Valp vil ikke gå turer, trenger råd.

[archongamer]

Oi, dette ble veldig langt og sikkert for speiellt interesserte, men ville virkelig satt pris på noen innspill

 

Har en 12 uker gammel Fransk Bulldog tispe som gir meg litt hodebry med å ville ut.

 

Problemet er at hun sitter på rompa, evt. ligger flat med alle ben rett ut og ser på meg eller bare vimser blikket på alt mulig annet enn meg.

Noen ganger piper hun, men dette er ikke så ofte. Skjelver gjør hun så fort det blir mindre enn 10+ ute .

Slipper jeg båndet eller har hun løs, kommer hun 1 meter bak meg, uansett hvor vi går og hvor plent hun nekter å gå til det stedet i bånd, og virker ikke da skremt eller veldig redd.

Stopper jeg opp for f.eks belønne at nå var du flink og gikk 3 meter uten å sette deg ned, gjør hun akkurat dette.

Selv om jeg prøver å få bøyd mine stive 184cm ned og gi godbit i fart, stopper hun opp og setter seg ned.

Har også prøvd å slippe godbiter foran henne når hun er flink å gå, men disse vimser hun rett forbi uten hverken å se eller lukte som regel, og finner hun dem, så ja da setter hun seg ned igjen.

Hun virker heller ikke å være spesiellt gira på godbiter og når hun virkelig har bestemt seg at hun ikke vil gå er hun ikke interessert i å ta den en gang.

Leker har jeg testet ut baller, draleker og pipeleker, men ingenting er spennende når man er ute, og hun ser ikke en gang på de. Inne er de derimot veldig spennende.

Jenta er ikke veldig kosete av seg heller, og spesiellt ikke ute, så denne form for belønning skrinla jeg ganske fort.

 

Møter vi andre hunder, små barn, biler eller folk, skal hun løpe bort og hilse, mens halen går som en hjulvisp og hun hopper og spretter av glede. Og selv om hun kan skjelve litt etter biltur til dyrlegen f.eks, fikk hun skryt for å virke trygg og rolig når vi var der inne. Er vi på besøk til andre er turen forferdelig, mens å være inne hos andre virker like komfortabelt som hjemme nærmest, og er på ingen måte redd eller utrygg hva jeg kan se.

 

Hun har både halsbån og sele, men har brukt sele da halsbåndet traff et ømt punkt tydeligvis som automatisk gjorde at enhver bevegelse fikk bakbenet til å komme opp og frem for å klø.

Slik er det når man koser også, og hun virker ikke til å plages nevneverdig selv av å ha på hverken sele eller halsbåndet, og bruker det gjerne inne også.

Ikke virker hun skremt av selve båndet heller, så får meg liksom ikke helt overbevist om at det er redsel for båndet, selv om hun kommer fint uten. (min dyrleges teori).

 

I det siste har jeg vært litt mer utålmodig med henne og ikke latt henne får lov til å sette seg ned hele tiden, ved å forsiktig løfte henne opp på bena etter selen.

Gir også en "kom hit" kommando og gir et lett trekk i båndet et par sekunder senere, mens jeg begynner sakte å bevege meg igjen.

Dette har gjort til at vi kommer oss til plassen jeg har satt som "mål", som er en fotballbane hvor hun løper fri og vi leker med pinner osv, og da er hun helt i 100.

Løper rundt og sklir ned bakker på magen, mens hun grynter og noe som høres ut som latter eller noe. Uansett virker hun til å ha det veldig gøy hver gang vi er der, og det er 200 meter fra inngangsdøra, så jeg valgte det som et realistisk mål.

Turene frem og tilbake varierer fra mellom 20 min når jeg er utålmodig som nevnt over, til en time eller to om jeg skal vente ved å snu ryggen til osv, selv om helt klart turen hjem med sliten frøken går endel raskere når hun først skjønner hvor vi er på vei.

