Når "pappa" bare blir et ord...

[enator]

husk: jeg har 2 små barn jeg vet hva volum er:P

 

on topic: sinte mennesker uansett alder vil forsøke og gjøre seg større enn de er,

ved da f.eks og rope.

de kan også blåse seg kraftig opp for så og virke større men roping har man liksom hatt der som et våpen siden man var 10 som du sier..

[Nymph]

Ja, men det er veldig vanskelig å forklare dette egentlig. Det er en grunn til at jeg ikke har tatt det opp skikkelig med han til nå.

[LOOM]

Forstår deg godt, det er en vanskelig situasjon.. Du får oppdatere oss med hva du gjør og evnt hva løsningen ble.

[trollhatt]

Om han hisser seg opp og hever stemmen syns jeg du bare skal snu ryggen til og heller ta det opp 10min senere ved å spørre om han har roet seg nok til å føre en samtale som folk.

 

Jeg har selv kort lunte og blir fort irritert/forbanna over småting, men det er noe som har roet seg litt med aldern. Har forøvrig brukt samme "taktikk" som jeg nevnte selv på min egen mor, dog så har vi nok da trengt å roe oss litt ned begge to så det funker begge veier

Endret 17. juni 2008 av trollhatt

[min sin]

egosentrisk er et godt ord til å beskrive faren din. vet det er meningen man skal foreslå å jobbe med forholdet og utvikle en dialog og sånt eller noe, og få et bedre forhåld med faren sin. utifra det du skriver har han alltid gjort det som passer best for ham, og forstår ikke hvordan det påvirker andre. sånne mennesker forandrer seg ikke. sånn penge greier er skikkelig stygt gjort av ham.

 

min overreagerer. han har hele tiden, hele livet mitt, tolket omtrent alt som et personlig angrep. i så mange år prøvde jeg alt jeg kunne å ikke fornærme/såre ham. prøvde å roe ham ned når han var sinna. levde i frykt. gjør jeg fremdeles. noen måneder til så flytter jeg ut, for ett år siden eller noe ble jeg likegyldig til om han lever eller dør. faktisk lener litt mot at det ville vært greit om han døde. jeg prøver å gjøre litt som jeg har lyst til, å ikke bare gjøre ting for å føye han. han blir fornærmet og sinna uansett hva jeg gjør, jeg må huske det. hvis ikke faller jeg tilbake til den snille slaven jeg var.

 

edit: han får meg virkelig til å føle meg som et ondt menneske

Endret 21. juni 2008 av min sin

[theoriginalAidskake]

Og jeg som trodde jeg hadde en bedriten pappa. Din er faktisk hakket verre.

[GrevenLight]

En kompis av meg har nesten det samme problemet. Faren hans flytta når han var 2, tror jeg og aldri besøkt han. Hver gang vi spør om faren eller lingnende, blir liksom helt stille. Vi spurte engang om han ville besøke faren og om han savnet han, da sa han nei, men alle kunne se at han ble litt anderledes og ikke snakket så mye med oss.

Kunne ikke tenkt meg og vokse opp uten far, det virker nesten jævelig.

[probin]

å gud.. jeg har det bra i livet :S

 

Glad i deg jeg, pappa <3<3

 

skulle ønske jeg kunne ha bidratt med noe som helst :/

[morningstar665]

Hvordan man behandler sine medmennesker vil backfire tilbake, en dag.

 

Faren din kommer til å ende opp helt alene til slutt hvis han ikke får opp øynene snart. Kanskje han fortjener det uansett.

 

Dropp ham, og se hvordan det går. "Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet". Kanskje han skjønner det en dag hva han har sløst bort.

 

En annen ting er at som oftest setter man ikke pris på ting før man mister det. Jeg syns du bør kutte ham ut for å markere hva du mener. Du kan selvfølgelig prøve å snakke med ham før du gjør noe så drastisk.

[Kimelimm]

Hmm... Jeg vet ikke så mye ang dette, men kanskje du kan prøve få han til å komme til Norge, eller dere til han, og sette dere ned å prate orgentlig? Jeg vet det ikke er lett å komme seg over fjorden her, men den eneste utveien må gå psykisk, altså prate Jeg synes ikke det er snillt gjort av han, og moren din og du skal ha stor credit for å ha gjort det så bra hittill, men nå er det faren din sin tur til å gi litt! Prøv å snakk med han

 

Håper virkelig det ordner seg!

 

Kim

[Nymph]

Var i usa i julen og feiret med han. Har ikke så mye penger, men han sa jeg ikke trengte å ta med noe. Så drar vi på shopping (type 1,5 time), og jeg må dra kortet mitt selv. Ikke at det er noe galt, men her er jeg: jente, ingen jobb, 4200 i leie i mnd, 6000 i stipend. Sier seg selv at jeg ikke har mange penger. Han: lever et liv alene, tjener godt over 1 mill i året. Ingen ting å bruke penger på enn musikkinstrument til seg selv. Pluss at han SA jeg ikke skulle ta med penger.

 

Jeg har ALDRI vært borskjemt, og har alltid spart penger. Når vi kommer tilbake spør kollegene "shopping med gullkortet til pappa nå da?" og blunker. OG pappa bare: "shopping shopping shopping".

HALLO! Jeg brukte MINE penger (som jeg ikke har). Men kjøpe dyre ting til små venninder her og der kan han gjøre. JØSS..

 

I tillegg ville han helst spise både fokost og lunch på jobb, selv om han hadde fri. Det betyr at vi dro ett ut i L.A for å se på hollywood osv. Fikk jeg sett det mer enn 1 time? NEI! Mesteparten av tiden var på jobben hans.. I LA!!! Drittfar..

 

Kort og godt: Ikke lag store planer om du ikke kan leve opp til dem. Jeg forventet ingen ting.

[Camellia]

I mitt tilfelle er det moren min som har gjort mye av det samme som faren din gjorde mot deg. Hun snyltet på faren min sine penger i flere år, delte ikke arvepengene sine med ham og resten av familien, sykemeldte seg fra jobben nesten på fulltid, fordi hun klaget over ryggsmerter, men brukte likevel masse av pengene sine på reiser til Afrika og USA.

 

Deretter anklagde hun faren min for å være alkoholiker (noe både lege og psykiater kunne bekrefte at han ikke var), skilte seg fra ham, gjorde krav på halve formuen hans, noe som ga økonomiske problemer fordi mesteparten var investert i eiendom, og krevde foreldreomsorg for søsteren min. Søsteren min ble støttet finansielt av begge foreldrene mine, mens jeg utelukkende mottak penger fra min far.

 

Hver gang jeg spurte moren min om penger (selv penger til mat) fikk jeg alltid til svar at jeg skulle spørre faren min om penger. Til slutt gadd jeg faen ikke mer, og nå er det 4 år siden jeg sist snakket med henne, og jeg har ikke savnet henne et sekund.

 

Det er ikke bare dårlige fedre der ute, og ikke alle mødre er snille og greie. >:/

[Nymph]

Uff da, det var trist å høre Har hun prøvd å ta kontakt med deg da?

[Camellia]

Uff da, det var trist å høre Har hun prøvd å ta kontakt med deg da?

 

I begynnelsen, men har hverken hørt fra henne eller morsiden av slekten på noen år nå.

 

Uansett hvor nær en person er deg er det noen ganger best å droppe kontakten, om ikke bare for å slippe å bli skuffet gang på gang. Kall det amputasjon eller trimming av slektstreet om du vil. o_o Iblant må det til.