Gå til innhold

Kulturo: Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike


Anbefalte innlegg

Jeg også skal snurre hele trilogien (ja, det er bare 3 Indy filmer :p), men må vente på hu jeg skal se de med, som aldri har sett Indy før! :O

 

Blir Saving Private Ryan senere ikveld slik at jeg igjen kan føle at Spielberg er en god regissør ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Da er den sett og dette var en flott film. Herlig gjennsyn med Indiana. Plottet var ikke "far out". Det var det mest "troverdige" av samtlige filmer. Lettere å tro på denne løsningen enn at det skal finnes en gud som skaper dødbringende kister, eller okkulte krefter som gir mulighet til voodoo-dukker og alt det der. Denne filmen kan nesten være en slags forklaring på alt det uforklarlige vi har sett i tidligere filmer (med mindre man ønsker å tro på Gud eller det okkulte da...). Men det blir heldigvis latt være åpent for seeren selv å spekulere i.

 

Harrison Ford var strålende og Shia var bunnsolid, den gutten hadde et par emosjonelle scener som var flott. Den hadde skikkelige creepy øyeblikk (jeg hater ekle insekter og slanger, følte for å krype meg sammen i stolen til tider).

 

Det jeg savnet var litt mer mellommenneskelige scener. Det virket som om man hadde litt vell mye hastverk til tider. Ford og Shia var så gode at jeg gjerne skulle sett de presse inn ti minutter mer med dialog og litt pusterom. Indy "forsvant" litt mot slutten og ble mer tilskuer. Egentlig ikke noe nytt, var jo samme i de foregående filmene. Men når man har ventet et par tiår så hadde det vært fint med litt mer scener for oss nostalgiske. Spesielt med scenene mellom Ford og Connery i forgjengerne i minne. De par scenene som var der i Crystal Skull satte jeg virkelig pris på. Effektene, som jeg syntes var mer enn gode nok nesten hele veien, tok for mye av helt på slutten. Ikke så over-the top som slutten av Pirates of the Caribbean 3 og Hellboy, men ikke langt unna. Unødvendig.

 

Men alt i alt en flott film, et etterlengtet gjensyn med nok et ekte mannfolk i år (tidligere i år var det Sly). Inn på topp tre i år, rett bak Iron Man og Rambo. Dette er allerede blitt det beste popcornåret jeg kan erindre. Et eventyr som jeg gir en solid 8'er fra denne kanten. På nivå med den første, bedre enn den andre og ikke helt på topp med 3'eren. Men Indy har gitt fire filmer av høy kvalitet. Jeg kan puste lettet ut, dette var ikke en skuffelse a la Die Hard 4.0. Jeg koste meg. Det var til og med applaus etter filmen.

 

Madammen fant den "grei nok". Ble for voldsomt mot slutten for henne, selv om hun mente den var bedre enn 2'eren (som var enda mer "voldsom" i hennes øyne)

Lenke til kommentar

Jeg kan ikke begripe eller fatte hva som gjør denne filmen genial.

 

 

Trippelagenter, Indiana Jones som overlever en fiktiv atomprøvesprengning, en gedigen UFO

, folk som dør av dyr, folk som dør av overnaturlige hendelser, en ikke-skremmende skurk, et uengasjerende og utrolig ekkel-amerikanskt og rart suppe-forhold mellom Indiana og kommende konen. Nei uff, filmen hadde sikkert passet som en oppfølger på slutten av åttitallet, men for meg lurer jeg på om jeg kan få tilbake pengene mine.

 

At artikkelforfatter her gir karakteren 9/10 er ubegripelig. 9/10 er en EKSTREM høy karakter uavhengig av film og jeg forstår virkelig ikke hvordan man kan gi en film så fylt av klisjéer, pompøs ekstravaganse og overnaturlig skvip at man til slutt går svimmel ut av kinoen med en følelse at man faktisk akkurat har vært "i et rom mellom rommet" - et ikke-hyggelig sted.

 

Tenk hvis vi IKKE hadde fått forklart den overnaturlige kraften man prøvde å lage suspense rundt - da hadde man klart å skap litt mystikk rundt denne filmen. Filmen hadde potensiale og enkelte ting er gjort bra. Jeg synes spesielt begynnelsen var velregissert, men etter de går inn i Amazonas er både regissør og skuespillere fortapt.

