Hvordan deltok forfaderne dine i krigen (andre verdenskrig)?

[Papa Dupre]

Denne tråden har vel ingenting med hvordan konge og regjering reagerte da landet ble innvadert! Det er mye å ta tak i der, men da kanskje i egen tråd om hvordan Norge handlet i forkant av tysklands invasjon! og etterspillet.

 

Men jeg hadde en onkel som seilte i handelsflåten og var kaptein ombord på skipet, han ble senket av en tysk ubåt men ubåten traff ikke midtskips og skuta holdt seg flytende så lenge at et redningskip kunne nå fram, som kaptein var det hans plikt å gå fra skipet sist. Det hele ble en kamp mot tiden da handelskipet hans fikk en slagside som endte som det måtte. Som siste mann av båten så hastet det å komme seg i sikkerhet.

 

Resultatet var at han slet av seg lillefingeren på tauverket for å komme i sikkerhet til den andre båten. Ja de alle dro seg i tauverket over til sikkerhet i full storm på en distanse over 30 meter. Den båten han førte het TRYM. Mannen var stasjonert i Skottland under hele krigen og seilte fra 42-44.

 

Norges stat bør fremdeles skjemme seg over hvordan de behandlet sine krigskjempere i ettertid!

[Korka]

Fikk besøk av bestefaren min og andre i familien idag.

 

Satte meg ned litt med bestefar og snakka med han, og diskusjonen førte til at vi snakka om 2. verdenskrig. Der fikk jeg vite at han faktisk var med i Norges-Patriotene, og hjalp til med å stjele mat, tobakk, brennvin osv fra tyskerne..

 

Han fortalte meg også en brilliant historie om da han fikk prøve Luger'n til en tysker han møtte på skitur da han var 9 år. Han sa han skulle ønske han var sterkere, for tyskeren blåholdte på hånden hans imens bestefaren min prøvde pistolen..

[TheMartine]

Eneste jeg vet, er at tyskerne oppholdt seg på gården vår da de passerte gjennom bygda vår. Dette skjedde visst ved flere anledninger, men de var visst veldig hyggelige folk og fikk god oppvartning fra farmor og farfar. Pappa ble født i 1940, så han var visst fæl til å sitte på fanget til soldatene når de var innom.

 

Ingen pen og patriotisk historie, det vet jeg, men det var nå sånn familien min håndterte tyskerbesøk. Antagelig mye klokere enn å sette seg på bakbeina, vil jeg tro.

[Attityd]

Tror min grandonkel var med i tysklandsbrigaden, er ikke helt sikker. Mormor tigget godteri av tyskerne, og farfar hugde ved en plass på møre mens det foregikk luftkamper.

[Amerika]

Bestefar var sjef for to av heimevernets soner på østlandet, samt "trener" for opprørsgrupper rundt om i Norge.

Endret 25. mai 2009 av EvenUSA92

[VikinGz]

Jeg er veldig stolt over min min mors morfar. Han var med på Jørstad elv-sabotasjen. Som saboterte en viktig jernbane bro i Snåsa. Litt info å finne på wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rstad_elv-sabotasjen.

[Corlan]

Begge mine besteforeldre måtte rømme til sverige. Han første var utdannet arkitekt, men nektet å jobbe for tyskerne da han ikke bare var Nordmann, men hardbarka kommunist.

 

Nr 2 var en del av XU telemark, og drev med diverse illegale virksomheter og sabotasje, og ble arrestert av Gestapo i 42, men klarte å rømme sammen med 4-5 andre fra et fengsel i Horten med hjelp fra en tjekkisk vakt som kjøpte sprit og sørget for å få tyskerne fulle. De stjal visstnok en snekke etter det og kjørte til Sverige hvor han ble til etter krigen.

 

Har fremdeles esken hans full av falske papirer og pass. Han hadde jo identiteter i 4-5 forskjellige navn.

