Er vold mot uskyldige mennesker akseptabelt?

[dadiadi]

Selvfølgelig er vold mot uskyldige uakseptabelt...hva faen?

[Børge Svanstrøm Amundsen]

Honør for at du tok spøken min.

Et øyeblikk var jeg faktisk i tvil.

 

At du er en 10 ganger bedre selger, gjør ikke mannen på båndet til en dårlig selger.

Han er god han også, det var ikke et forsøk på å diskreditere. Jeg har stor respekt for vedkommende.

 

Du ser nok selv også at firmaet sannsynligvis henvender seg til ferske og uvitende i gamet.

Det er nettopp derfor firmaet tilbyr den kompetansen og erfaringen som mangler.

 

På en annen side er ikke snaut 2 000 kroner det største tapet man kan lide når man ikke kjenner regelverket man må forholde seg til som selvstendig næringsdrivende.

Hadde medkontrahenten holdt avtalen og benyttet seg av tjenestene ville hun sannsynligvis fått verdier for mye mer i retur.

 

Problemet med dagens samfunn er at folk i større og større grad beskyttes mot seg selv. Det sys puter, produseres hjelmer og bleier som aldri før. Dette er en uheldig utvikling siden det personlige ansvaret sakte men sikkert males i stykker. Voksne mennesker trenger ingen formynderstat, de kan tenke og handle med utgangspunkt i egne vurderinger, og på områder hvor de kommer til kort vil det dukke opp private tjenestetilbydere.

[Onarki]

Hva med spåkoner, healere, homeopater og stort sett hele alternativindustrien? Er det fritt fram for å tjene penger på å lyve til folk?

 

Svindel er selvfølgelig forbudt, men husk at bevisbyrden er på den som hevder at noe er svindel. Alt det du nevner vil være lovlig, men det er meget sannsynlig at seriøse aktører vil bedrive "branding" altså benytte seg av private kvalitetssikringsselskaper/foreninger. Leger for eksempel vil beskytte sin tittel "Lege" slik at ingen andre kan kalle seg med mindre de er godkjent av kvalitetssikringsforeningen (legeforeningen?). En healer kan altså drive business, men han kan ikke kalle seg lege.

[Onarki]

Hvordan vil man i et objektivistisk samfunn behandle svindlere?

 

Den objektive definisjonen på svindel er OVERLAGT KONTRAKTSBRUDD. Dette vil straffes på lik linje med andre kriminelle handlinger. Nå kjenner jeg tilfeldigvis godt til DNOF og vet at det er en meget dyktig og ærlig person som driver/drev det, og jeg vet at DNOF ikke bedrev svindel. Han ville ikke blitt dømt for svindel i en objektiv rettsstat.

 

 

Er det greit å handle i gråsonen, så lenge man lurer seg unna de store blunderne? Eller slår man ned på slike parasitter som skor seg på andre borgeres uvitenhet?

 

Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist i en rettsstat. Det betyr at tvilen kommer tiltalte til gode. Kan det demonstreres at DNOF har solgt en tjeneste som selskapet ikke har levert? Nei, her faller fakta til fordel for tiltalte.

 

Forøvrig synes jeg at Sovehest skal holde seg litt for god til å bedrive slag under beltestedet av den typen han la opp til her. Hva med å holde seg til sak og ikke person?

[Imago]

Som sagt er Friedman langt ifra noen objektivist, hovedsakelig fordi han er både religiøs og en pragmatiker. Han fremmer kapitalismen med fokus på det gode den kan utrette for samfunnet, og har ingen sterk ideologi å støtte dette opp med -- kun den "libertarianske". Han gjør som regel en svært god jobb med å forklare den praktiske nytteverdien til kapitalisme, og ble blant annent gjenkjent for dette da han ble tildelt Nobelpris.

 

Friedman sier "Ja, men da blir de jo erstatningsansvarlige". ERSTATNINGSANSVARLIGE???? Dette er jo helt sykt. Skal mennsekers liv settes en prislapp på nå? Skal man leve i et MEGET utrygt samfunn? Snakk om et paradis for terrorister! De kan jo starte firmaer å skape masse-epedemier. Et firma kan slåes konkurs vet du! Ja, bakmenn kan fengsles. Men terrorister er villig til det. De er jo villige til å sprenge seg selv opp for svarte.

 

Det å si det Friedman sier her er motbydelig. Libertanistene mener at du kan sette en pris på alt. Dette inkluderer menneskeliv. Sykt!

 

Reagerer du like voldsomt når noen nevner livsforsikringer/ulykkesforsikringer? Selvsagt vil sykehus/apotek være lovpålagte til å gjøre pasienten fullt bevisst på medisinen som tilbyes. Dersom du ikke ønsker å benytte deg av medisin som ikke er fullt uttestet, så er det ingen som tvinger deg til det. En døende kreftpasient vil nok være mer villig.