 

Filmen får ikke mer enn 4/10 på tidvis underholdningsfaktor (hvis jeg da ser vekk fra 20 minutter med avslutningsvansker fra filmskaperens side). Denne filmen bør kun sees av ekstreme fans i mine øyne. Jeg trodde jeg var en fan, men føler jeg har blitt snytt av George Lucas.

 

Årets største skuffelse!

Endret av Dotten
Lenke til kommentar

Det man ikke forstår er man heller ikke i stand til å avvise eller akseptere. Om man ikke forstår hvorfor man gir en karakter så kan man ikke bedømme om karakteren er riktig gitt eller ikke. :)

 

 

Rent personlig kan jeg ærlig talt ikke si hvem denne filmen passer best for. Jeg har fått med meg at hardbanka-fans er blitt både skuffet og fornøyd, jeg har opplevd at madammen fant den "grei nok", mens madammen til en kompis som aldri har sett Indy før syntes den var "kjempegøy". En 64-åring i familien storkoste seg, spesielt grunnet den "kaotiske musikken" (som er å finne i forgjengerne også, men sjelden kost i dagens filmer). 200 mennesker klappet etter filmen (har ikke opplevd det siden Independence Day), men det var også to kvinner som virket som om de lo seg ihjel underveis grunnet hva de nok oppfattet som tåpeligheter. Denne filmen ser ut til å treffe eller bomme på måfå.

 

Skuffet ikke meg, så jeg må nå si meg fornøyd. Filmen fikk meg til å innse hvor mye jeg har savnet Indy. Jeg forventer at dette universet skal ta for seg alle overnaturlige myter i vår kultur. Denne filmen tok for seg en av de største mytene i nyere tid. Flott er det :)

Lenke til kommentar

Poster min «rant». Mange spoilers, burde bare leses av de som har sett filmen.

 

 

En legendarisk helt skal på tidstypisk vis gjenopplives i den kleine mainstream-delen av Hollywood anno 2008, heldigvis av de samme personene som kokte i hop den eskapistiske kongen på det glade åttitall, men hvor vellykket reanimeres den arkaiske arkeologen?

 

Jeg skal være ærlig og redegjøre litt for bakgrunnen for anmeldelsen. Jeg elsket Dr. Jones da jeg var yngre. Hvis noen har erfaring med å slite av magnetbånd i VHS-kassetter kun ved hjelp av en VHS-spiller (og uten at det er snakk om tapesalat), så får man et inntrykk av hvilke geologiske perspektiver innen tidsregning man må ta i bruk da man skal prøve å finne ut hvor mange minutter Indiana Jones and the Temple of Doom som snek seg bak netthinnene til en påvirkelig ung guttepjokk på åtti- og nittitallet. Og det var før jeg hadde sett de andre filmene med samme protagonist.

 

Det er med andre ord farlig mye nostalgi som settes på spill da en skal prøve lykken med en ny film om Indiana Jones.

 

Dette sier jeg først og fremst fordi jeg vil at alle skal forstå at jeg er fullstendig klar over at «Kingdom» aldri kommer til å komme i nærheten av opplevelsen av «Raiders», «Crusade» eller «Temple» hverken i fordums tid, eller i dag. Jeg vil være ettertrykkelig klar på dette, slik at det like ettertrykkelig vil være klart hvor skuffende filmen faktisk er, og da først og fremst fordi den har helt konkrete mangler, og ikke fordi en får en følelse av at det mangler «noe» man ikke klarer å sette fingeren på. Også fordi jeg også kan påpeke med ekstra irritasjon over hvor mye potensiale som ligger i filmen, og hvor mye som faktisk fungerte i en film som faller sammen som en potetsekk lenge før de drøyt 120 minuttene er omme.

 

Spielberg åpner filmen på fabelaktig vis. Den klassiske åpningen av «Raiders» kopieres ironisk ved å bytte ut en fjellformasjon med åpningen til en jordrotte-hule (en topp med jord). Artig, men også allerede her inkluderende et frampeik om hva som skal komme. En jordrotte graver seg nemlig ut av jordhaugen, og blotter sitt CGI-infiserte snyteskaft. Unødvendig.