[GrevenLight]

Min bestemors far skrev sånne ulovlige aviser og måtte flykte til sverige, bestemors mor og bestemor måtte gå på ski fra norge til sverige en natt etter at han hadde kommet over, senere ble han sånn diplomat eller noe i tyskland Han var også en hjelper for norske spioner under krigen. Leste litt i en bok om en spion i hitlers rike, der oldefaren min ble omtalt, da fortalte bestemor om alle historiene hennes far hadde fortalt henne om det han gjorde for spionene. Ganske mange spennende historier, blant annet om en tennisrekkert han fikk tilsendt selv om han aldri hadde spilt tennis, og fikk beskjed om å levere den til en annen person. Han fikk senere vite at i håntaket på tennisrekkerten lå det en beskjed

 

 

Men bestefars far gikk over til tysklands side og ble tysk soldat, senere kom han hjem til norge og ble satt i fengsel i 3 år. Dette er noe jeg fikk vite nå nylig siden bestefar ikke er så stolt av det, husker han også fortalte at da han var ungdom og hadde gitt en annen litt juling ropte moren til den andre noe sånt som "Naziunge" eller no. Heldigvis var bestefar passet på av hans tante mens oldefar var i tyskland og hun hørte dette og masjerte rett bort til den andres mor og, ifølge bestefar, julet henne opp med ord.

 

 

Det var det mine forfedre gjorde under "krigen"

 

Bestemor og bestefar gjorde ikke så mye under krigen, det var oldeforeldrene mine som gjorde det men de er dessverre døde og jeg vet ikke så mye om dem.

Under den kalde krigen var besteforeldrene mine litt mere aktive

Endret 19. november 2009 av GrevenLight

[Anew]

Min oldefar var kommandørkaptein Andreas Anderssen. 9. april hadde han kommandoen i torpedobatteriet på Oscarsborg festning. Han siktet og avfyrte torpedoene som traff Blücher.

[Simon Aldra]

Det var svært interessant, Anew. De torpedoene var virkelig blant de viktigste 'skuddene' avfyrt under krigen i Norge, definitivt 9. april..

 

[Demonfudge]

Onkelen til faren min, Torstein Fennefoss (han jeg er oppkalt etter) var avsnittssjef i Milorg område 111.1

 

Ellers så var farfaren min sjømann under krigen tror jeg, men han har ikke fortalt så mye om det.

Endret 10. november 2009 av DemonFudge

[Hugo_Hardnuts]

Bestefar var kun 16 år da krigen kom til Norge, men han ble raskt medlem av Milorg allikevel. Han snakket ikke så mye om det - fortalte bare om noen våpenslipp han hadde vært med på, og hvordan han opplevde invasjonen. Ift. det siste husker jeg han fortalte hvordan han og den ene broren hans var på vei hjem fra slakteren da tyske fly kom over Oslo. Han fortalte hvordan folk gikk inntil husveggene fordi det regnet splinter fra luftvernskanonene, men det var få som gjorde noe større nummer ut av det. Lurer på hvordan folk hadde reagert dersom tilsvarende hadde skjedd i dag...

 

Etter at han døde fikk jeg fortalt at bestefar hadde skutt og drept en mann under krigen. En kjent nazi-sympatisør hadde kommet over dem under et våpenslipp og de hadde ikke noe annet valg enn å ta livet av han. Men, ung som han var, var dette noe som satte dype spor i bestefar og han slet med det resten av livet. Var nok ikke så merkelig at han ikke ville fortelle om det.

 

Morfar satt på Grini en periode fordi han som overlærer nektet å følge tyskernes læreplan. Han døde da jeg var veldig liten, så jeg hørte aldri noe om det fra hans side. Men etter det mormor har fortalt ble han behandlet forholdvis bra. Ellers var mormor en av de nordmennene som bare "got along" under krigen, men det er veldig spennende å høre henne fortelle om det. Matmangel og oppfinnsomhet ift. erstatningsprodukter er jo en historie i seg selv. Hun har også fortalt mye om møte med tyske tropper. De bodde i Gudbrandsdalen hvor det var ganske harde kamper mellom allierte og tyske tropper, men hun fortalte at de tyske soldatene allikevel alltid oppførte seg høflig og vennelig når de kom i kontakt med sivile. Men hun beskrev også hvor skremmende det var da tyske bombefly kom lavt i formasjon på vei mot Narvik.

