Gå til innhold

Hvorfor er du kristen?


Anbefalte innlegg

Det ble ikke religionsfrihet i Kina før i 1978, og da med en rekke begrensninger.

Kina er offisielt et ateistisk land, og før den nye grunnloven i 1978 var faktisk organisert religion forbudt i Kina.

referanse

 

I dag er Kina fortsatt et mål for misjon på grunn av at religion ble veldig spredt på grunn av politikken som er blitt drevet der. (Kristendomslæreren min på ungdomsskolen sluttet som lærer fordi hun skulle misjonere i Kina :roll:)

 

Men om kommunisme i seg selv er i mot religion er meg ukjent, men Karl Marx, Vladimir Lenin, og Mao Zedong var alle tre veldig skeptiske mot organisert religion, så det hadde ikke overrasket meg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så vidt meg bekjent ble bibelen skrevet alt fra 70 til 300 år ETTER at denne jesusen døde? Mye av det som i dag kalles kristendom og mytene rundt dette oppsto vel også i stor grad på det berømte kirke møtet i nicea, gjorde det ikke? Jesus var ikke guddommelig før møtet? Eller blander jeg inn filmen til Dan Brown nå?

 

Ikke for det, dene jesus figuren har jammen mange likheter med en rekke andre guder og jeg syntes det er både rart og interessant at de som tror på dette er så sikre på at deres gud er den riktige... En som tror på allah tror at allah er den eneste riktige og en som tror på jesus tror at det er det riktige og det merkelige er at de ikke er i stand til å se det selv motsigende i dette. Tilhengerne av disse religionene har flere ganger har store kriger for å avgjøre hvem som var størst (er ikke det selvmotsigende vet ikke jeg hva som er det!) og siden ingen vinner en krig har vi enda de samme to religioner... Dessverre!! For med religion følger ufred, intoleranse, trangsynthet og liten vilje til å forske videre på ting, for gud vet alt og punktum på det. Det er trist at folk i dag skal tro at bibelen i dag gir noen et godt verdens bilde, men for all del, hvis middelalder viten er noe for deg så vær så god!

 

Bibelen er tvert i mot og flere ganger blitt tilbakevist som noen god peke pinn på historiske fakta, så jeg tror ikke at jar of clay skal fly rundt å hevde at det nye testamentet er serlig presist.....

 

Så jeg lurer fremdeles på HVA som får folk til å fortsette å være kristne når de ser (eller gjør de det?) så mye bevis som vitenskapen kan fremlegge. Hvorfor tror de på dette? Hva kommer det av? Hvorfor legger de fornuften så totalt på hylla når det kommer til tro?

Lenke til kommentar
Så hvorfor er folk kristne? Jeg tror selv frykt for døden er en viktig årsak. Mennesket er det eneste dyret som vet at det skal dø.

Jeg er kristen fordi jeg tror på mange av de etiske rettningslinjene som jeg har lært igjennom kristendommen. Dessuten liker jeg å ha "noe åndelig" (Gud) i livet mitt som jeg kan tilbe og søke trøst i, i vanskelige stunder og på vegne av andre og for å vise min taknemmelighet.

 

For å si det enkelt: Jeg liker å ha noe mystisk men fantastisk i livet mitt som jeg føler jeg kan stole på når det står om. Dessuten finnes det mange fornuftige mennesker innad i kirken som jeg mener fremmer gode verdier og holdninger (da tenker jeg ikke på "homo-hat", steining av hedninger osv.).

Lenke til kommentar

Da er du ikke kristen, men deist, eventuelt bare spirituell. Da jeg var liten var det å tro på Gud ensbetydende med det å være kristen. Men slik er det ikke. En kristen er en som bekjenner seg til kristendommen, til Bibelen som hellig skrift; som tror på Jesus Kristus slik det fortelles i Det nye testamentet.

 

«Gud» kan være så mangt.

Lenke til kommentar
Da er du ikke kristen, men deist, eventuelt bare spirituell. Da jeg var liten var det å tro på Gud ensbetydende med det å være kristen. Men slik er det ikke. En kristen er en som bekjenner seg til kristendommen, til Bibelen som hellig skrift; som tror på Jesus Kristus slik det fortelles i Det nye testamentet.

 

«Gud» kan være så mangt.

