Hvordan har våre to skriftspråk vært en ressurs for landet?

[mmj89]

Jeg sitter her med en norskoppgave om de norske skriftspråkene. I siste del av oppgaven skal jeg svare på hvilken resurs det har vært for Norge å ha to skriftspråk. Og da slår det meg. Jeg kommer faktisk ikke på noen. Nynorsk viser gjerne tilbake til gammelnorsk tid, og bokmål til nyere tid. Derimot ser jeg ikke hvordan det har vært en ressurs å ha to skriftspråk, siden det egentlig gjør alt mye mer tungvint. Bare nynorsk eller bare bokmål kan jeg forstå. Men ikke begge deler. Hvilken ressurs er det å ha to skriftspråk? Og nå tenker jeg ikke at dette skal bli et nytt bokmål vs nynorsk innlegg.

[Ekko]

Dette er bare gjett og spekaluasjoner, men kunne det være at bokmålet hadde blitt mer fordansket/forsvensket (gode ord) dersom man ikke hadde hatt nynorsk som motvekt?

 

Det finnes endel dikt/sanger osv. som ikke hadde gjort seg like godt på bokmål som på nynorsk.

Litt dårlig argument:-)

 

 

Kanskje du kan finne noe informasjon på noregs mållag sine sider om hvilke fordeler det er med 2 språk

[Thend]

Større ordforråd.

Større aksept for variasjoner i språket.

[Imsvale]

Hvorvidt nynorsk har positive innvirkninger på bokmål er rivende likegyldig; slik jeg forstår spørsmålet ønsker man å forhøre seg om folk synes det er positivt å ha to skriftspråk. Det å ha to skriftspråk fremfor ett ser jeg utelukkende på som en byrde, selv om det til dels bare er en formalitet. Jeg finner ingen fordeler som ikke kan være til stede når man kun har ett skriftspråk.

[Gjest Slettet+12341842]

Jeg vil si at det gir oss større språkforståelse; jeg ville f. eks. aldri klart å lære meg færøysk uten å ha hatt nynorsk først. Man forstår nok mer (skrevet) islandsk av det, også.