 

En sekvens som introduserer tidsepoken (femtitallet) og filmens skurker følger, og her viser Spielberg gamle kunster. Alt sitter som det skal, håpet om en filmatisk tidsmaskin stiger til uante høyder i det en hotrod med tidsriktig ungdom herjer i de militære bilrekker, og da de svinger inn til et militærområde, og en sakte kjøring avslører et rustent kafékonsept for atomalderen kjenner man at, joda, dette kommer til å bli bra.

 

Så får vi se Indy (og ja, det er Indy vi får se), og Ray Winstone, stående i en merkelig lyssatt scene, Cate Blanchett entrer filmen, og alt faller plutselig. Blanchett er sjarmløs og tåpelig, og vi blir introdusert til det første problemet med et Indy-manus skrevet i en CGI-tidsalder. De skal finne noe magnetisk, og begynner å kaste krutt i været (som flyr dit det skal). Hvorfor skrive noe godt, da man kan lage et popcorn-øyeblikk med CGI?

 

New Age-inspirasjonen blir introdusert, en hel rekke slossing og løping følger, og en av de beste sekvensene i filmen blir servert. Nemlig da Dr. Henry Jones Jr. våkner opp midt i utførelsen av en test-sprengning av en atombombe. Denne er herlig helt frem til eksplosjonen inntreffer, og kjøleskapet Dr. Jones befinner seg i fyker CGI-milevis, og Indy ruller ut for å bli hilset på av en CGI-jordrotte.

 

Hva er problemet? Indiana Jones var alltid en karakter som befant seg i situasjoner han helst ikke ville være i, og om han ikke hadde vært Indiana Jones kunne han kanskje ha unngått situasjonene også, men det fine var at det alltid fantes en sjarmerende eller morsom måte å komme seg ut av den på. Merk at den overnevnte jordrotten ikke er morsom. At kjøleskapet han sitter i flyr i mach fem utallige mil er heller ikke spesielt morsomt. Den visuelle deadpan/slapstick-humoren som var et samspill mellom Ford sitt skuespilleri, og Speilberg sin timing er rett og slett borte, ikke nødvendigvis på grunn av at Ford eller Spielberg ikke fortsatt besitter evnen, men fordi Koepp har skrevet en manus hvor han legger CGI til grunn for morsomhetene, og ikke karakterene eller den visuelle fortellerevnen.

 

Hadde denne scenen foregått i «Raiders» eller «Temple» ville alt vært jevnet med jorden, kjøleskapet stående igjen sammen med noe annet småplukk, og Indy ramlende ut med en velformulert linje (evt. en med en kontrasterende miniskul skade, som at han klemte hånda i døra, eller skalla i taket).

 

Problemet er ikke først og fremst at hendelsen er idiotisk, Indy-universet er på ingen måte et sted hvor man nødvendigvis higer etter realisme i fysikk, men det er en slik ekkel følelse av at man har skrevet scenen fordi man har muligheten til det, ikke fordi den er bra. Det er et simpelt og lite morsomt poeng, og burde blitt forkastet, fordi konseptet om at Jones befinner seg i en lekeby som om få sekunder skal bli sprengt i filler (og at han gjemmer seg i et blyisolert kjøleskap) er morsomt, akkurat slik morsomt som Indiana Jones skal være.

 

Denne følelsen fortsetter gjennom hele filmen. Man sitter og ser på en post-2000 blockbuster med morsomheter som er morsomt for folk som er i overkant primitive (og da humor blir for primitivt i en målestokk hvor åtteåringer er hoveddemografien bør man sterkt vurdere et nytt manusutkast).

 

Filmen er over-the-top hele veien -- noe som er helt i tråd med Indy-universet -- men disse elementene er for det meste dårlig utførte (det finnes hederlige unntak, som f.eks. da Indy klatrer gjennom baksetet på en bil i fart), og minner hele tiden om at filmen befinner seg i et univers som minner mer om The Mummy enn «Raiders», «Crusade» eller til og med «Temple». Uutholdelig.

