som regel ikke i ordboken) som man kan bruke i nynorsk, er det gjerne greit å skrive ned på notatarket om man syns verbene er relevante i en eventuell stil (prøvde å plukke ut de relevante)

Å synast - synest - syntest - har synst

Å trivast - trivst - treivst - har trivest

Å kjennast - kjennest - kjendest - har kjenst

Å trengast - trengst - trongst - har trungest

Å minnast - minnest - mintest - har minst

Å spørjast - spørst - spurdest - har spurst

Å lykkast - lykkast - lykkast - har lykkast

 

Mange skriver f. eks "eg synast at.." fordi det høres nynorsk ut, men det er helt feil, og sensor blir svært irritert! Skriv for all del ALLTID "eg synest at..." og "eg meiner at.." (e-verb)

 

Andre verb som er i refleksiv form, slik som f. eks vaskes, MÅ skrivast om. F. eks med verte/bli eller et modalt hjelpeverb (eks: å måtte, å kunne, å skulle, å vilje)

Eks: Skjorta vaskes for hånd = FORBUDT

Bedre: Skjorta må vaskast for hånd

 

Verte og bli betyr det samme, å bli = å verte, så velg for all del en av dem, og IKKE bruk de om hverandre, er gjerne lettest å bare bruke å bli, siden det ligner bokmål, bøyes slik: Å bli - blir - blei - har blitt. Har du begynt å skrive "eg blei", så hold deg til verbet å bli gjennom hele stilen, og ikke begynn med "eg vart" i en annen setning i samme stil

[conolo]

Jeg har en onkel som er norsksensor, og som pleier å rette sidemålsoppgaver (altså mest nynorsk) hvert år, og jeg snakket litt med han i går om vurderingen. Og i følge han ser de MYE på rettskrivingen, og de som ikke behersker f. eks grammatikken jeg har skrevet ned, verb/substantiv ++ og selvfølgelig mer grammatikk (har ikke skrevet ned alt) får som regel ikke bedre enn 3. Da må i såfall stilen være svært god. Så setter man seg ned noen timer og prøver å forstå reglene og, noterer dem ned på arket i en kortfattet form slik at man selv forstår dem, kan man gå opp en karakter eller mer Det skal ikke mye til for å oppnå bedre sidemålskarakter om man har skrevet en grei tekst og har fått bort mange av grammatikkfeilene. Det er jo dumt å ødelegge en sidemålskarakter pga grammatikken, hvis man har bra innhold og skriver bra, men bare ikke behersker nynorsken.

Endret 23. mai 2008 av conolo

[conolo]

Det er jo også mange ord vi bruker på nynorsk som ikke er tillat på nynorsk, og de man i hvertfall må huske på er de som begynner på an- og be-.

Eks: Antall elever i.... = FORBUDT. Man må skrive: Talet på elever i...

 

Ord som slutter på -het eller -else er som regel også helt forbudt å skrive på nynorsk.

Nå er det blitt tillat å skrive endel ord som ender på - heit, men sjekk for all del dette.

 

Hvis man da møter på et ord som man er usikker på om man kan skrive på nynorsk, er det bare til å slå opp helt bak i ordboken (jeg har det i min ordbok, en gul nynorsk ordliste.) Sjekk dette i din ordliste, om du ikke har en slik liste bak i ordboken, prøv å låne av noen, på biblioteket, på skolen eller kjøp ny.) Der bak står det en liste med bokmålsord som ikke er tillat i nynorsk, og bak ordet står det forslag til hva man i stedet kan skrive på nynorsk. Er man f. eks usikker på hva kjærlighet er på nynorsk, slår man opp helt bak og finner kjærlighet, og det vil da stå hva det nynorske ordet er, som i dette tilfellet er kjærleik.

Slik bør man gjøre med mange ord man kan bruke på bokmål, ikke bare an-be-, -het-else ordene. Står ikke ordet man vet er tillatt på bokmål der, kan man regne med det er lov å bruke det på nynorsk, og man kan hvis man har tid slå opp i selve nynorskordboken bare for å dobbeltsjekke om ordet står der

 

Noen på nynorsk kan oversettes entel til nokre/nokon, og her trøbler mange. (Tror kanskje at det nå er tillat å skrive noen på nynorsk, sjekk det opp, så slipper man feilene ved bruk av nokon/nokre)

 

Nokre er det som skal brukes mest. Det skal brukes i FORTELLENDE SETNINGER, mens nokon skal brukes i SPØRRENDE SETNINGER.

Nokre menneske er berre heilt sprø = KORREKT

Nokon menneske er berre heilt sprø = FEIL

 

Er det nokon heime? = KORREKT

Er det nokre heime? = FEIL

 

Dermed: I alle "vanlige" setninger som forteller noe, skal man alltid bruke nokre. Og det blir da mest brukt Mange tror det er nokon siden det kanskje høres veldig nynorsk og bra ut, men slik er det altså ikke. BARE I SPØRRENDE SETNINGER!

 

For øvrig skal ordet "noe" på nynorsk bare oversettes til "noko."

Endret 23. mai 2008 av conolo