 

Problemene mine med alt dette er at Rimi ligger 1000 meter bort i veien, og jeg er enslig med tomt kjøleskap og en samvittighet som tilsier at jeg bruker opp vennetjenester i en fart om dagen.

Glad som jeg er for all hjelp fra disse, skulle jeg jo veldig gjerne hatt med nurket frem og tilbake, så jeg kunne i hvertfall fått den friheten tilbake igjen.

Vi har så smått begynt på å være alene, men vi er på 5 minutter stadiet enda, så jeg har ikke hjerte til å bare gå den halvtimen det tar frem og tilbake.

Hele denne utålmodihets greia sliter litt på det samme hjertet, og det er vel her problemet ligger.

 

Så hva sier folket?

Bruke utålmodighets opplegget og bare trekke hun med seg når hun protesterer og belønne og rose masse nå hun går, eller la hunden få bestemme hele utviklingstempo selv og ikke ha faste mål for hvor man skal nå?

Vet jo også at jeg har en rase som er kjent for å være sta, og jeg er litt usikker på hvor langt jeg skal la denne staheten få utvikle seg også..

 

Hun virkelig ikke liker å bli løftet/båret og jeg jobber med dette mye inne om dagen med godbiter og lek.

Men bærer jeg henne med meg har jeg en skjelvende jente som etterhvert blir ganske så hysterisk i armene:/

Når jeg da setter henne ned er hun helt utafor og bare skjelver og sitter på foten min.

[mushi]

Det jeg tor er best er å venne valpen til at det å ha på seg bånd og følge etter deg er noe positivt! Gå tur i hagen deres Si at hun er flink når hun går og oppmuntre henne når hun beveger seg fremover. Når hun føler seg komfortabel med det så beveg dere mot fortauet. Ta korte økter flere ganger om dagen. Får du henne til å gå to meter, er det to meter mer enn ingenting.

 

Har du prøvd klikkertrening? Tror det kan hjelpe på problemet med at hun setter seg ned når du gir henne godbit. Da får hun belønning på en annen måte

Endret 22. mai 2008 av mushi

[Turtlis]

Jeg har ikke lest hele innlegget *skal legge meg*.

Men det kommer seg

Venninna mi har en Franske som nektet å gå de første ukene.. hehe. Det kommer seg skal du se.

 

Alle valper vil klø seg på halsen de første ukene. Det går over. Men en sele er det beste valget for bulldoger.

[Ursidae]

Bare ta av båndet og lek med den.....da pleier den å roe seg ned og ha lyst til å gå ut

[Lubbne_Ludde]

Jeg har nesten vært i samme situasjon som deg. Jeg hadde en valp i fjor som på ingen måter fikset å gå i bånd. Og det å gå forran meg var i vert fall ikke aktualt. Jeg fannt henne alltid maks 1 meter bak meg, eller klynget rundt bena mine. Det var ikke skjangs får å få henne til å gå ordentlig i band. Hun bare satt seg hele tiden, og om vi skulle gå. Ja, så gikk hun bak meg.

 

Virker vel kanskje ikke helt som bikkja de annser en godbit som en godbit, hvis hun ikke egentlig reagerer så mye på det. Du har ikke prøvd ut forskjellige godbiter og sett om hun er litt mer keen på det ene, enn det hun er på det andre. Det siste du må finne på er i vert fall å dra henne bak deg etter halsbåndet. Det kan fort gjøre vondt verre.

 

Prøv å gjøre det å gå på tur og i halsbånd til en lek, slik som det blir nevnt over her. Og en liten ting til, kanksje ikke overmat hunden din med godbiter? Det kan fort miste sin virkning på en måte. Håper bikkja de finner gleden i turer etter hvert da.

 

Lykke til

[HellsBells]

Problemet er at hun sitter på rompa, evt. ligger flat med alle ben rett ut og ser på meg eller bare vimser blikket på alt mulig annet enn meg.

