Diverse spm. angående lys!

[jeg_lyver_mye]

Hei!

 

Jeg har noen spm. angående lys og farger siden det står noe om det i boka som er uklart for meg.

 

Alt rundt meg... som blir truffet av lys, fotoner right? Når de treffer bordet f. eks... så reagerer atomene på overflaten på bordet.. elektronet eksiterer? Og det sender ut bølger innenfor fargespekteret? Når elektronene flytter på seg sender de ut bølger...?

 

En annen ting jeg husker fra forumet her... noen sa at fotoner reagerer på tyngdekraften! Noen hadde en forklaring på det! Hva var den? Jeg fant den ikke igjen se! Noen som kan forklare det?

 

Takk for svar!

[Thorsen]

Since photons contribute to the stress-energy tensor, they exert a gravitational attraction on other objects, according to the theory of general relativity. Conversely, photons are themselves affected by gravity; their normally straight trajectories may be bent by warped spacetime, as in gravitational lensing, and their frequencies may be lowered by moving to a higher gravitational potential, as in the Pound-Rebka experiment. However, these effects are not specific to photons; exactly the same effects would be predicted for classical electromagnetic waves.

 

Merk: Dette stemmer både for partikkelmodellen (fotoner) og for bølgemodellen av lys.

 

Wiki: http://en.wikipedia.org/wiki/Photon

[SeaLion]

Litt mer folkelig: Lys blir ikke direkte bøyd av tyngdefelt, men tyngdefelt krummer romtiden, og bølgenaturen i lyset påvirkes/avbøyes av den krummete romtiden. I krummet romtid går tiden litt langsommere enn i ukrummet romtid. Den delen av lysbølgene som befinner seg nærmest gravitasjonsobjektet forsinkes dermed litt og lyset avbøyes.

[jeg_lyver_mye]

Men det første spm. mitt da? Har jeg tatt helt feil?

 

Romtid?! Hva er det?

Krummet romtid? Det var ikke folkelig!

 

Tusen takk for svar!!

 

Hvordan vet dere at tiden går saktere! Skjønner ikke dette med tid! Hvordan vet dere sånn? Føler meg litt vel dum nå, men... ei klokke går vel like fort uansett hvor du er? Eller har jeg misforstått noe helt elementært?!

 

Igjen takk!

[SeaLion]

Jorda er akkurat tung nok til å krumme romtiden. Tiden på bakken går derfor bittelitt langsommere enn ute i verdensrommet. Den astronauten med lengst opphold på romstasjonen ble derfor 1 ekstra sekund eldre på 31 måneder i forhold til oss andre på bakken, fordi tiden gikk litt raskere der.

 

Romtid er rom ganger tid. Rom er de tre dimensjonene lengde, dybde og høyde. Krummet romtid var et begrep som Albert Einstein beregnet og forutså, og som er bekreftet de siste årene med supernøyaktige atomur. Dess tyngre ett objekt er dess mere krummet blir romtiden og dess senere går tiden inne i dette området. Inne i de mest massive objektene, såkalte sorte hull, som krummer romtiden så voldsomt at lys ikke kan slippe ut, der tror man faktisk at tiden står helt stille.

[jeg_lyver_mye]

Uffa meg, dette er snåle greier!

Takk for svar!

 

Hva får tid til å gå langsommere etc? Når du sier det... hva er det som egentlig skjer...? Øhh... sånn... er det atomene, altså! Hva er tid ?! Hvorfor går tiden saktere her, enn uti i verdensrommet? Hva er det som får ting til å gå saktere? Beveger elektroner seg el. saktere? Eller noe?

[SeaLion]

Jeg har noen spm. angående lys og farger siden det står noe om det i boka som er uklart for meg.

 

Alt rundt meg... som blir truffet av lys, fotoner right? Når de treffer bordet f. eks... så reagerer atomene på overflaten på bordet.. elektronet eksiterer? Og det sender ut bølger innenfor fargespekteret? Når elektronene flytter på seg sender de ut bølger...?

Kvanter er verdens minste energipakker. Kvanter har en dobbeltnatur, de oppfører seg både som partikler og som bølger, samtidig. Kvanter som har en bølgelengde innenfor området for synlig lys kalles ofte for fotoner. Fotoner og kvanter er altså bare to ord for det samme. All elektromagnetisk stråling består egentlig av kvanter. Eksempler på elektromagnetisk stråling er varmestråling, lys, radiobølger, mikrobølger, røntgen og lignende. Kvantene/fotonene beveger seg fortest i vakuum, nemlig i lyshastigheten.

 

Når et kvant treffer et atom, så vil energien tas opp i atomet ved at et elektron får et høyere energinivå. Elektronet hopper ut i det neste elektronskallet. Hvis elektronet hopper tilbake, inn mot atomkjernen, så frigjøres det et kvant. Et sånt elektronhopp fra ett skall til et annet kalles et kvantesprang. Dette er den opprinnelige betydningen til ordet kvantesprang, ordet er altså benevnelsen på den minst tenkelige bevegelsen i universet, et elektron som hopper fra et elektronskall til det neste.

 

Det frigjorte kvantet (fotonet) får en bølgelengde som er avhengig av hvilket grunnstoff som sendte ut kvantet. Fargen på lyset vi ser er altså avhengig av atomene i overflaten. Ulike lakkfarger består av lignende bindemidler og løsningsmidler, men av ulike pigmenter (fargestoff), for det er atomene i pigmentene som avgjør hvilken bølgelengde det blir på lyset vi ser fra de.

[jeg_lyver_mye]

SeaLion! Takk! Flott forklart !

Men det med tid etc. det var værre!

Det var jo babling om at kvanter ikke har masse ergo skal de teoretisk ikke bli tatt av gravitasjonskrafta el... var noe med energi eller noe ?

