Har likestillingen tatt for mye av til fordel for kvinner?

[Herr Brun]

Om det er slik at jentene ikke passer til å drive krig, så får de faenmeg ha et års obligatorisk matlaging og ungepassing. Enkelt og greit. Skal guttene måtte ofre et år av livet sitt, må jentene også det.

[Aak1]

Det jeg mener er at siden vi er ulike, er det umulig å behandle oss 100% likt. Jeg mener ikke at likestilling er tullprat, det bør gjennomføres til en viss grad, men komplett likestilling er like umulig som det er absurd.

Så dame skal ha meir fordelar enn menn fordi vi ikkje er 100% like.

 

Ja, og motsatt. Vi har også fordeler fordi vi er menn. Slik vil det alltid være.

[Herr Brun]

Men hvorfor skal det være kunstige fordeler à la kvotering, ekstra opptakspoeng o.l.?

[JuGeun]

Akkurat vernepliktsområdet er det en del feminister som møter seg selv i døra på (langt fra andre, det er uenighet på dette området), når man begynner å hinte frempå det relativt åpenbare, at en utvidelse av plikter ikke er konseptuelt forskjellig fra utvidelse av rettigheter (det er et begrepspar som er nært knyttet til hverandre i et hver samfunn).

 

Men verneplikten er i en viss særstilling. Med unntakt av den - som ikke har med utvidelse av rettigheter i favør kvinnen men mangel på endring - så ser jeg ikke helt at likestillingen 'har tatt av'. Hva legges i det? Det er fortsatt meget signifikante forskjeller når man ser litt på ulik statistikk på området. Og nå tenker jeg ikke på perifere, nærmest usaklige forhold som andel kvinnelige brannmenn (det blir ofte hevdet at likestillingen går for 50/50-fordeling på alle områder; sorry, det er feil). Men på statistikk som bl.a. viser fordelingen av makt i samfunnet. Man ser det i inntektsfordeling. Man ser det samme innen formue. Innen toppledere. Innen politikken (men på bedringens vei om man ser bort fra spesielt étt parti med meget skjev fordeling). Innen forskning, innen vitenskapelig ansatte (professorer mm) på landets universiteter osv. Dette er ikke irrelevante forhold som hvor mange heismontører med BH det finnes. Det går på hvordan makt og ressurser og agendasetting i samfunnet er fordelt.

 

Den gode nyheten er jo at det går fremover. Den ikke fullt så gode at det tar lang tid. Da er forhold som en viss kjønnsdiskriminering hva gjelder utleieres preferanser for unge leietakere mindre interessant, selv om det er et presserende forhold for dem det gjelder.e

[Gjest medlem-141789]

Det jeg mener er at siden vi er ulike, er det umulig å behandle oss 100% likt. Jeg mener ikke at likestilling er tullprat, det bør gjennomføres til en viss grad, men komplett likestilling er like umulig som det er absurd.

Så dame skal ha meir fordelar enn menn fordi vi ikkje er 100% like.

 

Ja, og motsatt. Vi har også fordeler fordi vi er menn. Slik vil det alltid være.

 

Som kva?

Utanom å føde, men det er jo naturlegt.

[Herr Brun]

Cybbe: Da hovedandelen av de vitenskapelig ansatte vi har i Norge i dag ble ansatt, var det rett og slett mange, mange flere menn som tok høyere utdannelse (spesielt forskerutdanning) enn i dag. Skal vi tvinge kvinnene til å ta doktorgrad? Når du tas opp til et doktorgradsstudium konkurrerer du med andre på grunnlag av karakterene, og eventuelt forskningsarbeid du tidligere har utført. Skal vi gi kvinnene kunstige fordeler her også, slik det er gjort på opptaket til høyere utdanning på en del studier (f. eks. de svært prestisjetunge sivilingeniørutdanningene ved NTNU)?