Endret 18. mai 2008 av Imago

[Onarki]

DLFere - Hva med miljøspørsmålene? Hva med målene om bærekraftig utvikling? Hva med vern mot forurensning?

 

Dette dekkes av eiendomsretten. Det er ikke lov til å krenke andres eiendommer og dette inkluderer miljøskader.

 

Hvem skal verne oss mot miljøødeleggelser og farlige miljøskader som f.eks. forurensning?

 

Politi og rettsvesenet. Dersom noen utsetter andre for urimelig miljørisiko eller forurenser noens eiendom er de minimum erstatningspliktige, og i verste fall også straffeansvarlige dersom de visste eller burde ha visst at de setter andre mennesker i fare.

 

Jeg mener ikke å ta opp hvor meget vi mennesker påvirker miljøet osv.! Dette er jo uklart, selv om mye tyder på at mennesker påvirker miljøet etter dagens forskningsresultater.

 

Her vil jeg anbefale boken min "Kampen om klimaet: til forsvar for menneskeheten." Her tar jeg et kraftig oppgjøre med føre var-prinsippet som strider direkte mot individets rettssikkerhet. Føre var kan i juridisk språkdrakt overettes til "skyldig inntil det motsatte er bevist, og tiltalte bærer bevisbyrden." Føre var-prinsippet innebærer altså en av de mest radikale tilbakeskrittene i rettsstatens historie. Det fører oss hundrevis av år tilbake i tid til middelalderen og hekseprosessene.

[Gnotten]

Vil grunnloven i en DLF stat være modifiserbar, og hvis ja, hvilke mekanismer tenkes brukt for å forhindre at den blir forandret slik at man får noe annet enn den tenkte staten?

 

Svaret er at JA, grunnloven skal være modifiserbar, men at visse grunnleggende prinsipper ikke vil være det. Prinsippet som rettsstaten bygger på er fredelig sameksistens. Staten skal tilstrebe seg et samfunn med minst mulig vold mot fredelige mennesker, og endringer i grunnloven kan ikke innskrenke folks rett til fravær av vold. Ut over dette kan modifiseringer av grunnloven gjøres i møte med nye realiteter, nye teknologier osv.

 

Vår egen grunnlov har i utgangspunktet en fantastisk paragraf i seg som aldri har blitt fulgt fordi den er for ullen. Den har aldri blitt fulgt. Det er §112:

 

"Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldri modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring."

 

 

Her sier grunnloven egentlig at endringer i retning fascismen og sosialdemokratiet aldri kan gjøres, men dessverre har dette aldri blitt fulgt fordi det aldri ble sagt tydelig nok. Trist. Med en litt tydeligere formulering kunne Norge vært spart for fascismen.

Norge Fascistisk? Kan ikke du forklare det nærmere. Ordet "fascisme" er vagt, og det er ikke definert tilstrekkelig. Vær snill å forklar. Personlig, virker det som at du "vifter" med ordet, for å vekke følelser hos folk her. I så tilfelle er dette usselt! Det er et lavmæl å utnytte vår fortid med Nazistene, å spille på dette. Fascisme og Nazisme er for mange ensbetydende.

 

Det Grl. §112 legger en ramme for ved endring av Grunnloven, er at den ikke i sitt innhold kan endres slik at den strider mot Grunnlovens "Ånd og prinsipper". Du sier at dette innebærer at "endringer i retning fascismen og sosialdemokratiet aldri kan gjøres". Er dette riktig. Vet du egentlig hva som er Grunnlovens Ånd og prinsipper? Vet noen egentlig det? Juridisk teori er av ulik oppfatning. Eivind Smith sier i sin juridiske teori at bestemmelsen innebærer at Grl. ikke kan endres slik at menneske-utryddelse blir tillatt. Men hvilket grunnlag har han for å si dette?

 

For sannheten er at §112 er meget spesiell. Det interessante er hva som skjer hvis Stortinget endrer grunnloven utover dens "ånd og prinsipper"? Faktum er at ingenting skjer! Etter maktfordelingsprinsippet vi har her i Norge (Tredeling av makt mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt), er det evt. domstolene som kan "straffe" Stortingets overtramp ved endringer av Grl. Det er på det rene, at om en lov strider mot en Grunnlovsbestemmelse, så har domstolene plikt til å sette loven ut av kraft så mye den strider mot Grl.