Ja, da er jeg vel en "deist" da. Eller kanskje en slags hybrid av deist og ateist i grunn. Agnostiker heter vel det hvis jeg ikke er helt på jordet. I allefall, jeg ser ikke bort i fra at det finnes en guddommelig skikkelse og jeg innrømmer gjerne at jeg har bedt ved flere annledninger. Men det betyr ikke at jeg tar alt som står i bibelen bokstavelig, og jeg ser bort i fra mye av det jeg mener er galt med religionen. Grunnen til at jeg svarte i denne tråden var vel fordi at jeg tilber den samme guden som de kristene gjør, selv om jeg ikke står for de samme verdiene.

Lenke til kommentar

Du tror du tilber den samme guden, dels fordi de har brukt ordet gud som navn på sin gud, fremfor et annet egennavn, og derfor er man automatisk kristen hvis man tror på Gud – men man er egentlig ikke det. Den kristne gud som fremstilt i Det gamle testamentet er sjalu, hevngjerrig og hva verre er; i Det nye testamentet har denne guden tatt menneskelig form, og liksom gjort alt godt igjen. Yeah right, sier nå jeg.

Lenke til kommentar

Om gud fins eller ikke er jo fullstendig irrelevant til våre liv her på jorden.

 

Får du høyere livskvalitet ved og tro så er jo det den beste veien og gå.

 

Hadde gjerne trodd på høyttaler kabel guden jeg, vist det hadde gjort mitt liv bedre. :yes:

 

 

Vi har ett mål, få mest mulig positiv stimulans og minst mulig negativ stimulans over lengst mulig tid.

 

Positiv stimulans - negativ stimulans X tid = Livskvaliteten på ditt liv. :thumbup:

Lenke til kommentar
Men å legge det gamle livet og de gamle vanene bak seg, er fortsatt vanskelig. Men jeg jobber med det. Jeg snakker om usunne holdninger. Jeg har også prøvd å legge tro bak meg, enten fordi jeg blir lei av å være annerledes eller fordi jeg ikke har forstått Gud, men det virker som om jeg ikke får det til. Det blir for meg som å gå på hendene, jeg føler jeg vakler ut i usikkerhet uten.

 

Hva slags usunne holdninger er det du sikter til? Tenker du da på holdninger som fx å begjære sin nestes ektemake eller lignende? Eller var du en kjeltring før du ble nyfrelst? :)

 

Selv har jeg faktisk, med hånden på hjertet, aldri stjålet noe fra noen. Det hender at jeg begjærer min nestes kone, men jeg ser på det som menneskelig å gjøre slik, det er slik vi er programmert fra naturen av og det er faktisk langt i fra å se til faktisk å gjøre det, så det er ingen synd i mine øyne ihvertfall, bare for å ta et eksempel... :)

Jeg lyver fælt skjelden, har høy moral over det meste da jeg har godtatt at det er normalt å være forskjellige og skjønner ikke helt hva du mener med å være anderledes..? Er vi ikke alle det på et eller annet vis? Hvorfor ikke se på det som noe positivt isteden? Hvis folk ikke godtar meg som jeg er så gir jeg som regel faan. Jeg har klart meg selv hele livet og trenger ingen til å passe på meg, selv om det er ok med venner, for all del. Jeg skjønner bare ikke hvorfor du som kristen føler at du mangler noe når du, ihvertfall her i landet, skulle hatt det meste. Men det er alltid lov til å ønske seg mer. Selv var jeg gift med en kone som i det store og hele klarte å ta fra meg mye av det jeg brukte å glede meg over.... men jeg har funnet ei som vet hvordan hun skal glede seg over de små tingene i verden isteden for kun de store og livet er lyst igjen :) Men noen gud har jeg ærlig talt ikke savnet....

 

Jeg ser på usunne holdninger som for eksempel det du sier om å begjære sin nestes kone, som i bibelsk kontekst betyr å gjøre noe ut av at du begjærer din nestes kone. Å føle seg tiltrukket er helt naturlig, men det å for eksempel å flørte med andre jenter fordi en er tiltrukket, når en har dame, er ikke helt en sunn holdning. En usunn holdning kan være så mangt, alt fra å vri på sannheter, egoisme, pengegriskhet, pornofiksering, baksnakking, stikke penger under bordet osv.. Det finnes mangt. Men mye forskjellig fra person til person.

