Gå til innhold

Når oljen tar slutt: Hva gjør vi?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vet ikke om det er tatt opp i noen andres poster, da jeg leste første siden bare, men regner med at det ikke tar så veldig lang tid før vi kan starte å ta opp noe av de enorme mengdene med kull som ligger lagret i nordsjøen. Sist jeg så en vurdering av disse forekomstene, var det mer råkull enn det er olje.

 

Skal prøve å finne igjen der jeg leste det, eller en annen artikkel som beskriver det.

 

Poenget er at vi vil alltid utvikle oss, og finne nye måter å tjene penger på, utvinne ting på, er jo snakk om å åpne igjen endel gamle gruver også, fordi det er stor etterspørsel etter f.eks kobber, og i dag kan vi hente ut mye mer for en lønnsom sum enn med hakke og spade.

 

Vi snakker om 100 kanskje 200 ganger mer energi i form av kull, enn i form av olje i norsk oljevirksomhet, sier energirådgiver i Statoil Ny Energi, Olav Kårstad, til TV 2 Nyhetene

 

Et forsiktig anslag fra studentene viser at det er mer enn 3000 milliarder tonn kull utenfor Norge.

Verdens tilgjengelige kullreserver er av det britiske oljeselskapet BP tidligere anslått til cirka 900 milliarder tonn, skriver Geo Magasinet.

 

link: http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article516507.ece

Endret av lain
Lenke til kommentar
Det vil alltid ligge olje i Norge, spessielt med regjeringens syn om oljeboring i Nord-Norge. Vil vi virkelig få klart å sugd opp oljen i nord med dems politikk?

 

Dems..?

 

 

Hvorfor skal vi på død og liv bore der når oljealderen går mot slutten? Hva med å tenke nytt.

Lenke til kommentar
Hydrogen kan lages av naturgass, som da blir kilden. Hvor mye energi dette krever i forhold til spaling av vann aner jeg ikke. Hvor mye energi som går tapt i spalting av vannet, aner jeg heller ikke. Flott om noen har greie på dette og kan komme med kilde. (Eks. Spalting av vann krever X og man får igjen Y, altså tap på Z etc..)

 

Man bruker elektrisitet til å lage hydrogen også, men gass er billigst. Men da tilbake på olje igjen dessverre.

 

Forrestn frister det lite å kjøre rundt oppå en hydrogenbombe, trykket må være enormt for å få nok inn i tanken...?

 

Det var nettopp denne mengden med elektrisistet jeg omtalte som energi jeg var ute etter. Om man bruker f.eks. 10MW på å spalte vann, hvor mye energi får man da tilbake igjen når man senere benytter hydrogenet i f.eks. en brenselcelle? Å bruke energi i Norge på å lage hydrogen er nesten bare tull, men om energitapet er overkomlig ved spalting av vann, skulle en tro at solcelleparker i ørkenområder vil være et alternativ i framtiden.

 

Ja, langt uten for topic, men når oljen en dag tar slutt har hele verden et energi problem om ingenting skjer.

 

Etter spalting, lagring, transport, osv. vil man sitte igjen med ca. en tredjedel av energien.

 

At oljen blir dyrere er ikke noe direkte problem. Det finnes allerede mange teknologier som kan erstatte den.

Lenke til kommentar
Her er enda et argument for og få fortgang på vindkraft-utbyggingen.

 

Slik jeg forsto dette ønsket EU at norge skulle betale for utviklingen og utbyggingen slik at de sekv kunne oppnå sine egne målsettninger.

 

Fra EUs perspektiv er det vel ikke noe galt i det, men norge har vel ikke så alt for mye å tjene.

Lenke til kommentar
Klart vi tar betalt for strømmen, det skulle jo bare mangle.

 

Likevel vil disse parkene trenge store subsidier for å bli lønnsomme. Det disse subsidiene EU ønsker at Norge skal betale.

 

Hadde det vært så at parkene uten subsidier var lønnsomme, hadde de vært bygget for lenge siden.