 

MEN, slik er det ikke når det gjelder endring - nye bestemmelser i Grunnloven selv. For Høyesterett har slått fast at hva som er "ånd og prinsipper" etter Grl. §112, vil ligge utenfor domstolenes oppgave å bedømme. Dette er en POLITISK oppgave. Strortinget vil derfor, gjennom tanken om at makten utgår fra folket, selv være de som bestemmer hvor grensen går.

 

På godt Norsk som oppsummering: Hva ligger egentlig i "ånd og prinsipper" etter Grl. §112? Dette er KUN et teoretisk interessant spørsmål! For om Stortinget går utenfor Grl. ånd og prinsipper - vil det ikke ha noen konsekvenser. Så ja, Stortinget kan faktisk, med 2/3 flertall, lage en Grunnlovsbestemmelse som tillater systematisk nedslakting av Samer.

[Børge Svanstrøm Amundsen]

Det er på det rene, at om en lov strider mot en Grunnlovsbestemmelse, så har domstolene plikt til å sette loven ut av kraft.

Svært interessant. Har du noen kildehenvisninger hvor jeg kan lese mer om dette?

[Gnotten]

Jeg mener ikke å ta opp hvor meget vi mennesker påvirker miljøet osv.! Dette er jo uklart, selv om mye tyder på at mennesker påvirker miljøet etter dagens forskningsresultater.

 

Her vil jeg anbefale boken min "Kampen om klimaet: til forsvar for menneskeheten." Her tar jeg et kraftig oppgjøre med føre var-prinsippet som strider direkte mot individets rettssikkerhet. Føre var kan i juridisk språkdrakt overettes til "skyldig inntil det motsatte er bevist, og tiltalte bærer bevisbyrden." Føre var-prinsippet innebærer altså en av de mest radikale tilbakeskrittene i rettsstatens historie. Det fører oss hundrevis av år tilbake i tid til middelalderen og hekseprosessene.

Takk for at du ikke lar deg rive med. Jeg har kansje gått litt hardt til verks, men der er ting med Libertieranismen som skurrer for meg. Spesielt dette med penger, det at penger alltid vil være tilstrekkelig "plaster på såret". Så har du også muligheten for terrorister som kan skape mye skade.

 

Når det gjelder boktipset, takker jeg for denne. Er med mine studier nå innom nettopp Miljøforvaltningsrett. Skal bli meget interessant med litt alternativ input. Så passet utmerket det Onar!

 

Det er på det rene, at om en lov strider mot en Grunnlovsbestemmelse, så har domstolene plikt til å sette loven ut av kraft.

Svært interessant. Har du noen kildehenvisninger hvor jeg kan lese mer om dette?

Edit: Det jeg sa, må modereres litt. Men jeg kjørte en meget enkelt fremvisning av hvordan det fungerer. Jeg har her tatt å kopiert noe som sies i Høyesterettsdommen under navnet Kløfta-dommen.(Rt. 1976 s.1) Er nok det beste jeg kan gi deg. Det var her det slos fast at domstolene kan ha en plikt til å sette lover ut av kraft hvis de strider mot Grunnloven.

 

 

Jeg finner det nødvendig først å si noen ord om domstolenes kompetanse til å prøve grunnlovmessigheten av lover.

 

Det er på det rene at hvis anvendelsen av en lov fører til resultater som er i strid med grunnloven, vil domstolene måtte bygge sin avgjørelse på den regel som følger av grunnloven, ikke på lovbestemmelsen. Dette er det gitt uttrykk for i en lang rekke dommer av Høyesterett, og det er bekreftet i lov av 25. juni 1926 § 2, som gir særregler om Høyesteretts behandling av grunnlovskonflikter. Vi står her overfor en sikker konstitusjonell sedvanerett, og domstolenes kompetanse - den såkalte prøvelsesrett - er da heller ikke bestridt av kommunen eller Justisdepartementet i denne sak. Det må videre legges til grunn at denne prøvelsesrett også er en prøvelsesplikt, slik at domstolene, når spørsmålet melder seg, er nødt til å avgjøre om grunnloven er gått for nær.

 

Det er imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor meget det skal til for at domstolene skal sette en lov til side som grunnlovsstridig. Jeg finner ikke grunn til å uttale meg i sin alminnelighet om dette. Løsningen vil i noen grad avhenge av hvilke grunnlovsbestemmelser det er tale om. Gjelder det bestemmelser til vern om enkeltménneskets personlige frihet eller sikkerhet, antar jeg at grunnlovens gjennomslagskraft må være betydelig. Gjelder det på den annen side grunnlovsbestemmelser som regulerer de andre statsmakters arbeidsmåte eller innbyrdes kompetanse, mener jeg som førstvoterende i plenumssaken inntatt i Rt. 1952 side 1089, særlig side 1098 (hvalavgiftssaken), at domstolene i vid utstrekning må respektere Stortingets eget syn. Grunnlovsbestemmelser til vern om økonomiske rettigheter må for så vidt komme i en mellomstilling.

