Litteratur: Marerittet i Bergen by - Novelle

[Douglas Quaid]

Eg og ein kamerat sat nett og såg gjennom gamle tekstar som vi skreiv på ungdomsskulen. Då kom vi over ein gamal kjenning frå ei innleveringsoppgåve i sidemål som vi hugsar læraren var alt for streng med. Teiknsetjing og avsnitt er ikkje på sitt beste, men historia er vel grei? Kom med kritikk og synspunkt!

 

OBS! Den kan kanskje verke brutal på enkelte, so om du ikkje toler blod og rasisme bør du kanskje la vere å lese den.

 

 

 

Marerittet i Bergen By

 

Det var en helt fredelig dag i Bergen by, og bilene kjørte på jobb. Det var en smule forurenset vind som blåste gjennom byen, fylt med ekshaust og sot. Det var tidelig på morgenen, så det var ikke så mye trafikk. Med andre ord var det tein på en fredelig dag, men ingen viste noen ting om hva som hadde skjedd natten før. Eller verre. Hva som kom til å skje.

Ja, det var ubehagelig å tenke på, men spesielt for neger-gigoloene derimot

En sort mann var nemlig blitt brutalt drept natten før.

 

 

Vi kaster et blikk tilbake til det som skjedde:

 

Mazud var en Sør-Afrikaner som bodde i en rønne. Han var 17 år gammel, og hadde ikke jobb. Eller, han hadde ikke normal jobb. Han var en dårlig betalt gigolo. Klokken var 02.00, og han skulle ut å se om han fant seg en lapp eller 2. Men stygg og delvis utsultet som han var, hadde han ikke så store forventninger. Men prøve lykken ville han ja. Så han gikk gatelangs, men fant ingen ting. Nå var han deppet. Han gikk inn i skogen for å sørge. Han fant seg en stor sten og satte seg oppå. Han begynte å synge stille for seg selv:

 

"Jeg er bare en neger, jeg

Jeg får mei ingen dame, nei.

Ja, jeg er bare en gigolo, jeg

Men det er ingen som vil pule meg.

Nei, her er ingen lapp å få

Så jeg blir banka gul og blå.

Jeg hakke råd til mat en gang,

Så jeg får bare leve med min sang"

 

Da hørte han noen i buskene bak han.

"En kunde" -ropte han, og kastet seg inn i buskene.

Men det skulle han aldri gjort, for det som ventet i buskene var ingen desperat kunde, men en hard knyttneve rett i trynet.

 

Han ble kastet bakover, og landa på ryggen. Han ble omringet av en haug med hvitkledde men. Alle hadde de samme kappene, med de samme skrekkelige hettene med øyne fult av hat.

Noen hadde store skarpe kniver, mens andre hadde motorsaver. De omringet han.

Ja, det var ingen tvil om at Ku-Klux-Klan var komt til byen. Det ene medlemmet gikk fram til han og sa:

"Fuckings negergigolo jævel. JEG SKAL DREPE DEG!!!

Kom, for faen, vi dreper gigoloen".

Også kastet alle seg over den stakkars hjelpeløse Mazud.

Det ble litt av et søl, så de hadde vansker med å gjemme liket.

 

Det var grunnen til at Analya-venn, en annen sørafrikaner fant han. Analya-venn var i samme familie som Mazud, og hette Muhammed til etternavn. Analya-venn var en ærlig person, som løp for livet og fortalte politiet da det skjedde noe.

Hun gikk langs veien og var på vei til bestemoren sin.

Det var nesten vindstille, men det kom et litt kraftig vindkast som spredde med seg en grusom stank.

Skitten som hun var, bestemte Analya-venn seg for å følge stanken. Hun var gått et lite stykke da hun så blod.

Ikke bare blod, men en masse blod. Det såg ut som en slagmark. Det luktet en blanding av død og bensin.

Der lå det et øye, og Analya ble livredd. Men hun bestemte seg for å gå videre. Da hun kom til midten av ekeskogen, fant hun en hytte som var beset i ekenøttfarve. Hun gikk inn i hytten og fant den ulåst. På gulvet fant hun en tallerken med en lapp på gulvet. Der sto: "Til Analya-venn venn fra Jesus-venn".

Det var en skål med skål med levrè au supè.

Du vet kanskje ikke hva det er, men det sier jo nesten seg selv. Levrè er fransk og betyr lever, og supè er fransk og betyr suppe. Leversuppe! Ku-Klux-Klan har vert her! Hun ble livredd da hun skjønte at Ku-Klux-Klan var komt til byen. Neimen i jøss å bevares! Jeg må jo advare de andre!