Lenke til kommentar

Ja med dagens strømpriser er det ikke lønnsomt, og derfor må det subsidier til. At Norge skal stå for disse subsidiene er ikke et problem, vi har jo som sagt nok av penger å ta av.

Selv om dette var en rapport i regi av EU, så betyr ikke det at dette er noe som Norge skal bygge ut ene og alene for EU's sin del, dette vil også hjelpe Norge om vintrene når vann-magasinene er på sitt laveste.

Lenke til kommentar
thorium etterlater seg radioaktivt avfall, ikke i store mengder men det avfallet kan være livsfarlig. radioaktivt avfall tar flere titusener av år før strålingsfaren er borte. tviler på at det blir aktuelt i Norge.

Thorium bruker bare 500 år, mot urans 10 000. Til motsetning er "ferskt" thoriumavfall veldig dødelig. Dessuten er thoriumreaktorer helt ufarlige, altså ikke noe terrormål. Det produseres heller ikke plutonium i thoriumprosessen, som kan brukes i atomvåpen.

 

Med thorium har vi energi for tusenvis av år!

 

 

Dette med Thorium høres ikke så dumt ut altså!

 

Vi har jo i tillegg flust med daler og fjell, så å finne gode beskyttede plasser, kanskje inne i fjell burde være tingen!

 

Noen som har forsket på å eventuelt dumpe radioaktivt avfall i lava? F.eks noen superdype brønner på avsidesliggende steder? Lurer på om det kunne fungert?!

Lenke til kommentar
Noen som har forsket på å eventuelt dumpe radioaktivt avfall i lava? F.eks noen superdype brønner på avsidesliggende steder? Lurer på om det kunne fungert?!

 

Nei, ingen har forsket på dette siden ideen er helt idotisk. Å dumpe avfallet i lava vil være det samme som å slippe det ut i atmosfæren.

 

Selv om det ikke fordamper og blir værende i vulkanen, vil man ved et evt. utbrudd ikke bare få en stor askesky, men en stor radioaktiv aksesky.

 

Dessuten har Norge verdens 3. største thoriumreserve (dersom man ser for seg at den er på ~250 000 tonn, anslagene varierer fra ~125 000 til nevnte), så eksport av energi blir nok ikke noe problem.

 

Hva hjelper det å verdens 3. største thoriumforekomst når denne foremosten er økonomisk uforsvalig å utvinne?

Lenke til kommentar
Hva hjelper det å verdens 3. største thoriumforekomst når denne foremosten er økonomisk uforsvalig å utvinne?

Den er det i dag ja, men med litt statlig bevilgede penger til thorium-forskning vil nok dette snu. Saltvannskraft var jo bare for et par år siden en utopi, men hva driver Statkraft med i dag?

Lenke til kommentar
Hva hjelper det å verdens 3. største thoriumforekomst når denne foremosten er økonomisk uforsvalig å utvinne?

Den er det i dag ja, men med litt statlig bevilgede penger til thorium-forskning vil nok dette snu. Saltvannskraft var jo bare for et par år siden en utopi, men hva driver Statkraft med i dag?

 

Det var ikke at teknologien var ikke eksisterende som var poenget, men at både verdens størst og nest største forekomster av thorium er vesentlig billigere å utvinne.

 

For at Norge i det hele tatt skal kunne eksportere thorium, med profitt, må disse forekomstene brukes opp. Vi er da på en så lang tidshorisont at det ikke engang er noen vits i å spå.

Endret av Otth
Lenke til kommentar
Nå er jo transportlengden for India/Austraila til f.eks. Vest-Europa vesentlig lengre enn den fra Norge. Men nå har ikke jeg grunnlaget for å sette opp noen prisestimater på dette heller.

 

Langdistanse frakt på sjø er i dag nesten å regne som gratis. Det som koster er av- og på-lassingen. Dette gjør at Norge ikke stilles i noen særlig god possisjon.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...