Forelsket - men ikke i kjæresten

[Gjest Gjest*hjelpmeg]

Jeg og kjæresten har vært sammen en god stund nå. Om bare to måner er vi ferdige på skolen, og da planlegger vi å flytte sammen langt hjemmenfra. Jeg bryr meg veldig mye om han, og jeg har aldri følt meg tryggere. Vi har snakket om alt og vi har planlagt et liv sammen. Vi vet navna på barna våre og vi vet hva vi skal gjøre etter endt skole. MEN.

 

Jeg vet ikke om jeg er forelsket. Jeg kjenner det ikke like mye som før. Det er en annen gutt som vekker føleler i meg, en gutt jeg også har kjent veldig lenge. Spørsmålet er ikke om jeg skal droppe kjæresten også bli sammen med denne gutten. Jeg har lyst å kysse han, jeg tenker på han ofte og jeg drømmer om han. Men jeg kunne aldri slått opp med kjæresten for så å bli sammen med denne gutten, bare to måner før skolen er ferdig. Det kan umulig bli noe seriøst ettersom vi skal forskjellige veier, og kjæresten min hadde vært knust.

 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver her. Mest fordi jeg vil klarne tankene i hodet, også fordi jeg ikke tør å fortelle det til noen. Tør såvidt å skrive det ned her. Får dårlig samvittighet når jeg tenker på den andre gutten.

 

Jeg kommer mest sannsynlig til å flytte med kjæresten om to måner.

[Douglas Quaid]

Ikkje dropp kjærasten din! Du er vel komen over stadiet som nyforelska, men kanskje det vil ta seg opp att når de flyttar saman? Prøv på eitt eller anna vis å la vere å tenkje so mykje på han andre.

[kaffebryggare]

Henger meg på han over meg her

[Gjest Gjest*hjelpmeg]

Hva hvis jeg flytter sammen med han da. Også forelsker jeg meg i en annen der borte etter en stund? Skal jeg hele tiden skyve bort følelsene mine? Jeg er forresten ikke en person som faller fort for noen, men man vet jo aldri.

[Mirann]

Hvis følelsene dine er forandret for kjæresten så bør du kanskje drøye med å flytte sammen? Selv om du føler deg trygg sammen med han, så betyr det ikke at du må være kjæresten hans resten av livet.

[Gjest Gjest*hjelpmeg]

Selvsagt ikke. Men du må jo forstå at jeg er redd. Redd for å kaste bort 2 fantastiske år og ikke minst miste en venn for livet. Jeg er dødsglad i kjæresten min.

[Mirann]

Selvsagt ikke. Men du må jo forstå at jeg er redd. Redd for å kaste bort 2 fantastiske år og ikke minst miste en venn for livet. Jeg er dødsglad i kjæresten min.

Det er helt normalt å være redd. Jeg har vært i en ala situasjon selv. Følelsene for samboeren min gjennom 3 år hadde utviklet seg til å kun være vennefølelser. Det var en lang prosess fra å innse selv, og godta, til jeg klarte å gjøre det slutt.

[Gjest Gjest*hjelpmeg]

Jeg forstår. Men når vi ikke er sammen savner jeg han. Jeg liker å holde rundt han. Jeg liker å kysse han. Jeg blir sjalu når han snakker om andre jenter. Han er helt klart mer enn en venn. Jeg er bare så jævla forvirret..

[Mirann]

Jeg forstår. Men når vi ikke er sammen savner jeg han. Jeg liker å holde rundt han. Jeg liker å kysse han. Jeg blir sjalu når han snakker om andre jenter. Han er helt klart mer enn en venn. Jeg er bare så jævla forvirret..

Sånt er som oftes en lang prosses. Tror det er bare noe du kan finne ut av selv.