 

Jeg finner det klart at Stortingets forståelse av lovens forhold til slike grunnlovsbestemmelser må spille en betydelig rolle når domstolene skal avgjøre grunnlovmessigheten, og domstolene må vise varsomhet med å sette sin vurdering over lovgiverens. I og med at Stortinget har gitt ekspropriasjonserstatningsloven, må spørsmålet for domstolene bli om lovens regler leder til resultater som er forenlige med grunnlovens § 105, ikke om resultatene ville blitt de samme uten lovregler. Ut fra dette vil jeg for min del vike tilbake for å konstatere grunnlovsstrid i tilfelle hvor det foreligger rimelige tvil, og hvor Stortinget klart har vurdert og bygd på at loven ikke kommer i strid med grunnloven. Men skal prøvelsesretten ha noen realitet, må domstolene benytte den der de finner det hevet over rimelig tvil at loven vil føre til resultater som er i strid med grunnloven.

 

Jeg finner også grunn til å presisere at domstolene uten videre må akseptere lovgiverens politiske vurderinger.

 

Endret 18. mai 2008 av Lansky

[Rampage]

Det er på det rene, at om en lov strider mot en Grunnlovsbestemmelse, så har domstolene plikt til å sette loven ut av kraft.

Svært interessant. Har du noen kildehenvisninger hvor jeg kan lese mer om dette?

 

Her for eksempel

[Børge Svanstrøm Amundsen]

Her for eksempel.

Takk for det. Dette er i seg selv et eget studie verdig.

[Onarki]

Takk for at du ikke lar deg rive med. Jeg har kansje gått litt hardt til verks, men der er ting med Libertieranismen som skurrer for meg. Spesielt dette med penger, det at penger alltid vil være tilstrekkelig "plaster på såret". Så har du også muligheten for terrorister som kan skape mye skade.

 

Jeg tror du har misforstått noe vesentlig her. Liberalismen (ikke libertarianismen) skiller kraftig mellom straff og erstatning. Krenkelser gir erstatningsplikt. Vold gir straffeansvar. Vold er bevisste krenkelser. Med andre ord, å kjøre på noen med et uhell medfører erstatningsplikt (hvis uhellet var førerens skyld), mens å kjøre på noen med vilje medfører straff. Terrorisme STRAFFES (i tillegg til erstatningsplikt), og det gjør også miljøkriminalitet. Det vil si at det å BEVISST dumpe farlige kjemikalier et sted hvor de representerer en alvorlig trussel for folk er ikke bare noe som utløser erstatningsansvar men også straffeansvar.

 

 

Selvfølgelig vil ikke penger gjøre opp for alle former for tapte verdier, og straff vil ikke gjøre opp for feks. tap av liv osv. men rettsstaten kan ikke trylle. Det er det beste vi har som virkemiddel. Grunnen til at vi har en reaktiv stat (straff og erstatning) er nettopp fordi mennesker har rett til å bli betraktet som uskyldige og kompetente inntil det motsatte er bevist. Snur vi på denne antakelsen og bevisbyrden snakker vi om en politistat ala 1984. Da lever altså befolkningen under kronisk vold fra staten, dvs. fascisme. En proaktiv stat er altså ikke akseptabel. Derfor er ikke føre var-prinsippet og politistaten legitim. Dette gir oss erstatning og straff som eneste alternativ. Det er ikke perfekt, men det er det beste som er mulig i et fredelig og sivlisert samfunn.

 

Så passet utmerket det Onar!

 

Hyggelig!

[Gnotten]

Her for eksempel.

Takk for det. Dette er i seg selv et eget studie verdig.

Ja, flott Rampage fant frem en konkret link. Har bare skummet siden, men stod litt der. Jeg oppdaterte min post uansett. Er ikke så dumt å leste utdraget jeg siterte der.

[Gnotten]

Takk for at du ikke lar deg rive med. Jeg har kansje gått litt hardt til verks, men der er ting med Libertieranismen som skurrer for meg. Spesielt dette med penger, det at penger alltid vil være tilstrekkelig "plaster på såret". Så har du også muligheten for terrorister som kan skape mye skade.

 

Jeg tror du har misforstått noe vesentlig her. Liberalismen (ikke libertarianismen) skiller kraftig mellom straff og erstatning. Krenkelser gir erstatningsplikt. Vold gir straffeansvar. Vold er bevisste krenkelser. Med andre ord, å kjøre på noen med et uhell medfører erstatningsplikt (hvis uhellet var førerens skyld), mens å kjøre på noen med vilje medfører straff. Terrorisme STRAFFES (i tillegg til erstatningsplikt), og det gjør også miljøkriminalitet. Det vil si at det å BEVISST dumpe farlige kjemikalier et sted hvor de representerer en alvorlig trussel for folk er ikke bare noe som utløser erstatningsansvar men også straffeansvar.