[tom waits for alice]

Hvorfor ikke? Man kan selvsagt være moralsk imot "forskjellsbehandling", spesielt hvis man tilhører gruppen som forskjellsbehandles, men hvis denne er ment å rette opp åpenbare eksisterende skjevheter, kan det da ikke sees på som at nødvendig onde?

 

Jeg er mann og synes (kanskje nettopp av den grunn, selv om jeg ikke vil innrømme det) at kvinner får vise seg "gode nok". (Jeg er tilhenger av flat skatt også. Det kan skyldes at jeg tilhører de som har en relativt høy skatteprosent og ber for min syke mor.)

 

Men det er å ignorere mekanismer som virker i motsatt retning. Hvis vi antar - for argumentets skyld, så kan vi komme tilbake til om det er slik - at det faktisk finnes slike mekanismer som hindrer grupper (i dett tilfellet kvinner) like muligheter på gitte områder i samfunnet, er det da prinsipielt galt av samfunnet å utligne disse forskjellene? Slik politikken på andre områder er ment å gjøre?

 

Hvis vi antar - igjen for argumentets skyld - at uten slike virkemidler ville kvinnen fortsatt befunnet seg ved kjøkkenbenken, er det da moralsk "riktigere" enn dagens situasjon, hvor kvinnene faktisk har kommet et godt stykke på vei? Er det opplagt at "mor syr, far leser avisen" holdningene er helt borte i alle sammenhenger, og at det idag bare er kvinnens evner og/eller interesser som gjør at hun ikke er professor eller styreleder?

 

Geir

[JuGeun]

Herrbrun, nevnte jeg noe om kvotering i mitt innlegg?

 

Det er merkverdig at du tar tak i en halv setning i mitt innlegg, angriper meg for noe jeg ikke har skrevet, i stedet for å holde deg på topic og forholde deg til det jeg skrev: har likestillingen "tatt av".

 

Og ser man på fordelingen av makt i samfunnet i dag så er det åpenbart at likestillingen ikke har "tatt av". Jeg gidder ikke diskutere kvotering her atter en gang, selv om du med ditt innlegg åpenbart ønsker å vri innlegget mitt unna det jeg faktisk skrev om.

 

Har likestilling "tatt av" når man ser på tradisjonelle indikatorer for makt i samfunnet, Herrbrun?

[Ceburger]

Hvorfor ikke? Man kan selvsagt være moralsk imot "forskjellsbehandling", spesielt hvis man tilhører gruppen som forskjellsbehandles, men hvis denne er ment å rette opp åpenbare eksisterende skjevheter, kan det da ikke sees på som at nødvendig onde?

 

Jeg er mann og synes (kanskje nettopp av den grunn, selv om jeg ikke vil innrømme det) at kvinner får vise seg "gode nok". (Jeg er tilhenger av flat skatt også. Det kan skyldes at jeg tilhører de som har en relativt høy skatteprosent og ber for min syke mor.)

 

Men det er å ignorere mekanismer som virker i motsatt retning. Hvis vi antar - for argumentets skyld, så kan vi komme tilbake til om det er slik - at det faktisk finnes slike mekanismer som hindrer grupper (i dett tilfellet kvinner) like muligheter på gitte områder i samfunnet, er det da prinsipielt galt av samfunnet å utligne disse forskjellene? Slik politikken på andre områder er ment å gjøre?

 

Hvis vi antar - igjen for argumentets skyld - at uten slike virkemidler ville kvinnen fortsatt befunnet seg ved kjøkkenbenken, er det da moralsk "riktigere" enn dagens situasjon, hvor kvinnene faktisk har kommet et godt stykke på vei? Er det opplagt at "mor syr, far leser avisen" holdningene er helt borte i alle sammenhenger, og at det idag bare er kvinnens evner og/eller interesser som gjør at hun ikke er professor eller styreleder?

 

Geir

 

jeg kjønner hva du mener, og jeg er enig at tidlig i det forgie århundre var slike påvirkninger absolutt nødvenidge for å få den undertrykkte gruppen , i dette tilfellet kvinner på rett kjøl. Men i dag så er kvinnen like induviduell og selvstendig som menn. Jeg tror at det er mest kvinnens interesser og menns interesser som gjør ulike fordelinger i forskjellige yrker.

