fortelle henne hva jeg føler

[Gjest Guest_uvitende_*]

JEg har den siste tida gått med sterke følelser for ei jente, problemet er, at jeg vet at jeg aldri kan få henne. I starten var det bare en vanelig forelskelse, men de siste ukene har jeg tenkt på henne hele tiden. Hun er bortimot den perfekte jente, men hun har et forhold, og er neppe interessert. Jeg bestemte meg idag for at jeg må komme meg over forelskelsen, noe som for øyeblikket virker helt umulig. Jeg har såå lyst til å få følelsene mine for henne ut til hun, for å få det ut av systemet, men om jeg i det hele tatt tørr, så er jeg redd det bare vil gjøre vondt verre. På den annen side, så slipper jeg da kanskje å måtte snakke med henne hver dag, uten at hun vet hva jeg føler. Helst vil jeg bare flytte langt vekk og glemme alt om henne, for hver gang jeg hører navnet hennes, hører en sang som handler om kjærlighet, ser et par, for ikke å snakke om å se henne, føles det ut som om hjertet synker ti hakk. JEg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil komme meg over henne, men med daglig kontakt, så føles det så umulig ut. Jeg vet heller ikke hvorfor jeg er så redd for å fortelle henne det, men jeg klarer det bare ikke. Trenger hjelp, sånn som det er nå, er bare alt ødelagt, jeg får såvidt sove om nettene.

[trn100]

Er ikke så lett det der med kjærlighet, men du har etter min mening bare to valg:

 

1. Fortelle henne om følelsene dine og ta det som det kommer.

 

2. Ikke fortelle henne om dem og gå rundt resten av livet å fundere på hva som kunne ha skjedd om du hadde gjort det.

 

Selv valgte jeg nummer 2 for mange år siden og angrer på det i dag.

 

Lykke til uansett!

[DNA]

Ikke fortell henne det...

[Gjest Guest_uvitende_*]

Er ikke så lett det der med kjærlighet, men du har etter min mening bare to valg:

 

1. Fortelle henne om følelsene dine og ta det som det kommer.

 

2. Ikke fortelle henne om dem og gå rundt resten av livet å fundere på hva som kunne ha skjedd om du hadde gjort det.

 

Selv valgte jeg nummer 2 for mange år siden og angrer på det i dag.

 

Lykke til uansett!

 

Det som kommer er bare det at hun får vite det, om jeg sier det jeg føler så kommer ikke det til å magisk forandre en forelskelse som var tapt ifra første sekund, ønskeverdenen finnes ikke, virkeligheten er hard, dyster og jævlig. Jeg kommer uansett ut av saken med et knust hjerte

[Gjest Guest_uvitende_*]

Siden det ikke går ann å redigere:

Det var en gang en (Rettere sagt John Mayer i låta "Say" som med ypperste timing skulle komme på radioen da jeg var på vei hjem istad) som sa at "det er bedre å si for mye, enn å ikke si det du burde si i det hele tatt". Vet ikke om det er en taktikk jeg burde følge, for jeg har omtrent alt og ingenting å miste. Hva gjør det egentlig meg om jeg sier det, jeg vinner jo ikke noe overhode på å ikke si det, men det er fortsatt mye som holder meg tilbake

[trn100]

Er ikke så lett det der med kjærlighet, men du har etter min mening bare to valg:

 

1. Fortelle henne om følelsene dine og ta det som det kommer.

 

2. Ikke fortelle henne om dem og gå rundt resten av livet å fundere på hva som kunne ha skjedd om du hadde gjort det.

 

Selv valgte jeg nummer 2 for mange år siden og angrer på det i dag.

 

Lykke til uansett!

 

Det som kommer er bare det at hun får vite det, om jeg sier det jeg føler så kommer ikke det til å magisk forandre en forelskelse som var tapt ifra første sekund, ønskeverdenen finnes ikke, virkeligheten er hard, dyster og jævlig. Jeg kommer uansett ut av saken med et knust hjerte

 

Det finnes ingen ønskeverden nei, ikke for noen, og du er ikke den eneste som har/har hatt tilsvarende problemer. Livet går videre uansett og når du blir eldre vil du innse at du faktisk i stor grad har mulighet til å påvirke det.

 

Livet hennes vil forandre seg også, og da skal du ikke se bort i fra at hun kanskje en gang husker en som tok kontakt.

 

Alle må gjøre noe selv for å få noe de ønsker seg, og det siste fornuftige valget er uansett å sette seg ned og synes synd på seg selv.

 

Vet det er hardt, men tenk som Piet Hein:

 

"Problems worthy

of attack

prove their worth

by hitting back."

