Kulturo: Secret Chiefs 3 – Xaphan: Book of Angels vol. 9

[sirhenning]

Fremtidens musikk skapes i dette øyeblikk, og Mr. Bungle står ved roret.

Les mer

[sirhenning]

Et lite apropos: Secret Chiefs 3 - "Book of Horizons" anbefales på det varmeste. Den sprenger Kulturos karaktersystem med skaperverkets kraft.

[oldBOB]

Nå er det de som mener at John Zorn ikke har gjort noe for fremtidens musikk siden Naked City, men nok om det.

 

Xaphan er ei grei plate, men som mange andre av utgivelsene i Masada-seriene gjør den korte lengden på komposisjonene at de blir uegnet for større ensembler. Platene jeg har likt best i den andre serien, Malphas og Azazel, har begge tjent mye på et velutviklet samspill som kan fremheve spenningen i komposisjonene, men på Xaphan skjer det litt for mye til at jeg henger helt med. Jeg har ikke gjort meg opp noen endelig mening enda, men jeg har vanskelig for å se den forbigå hverken Book of Horizons eller Second Grand Constituion and Bylaws, begge gode plater selv om jeg ikke helt ser den musikalske verdien (Ja, jeg har lest essayet til Spruance i Arcana II) av band-destilleringen på førstnevnte (Forms og UR klinger best for meg, om noen skulle lure).

 

Electric Masada er uansett en del bedre enn dette, og de som liker klassiske komposisjoner med kraft og tyngde kan gjøre verre ting enn å gå til anskaffelse av 50th Birtday Celebration Volume 4; hvis du ikke har noe imot å eie plater med ræva titler, vel å merke.

 

Morsomt om Kulturo kan fortsette å anmelde (mer) eksperimentelle plater nå som Hissig har gått dukken. Og om anmelder kunne fokusere litt mindre på å vise alt han kan og heller skrive om musikken, er jeg sikker på at resultatet hadde blitt både mer leselig og interessant.

Endret 14. mai 2008 av oldBOB

[sirhenning]

Jeg beklager at du oppfatter anmeldelsen på denne måten. Ja, den knall rosa 50th Birthday Celebration vol. 4 er grei den (det var jo en lang bursdagsfest for Zorn, så tittelen er uansett adekvat nok), men den overgår ikke Xaphan etter min mening. Og Naked City er i mine ører mer lytterverdig og spennende enn både Electric Masada (og de andre variantene), Cobra-serien, Bar Kokhba, Painkiller og kanskje Filmworks-katalogen. Igjen smak og behag, og sikkert en solid dose nostalgi.

Xaphan når ikke opp til Book of Horizons, men den er jaggu meg god, etter min mening den beste i Book of Angels-serien. (Koby Israelite og Marc Ribot begynte nesten å kjede meg). Men Xaphan kan fint måle krefter med Book M og/eller Second Grand. Heldigvis kan man like samtlige.

 

Av og til får man som anmelder anledning til å ta for seg band/artister man har litt kunnskap om. Og siden Xaphan ble anmeldt etter mitt initiativ, nettopp i den hensikt å sette lupen på artister som jeg mener fortjener bredere omtale og spalteplass, falt det meg naturlig å fremlegge anmeldelsen på denne måten. Det er riktignok mer en presentasjon av band, dets filosofi og tilnærming av musikk -som jeg valgte å fokusere på - enn en ren musikkanmeldelse. Dette fordi jeg a) hadde frie tøyler, b) anså det som en verdi for teksten og c) hadde lyst.

Anmelder man en bok, røper man ikke slutten. Teksten var ment å pirre nysgjerrigheten til en eventuell ny lytter, samt å gå litt mer i dybden, av hensyn til både den nye og den innvidde.

 

Et kinkig spørsmål som gjerne dukker opp underveis, er hvor teknisk man velger å være i sin anmeldelse. Av erfaring makter man aldri å blidgjøre alle uansett hvordan man velger å vinkle det, dette er vel en del av spillets natur, og dette har jeg for lengst godtatt.