 

De eneste stedene jeg føler kvinnen trenger samfunnets støtte for å bli likestilt må være i de miljøene blant ikke-europeiske invandrere fra de kulturene der kvinnen blir behandlet som søppel eller mannens eiendol. Det jeg har observert er at det er de kvinnene stort sett som går hjemme med barn og ikke tar utdannelse sånn som "det er meningen at kvinnen skal"

[Gjest medlem-156236]

Nåværende likestillings- og diskrimineringsombud, Beate Gangås, er en spøk.

 

Hun har altså gått inn for:

 

- Diskriminering mot hvite menn ved valg

- Kvotering (diskriminering) til fordel for kvinner og innvandrere

- Tvunget fødselspermisjon for menn

 

Diskriminering kan ikke kjempes med diskriminering. Når skal disse aktivistene lære?

[Knast]

Jeg mener likestililng er et galt uttrykk. Jeg er ikke for at kvinner skal få obligatorisk verneplikt (men heller ikke for at menn skal). Jeg mener likeverd er et bra uttrykk. Menn og kvinner skal ikke behandles likt, men med samme respekt og rettferdig behandling.

 

Ang. trådstarters eksempel om jente søkes til leilighet, så mener jeg at dette er ene og alene utleieren sin sak. Jeg kan godt forstå det i og med at jenter generelt er ryddigere, mer påpasselige og forsiktigere.

[Gjest medlem-156236]

Poenget med likestilling er at kvinner, menn, og alle andre skal stille likt - ikke stå likt sånn som nåværende likestillings- og diskrimineringsombud ser ut til å tro.

 

Å tvinge frem like antall menn og kvinner i lederstillinger eller på en arbeidsplass generelt er kunstig i og med at det slettes ikke er sikkert at kvinner og menn er like interessert i å jobbe der.

 

Tenk på ingeniørhøyskolene - her er det flest gutter, spesielt innenfor data. Skal man tvinge disse skolene til å ha like mange jenter og gutter? Det vil i så fall være umulig.

 

Alle skal ha lik mulighet til å få en jobb og utdanning, men har ikke krav på at resultatet dermed skal ende opp likt.

 

Kvotering gjør at man velger folk pga rase eller kjønn, som er nettopp det samme man har prøvd å bekjempe. Kvotering gjør at inkompetente mennesker muligens ender opp i stillinger de ikke burde ha, som da ødelegger for deres gruppe, og arbeidsplassen generelt.

 

Kvotering er juks og umoralsk diskriminering.

[tom waits for alice]

Det er selvsagt mulig at det er forskjeller kjønnene imellom som dikterer yrkesvalgene. Jeg har i tidligere tråder om emnet nevnt at når jeg studerte IT (EDB som vi kalte det den gangen) så var jentene kvotert inn, slik at det faktisk etter noen år var ca. 50/50 fordeling på studiet. Men når vi møttes igjen mange år senere var skillet tydelig: Mens de fleste av guttene hadde gjort en IT-relatert karriere hadde de færreste av jentene det. Det skyldes ikke evner eller kompetanse, jentene hadde jevnt over like gode resultater på studiet som guttene.

 

Spørsmålet blir hvorfor det er slik. Er det en reell kjønnsmessig (genetisk) forskjell, eller er det en kulturell forskjell som det tar tid å snu? Er det noen grunn til å snu den? Noen mener at det er greit at folk har ulike interesser. Det mener jeg også, spørsmålet er om det er like greit dersom disse interessene er et ufrivillig resultat av en kulturell prosess. Hvis jentene jevnt over var like dyktige, hva fikk dem den gangen til å velge en annen karriere når det kom til et stykke? Er situasjonen den samme idag, eller har adgangen til studiet etterhvert brutt ned de tradisjonsbestemte impulsene ved karrierevalg?