 

Vet godt det føles håpløst akkurat nå, men hvis hun er verdt det for deg prøver du alt du kan, og foreløpig vet hun ikke om deg en gang?

 

Siden det ikke går ann å redigere:

Det var en gang en (Rettere sagt John Mayer i låta "Say" som med ypperste timing skulle komme på radioen da jeg var på vei hjem istad) som sa at "det er bedre å si for mye, enn å ikke si det du burde si i det hele tatt". Vet ikke om det er en taktikk jeg burde følge, for jeg har omtrent alt og ingenting å miste. Hva gjør det egentlig meg om jeg sier det, jeg vinner jo ikke noe overhode på å ikke si det, men det er fortsatt mye som holder meg tilbake

 

Du er inne på noe der

[fox]

Er ikke så lett det der med kjærlighet, men du har etter min mening bare to valg:

 

1. Fortelle henne om følelsene dine og ta det som det kommer.

 

2. Ikke fortelle henne om dem og gå rundt resten av livet å fundere på hva som kunne ha skjedd om du hadde gjort det.

 

Selv valgte jeg nummer 2 for mange år siden og angrer på det i dag.

 

Lykke til uansett!

 

Opplevde det samme. Du taper ingen ting på saken, bare at hun veit hva du føler for henne. Så mitt råd er velg alterativ nr EN!

Endret 15. mai 2008 av Fox

[Imsvale]

1. At du ikke kan få henne er feil, rett og slett fordi det er en mentalitet og en holdning som slett ikke hjelper deg på noen måte. Tenk positivt osv. Det er ikke bare noe man sier.

 

2. Å snakke om følelser som om man skulle overtale noen til å like en er også feil. Man kan føle affeksjon for noen som vedkjenner sine følelser for deg («å, så søtt» eller «det var snilt sagt av deg») men man blir ikke mer seksuelt tiltrukket av vedkommende – og det er jo det det egentlig går på.

 

Gjør ting som får deg til å tenke på noe annet. Jo mer du tenker på henne, jo verre og tilsynelatende mer viktig blir det (selv om det egentlig ikke er det). Fokus er også viktig.

 

Hvis du fokuserer på å ikke tenke på henne, så tenker du på henne. Hvis du fokuserer på å tenke på noe annet, så blir dette «annet» relativt til å tenke på henne, og du tenker på henne. Hvis du fokuserer på lenestoler, så tenker du på lenestoler. Dessverre er forelskelse o.l. slik at man fort assosierer nesten hva som helst tilbake til «henne». Mye rart man kan gjøre med henne i en lenestol, gitt. Men fortsett å tenke på lenestoler, på golf, på trampoliner og gressklippere; på ting du liker å holde på med, på kamerater, på bestemor, på fotball; hva som helst som holder tankene dine okkupert. Ta tiden til hjelp så går det over.

 

Eventuelt kan du legge innsatsen til og la det stå til. Det verste som skjer er et nei, litt pinlighet, og så går livet videre. Men det er vel nettopp pinligheten som tilsynelatende er verdens undergang for oss mennesker. Det hadde kanskje en funksjon for 100 000 år siden, men i dag overlever vi det også!

 

Men igjen, anbefaler virkelig ikke å fortelle henne om dine følelser for henne. Følelsene har sitt eget språk som bør benyttes i stedet: kroppsspråk (og det er allerede i bruk). Klarer du å manipulere omgivelsene slik at dere befinner dere i en gunstig situasjon, stemning og atmosfære, så kan du snakke om hva som helst mens kroppsspråket gjør jobben sin. Viser du riktig kroppspråk (som forteller mye om deg som person, faktisk det meste som hun trenger å vite her og nå) så vil hun føle seg tiltrukket av deg. Så enkelt, og så vanskelig.

 

Edit: Les dette innlegget.

Endret 15. mai 2008 av TrondH86

[trn100]

Poneget mitt er at hun må få vite hva du føler uansett språk! Ellers er jeg enig med Trond. Frykten for å feile er ofte langt større enn lysten til å vinne, hvilket er én av årsakene til at noen gjør det bedre enn andre på mange områder i livet. Vil man bli en vinner må man takle hardt arbeid og tåle mange nedturer, vil man bli en "taper" trenger man ikke å gjøre noenting

Endret 15. mai 2008 av trn100

[granny]

Fortell henne det du , du har da alt å vinne og faktisk ingenting å tape på det. Ikke sikkert hun dropper han hun har nå og løper inn i armene dine, men kanskje er du så heldig at hun begynner å tenke... Skulle ønske jeg hadde vært tøff nok til å kjempe litt mer for han jeg var glad i jeg...