Hun sprang ut døra, men bråsnudde.

"Er det galt av meg å bare ta eeeeeen bit? Det kan vel ikke skade og ta en liten bit av denne delikatessen. Nei, jeg tar en skje."

Og skitten som hun var, endte det til at hun tok en skje av denne maten.

Faktisk, så tok hun 2, nei 3 skjeer med levrè au supè.

"Mmmmmm, smaker ikke så verst dette her!"

Men så gikk det akkurat opp for hun at det var leversuppe hun nettopp hadde spist.

Men skitten som hun var, kastet hun ikke opp.

Hun skulle til å springe ut døra idet en mann spente ben på henne. Hun famlet etter brillene som låg rett foran henne. Men hun så det for sent. En stor fot trødde på dem, så de ble ødelagte. En svær hånd tok om strupen på henne og heiste henne opp mot veggen. Nei, det var ikke noe tvil om at Ku-Klux-Klan var kommet til byen.

"Ahhhhhh, hjelp! Ku-Klux-Klan vil drepe meg!!!"

"Slapp av! Vi er ikke vanlige Ku-Klux-Klan! Vi er Ku-Klux-Gigolo-Klan. Kall oss K.K.G.K. Øukey?"

Analya var helt skrekkslagen. Hun så på dem og sa:

"Neimen i jøss å bevares! Jeg er ingen gigolo! Jeg er ikke en gang mann!"

Hun ga ham et kraftig spark som nesten ødela stenene hans. Han greidde ikke å unngå et forferdelig skrik, som selv kunne revet ned den kinesiske mur.

Analya-venn sprang ut mot skogen! Det var langt igjen, og hun viste ikke en gang og hun løp i riktig retning.

Da hørte hun noen av dem skrike der bak: Drep den gigolo kunden! Hun spiste suppa mi!

Da hørte hun at noen fyrte opp motorsavene der bak.

Hun skrek som bare det, og håpte på å komme seg ut av skogen med alle kroppsdelene i behold.

Brått snublet hun i noe bløtt på bakken. Det var Mazud!

 

Han var delvis saget opp, og det var så mye blod at ingen kunne kjenne han igjen bortsett fra hun. Men hun hadde ikke tid til å fotografere han og vise bilde til politiet, så hun satte på sprang, gråtende og livredd.

Men hun måtte fortsette. Hvis hun ikke kom seg til politiet, ville ingen noen sinne få vite hva som var skjedd. Hun hørte motorsavene og de desperate skrikene

efter hevn i bakgrunnen.

 

En av dem var rett bak henne nå, med motorsaven hakk i hæl. Motorsagbladet passerte kinnet hennes. Hun skrek så høyt hun kunne, for det var bare en liten bevegelse med motorsaven som skulle til, før at hodet falt av. Heldigvis så hun åpningen som gikk ut på veien. Hun sprang og sprang for å nå veien, for hvis hun i alle fall nådde ned dit, kunne ikke K.K.G.K. greie å fjerne sølet bort fra veien i tide. Det passerte alltid biler der, så da skulle det gå.

 

Da hun nådde ned til veien, fikk hun sitt livs sjokk.

Åpningen hadde ført rett ut til gigolostrøket.

"Hva har jeg gjort nå! Utallige gigoloer kommer til å bli drept på grunn av meg! Fort! Løp for livet!?"

En av gigoloene sa: "En kunde! Og hun er svart også! Hun er min!" Alle gigoloene kjempet for å tjene seg noen kroner, men de kom til å tjene døden.

 

Analya-venn løp for livet og tenkte at de kanskje ville bry seg mer om gigoloene en henne. Og de ville de. Hele gigolostrøket ble til et blodbad! Utallige gigoloer ble drept av de hissige motorsagmassakrene. Men Analya-venn kom seg i alle fall bort fra dem. Hun løp for å advare familien, men det var tydeligvis for sent. De var blitt brutalt drept av K.K.G.K. I stedet for skitne klær, hang det blodige ben på klessnoren. Hun fikk sjokk og besvimte.

 

Da hun våknet, var det blitt kveld. Hun lå i et slags svært telt, med ben og kroppsdeler over seg. De hang på en snor, og Analya fant seg selv på en torturbenk. Hun var lenket fast. Hun prøvde å bevege på bena, men fikk det ikke til. Det tok en stund før hun skjønte den grufulle fakta: Det var bena hennes som hang over henne. Hun var helt stum og knust. Tårene rant nedover kinna hennes. Det var helt bekmørkt i teltet, hadde det ikke vert for et bål som var i midten av teltet.