 

Et annet godt eksempel er Tarzan-sekvensen med LeBeouf. Nydelig satt opp, med Mutt (LeBeouf) som ser en ape av samme art som Barranca sin i «Raiders» etter et ublidt møte med en liane, men så blir det plutselig helt tåpelig med en hær av CGI-aper, og Mutt som Tarzan. Idéen i seg selv er ikke så forferdelig, men utførelsen er unødvendig idiotisk (en hær CGI-aper følger etter Mutt og angriper russerne? Hva i alle dager?).

 

Mutt som karakter, er også veldig bra realisert, og er en del av et samspill mellom Indy og sønn som fungerer. Den første aktens eksposisjon av femtitallet med greasers vs. collegestudenter, den overnevnte atomalderen, og et nytt politisk klima, med Indy og sønn midt oppe i det hele, er prima. Fungerer som fjell, og derfor er det smått utrolig at Koepp søler det bort med fjas i resten av filmen, for fomling med CGI er langt i fra det eneste problemet. Det er dessverre bare toppen av isfellet.

 

For det første er hele grunnidéen ganske dårlig; skatten er uengasjerende: En lite kjent gjenstand som det har vært en del kontroversielle falskneri-diskusjoner i tilknytning til, men som blekner noe voldsomt i sammenligning med den hellige gral eller paktens ark (sankara-steinene fra «Temple» er i utgangspunktet like kjedelige, men i motsetning til Koepp gjør Gloria Katz og Willard Huyck jobben sin med disse); temaet for filmen (kunnskap og videreformidling av denne) er nærmest ikke-eksisterende (noe som er et gjennomgående problem med hele manuset, ikke på langt nær nok «foregrounding»); merkelig eksposisjon av det utenomjordiske elementet; fullstendig umotiverte handlinger; umotivert dialog; umotivert bruk av generiske slemminger som bare plutselig dukker opp her og der; og en helt idiotisk tredje akt som ikke fungerer på noen som helst måte.

 

La meg ta et eksempel på umotivert og ulogisk dialog. Indy og gjengen klarer å rømme fra en russisk camp i jungelen (fornøyelig), russerne sees tydelig løpende forbi mens Marion og Indy samtidig begynner sakte men sikkert å synke ned i kvikksand (artig). Mutt løper for å finne noe å dra de opp med, og så skjer det noe merkelig. Indy ber Ox (Hurt sin karakter, som har blitt gal i møte med krystallhodeskallen) løpe og hente hjelp. Det gir absolutt ingen mening! De er midt i jungelen, de eneste som finnes i mils omkrets er russerne og Mutt (og han er allerede i ferd med å løse situasjonen). Det ender opp med at Ox løper til russerne (selvsagt), noe som er helt greit i seg selv (morsomt nok), problemet ligger i hvor amatørmessig Koepp løser dette i dialogen. Hvorfor sier ikke Indy bare «help» f.eks.? Hvorfor i alle dager sier han «go get help», da dette ikke finnes logisk overhodet?

 

Dette er slikt man ser i et førsteutkast av en ganske kjip actionkomedie. Ikke i et sisteutkast av den nye Indiana Jones-filmen. Hadde jeg ikke visst bedre, så ville jeg sagt at dette var en placeholder-dialog, og jeg tror nesten fortsatt det er det, for alternativet er at Koepp er en idiot, og er dårligere til å skrive dialog enn meg. Og det tror jeg egentlig ikke.

 

I tillegg er strukturen på manuset helt utrolig dårlig. Syd Field gremmes, det er jeg sikker på. I Hollywood-målestokk er dette et virkelig makabert dårlig manus. Jeg føler aldri at målsetningen for eventyret står sterkt, og tredjeakten kunne like gjerne være sløyfet, fordi den gir ikke tilskueren noen form for belønning for å ha kravlet seg gjennom resten av den umotiverte historien. Jeg tipper det skal være en slags moral om kunnskap et eller annet sted der inne. Man aner konturene, men som med alt annet i filmen blir det med en slags vag idé (i Indy-målestokk), med en påslengt forklarende replikk helt på slutten. Selvlysende skjeletter av utenomjordiske kommer til live, Cate Blanchett får noe guffe i øynene, og en flygende tallerken stikker av uten at jeg føler at noe som helst av betydning har skjedd. At Indy gifter seg med Marion er langt mer tilfredsstillende, og det er nok et bevis på at Koepp har misforstått hele konseptet med en tre-akts-struktur. Man bygger helst opp til at noe av interesse skal skje på slutten av filmen, og da snakker jeg ikke om en overraskende bryllupsscene helt på tampen.