Mente å skrive Liberalismen, selv om jeg går litt surr i hva som er hva.

Så her forbi straff av forsettlige handlinger, litt trøtt i hodet, så var nok derfor.

 

Jeg regner med at det du sier her om erstatningsplikt, er at vi skal bevare det samme "opplegget" som vi har i dag? Det fungerer altså meget kort fortalt slikt: Vi har to former for erstatningsansvar (jeg snakker utenfor kontraktsforhold). Culpa-ansvar og objektivt ansvar.

 

Culpa-ansvar er at man gjør noe med vilje, eller har gjort noe uaktsomt(uforsiktig).

Objektivt ansvar er snakk om å finne hvem som er "nærmest til å bære erstatningsansvaret".

 

Grunnen til at jeg skriver dem her, er at posten din kan tolkes slik at kun det å ha gjort noe uaktsomt/forsettlig skal medføre erstatningsplikt. Jeg tror ikke du mente å si det. Med andre ord - du er vel for dagens erstatningssystem?

 

Off-topic, men får spørre et annet spørsmål også: Mener du vi skal ha det slik som I USA - hvor erstatningen inneholder en ekstra "straff" for volderen? (Positive at det svir ekstra for volderen - negative at folk kan gjøre meget gode penger på det/tjene seg rike og spekulere i erstatninger.) Eller slik det er i Norge nå - hvor erstatningen kun gjelder det faktiske tap skadelidte blir påført. (Positive at ingen vil være interesserte i å "skade seg" overhode/ingen ekstra berikelse ved skader. Negative at spesielt større næringsvirksomhet slipper unna med langt mindre erstatninger/mulig erstatningsansvar kan være "verdt det")

Slik Norge har det nå, syns jeg er langt bedre enn i USA. Ingen vil spekulere i å skade seg, eller lide tap. I USA finnes det mange eksempler på folk som har blitt rike av erstatninger. (Syke som hun damen som "tørket" hunden i microen. Den døde, hun fikk mangfoldige millioner i erstatning. Ufortjent berikelse.)

MEN, om Liberalismen skulle rådet i Norge, så tror jeg ikke det gjeldende erstatningssystemet kunne funket. Jeg tror vi måtte lagt om til et system som straffet forvolderen langt mer - slik som i USA.

 

PS: Har jeg forresten lest at du har studert jus? Eller er dette innbilning fra min side? I så fall ble det mye unødig skriving her

Endret 18. mai 2008 av Lansky

[Rampage]

Så monopolisering og oppkjøp av privat eiendom av de som allerede har masse kapital, som fører til at andres muligheter og dermed rettigheter blir hindret er akseptabelt og forventet?

Er oppkjøp av eiendom monopolisering? Hvordan kan frivillig handel krenke noens rettigheter?

 

Gjennom skapelse av monopol og karteller som kan utnytte andre og dermed ta over deres eiendom (lovlig i all forstand, men bedriften/forvaltningen er blitt ødelagt gjennom manipulasjon av prismekanismene og dermed presset andre mennesker ut av levebrødet sitt).

 

Som igjen vil koste veldig mye ressurser å opprettholde dette, da det er uunngåelig at man får eksempler på at noen hindrer andre i å vandre på sin eiendom eller misbruker eierskap av det som tidligere var offentlige veier.

Jaha, jeg ser ikke helt problemet her.

 

I forhold til ressurskostnadene det kommer til å koste å opprettholde staten og det offentlige, det vil koste mye å ordne opp i slike saker/rykke ut. Jeg ser du foreslår at folk leier inn vektere. Det vil selvfølgelig også koste mye offentlige ressurser hvis vekterne skulle havne i klammeri med en som prøver å bryte eiendomsretten din.

 

Så da kommer man tilbake til at man blir nødt til å utøve makt ovenfor fredelige mennesker, for å få ressurser til det offentlige.

 

Kan du forklare meg prinsippet om tredjepartsskade?

Staten krever inn nødvendige skattemidler for å utføre kjerneoppgavene på en tilfredsstillende måte.

 

Fra hele befolkningen? Ergo man utøver akkurat den samme typen vold som trådstarter snakker om.

 

 

Så ansvaret ligger hos de kriminelle?

Selvfølgelig, det er den kriminelle som har initiert voldsbruken.

