Spørsmål ang arveavgift og arv

[Ekko]

Hei, kunne kanskje vært under økonomi denne, men siden den omhandler regler og lover legger jeg den her, så får den heller flyttes.

 

Mine foreldre har 2 barn, meg og min søster. Min søster ønsker nå å arve den ene hytten deres.

Hytten holder på å forfalle og trenger mer oppmerksomhet enn mine foreldre har tid til å gi de kommende årene.

Jeg er ikke fremmed for tanken på at hun arver den da det er dumt at hytten forfaller og jeg ikke har samme tilknytning til den som henne og ikke samme muligheter økonomisk. Hun vil da selvsagt kjøpe meg ut av min del av arven og det er her spørsmålet kommer.

 

Hvordan gjøres dette?

 

Jeg har forstått det slik at vi først må ha en takst for å kunne bestemme verdien på hytten ovenfor skattmyndighetene (hun kan ikke arve den for 1kr).

 

La oss si at denne taksten havner på 600 000kr. Jeg ser da for meg at hun arver en verdi (600 000kr) av mine foreldre og må således betale avgift på dette.

 

 

Her må det jo skattes, jeg har brukt disse reglene slik jeg skjønner dem:

http://www.skatteetaten.no/Templates/Tabel...;epslanguage=NO

 

Alternativ 1:

Hun arver hele hytten, betaler avgift og kjøper meg ut:

300 000*0,08+50 000*0,2 = 34 000kr

Hun betaler meg (600 000-34 000)/2 = 283 000kr

 

Alternativ 2:

Hun arver halve hytten og kjøper andre halvdelen for 300 000. Jeg arver samtidig 300 000 av mine foreldre.

Hun betaler 50 000 *0,08 = 4 000kr i arveavgift

Jeg betaler 50 000 *0,08 = 4 000kr i arveavgift og sitter igjen med 296 000.

 

Jeg regner med at når det gjelder alternativ 2 så vil skattemyndighetene huske som en elefant og de 300 000 jeg allerede har arvet vil telle med på fremtidige arveoppgjør og at det er derfor man tilsynelatende kommer bedre ut av oppgjør nummer 2.

 

Men er alternativ 1 i det hele tatt en mulighet? Kan hun bare "gi" meg nesten 300 000 uten videre? Jeg vil jo da i skattemyndighetenes øyne ikke har "arvet" noe og slik stille på 0 ved et arveoppgjør, mens hun allerede har overskredet 550 000kr-grensen som utløser 20% avgift.

 

Noen synspunkt på hvordan man løser noe slikt og om det er noen måte man kommer bedre/dårligere ut av ting? Og hvordan er det med overføring/salg av eiendom i forbindelse med arv? Skal staten ha sin del av kaken som ved et vanlig eiendoms/boligkjøp?

[Inge Rognmo]

Jeg har forstått det slik at vi først må ha en takst for å kunne bestemme verdien på hytten ovenfor skattmyndighetene (hun kan ikke arve den for 1kr).

 

Dere må ikke nødvendigvis ha en takst, men hytta skal beskrives og verdien anslås (realistisk!) på et skjema som vedlegges gavemeldingen. Mener ligningsmyndighetene beløpet dere har satt opp der er for lavt, kan dere måtte ta en takst hos takstmann for å få en objektiv vurdering.

 

Jeg regner med at når det gjelder alternativ 2 så vil skattemyndighetene huske som en elefant og de 300 000 jeg allerede har arvet vil telle med på fremtidige arveoppgjør og at det er derfor man tilsynelatende kommer bedre ut av oppgjør nummer 2.

 

Det stemmer, tidligere utbetalinger blir tatt hensyn til ved senere oppgjør, med tanke på fribeløp og satser.

 

Alternativ 1:

Hun arver hele hytten, betaler avgift og kjøper meg ut:

300 000*0,08+50 000*0,2 = 34 000kr

Hun betaler meg (600 000-34 000)/2 = 283 000kr

 

Alternativ 2:

Hun arver halve hytten og kjøper andre halvdelen for 300 000. Jeg arver samtidig 300 000 av mine foreldre.

Hun betaler 50 000 *0,08 = 4 000kr i arveavgift

Jeg betaler 50 000 *0,08 = 4 000kr i arveavgift og sitter igjen med 296 000.