 

Jeg føler jeg har hostet opp nok galle, så jeg tenker jeg bare avslutter med en liten oppramsing av andre idiotiske ting i filmen:

 

- Kjip bruk av for mye backlight, slik at alle får en altfor ekstrem «aura», passer overhodet ikke, sammen med ultra-high-key, så ser det hele bare merkelig ut i en rekke scener.

- Altfor få «cues» i musikken (dette er Indiana Jones for pokker, filmene med flest musikalske cues i historien!).

- Winstone sin karakter er bare kjip, og blir ikke brukt nok.

- Marion får ikke nok å gjøre eller si (noe som egentlig kan sies om resten av karakterene også).

- Indy gjør knapt noe av interesse da det gjelder hovedplottet (henger selvfølgelig sammen med strukturproblemene i manus).

- CGI-maur er ikke spesielt kult.

- Jim Broadbent sin karakter virker som en fullstendig unødvendig erstatning for Marcus.

- Klippinga sitter ikke helt utenom helt i begynnelse av filmen.

- Nevnte jeg de idiotiske slemmingene som bare dukker opp her og der?

- etc. etc.

 

... men for all del. Den er nesten verdt å se bare fordi det fortsatt er en slags Indiana Jones-film. Ford er fortsatt Indy, det er det ingen tvil om, det er bare synd at så mye av filmen konstruert rundt karakteren rett og slett ikke holder mål. Og tenke seg til at det hele kunne ha blitt løst med miniskule mengder virksomhet i toppetasjen, og et par-tre nye utkast på det famøse manuset. Trist.

 

Endret av CAT-scan
Lenke til kommentar

Jeg syntes filmen var meget bra. Som Doffen nevnte savna jeg litt mer dialog mellom karakterene, särlig på slutten, men man får ikke alt man önsker her i livet. De to timene filmen varte föltes det som om jeg var med Indy på oppdagelsesreise rundt verden. Ford holder seg godt og Shia viser nok en gang at han er en skuespiller med mye potensiale.

 

9/10 fra meg, men jeg er også hardbarka Indy-fan. ;)

Lenke til kommentar

Som utdannet arkeolog så synes jeg filmen var morsom men totalt urealistisk akkurat som de andre Indy-filmene. Personer med min utdanning har jo et hat/elsk forhold til filmene og denne nye føyer seg fint inn i rekken :lol: Er også enig med hva CAT-scan sier om filmen men man må jo ta den for det eventyret den er! Jeg gir filmen 7,5 av 10 krystallhodeskaller.

Endret av xeos
Lenke til kommentar

Har nå sett filmen og i motsetning til det noen nevner her synes jeg den holder seg veldig tro til Indy ånden.

 

Det er ingenting som er bevist av det de første filmene innholdt heller men er også her virkligjørelse av myter\relgion(er hellige spøkelser osv osv\voodo mer troverdig?). Denne gangen var historion spunnet rundt linken under (trolig)

 

Spoiler

Spoiler

 

Jeg synes filmen haddet et godt driv og ingen kjedelige sekvenser som gjordet at den føltes langteklig, artig gjennsyn for min del.

Endret av simalarion
Lenke til kommentar

Da har jeg sett filmen selv, og jeg er i grunnen skuffet. Historien og da spesielt slutten ble bare for drøy.

 

Romvesener, UFO-er og alt det der synes ikke passer helt inn med mitt inntrykk av Indiana Jones.

 

Fikk følelsen av at slutten ble en slags norsk tentamen avslutning.

 

Sitter også igjen med en følelse av at filmen har blitt skam klipt, og håper på en extended DVD/Blu-ray utgivelse. Ikke ofte jeg ber om mer dialog i en action-film, men det gjør jeg etter denne. Lite pisk action var det også.

 

Kanskje jeg kommer til å elske denne filmen når jeg har akseptert slutten, men akkurat nå 7+/10.