 

Men generellt, en nattvekterstat er jo aktiv hele døgnet, til tross for at det ikke foregår noe kriminellt. Så i all forstand er det befolkningens ansvar å opprettholde en nattvekterstat som skal beskytte deres "life, liberty, property".

 

Men staten har fortsatt legitim makt til å utøve vold over "uskyldige"? Det er samme hvem ansvaret ligger hos i dette tilfellet, faktum er at staten fortsatt de facto gjør det samme som dere klager på at den gjør per dags dato.

Ja det er riktig, men ansvaret hviler på den kriminelle.

 

Så hvordan kan dere forsvare denne voldsutøvelsen over fredelige i en nattvekterstat, men ikke i dagens samfunn?

 

I såfall vil også dens rettigheter ikke forsvares av staten, og dermed vil personen og dens eiendom bli fritt villt?

Det finnes anarkister og andre som motsetter seg å bli utsatt for konsekvensene ved tredjepartsskade, og som ønsker det slik, og jeg finner intet argument til støtte for tvangsbruk i et slikt tilfelle - jeg kan ikke forsvare det. Folk må få leve slik de ønsker.

 

Men det vil si at borgerne i staten kan være kriminelle ovenfor de som har meldt seg ut av staten og slippe unna med det? På lik linje så kan nevnte anarkister forsvare sine eiendommer med nebb og klør og man vil få alvorlige problemer når det kommer til konflikter mellom borgerne og de som har meldt seg ut av statssystemet. Det er jo på ingen måte ett bærekraftig system?

 

Andre problemer jeg vil spørre om. Gjerne rettet mot for eksempel ressurser til havs? Hvordan skal de privatiseres? Skal alle ha tilgang til disse ressursene? Uten regulering risikerer man, og vil man få, ett alvorlig problem med at man tar knekken på fiskestammene. Ettersom man må være først til mølla og ta så mye til seg som mulig.

 

Også olje og gass, vil skape noen veldig, veldig mektige bedrifter. Idag finnes det også veldig mektige bedrifter, samt oljekartell som f. eks OPEC. Men i ett helt deregulerert samfunn. Vil man få alvorlige problemer med mektige bedrifter der prismekanismene blir manipulert.

[Onarki]

Jeg regner med at det du sier her om erstatningsplikt, er at vi skal bevare det samme "opplegget" som vi har i dag?

 

Ja, nesten. Det du kaller culpa-ansvar er det jeg omtaler som straff i forbindelse med INTENSJONELLE krenkelser, altså vold. Det du kaller objektivt ansvar er det jeg omtaler som erstatningsplikt i forbindelse med ikke-intensjonelle krenkelser.

 

Grunnen til at jeg skriver dem her, er at posten din kan tolkes slik at kun det å ha gjort noe uaktsomt/forsettlig skal medføre erstatningsplikt. Jeg tror ikke du mente å si det. Med andre ord - du er vel for dagens erstatningssystem?

 

Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne tolkes dithen. Straff følger denne formelen: straff = intensjon*strafferamme. Dersom handlingen er gjort med 100% overlegg har vi altså at straff = 100%*strafferamme = strafferamme. Dersom handlingen er 0% intensjonell (altså 100% en ulykke) er straff = 0%*strafferamme = 0. Uaktsomhet gir kanskje en verdi på 30% eller noe og forsett gir kanskje en verdi på 60%. I prinsippet skal retten kunne spesifisere intensjonen i prosent, m.a.o. en handling er gjort med 64% overlegg. Da blir straffen 64%*strafferamme. I praksis vil dog rettens vurdering være mer kvantisert.

 

 

Off-topic, men får spørre et annet spørsmål også: Mener du vi skal ha det slik som I USA - hvor erstatningen inneholder en ekstra "straff" for volderen?

 

Nei. Jeg skiller kraftig mellom straff og erstatning. Erstatning skal i så stor grad som mulig korrespondere til det faktiske totale tapet for den forvoldte (inkludert tap av arbeidstid, rettskostnader osv.) Straff er et uavhengig spørsmål fra erstatning og er en sak mellom staten og volderen. Det betyr at i samme sak som en person har blitt tilkjent erstatning kan volderen OGSÅ bli dømt for å ha utført en kriminell handling. Eksempel: svindel = overlagt kontraktsbrudd. Det betyr at dersom den forvoldte har blitt påført et tap som følge av SVINDEL vil den forvoldte få erstatning for tapet sitt og volderen vil også bli dømt til straff for svindel. Retten skal ta stilling til grad av intensjon, og det er fullt mulig at vedkommende blir dømt for UAKTSOMT kontraktsbrudd, som altså er en mild form for svindel (feks. 20%). Straffen for dette vil da være 20%*strafferamme.