 

Alternativ 1 kan kanskje gå an, men da vil jo hun stille dårligere med tanke på arveavgift ved senere skifte når foreldrene deres dør. Ettersom arveavgiften er progressiv (høyere sats over en viss grense) vil dere jo også komme dårligere ut samlet sett om hun kommer opp i høyeste sats, og du arver mindre enn grensen for minstesatsen.

 

Men er alternativ 1 i det hele tatt en mulighet? Kan hun bare "gi" meg nesten 300 000 uten videre? Jeg vil jo da i skattemyndighetenes øyne ikke har "arvet" noe og slik stille på 0 ved et arveoppgjør, mens hun allerede har overskredet 550 000kr-grensen som utløser 20% avgift.

 

Her kommer arveavgiftslovens § 2 a og c inn i bildet: Det skal betales arveavgift ved gaver til a) nærmeste arveberettigede, og c) etterkommere av nærmeste arveberettigede -om hun ikke har barn er hennes nærmeste arveberettigede foreldrene hennes, og du er jo slektning i rett nedadstigende linje fra samme foreldre, og da skal det altså beregnes arveavgift om hun betaler deg de 300.000. Det avgjørende her blir altså, slik jeg (som forøvrig ikke er jurist) tolker loven, om hun har barn eller ikke. Har hun barn er nemlig ikke lenger foreldrene hennes nærmeste arveberettigede, og da skal det altså ikke betales avgift om hun gir pengene videre til deg. Men som du selv er inne på; om hun arver mer enn 550.000 blir det jo 20% avgift av det overskytende, mens om du har ledig "plass" innenfor din "ramme" på 550.000 ville det blitt bare 8% om arven gikk direkte til deg. Isolert sett for deg vil det jo lønne seg å få mest mulig avgiftsfritt, og din søster tilsvarende mer til høyeste sats, men samlet sett vil det være dårlig butikk...

 

Anbefaler å gjøre det slik: Verdien av hytta (kr. 600.000) føres opp på post 2.5 i gavemeldingsskjema. Din søster låner 300.000, helst i en bank, eller alternativt fra dine foreldre. Dette beløpet føres opp som fradrag enten på post 3.2 (ved lån fra foreldre) eller 3.3 (ved lån i bank og kontant betaling til foreldre). Nettoverdien av arven hennes blir da kr. 300.000.

 

Det aller beste om du vil få din andel med en gang, og unngå alle fremtidige muligheter for problemer, er selvsagt at hun låner de 300.000 i banken og betaler dem til deg (via foreldrene), men om hun ikke får lånt de nødvendige pengene i banken (f.eks. pga høyt boliglån) er den andre muligheten et alternativ, om dere da ikke vil selge hytta til andre og dele pengene. Denne gjelden kan/bør jo da absolutt sikres med pant i hytta.

 

Avhengig av om hun betalte de 300.000 kontant eller lånte dem hos foreldrene, så arver du enten dine 300.000 i kontanter (føres på post 2.1 på gavemelding), eller i form av gjeldsbrevet fra din søster, verdt 300.000. (føres på post 2.12 på gavemelding)

 

Noen synspunkt på hvordan man løser noe slikt og om det er noen måte man kommer bedre/dårligere ut av ting? Og hvordan er det med overføring/salg av eiendom i forbindelse med arv? Skal staten ha sin del av kaken som ved et vanlig eiendoms/boligkjøp?

 

Beste måten å slippe unna alt av arveavgift i et slikt tilfelle er at foreldrene låner barnet pengene til å kjøpe eiendommen (eller i det minste den delen av den som overskrider fribeløpet) av dem, og så reduserer dette lånet med en viss verdi hvert år. Det er nylig kommet klare regler for hvor mye man kan motta i arveavgiftsfrie gaver hvert år, og en slik årlig reduksjon av gjelden blir jo nettopp det; en form for gave. Imidlertid kan det jo føre til visse forviklinger om foreldrene dør før lånet er nedskrevet til null. Og ved flere barn hvor et skal kjøpe ut det andre blir det også nokså komplisert..

 

Og som allerede nevnt, at et barn på papiret kommer opp i høyeste avgiftssats, mens det andre har penger igjen på sitt fribeløp, er jo å kaste penger ut av vinduet.

 

Edit: la til disse linkene:

Gavemelding

Skjema for verdsetting av fritidseiendom

Endret 20. mai 2008 av Inge Rognmo

[Ekko]

Takk for svært utfyllende svar.