[SeaLion]

Det var jo babling om at kvanter ikke har masse ergo skal de teoretisk ikke bli tatt av gravitasjonskrafta el... var noe med energi eller noe ?

Kvanter er ganske riktig masseløse og de blir derfor ikke påvirket direkte av gravitasjon. Kun hvis et gravitasjonsfelt er såpass kraftig at det krummer romtiden kan kvanter forandre retning (eller fordi de blir brutt/avbøyd i f.eks glassoverflater). Og krum romtid gjør atså at tiden går saktere inne i den krumme romtiden, mer dess nærmere man er masseobjektet. Innsiden av kvantenes bølgenatur blir derfor bremset ned og slik blir lyset bøyd.

[dravisher]

Kvanter er ganske riktig masseløse og de blir derfor ikke påvirket direkte av gravitasjon. Kun hvis et gravitasjonsfelt er såpass kraftig at det krummer romtiden kan kvanter forandre retning (eller fordi de blir brutt/avbøyd i f.eks glassoverflater). Og krum romtid gjør atså at tiden går saktere inne i den krumme romtiden, mer dess nærmere man er masseobjektet. Innsiden av kvantenes bølgenatur blir derfor bremset ned og slik blir lyset bøyd.

Hvor har du dette ifra? Det høres ut som om du mener at energi (f.eks. fotoner) ikke påvirkes av gravitasjon, med mindre gravitasjonsfeltet har en viss styrke, men dette tror jeg ikke stemmer. All energi og masse påvirkes og setter opp gravitasjonsfelt på akkurat samme måte. Akkurat som bindingsenergien minker "massen" til atomer, og de masseløse gluonene står for mesteparten av "massen" til nukleoner, så vil også fotoner påvirkes (og sette opp) gravitasjonsfelt pga. at de har energi.

 

Etter hva jeg har forstått så trenger man ikke å gjøre dette så tungvindt, det er ikke nødvendig å dra inn krummet romtid og det som værre er for å få en oversikt over dette, E=mc^2 er alt man trenger.

Endret 16. mai 2008 av dravisher

[kyrsjo]

Hei!

 

Jeg har noen spm. angående lys og farger siden det står noe om det i boka som er uklart for meg.

 

Alt rundt meg... som blir truffet av lys, fotoner right? Når de treffer bordet f. eks... så reagerer atomene på overflaten på bordet.. elektronet eksiterer? Og det sender ut bølger innenfor fargespekteret? Når elektronene flytter på seg sender de ut bølger...?

 

En annen ting jeg husker fra forumet her... noen sa at fotoner reagerer på tyngdekraften! Noen hadde en forklaring på det! Hva var den? Jeg fant den ikke igjen se! Noen som kan forklare det?

 

Takk for svar!

 

Refleksjon og eksitasjon er ikke helt samme greia. Med eksitasjon så vil fotonet "spises opp" av et elektron, som dermed får seg et spark ut - men bare dersom fotonet har bølgelengde innen noen helt bestemte områder som er spesielt for den atomtypen. Deretter kan det, etter en *liten* (eller litt lenger, som f.eks. er tilfelle med "glow in the dark" ting) tid falle tilbake igjen, og da sender det ut et nytt foton i en eller annen retning.

 

Med refleksjon blir det mer som om du kaster ball mot en vegg - den "spises" ikke av veggen for så å spyttes ut i en tilfeldig retning, men... reflekteres.

 

Fotoner avbøyes av tyngdekraften, derfor vi kan se stjerner som egentlig ligger bak sola når det er solformørkelse - lyset fra dem "bøyes" rundt kanten av sola, og vi kan se dem når månen blokker ut lyset fra sola. Som noen sa litt lenger ned her, så kan også fotoner selv gi bidrag til tyngdekraften - noe som er veldig bra når man tenker litt over det. Uten at jeg er helt sikker, tipper jeg det har noe med at de har energi å gjøre...

[CThomassen]

Jorda er akkurat tung nok til å krumme romtiden. Tiden på bakken går derfor bittelitt langsommere enn ute i verdensrommet. Den astronauten med lengst opphold på romstasjonen ble derfor 1 ekstra sekund eldre på 31 måneder i forhold til oss andre på bakken, fordi tiden gikk litt raskere der.

 

hvordan reagerer kroppen på dette? vil han fysisk bli 1sek eldre? og går tiden kjappest i vakum? og er ikke tid bare en benevning, eller er det "fysisk"?

[SeaLion]

Tiden går ikke vesentlig raskere enn på Jorda noen steder i universet, men i ukrummet romtid går tiden raskest, bittelitt raskere enn på jordoverflaten. Og den aktuelle astronauten ble ett sekund ekstra eldre på de 31 månedene. Helt fysisk. Men ett sekund fra eller til spiller ikke så stor rolle i praksis.

 

Tid er universelt, tid som fysisk faktor eksisterer i høyeste grad, uten tid ville bevegelser og utvikling vært utenkelig. Men våre tidsenheter er selvsagt menneskapt, basert på ett planetomløp rundt moderstjernen (et år) og på én rotasjon rundt planetaksen (et døgn). Døgnet har vi valgt å dele opp i timer, minutter og sekunder. Dette blir akkurat som at masse er universelt, men at måleenheten kg kun finnes i vår kultur. Det finnes andre massemålenheter, f.eks pound, men det finnes ingen universelle måleenheter for verken masse eller tid.

 

Så hvis vi en dag skulle treffe noen intelligente utenomjordiske, så måtte vi først lært oss språket deres. Deretter måtte vi lært oss alle måleenhetene deres og hvor store de var i forhold til våre. Og først da kunne vi ha begynt å diskutere vitenskap og teknologi med dem.