 

Med denne modellen svir det på pungen å være uaktsom eller uredelig, samtidig som at det ikke er noe å hente i ekstra erstatningsbeløp for den forvoldte. Dette fjerner altså problemet med "ambulance chasers" som du refererer til.

 

 

I USA finnes det mange eksempler på folk som har blitt rike av erstatninger. (Syke som hun damen som "tørket" hunden i microen. Den døde, hun fikk mangfoldige millioner i erstatning. Ufortjent berikelse.)

 

Ja, soleklart. USA har et helt sprøtt rettssystem på dette feltet. Det er to ting som er galt med dette. 1) de absurd høye erstatningsbeløpene som ikke har objektiv rot i virkeligheten, og 2) det faktum at ikke rimelighetsprinsippet og "sunn fornuft" ligger til grunn for amerikansk lov. Det skal IKKE være nødvendig å opplyse kunden eksplisitt om selvfølgeligheter og allment kjente fakta som normale mennesker er klar over. I dette tilfellet brukte damen mikroen på en annen måte enn det som er normalt anerkjent bruk (nemlig å koke mat), og derfor har ikke damen noen objektive erstatningskrav. For eksempel står det ikke eksplisitt i kjøpskontrakten til en bil at en bilnøkkel ikke bør svelges av små barn. Dette er ikke konvensjonell bruk av en nøkkel og hvis et barn kveles på bilnøkkelen fordi foreldrene var vant til å gi barna ting å tygge på er det urimelig å laste bilselgeren for dette.

 

 

MEN, om Liberalismen skulle rådet i Norge, så tror jeg ikke det gjeldende erstatningssystemet kunne funket. Jeg tror vi måtte lagt om til et system som straffet forvolderen langt mer - slik som i USA.

 

Jeg har nå skissert hvordan dette ville blitt gjort i den liberale rettsstaten.

 

PS: Har jeg forresten lest at du har studert jus?

 

 

Nei, jeg har ikke studert jus, men jeg arbeider med å skrive en bok om rettsstaten hvor jeg redesigner grunnloven og rettsprinsippene fra grunnen av i henhold til objektive prinsipper. Det kan godt hende at det er dette du har lest. Du har uansett fått en liten smakebit av innholdet i boken min ovenfor.

[Onarki]

Kan du forklare meg prinsippet om tredjepartsskade?

Staten krever inn nødvendige skattemidler for å utføre kjerneoppgavene på en tilfredsstillende måte.

 

Fra hele befolkningen? Ergo man utøver akkurat den samme typen vold som trådstarter snakker om.

 

Jeg har forklart tredjepartsskade nokså detaljert her:

 

 

http://www.blogging.no/blog.php/onarki/post/20862

 

 

Så hvordan kan dere forsvare denne voldsutøvelsen over fredelige i en nattvekterstat, men ikke i dagens samfunn?

 

Voldsbruken er urimelig stor i dagens samfunn, dvs. den bryter med proporsjonalitetsprinsippet og går langt ut over akseptabel tredjepartsskade.

[Rodion Raskolnikov]

Jojo, det eksisterte ikke rettighetsteori i steinalderen, det er vi nok enige om.

Det jeg sier er at det ikke fantes rettigheter. Betingelsen for at de skal eksistere er at det finens sivilisasjon eller et form for samfunn.

 

Rettigeheter får vi først og fremst i kraft av å være mennesker, hvor samfunnets (statens) oppgave, ideelt sett, er å beskytte disse.

.

Vi har nå også skapt visse rettigheter for dyr også, men ja, rettigheter eksisterer fordi vi eksisterer

 

Hun identifiserte det aksiomatiske utgangspunktet, livet, som menneskets mest grunnleggende verdi - som forutsetning for verdsetting. Handlingsregler med formål å opprettholde og forbedre livet utledes deretter logisk. Mer her. I The Virtue of Selfishness finner du dette grundig begrunnet.

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette med 'aksiomatikk' eller hva enn det heter, men selv om dette er rasjonelt og logisk, kan jeg ikke se hvordan det er objektivt. At det er såpass stor uenighet om disse konseptene er vel bevus på det motsatte?

 

Ayn Rand var filosof og forfatter. I artikkelen Hvem er Ayn Rand? av Vegard Martinsen finner du mer info om Rand.

LOL, jeg vet hvem hun er. Mitt poeng er at menneskesinnet er subjektivt, påvirkes av egne fordommer og preferanser, i motsetning til en robot.

 

I en liberalistisk stat er kjerneoppgave begrenset til politi, rettsvesen og militært forsvar. Det er alt man trenger for å beskytte og håndheve de grunnleggende individuelle rettighetene.