 

At kvotering per definisjon ender opp med å favorisere de inkompetente er jeg ikke enig i, selv om det selvsagt er mulig konsekvens i enkelte scenarier. Det forusetter at de mest kompetente befinner seg i den normale søkegruppen i utgangspunktet og at kvoteringen slipper inn folk med lavere kvalifikasjoner. Men det er ikke nødvendigvis sikkert, kverken når det gjelder kvinner eller innvandrere. Det kan faktisk være slik at tradisjoner og kulturelle barrierer tvert om hindrer fullt kvalifiserte personer å søke i det hele tatt. Vi kjenner alle historiene om innvandrere med doktorgrad som kjører taxi eller jobber på restaurant. Dersom kvotering kan sikre oss at flere av disse innvandrerne får brukt sin kompetanse kan det være at vi tvert om øker den.

 

Det er spesielt relevant i utdannelsessammenheng fordi "kvinneyrker" har vært lavstatus og menn stort sett har vært underrepresentert på disse utdannelsene. Hvis vi antar at kvinner og menn har like forutsetninger intellektuelt, så må "mannsyrkene" tape på at det bare er menn som søker, fordi noen av de plassene som kunne vært fylt med de beste kvinnene blir fylt med de nest beste mennene. (Og det samme gjelder kvinneyrkene

 

Det var realiteten i mitt fagområde. Problemet var ikke at jenter ikke egnet seg for IT-jobber, men at de valgte det vekk når de skulle velge studium og karriere. Kvoteringen endret på det, og gjorde at jenter søkte. Etter en tid ble kvoteringen unødvendig, fordi jentene synes studiet var attraktivt uten "kunstig" oppmuntring. Når vi så er kommet i den situasjonen trengs ikke lenger kvotering, og den kan endog virke negativt, men uten den kan det hende vi aldri kommer dit at jenter har et reelt fritt valg.

 

Er det slik idag? Kanskje er det tilsynelatende ikke det, fordi jenter har fritt valg, individuelt. Spørsmålet er om de ennå har det som gruppe. Og så langt snakker vi bare om utdanning, at de har like muligheter til å velge fag og skole betyr ikke automatisk at de har like muligheter når de så skal gjøre karriere innen faget. Og i hvertfall ikke når posisjonene i samfunnet skal fordeles. Riktig nok har vi hatt en kvinnelig statsminister, selv om det er lenge siden, og Syse (om jeg husker rett) gjorde det til en sedvane med en kvinneandel i regjeringene. Men det er fortsatt mulig å spore tildels markerte forskjeller på en rekke områder.

 

At det skulle skyldes iboende medfødte interesser vil jeg ikke uten videre være med på, selv om jeg ikke har forutsetninger for å avvise teorien. Man sa det samme den gangen jeg var barn og man argumenterte for at kvinnen passet best i kjøkkenet og med å passe barn. (Og underforstått at menn ikke passet til det.) Jeg tror de fleste kvinner vil betakke seg for den karakteristikken. At mange idag mener at kvinner velger omsorgsyrker fordi det passer det kvinnelige instinkt bedre, er en marginal oppgradering av det samme argumentet.

 

Så spørsmålet er om hensikten tross alt helliger middelet her. Jeg vet ikke om svaret er entydig ja eller nei, men jeg synes ikke det er feil å spørre.

 

Geir

[Sir Game]

Feminister kan brenne i helvette.

 

i tillegg til det som er nevnt, så beholder kvinnene normene de tjener på, mens det som ikke gangner dem, hviskes vekk. feks at mannen skal spandere på byn og den slags dritt.

Endret 20. mai 2008 av The Game

[Crex]

vil bare kommentere det du sa om verneplikt.. vel for det første er jeg helt enig at det skal være oblgatorisk for gutter.. dette er ikke bare fordi at vi skal ha sterkere forsvar, men i hovedsak at militæret hjelper mennesker og bli mer disiplinert, og selvstendige.. dette er bare bra.. litt fysikk og disiplin kan ikke skade noen:) for det andre så har likestilling komemt litt langt, man må fortsatt ta hensyn til at gutter og jenter er forskjellige.. selvom våpnene ikke lenger har så veldig mye å gjøre med styrke lenger, så er det faktisk fakta og ren logikk at gutter er bedre til vell,, krig..