Lenke til kommentar

På TV2 fikk filmen terningkast fem, men anmelder klaget over for mye snakk. Skjønte lite da (selv om jeg er enig i karakteren). Håper de har spilt inn flere mellommenneskelige scener som kan komme med på en Blu-ray utgivelse. :)

 

Edit: Kan forresten lese om kontroversene rundt plottet. Selv Spielberg og Ford var ikke klar for det veldig lenge, men de endret mening. Noe jeg tror også endel fans vil gjøre med tid og stunder.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
The film's long gestation coincided with Harrison Ford growing older, and this meant the filmmakers had to give a new approach and setting. Instead of tributing Republic Pictures's 1930s serials, the film needed to be more like a 1950s B-movie.[33] Lucas's favorite film of that era was Forbidden Planet.[34] In 1992, Jeb Stuart was writing the screenplay,[35] and Last Crusade writer Jeffrey Boam was set to pen another draft three years later.[36] However, Spielberg and Ford were not interested in the unsubtle depiction of alien invaders, and development halted when Lucas made the Star Wars prequels.[33] "No way am I being in a Steve Spielberg movie like that", Ford told Lucas.[19]

 

Lucas also became interested in the crystal skulls while producing The Young Indiana Jones Chronicles,[33] and he attempted to feature it in an episode of the show's canceled third season.[37] He found them as fascinating as the Ark of the Covenant.[33] Author Max McCoy later incorporated the crystal skull mythology into his four Indiana Jones novels,[38][39][40][41] and the Tokyo Disney theme park attraction Indiana Jones Adventure: Temple of the Crystal Skull opened in 2001. Some of the folklore surrounding the skulls suggest they were created by aliens (a quartz skull found in 1906 in Mexico resembled one), or by those living in Atlantis or the Hollow Earth (both legendary civilizations were depicted in an Indiana Jones video game and a McCoy novel respectively).[42]

 

Hentet fra wikipedia-artikkelen.

Endret av Dotten
Lenke til kommentar

Så filmen i dag, og jeg er ganske skuffet, indy har aldri vært spesielt saklige filmer, men i denne synes jeg ikke denne usakligheten alle kjenner var noen berikelse, de kunne spart seg, uavhengig av om man anser det som "saklig nok" til indy-universet eller ikke. Starten var ikke så ille, og jeg fikk en slags "gammelmodig" feeling av endel av action-scenene, men det dabber fort av, filmen er hverken særlig spennde eller særlig morsom, det er de to aller største ankepunktene. Det er tross alt en film man ser fordi å få noe som er spennde og morsomt. Tvertimot er mange av actionsekvensene uengasjerende. Og er det bare jeg som reagerte på dårlige lydeffekter? Er det et slags bevisst triks for å ha samme kvalitet som åttitallslydeffekter? Eller er det bare dårlige greier?

 

AtW

Lenke til kommentar

Jeg så filmen i går. Fant den middelmådig. Nostalgifrieri uten tyngde, simpel og dønn forutsigbar handling som stort sett holder seg i skinnet men av og til blir for usaklig, fomlete actionsekvenser som er akkurat så heftige som man kan forvente av en AFP-kandidat og en ganske ubrukelig lydproduksjon som får selv atombomber til å låte tamme. Jeg var stort sett underholdt, men begynte å kjede meg mot slutten, og slutten etter slutten er bare unødvendig. Grei film, men ikke veldig god, og langt ifra genial. Jeg tror både Spielberg og Lucas bør begynne å tenke på Florida.

 

EDIT: Forandret røten formulering

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
Jeg så filmen i går. Fant den middelmådig. Nostalgifrieri uten tyngde, en simpel og dønn forutsigbar handling som stort sett holder seg i skinnet men av og til blir for usaklig, fomlete actionsekvenser som er akkurat så heftige som man kan forvente av en AFP-kandidat, og en ganske ubrukelig lydproduksjon som får selv atombomber til å høres tamt ut. Jeg var stort sett underholdt, men begynte å kjede meg mot slutten, og slutten etter slutten er bare unødvendig. Grei film, men ikke veldig god, og langt ifra genial. Jeg tror både Spielberg og Lucas bør begynne å tenke på Florida.

 

Ja, omtrent slik oppfattet jeg den også, selv om jeg kanskje vil kalle den "middelmådig minus". Han jeg så den med gjespet, og utbrøt etter filmen "det var nesten så jeg lenktet tilbake til doomsday", og det sier litt :)

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...