Gitt at en tror at de "grunnleggende individuelle rettighetene" er de som kan håndheves av politi, rettsvesen og militært forsvar. En god del tror altså ikke det.

 

At virkeligheten er en ikke-selvmotsigende størrelse betyr eksempelvis at en stein ikke kan være et tre og en stein på en gang - A=A. Identitetsloven kalles dette. Den ble først definert av Aristoteles og fullført av Rand. Videre gjelder årsakslovene. Alle virkninger har en forutgående årsak. Mer om identitet og årsak/virkning.

Men kan dette overføres til menneskeskapte konsepter som rettigheter og frihet?

 

Hun benyttet induksjon (avviker noe fra den generelle akademiske forståelsen) som logisk verktøy i identifikasjonsprosessen. Deretter bygget hun et begrepsapparat med forankring i virkeligheten. Kant startet i motsetning til Rand med begrepene hvorpå han deduserte seg inn i selvbedrag gjennom rasjonalisering.

Altså en meget rasjonell resonnering, klarer ikke overbevise meg selv om at hun var fullstendig objektiv av den grunn.

Endret 19. mai 2008 av Yuck Fou

[Rampage]

Kan du forklare meg prinsippet om tredjepartsskade?

Staten krever inn nødvendige skattemidler for å utføre kjerneoppgavene på en tilfredsstillende måte.

 

Fra hele befolkningen? Ergo man utøver akkurat den samme typen vold som trådstarter snakker om.

 

Jeg har forklart tredjepartsskade nokså detaljert her:

 

Og det du rett og slett forklarer, er at hvis ingen frivillig støtter staten. Må staten overkjøre individene og hente inn skatt. Uansett hva slags flotte analogier man bruker (bryte seg inn i en annens hus for å låne telefonen når man blir jaktet på), så kommer man tilbake til at staten må bruke vold ovenfor individer, i dette samfunnet. Ikke basert på konsensus eller legitimitet (da staten ikke skal gjøre dette).

 

http://www.blogging.no/blog.php/onarki/post/20862

 

 

Så hvordan kan dere forsvare denne voldsutøvelsen over fredelige i en nattvekterstat, men ikke i dagens samfunn?

 

Voldsbruken er urimelig stor i dagens samfunn, dvs. den bryter med proporsjonalitetsprinsippet og går langt ut over akseptabel tredjepartsskade.

 

Det er selvfølgelig, once again, dine meninger. Ikke objektivt riktig, så hvor går grensa ved legitim voldsbruk? Vi mener at en allokering av ressurser basert på konsensus er legitimt. Dere mener at staten burde ikke ha rett til det, men kan basicly gjøre det gjennom tvang hvis behovet skulle komme. Og siden deres ontologi er at mennesket har tre grunnleggende rettigheter, så går dere mot den når dere åpner for en nødløsning der staten ikke får det den trenger.

[Onarki]

Og det du rett og slett forklarer, er at hvis ingen frivillig støtter staten. Må staten overkjøre individene og hente inn skatt. Uansett hva slags flotte analogier man bruker (bryte seg inn i en annens hus for å låne telefonen når man blir jaktet på), så kommer man tilbake til at staten må bruke vold ovenfor individer, i dette samfunnet. Ikke basert på konsensus eller legitimitet (da staten ikke skal gjøre dette).

 

Jeg konstaterer at du er ute av stand til å forstå abstrakt tenkning. Eksempelet mitt var ingen analogi, det var et konkret eksempel på tredjepartsskade. Tredjepartsskade er legitim uunngåelig vold mot uskyldig tredjepart i utøvelse av selvforsvar. Hvis du ikke ser forskjell på dette og væpna ran er det ikke håp for deg.

 

 

Det er selvfølgelig, once again, dine meninger. Ikke objektivt riktig,

 

Nei, det er objektivt riktig. Det er et faktum.

 

så hvor går grensa ved legitim voldsbruk? Vi mener at en allokering av ressurser basert på konsensus er legitimt.

 

Det mener en voldtektsgjeng også.

 

 

Dere mener at staten burde ikke ha rett til det, men kan basicly gjøre det gjennom tvang hvis behovet skulle komme. Og siden deres ontologi er at mennesket har tre grunnleggende rettigheter, så går dere mot den når dere åpner for en nødløsning der staten ikke får det den trenger.

 

Tredjepartsskade er nødvendig, uunngåelig, legitim vold i utøvelse av selvforsvar. Det ligger i sakens natur at staten er forpliktet til å forsøke å MINIMALISERE denne volden, at staten har bevisbyrden og at den må følge rettsprinsipper. Det er stor forskjell på dette og et flertall som ivrer etter å innføre mest mulig vold mot fredelige mennesker, basert på følelser, uten bevisbyrde og uten krav til bevis.