Så jenter har altså ikke noe behov for å bli disiplinerte og selvstendige?

 

jo, men hva ville du valgt hvis du skulle ut i krig.. en hær av jenter eller en hær av gutter... (hvis du eren mann, så ikke tenk på seksuelle behov )

[V-by]

jo, men hva ville du valgt hvis du skulle ut i krig.. en hær av jenter eller en hær av gutter... (hvis du eren mann, så ikke tenk på seksuelle behov )

Nå er det ikke prat om enten en gutte hær, eller en jente hær. Men en hær med både jenter og gutter.

[Awesome X]

jo, men hva ville du valgt hvis du skulle ut i krig.. en hær av jenter eller en hær av gutter... (hvis du eren mann, så ikke tenk på seksuelle behov )

Nå er det ikke prat om enten en gutte hær, eller en jente hær. Men en hær med både jenter og gutter.

 

La oss heller vri på problemstillingen. Hva ville du helst skutt mot, en man eller en kvinne?

[Mastema]

jo, men hva ville du valgt hvis du skulle ut i krig.. en hær av jenter eller en hær av gutter... (hvis du eren mann, så ikke tenk på seksuelle behov )

Nå er det ikke prat om enten en gutte hær, eller en jente hær. Men en hær med både jenter og gutter.

 

La oss heller vri på problemstillingen. Hva ville du helst skutt mot, en man eller en kvinne?

Jeg ville skutt mot de som skjøt mot meg. Jeg ville strengt tatt gitt en god faen i hvilket kjønn de eventuellt måtte ha.

[Herr Brun]

jo, men hva ville du valgt hvis du skulle ut i krig.. en hær av jenter eller en hær av gutter... (hvis du eren mann, så ikke tenk på seksuelle behov )

Nå er det ikke prat om enten en gutte hær, eller en jente hær. Men en hær med både jenter og gutter.

 

La oss heller vri på problemstillingen. Hva ville du helst skutt mot, en man eller en kvinne?

Desto bedre at det er en jente.

 

Det finnes forøvrig veldig, veldig mange funksjoner i militæret hvor du ikke trenger å verken skyte eller bli skutt på, selv i en krigssituasjon.

[Gjest medlem-156236]

Det er selvsagt mulig at det er forskjeller kjønnene imellom som dikterer yrkesvalgene. Jeg har i tidligere tråder om emnet nevnt at når jeg studerte IT (EDB som vi kalte det den gangen) så var jentene kvotert inn, slik at det faktisk etter noen år var ca. 50/50 fordeling på studiet. Men når vi møttes igjen mange år senere var skillet tydelig: Mens de fleste av guttene hadde gjort en IT-relatert karriere hadde de færreste av jentene det. Det skyldes ikke evner eller kompetanse, jentene hadde jevnt over like gode resultater på studiet som guttene.

Hvordan vet du hva jentene fikk i karakterer? Når var det dette foregikk? Var jo langt vanligere for jenter å slå seg ned med unge og barn i 20-årene før enn det er nå for tida. Hvis vi tar påstanden din om at jentene fikk like gode karakterer (noe jeg ikke så tilsvarende når jeg gikk på dataingeniørstudiet, hvor det var veldig få jenter, mange av dem droppet ut eller byttet linje, og resten kjente jeg) - kan det rett og slett hende at de egentlig ikke hadde så stor interesse for faget likevel, og tok seg andre slags jobber?