Armene hadde hun i alle fall.

 

Ved siden av henne, lå broren Saddic. Saddic var fremdeles i livet, og hadde både ben og armer.

Han snudde på hodet og prøvde å si noe til Analya, men klarte det ikke før benken begynte å strekke seg langsomt. Benken ble lengre og lengre, mens hjelpeløse Saddic var lenket fast. Han skrek og skrek, men det var ikke noe han kunne gjøre, og Analya kunne heller ikke gjøre noe annet en å se på at broren ble delt i to.

 

Analya skrek så hun nestet mistet stemmen. Hun slet og slet i lenkene, og til hennes store forbauselse åpnet lenkene seg! Hun ramlet ut av, og slepte sg fremover med armene. Hun hørte stemmene til de andre på utsiden: -Hehe! Det høres ut som den svarte gutten vi fanget tideligere i dag er blitt litt lenger! Vi går og ser etter!

 

Analya-venn hadde akkurat komt seg ut av teltet, da de andre kom inn og frydet seg over den stakkars avdøde broren som døde av vokstreverk. Analya-venn var nå på vei mot byen, og var ikke før komt opp til motorveien, da en stor man kom foran henne. Mannen var medlem av K.K.G.K., og han hadde motorsag.

 

Nå var Analya fortapt. Hun lå bare og ventet på at han skulle sage av henne armene og hodet, men det skjedde ingenting. Hun så opp på han, og han slapp fra seg motorsagen. Deretter tok han av seg hetten. Og til Analyas store forbauselse, var mannen svart. "Kom med meg", sa han.

"Jeg skal kjøre deg til politistasjonen så vi kanskje kan få en slutt på dette helvetet her.

Men først må jeg nok kjøre deg til hospitalet"

Sa han.

 

Den sorte mannen bar Analya bort til bilen sin. De var på vei til hospitalet, da mannen spurte: Hvor er familien din?

"De er blitt drept alle sammen."

"Men hvorfor drepte de familien din da?"

"Fordi de er gigoloer, vel"

"Moren din og?"

"Jeg hadde ingen mor, bare en far. Faktisk så hadde jeg to."

"Men har du ingen familie eller noen som kan ta seg av deg da?"

"Jeg hadde en bestemor en gang. Faktisk, så hadde jeg en i går."

"Hva?"

"Jeg var på vei til bestemor da det hele begynte."

"Kan du fortelle meg om det, Analya-venn?"

"Ja, det er ikke noe problem"

Også fortalte Analya hele sin historie til George, som var den sorte mannens navn.

 

George var ganske forbauset. "Er alt det sant?"

"Yep, Det er dessverre sant, ja."

"Men var det ikke jævlig vondt da han sagde av bena dine?"

"Hvordan kan vel jeg vite det? Jeg sov jo!"

"Hvordan er det mulig?"

"Aner ikke, men bestemor har alltid sagt at jeg har et godt sovehjerte."

"Åkei, nå er vi framme!"

 

George hjalp Analya opp til et rom, og der ble hun behandlet i et halvt år. Nå satt Analya i rullestol.

Hun hadde fått vite at hun hadde lagt i koma nesten ¼ av året, og hun var heller ikke særlig høy i hatten da hun fikk vite at K.K.G.K. hadde forsynt seg med familien hennes.

Ja, alle utenom henne var blitt til Levrè au supè, og godt fordøya i mavene til de ansatte i organisasjonen.

Men nå som hun kunne rulle og snakke, måtte hun i politiavhør. Hun fortalte det hun husket, og Spesialstyrker fra USA ble satt på sak. Nå hadde K.K.G.K. hadde hjemt seg bra, for til og med S.W.A.T. slet med å spore dem opp. Militærhelikopter ble satt på sak, og lyskjegler fra helikoptrene svepet over landskapene.De sporet opp en ekenøttfarvet hytte inne i en skog, og landet der.

 

En gruppe på 5 kom ut av helikopeteret, og gikk mot hytte døren. "Dette er S.W.A.T. Hvis det er noen i hytta, kom rolig ut men hendene på ryggen! Jeg teller til 10, og hvis du ikke har overgitt deg da, åpner vi ild!