 

Men jeg må også si at jeg visste jo om disse usunne holdningene før jeg ble en kristen. Det var ikke sånn at jeg ble kristen, og så lærte om hva som var rett og galt. Har fått den opp i trynet et par ganger, det at jeg trenger bibelen for å skille rett og galt. Det er et vrangbilde som mange har.

 

Grunnen til at jeg ønsker å legge slike holdninger bak meg, er jo fordi jeg ser på dem som negative for meg og for de rundt meg. Rett før jeg ble kristen, hadde jeg nettopp begynt å tenke litt på hvordan jeg levde, og at mange ting jeg gjorde føltes galt. Da jeg ble kristen, fikk jeg mer motivasjon til å forandre ting i livet mitt, som jeg fortsatt jobber med. Det hender jeg svir av en løgn, eller tar meg selv i å baksnakke e.l, men det er bare fordi det sitter i meg. Noen ting er vanskelige å aldri gjøre igjen.

 

Bibelen forteller oss om Jesus, og Jesus var visstnok en syndfri mann. En som ikke hadde usunne holdninger og gjorde aldri noe galt. Det står mye om han i bibelen, slik at vi som leser hva Jesus gjorde kan ta inspirasjon og prøve å gjøre det samme. Kristne skal prøve å ha Jesus som forbilde. Men det står også at ingen noen gang kan bli syndfrie eller plettfrie, fordi vi er mennesker og har egne lyster å verdier enn det Gud skulle ønsket.

 

Når det gjelder det å være annerledes tenker jeg vel på for eksempel mobbing, latterligjøring og det at det ofte blir vanskelig å møte folk som fordømmer deg fordi du er kristen. Men igjen må jeg påpeke at kristne kan også være mobbere og fordømmere. Hvorfor? Fordi kristne er akkurat like menneskelige som ikke-kristne. Dette er egentlig ikke et stort problem for meg, det å være annerledes vel å merke, men kan i tilfeller være en faktor som får meg til å tvile, og/eller ha lyst til å slutte å være kristen.

 

Du sier også at jeg som kristen føler jeg mangler noe. Det stemmer nok det. Jeg kjenner sikkert på akkurat de samme manglene som mange andre. Jeg skulle gjerne hatt mer penger, eller en bil som alltid fungerte, eller en gitar som var bedre å spille på osv. Du sikter nok kanskje litt til det at mange kristne sier at de følte de manglet noe før de ble kristne, og det stemmer i mange tilfeller. I mitt tilfelle var det at jeg manglet motivasjon til å forandre livet mitt, noe jeg fikk. Og siden jeg leste i Bibelen om at Gud elsket meg uansett hva jeg gjorde, og hans ubetingede kjærlighet ble gitt til meg gratis, fant jeg trøst og hvile i noe som mange ser på som overtroisk og teit. Men i mitt tilfelle fungerer det, og jeg liker det.

Endret av 316
Lenke til kommentar

316: Men trenger du virkelig kristendommen for å kunne være et godt menneske? Nei, jeg mener ikke å kunne skille mellom galt og riktig, men å handle riktig. Eller som du sier, trenger du kristendommen for å forhindre deg selv fra å lyge, baksnakke, stjele osv?

Lenke til kommentar

Poenget til de fleste her er vel at man ikke helt ser nødvendigheten av å være kristen, når man likevel har de samme verdiene ellers. Er jeg kristen fordi jeg ikke stjeler, og da følger minst ett av De ti bud? Neppe. Blir jeg mer kristen av å følge alle De ti bud? Nei, selv om enkelte ser ut til å mene at det er slik.

Lenke til kommentar
316: Men trenger du virkelig kristendommen for å kunne være et godt menneske? Nei, jeg mener ikke å kunne skille mellom galt og riktig, men å handle riktig. Eller som du sier, trenger du kristendommen for å forhindre deg selv fra å lyge, baksnakke, stjele osv?

 

Nei, man trenger ikke Jesus for å være et godt menneske.

 

Nei, jeg trenger ikke nødvendigvis bibelen for å forhindre meg i å stjele, baksnakke eller lyge osv, men siden jeg leser historier om Jesus i bibelen, blir jeg kanskje mer giret på å gjøre det gode.