 

Spørsmålet blir hvorfor det er slik. Er det en reell kjønnsmessig (genetisk) forskjell, eller er det en kulturell forskjell som det tar tid å snu? Er det noen grunn til å snu den? Noen mener at det er greit at folk har ulike interesser. Det mener jeg også, spørsmålet er om det er like greit dersom disse interessene er et ufrivillig resultat av en kulturell prosess. Hvis jentene jevnt over var like dyktige, hva fikk dem den gangen til å velge en annen karriere når det kom til et stykke? Er situasjonen den samme idag, eller har adgangen til studiet etterhvert brutt ned de tradisjonsbestemte impulsene ved karrierevalg?

Det er ingen hemmelighet at gutter liker data bedre enn jenter, akkurat som gutter liker data- og TV-spill mer enn jenter. Akkurat hvorfor det er kan man godt lure på, om det er lært eller genetisk, men sånn er det bare. Ser ingen grunn til at man skal kunstig prøve å påvirke dette. Det er flest kvinner på helsestudier, det er flest menn på data. Kvinner og menn er forskjellige. Det må man bare innse - noe vår kjære likestillings- og diskrimineringsombud ikke vil.

 

Med det sagt, tror jeg interessen for data vil jevne seg mer og mer ut etter årene. Det har blitt langt vanligere for kvinner å bruke data nå enn for 10 år siden. Alt som skal til for å vekke interesse hos folk er jo å la dem oppleve noe.

 

At kvotering per definisjon ender opp med å favorisere de inkompetente er jeg ikke enig i, selv om det selvsagt er mulig konsekvens i enkelte scenarier. Det forusetter at de mest kompetente befinner seg i den normale søkegruppen i utgangspunktet og at kvoteringen slipper inn folk med lavere kvalifikasjoner. Men det er ikke nødvendigvis sikkert, kverken når det gjelder kvinner eller innvandrere. Det kan faktisk være slik at tradisjoner og kulturelle barrierer tvert om hindrer fullt kvalifiserte personer å søke i det hele tatt. Vi kjenner alle historiene om innvandrere med doktorgrad som kjører taxi eller jobber på restaurant. Dersom kvotering kan sikre oss at flere av disse innvandrerne får brukt sin kompetanse kan det være at vi tvert om øker den.

Poenget er at kvotering ikke er veien å gå for å få disse inn i jobbene de burde ha. Deres medarbeidere vil alltid være skeptiske mot de som kvoteres inn, nettopp fordi de kom inn pga alt annet enn deres kompetanse. Slik skal det ikke være. Man skal komme inn pga sin kompetanse - punktum.

 

Kvotering sørger for at mindre kompetente mennesker kommer inn i stillinger de egentlig aldri hadde fått. Det nytter ikke å kverulere om hvor stol andel det vil være, fordi det vil skje, som det ikke burde!

 

Også må man innse at å ha doktorutdanning fra Universitetet i Azerbaijan ikke akkurat måler seg med doktorgrad fra UiO... Kvaliteten på skolen man har gått på har noe å si, og innvandrere vil som regel alltid stille dårligere her. Mer etterutdanning i Norge for utenlandsutdannede innvandrere er kanskje en løsning. Det er jo gratis!

 

Det var realiteten i mitt fagområde. Problemet var ikke at jenter ikke egnet seg for IT-jobber, men at de valgte det vekk når de skulle velge studium og karriere. Kvoteringen endret på det, og gjorde at jenter søkte. Etter en tid ble kvoteringen unødvendig, fordi jentene synes studiet var attraktivt uten "kunstig" oppmuntring. Når vi så er kommet i den situasjonen trengs ikke lenger kvotering, og den kan endog virke negativt, men uten den kan det hende vi aldri kommer dit at jenter har et reelt fritt valg.

Igjen, så er det flere andre måter å få dette til på uten å bruke kvotering, som er å anse som juks for å komme i mål. Mens alle de jentene ble kvotert inn, var det menn som ville komme inn som ikke kunne pga dette, menn som kanskje hadde vært enda flinkere enn kvinnene som kom inn pga hvilket kjønnsorgan de hadde mellom beina. Det er urettferdig.