1,2,3,4,5,6,77,8,9" "Jeg overgir meg! Ikke skyt for faen! Jeg har jo overgitt meg!" sa den likbleke mannen som kom ut av hytten. "Legg deg ned på bakken ROLIG! Ellers skyter vi deg! Her, ta på disse selv!"

Mannen gav han et håndjern, og K.K.G.K. medlemmet tok det på seg. "Hvor er de andre?" spurte S.W.A.T. mannen. "Jeg vet ikke," sa K.K.G.K. medlemmet, og som svar fikk han smake på pistolskaftet. "Ahhhh, faen, ikke skad meg! Ikke skad meg! De har gjemt seg i skogene her. Pass dere! De kan komme når som helst og gjøre dere til sag mod."

"Ja, gi oss en god grunn til at vi skal tro på det!"

 

Brått hørtes lyden av flerfoldige motorsaver som ble fyrt opp! De fem S.W.A.T.- mennene hadde ikke en sjanse.

De fyrte vilt rundt seg, men traff hverandre i stedet. Men heldigvis hadde de skuddsikker vest, men hva hjalp det når det var hundrevis av K.K.G.K. medlemmer med hundrevis av motorsaver? De fem medlemmene traff noen av dem, men ikke på langt nær nok.

Den ene S.W.A.T.-medlemmet tok frem en walkie talkie og sa at de trengte større støtte.

Rett eter at han hadde sagt det, ble han til Levrè au Supè. Og det gikk ikke stort bedre med de fire gjenlevende. De ble brutalt drept.

 

Omsider kom det en hau med helikoptre innover skogen.

S.W.A.T. medlemmene firte seg ned tau fra helikoptrene. Klar for å dø.

Det ble en ganske blodig kamp den kvelden. Motorsavene fant vei gjennom soldatenes skuldre, og utallige kuler fra maskingeværene tit S.W.A.T. medlemmene boret seg gjennom K.K.G.K.'s hoder.

Den blodige kampen varte utover natten, og til morgengry.

Det var to gjenlevende igjen. En fra hvert lag.

S.W.A.T- soldaten siktet på K.K.G.K.'s hode.

Og K.K.G.K. medlemmet sto klar med motorsaven.

Der stod de. Ansikt til ansikt. Bare en av dem overlever.

Her gjelder det å handle raskt.

Da skjedde det! BANG! S.W.A.T.-soldaten skjøt av han hodet. K.K.G.K. medlemmet mista motorsaven og falt død om. S.W.A.T- soldaten var helt utmattet og blodig.

Han orket ikke mer, og falt om rett over motorsaven til det falne K.K.G.K. medlemmet. Dere kan vel sikkert tenke dere selv hvordan det endte. Det var et blodbad. Helt forferdelig. Alle var døde, og ikke en overlevende gigolo var i live i hele byen.

 

Analya satt hjemme og fulgt kampen på radioen. Det var litt skremmende da politiet kunne bekrefte at en K.K.G.K. medlem var på rømmen. Det grøsset nedover ryggen på Analya-venn. Hva kunne vel hun gjøre? Hun satt jo i rullestol. Viss han kom på døra, var det ille ute. Da kvelden falt på, og hun ble trett, fant hun veien in til senga. Hun la seg til for å sove, og prøvde å ikke tenke mer på det medlemmet som var på rømmen.

 

Hun bråvåknet av en stemme som sa: Hei, lille Analya-venn! Hun skrek og kunne ikke gjøre noen ting.

Nå starta han motorsagen og holdt den rett over henne.

Han holdt den der i noen sekund, før han kjørte sagen ned i henne.

[Haraldson]

Dette bekrefter bare inntrykket jeg har hatt av deg hele tiden.

 

Hva ble karakteren på denne?

[Douglas Quaid]

For å seie det som sant er, so var det ikkje min tekst. Var kameraten min sin. Karakteren vart 3+. Eg vil tøre å påstå at eg er hakket betre når det gjeld teiknsetjing, rettskriving og avsnitt i mine tekstar.

Endret 22. mai 2008 av Kalvegodt

[Underpants]

Dette bekrefter bare inntrykket jeg har hatt av deg hele tiden.

Kva er det og kvifor bekreftar denne det?

[KKake]

Vel.. Jeg får være ærlig å si at dette ikke særlig bra. Var litt morsomt å lese, men ellers, ganske dårlig

[Uin Viel]

Jeg lo godt, det kan jeg bekrefte. Ellers sier jeg meg enig med de andre; historien var dårlig fortalt. Ganske typisk stil fra ungdomsskolen.