Lenke til kommentar
316: Men trenger du virkelig kristendommen for å kunne være et godt menneske? Nei, jeg mener ikke å kunne skille mellom galt og riktig, men å handle riktig. Eller som du sier, trenger du kristendommen for å forhindre deg selv fra å lyge, baksnakke, stjele osv?

 

Jesus kom ikke til verden for å gjøre dårlige mennesker gode, men for å gjøre døde mennesker levende.

Lenke til kommentar
Da blir jo det eneste fellestrekket som er unikt for kristne at man tror på Jesus som Guds sønn osv. Resten blir anti-ikke-kristen propaganda, som ikke har rot i virkeligheten. Skarpe ord, men sant. :)

 

Ja ;)

 

Et vanlig vrangbilde av kristne er at man må gjøre noe for å tro eller komme til himmelen. Men det stemmer ikke. Bibelen er veldig klar på at man frelser ikke seg selv ved gjerninger, men ved tro.

Lenke til kommentar
Kompleksitet er blitt brukt som argument for Guds eksistens i uminnelige tider.

 

Det er riktig at universet er komplekst, som lett kan lede til tanken om noe transcendent. Sannsynligheten for at universet utviklet seg til å inneholde intelligent liv er uhyre lav. I så henseende vil det være rasjonelt å tro at noe intelligent og evigvarende (utenfor tid og rom) stod bak. Jeg finner det besynderlig at så mange tror at vilkåret for liv er en tilfeldighet. I det hele tatt vil det være langt mer naivt å tro på tilfeldighetene enn at en skaper har stått bak universet.

For å illustrere hvor tilfeldig det er at vi befinner hos på jorden kan jeg legge ved noen forskningsresultat som underbygger påstanden:

 

Stephen Hawking has estimated that if the rate of the universe’s expansion one second after the Big Bang had been smaller by even one part in a hundred thousand million million, the universe would have re-collapsed into a hot fireball. British physicist P. C. W. Davies has calculated that the odds against the initial conditions being suitable for later star formation (without which planets could not exist) is one followed by a thousand billion billion zeroes, at least. He also estimates that a change in the strength of gravity or of the weak force by only one part in 10^100 would have prevented a life-permitting universe. Roger Penrose of Oxford University has calculated that the odds of the Big Bang's low entropy condition existing by chance are on the order of one out of 10 to the power of 10^123.

 

Videre hevder TrondH86 at det blir absurd å bruke dette som argument for Guds eksistens. Det henvises til Stephen Hawkings uttalelser og det Det antropiske prinsipp. William Lane Craig illustrerer feilslutningen i resonnement ved å bruke følgende eksempel:

 

Suppose you’re traveling abroad and are arrested on a trumped up drug charge and dragged before a firing squad of 100 trained marksmen to be executed. The command is given: 'Ready. Aim. Fire!' You hear the deafening roar of the guns. And you discover that you are still alive, that all the 100 trained marksmen missed! Now what do you conclude? 'I really shouldn’t be surprised at the improbability of them all missing because if they hadn’t missed, then I wouldn’t be here. Since I am here, I should, expect them all to miss.' Of course not! You would rightly conclude that they all missed on purpose, that the whole thing was set up, for some reason, by someone. In exactly the same way, given the incomprehensibly improbable fine-tuning of the universe for intelligent life, it is rational to conclude that this is not the result of chance, but design.

 

Det at vi befinner oss på jorden gir oss all grunn til å spørre hvorfor universet er som det er.

Lenke til kommentar

kb87: Du gjør en fatal feil. Du tror at universet var skapt for oss, og ikke at vi er en konsekvens/et resultat av universets oppbygning (og lover og konstanter)

 

EDIT: Greit nok, jeg vet ikke om du er kristen, men er du det, så er jo det også det at du stopper ikke med å mene at siden tilsynelantende sannsynligheten for universets oppstandelse og sannsynligheten for liv etc. er så liten, at det må finnes en gud, til å mene at denne guden, er den kristne guden. Hva er det som gjør at det ikke er en annen gud vi ikke vet noe som helst om? Eller at det er en av de hinduistiske gudene? Eller spagettimonsteret for den slags skyld?

Endret av _Zeke
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...