 

Man kan oppmuntre jenter til å søke på slike utdanninger på flere andre måter, som å hendvende seg spesielt til de på videregående, at lærere på videregående oppfordrer jenter til å oppleve og drive med IT, osv, osv. Selvsagt er disse tiltakene vanskeligere og mindre effektive - men de er iallfall ikke diskriminerende.

 

Er det slik idag? Kanskje er det tilsynelatende ikke det, fordi jenter har fritt valg, individuelt. Spørsmålet er om de ennå har det som gruppe. Og så langt snakker vi bare om utdanning, at de har like muligheter til å velge fag og skole betyr ikke automatisk at de har like muligheter når de så skal gjøre karriere innen faget. Og i hvertfall ikke når posisjonene i samfunnet skal fordeles. Riktig nok har vi hatt en kvinnelig statsminister, selv om det er lenge siden, og Syse (om jeg husker rett) gjorde det til en sedvane med en kvinneandel i regjeringene. Men det er fortsatt mulig å spore tildels markerte forskjeller på en rekke områder.

Det er som regel menn, ikke kvinner, man finner på debattforum og i kommentartrådene på politiske blogger. De fleste politiske journalister er menn. De fleste innenfor politikk er menn. Hvorfor det?

 

Jeg tror dette har mye å gjøre med at menn, som vesen, er genetisk kodet til å være mer opptatt av å konkurrere. Du ser svært sjeldent at kvinner, eller jenter, driver med tullete konkurranser som menn/gutter gjør. Hvem kan drikke mest på 1 minutt?? Hvem kan kaste ballen lengst? Hvem kan slå hodet i gulvet flest ganger?

 

Slikt driver de fleste jenter bare ikke med, og jeg tror det er noe av samme grunn til at flest innenfor politikk er menn. Menn er mer opptatt av å konkurrere om å ha rett, iallfall offentlig, med andre menn. Kvinner er mer opptatt av å være rett "hjemme". Vil nok si at det overveldende flertall inne på politikk og samfunn forumet her er menn. Sier seg selv.

 

At det skulle skyldes iboende medfødte interesser vil jeg ikke uten videre være med på, selv om jeg ikke har forutsetninger for å avvise teorien. Man sa det samme den gangen jeg var barn og man argumenterte for at kvinnen passet best i kjøkkenet og med å passe barn. (Og underforstått at menn ikke passet til det.) Jeg tror de fleste kvinner vil betakke seg for den karakteristikken. At mange idag mener at kvinner velger omsorgsyrker fordi det passer det kvinnelige instinkt bedre, er en marginal oppgradering av det samme argumentet.

Jeg ble aldri lært opp på denne måten, og jeg tror få på min alder i Norge ble det heller. Jeg liker å lage mat. Men barn... hehe, der må jeg si selv at jeg stoler mer på en kvinne til å gjøre jobben. Menn er oftest ikke så følsomme, mens kvinner er det. Sånn er det bare. Er ikke vits å late som det ikke er sånn, for det er det. Er bare feminister med vrangforestillinger som ikke vil innrømme det

 

Når fødselspermisjonsdebatten kom frem noen måneder siden, kom kvinnene her i landet sterkt ut imot at faren skulle tvinges til å ta en viss andel av denne permisjonen. Hvorfor? Jo, fordi de likte å ha den, og likte å kunne bestemme det selv med barnefaren. De aller fleste mødre velger selv å ta hele fødselspermisjonen. Man kan fornekte naturens innstinkter hvis man vil, men da fornekter man sannheten.

 

Så spørsmålet er om hensikten tross alt helliger middelet her. Jeg vet ikke om svaret er entydig ja eller nei, men jeg synes ikke det er feil å spørre.

Jeg syns at kvotering, for lengst, har vist seg å være helt feil måte å gå, og at man heller burde fokusere på bedre måter å oppnå rettferdighet på. Kvotering er en lat, umoralsk, og urettferdig jukseløsning som gjør mer skade enn det er verdt.