 

Møter vi andre hunder, små barn, biler eller folk, skal hun løpe bort og hilse, mens halen går som en hjulvisp og hun hopper og spretter av glede. Og selv om hun kan skjelve litt etter biltur til dyrlegen f.eks, fikk hun skryt for å virke trygg og rolig når vi var der inne. Er vi på besøk til andre er turen forferdelig, mens å være inne hos andre virker like komfortabelt som hjemme nærmest, og er på ingen måte redd eller utrygg hva jeg kan se.

 

Jeg har selv en fransk bulldog på fem måneder, og hun er rimelig sta på tur selv.

Hun har begynt å legge seg ned når hun ikke får viljen sin, så jeg prøver å friste med muligheten til å leke med en ball når hun har vært flink - noen ganger fungerer det bare med litt lokking også.

Ballen er vel det som funket best i begynnelsen, for da spratt hun opp og gikk kjempe lydig rett ved siden av meg til vi var kommet hjem.

Men nå er ballen ikke like spennende lenger, men det funker fremdeles.

 

Har igrunn funnet ut at hun må ha på sele, uansett hva vi skal - for hun drar som en rakker.

Dette er også veldig hendig med denne uvanen med å legge seg ned, for om båndet er stramt nok, får hun ikke lagt seg ned og må være med på resten av turen

 

Hun er mer glad i mennesker enn andre hunder, kanskje fordi det er mest store hunder, sinte pudler og andre bitte små hunder vi møter oftest her i Oslo by. Men når vi møter andre franske buller er hun i sitt ess. Å kjøre bil er hun generelt glad i, men ikke helt det å være på fremmede steder. Hun var dårlig i magen i tre dager etter å ha vært på besøk hos mamma og pappa sist, og blir helt utslitt av det å bare være der.

[archongamer]

En liten oppdatering fra stolt eier:

 

Nå har vi kommet hjem etter og ha gått fra kameraten og til t-banen, tatt banen og gått selv hele veien hjem. Skulle tilogmed leke og herje på faste plasse da vi passerte, selv om jeg forventet hun måtte være dødkjørt innen vi kom dit.

I starten var det endel protester, men så tarff vi på en annen ute på tur med sin hund, og det ble vilter lek og herjing, helt frem til Zelda fikk seg en solid høyre.

Hun så ut i ansiktet som hun for første gang i livet skjønte at hun ikke var størst, og jeg tror faktisk hun trengte det, for etter de fikk lekt litt mer rolig, gikk hun som en drøm resten av veien.

 

Måtte bare få ut litt lykkerus her jeg sitter med utkjørt valp på fanget

 

PS! Folk som løfter opp valper man møter uten å spørre er irriterende.

Endret 27. mai 2008 av archongamer

[HellsBells]

En liten oppdatering fra stolt eier:

 

Nå har vi kommet hjem etter og ha gått fra kameraten og til t-banen, tatt banen og gått selv hele veien hjem. Skulle tilogmed leke og herje på faste plasse da vi passerte, selv om jeg forventet hun måtte være dødkjørt innen vi kom dit.

I starten var det endel protester, men så tarff vi på en annen ute på tur med sin hund, og det ble vilter lek og herjing, helt frem til Zelda fikk seg en solid høyre.

Hun så ut i ansiktet som hun for første gang i livet skjønte at hun ikke var størst, og jeg tror faktisk hun trengte det, for etter de fikk lekt litt mer rolig, gikk hun som en drøm resten av veien.

 

Måtte bare få ut litt lykkerus her jeg sitter med utkjørt valp på fanget

 

PS! Folk som løfter opp valper man møter uten å spørre er irriterende.

 

Tror jeg i morgen skal prøve å ta med meg Amiga på bussen for å se hvordan det går.

 

Men flott at hun gikk fint i dag da, kanskje hun kommer på "bedringens vei"