 

@GrevenLight: Interessant det du forteller om oldefaren din som ble frontkjemper. Personlig mener jeg at mange av disse fikk et ufortjent dårlig omdømme og at den nylige diskusjonen som har vært i forhold til dem er viktig. Man skal ta i betraktning at det i mange miljøer i Norge anno 1940 var en langt større frykt for kommunismen enn for nazismen. Sannheten om nazismens grusomheter mot sivilbefolkningen i Øst-Europa og på Balkan ble heller ikke kjent i Norge før etter krigen, og det var generelt veldig begrenset adgang til informasjon kontra dagens samfunn. Man skal også huske på at tyskerne generelt behandlet den norske sivilbefolkningen forholdsvis bra ettersom vi var "ariere" og "Festung Norwegen" var en viktig brikke i det 3. riket. Legger man til den tyske propagandaen, noe de jo var annerkjent gode til, så tror jeg det var forholdsvis lett for mange unge, eventyrlystne menn å hoppe over på tysk side. Noe som jo også går igjen når man hører gamle frontkjempere fortelle er at de mente de kjempet for Norge mot kommunismen, og ikke for Nazi-Tyskland. Jeg tviler ikke på at en del av frontkjemperne var hardbarkede NS-folk, men jeg tror altså størstedelen var eventyrlystne unggutter ala mange av dem man finner blant norske soldater på utenlandsoppdrag (UTEN SAMMENLIGNING FORØVRIG!).

[Karlson]

Min oldefar var lege i trøndelag, og ble visst truet på livet når han drev og hjalp noen gruvearbeidere eller noe. Var visst ganske close at han ble henrettet.

 

Morfaren min hadde hatt tysk på skolen, og ble derfor kalt inn for å arbeide for tyskerne. Først stakk han til en gård i Sogn, så han skulle slippe, men de truet visst med å kaste familien i fengsel eller noe i den duren. Så da ble han sendt til Finse, og hjalp tyskerne selv om han knapt kunne et ord tysk.

 

Faren til morfaren min ble forøvrig ganske hardt skadet under eksplosjonen på Vågen.

[Berniy]

Broren til Bestepappa var Major for det Amerikanske luftvåpen under Raidet på Tyskland 1943-1945, og under Vietnam ledet han Flåten av B-52 og bestemte mål for en god del mål som de aldri nådde og de måtte teppe bombe for og komme frem til målet. Uheldigvis er han sterk pshykisk* deperimert i perioder fordi han føler skyldfølelse for alle de sivile som døde av de bombeflyene han sendte ut =P Men en skikkelig hardbarka flyver når han ikke er nede for telling

[Medlem-205774]

mormor sin onkel drev med illegale aviser og fikk tyskerne etter seg, han måtte komme seg til sverige og skulle bare si hade til familien sin, og der satt tyskerne hjemme hos han. han var en av de første nordmenn som ble skutt på grini.

 

broren til farfar var spion ( FOR Norge) under krigen. vet ikke hvordan det gikk med han men tror han overlevde.

 

farfar var med i en slags bande som stjal dynamitt og våpen fra tyskerne. ganske riscky, det ble vel totalt rundt 50-100 kilo dynamitt og nåkke våpen

[Goldshoten]

Oldefaren min var sjåfør. Han kjørte veldig viktige personer til og fra hemmelige møter og diverse. Hadde han blitt oppdaget av tyskerne, så hadde ikke jeg sitti her i dag.

[CypheroN]

Oldefaren min var sjåfør. Han kjørte veldig viktige personer til og fra hemmelige møter og diverse. Hadde han blitt oppdaget av tyskerne, så hadde ikke jeg sitti her i dag.

Skummelt!

..

Selv har ikke så mye interessant å si om mine egne bestefedre. Morfar var litt for ung (16-17) når krigen var på sitt verste, og farfar (som var betydelig eldre, rundt 25), har jeg aldri sett, da han døde på midten av 80-tallet, og jeg er født i '92. Så vet ingenting om hva han gjorde, men jeg har hørt noe 'rykter' om at han var med, selv om ingen vil snakke om det.

 

Men oldefaren til kameraten min, drev med noe av det samme som Goldshotens (innlegget over) oldefar. Men han kjørte ikke, han rodde over (til sverige, jeg bor ved grensa til Svinesund), med diverse ting (og folk). Han ble aldri oppdaget av tyskerne. (Hvor vidt dette er sant, kan diskuteres...)

[Gendarmerie]

Oldefaren min var en baker og gav brød og annen mat til gutta på skauen, det er det eneste jeg vet.

[Samegerilja]

Bestemor "smuglet" brød og litt mat til de utsultne russiske fangen..

[mau5trap]

Bestefar var aktiv motstandsman og satt i tysk fangenskap i to år.

 

Grandonkelen min var frontkjemper. Ble drept på Østfronten i 1942

Endret 7. februar 2010 av mau5trap