Får håpe platen faller mer i smak etter hvert. Hvis ikke er Book of Souls rett rundt hjørnet. Jeg tror den blir grandios.

[Andrea_Solaris]

Jeg anser Kulturo for å holde høyt nivå, både informativt, på leservennlighet og ikke minst, humorbiten. Scecret Chiefs kjenner jeg ikke godt til, men anmelder her som jeg mener oppfyller samtlige kriterier har flere ganger fått meg til å sitte som klistret til skjermen. Fortsett det dyktige arbeidet.

[oldBOB]

Jeg beklager at du oppfatter anmeldelsen på denne måten. Ja, den knall rosa 50th Birthday Celebration vol. 4 er grei den (det var jo en lang bursdagsfest for Zorn, så tittelen er uansett adekvat nok), men den overgår ikke Xaphan etter min mening. Og Naked City er i mine ører mer lytterverdig og spennende enn både Electric Masada (og de andre variantene), Cobra-serien, Bar Kokhba, Painkiller og kanskje Filmworks-katalogen. Igjen smak og behag, og sikkert en solid dose nostalgi.

Xaphan når ikke opp til Book of Horizons, men den er jaggu meg god, etter min mening den beste i Book of Angels-serien. (Koby Israelite og Marc Ribot begynte nesten å kjede meg). Men Xaphan kan fint måle krefter med Book M og/eller Second Grand. Heldigvis kan man like samtlige.

Ingenting å beklage. Jeg ser forøvrig ikke hvordan det jeg skrev om Naked City kan tolkes i negativ forstand.

 

Av og til får man som anmelder anledning til å ta for seg band/artister man har litt kunnskap om. Og siden Xaphan ble anmeldt etter mitt initiativ, nettopp i den hensikt å sette lupen på artister som jeg mener fortjener bredere omtale og spalteplass, falt det meg naturlig å fremlegge anmeldelsen på denne måten. Det er riktignok mer en presentasjon av band, dets filosofi og tilnærming av musikk -som jeg valgte å fokusere på - enn en ren musikkanmeldelse. Dette fordi jeg a) hadde frie tøyler, b) anså det som en verdi for teksten og c) hadde lyst.

Det jeg savner er mer argumentasjon. Teksten gir ikke innsikt i (eller innfallsvinkel til) musikken til Secret Chiefs 3, og med tanke på kunnskapen du besitter er det ganske betenkelig.

 

Anmelder man en bok, røper man ikke slutten. Teksten var ment å pirre nysgjerrigheten til en eventuell ny lytter, samt å gå litt mer i dybden, av hensyn til både den nye og den innvidde.

Det er ikke som at jeg ber deg om å legge ut noteark her. Så med mindre du har evnen til å formidle musikk gjennom skriftspråk er ikke faren for at du spjærer noen jomfruhinner srlig overhengende. Redselen for å avsløre noe gjennom anmeldelsen er kanskje symptomatisk for vår tid, men i de fleste tilfeller er den fullstendig irrasjonell. Hvis du leser John Grisham eller Dan Brown og synes at det er stor stas er det sikkert ikke gøy å få ødelagt den nyeste tanketyven av en skadefro anmelder, men litt bedre bøker tåler som regel å bli vurdert etter kritiske kriterier uten at opplevelsen blir ødelagt av den grunn. Og hvis den ikke gjør det: Hvorfor bry seg med den? Eller ja, la oss kutte pulsårer sammen fordi den store stygge ulven ødela Fight Club, Memento eller Den sjette sansen for oss. Buhu!

 

Hvis et kulturprodukt utmerker seg på noen som helst måte vil jeg helst vite om det. Og som anmelder bør man være intelligent nok til å kunne forklare hvorfor man mener at noe fungerer uten å nødvendigvis avsløre hver minste lille overraskelse.

 

 

Et kinkig spørsmål som gjerne dukker opp underveis, er hvor teknisk man velger å være i sin anmeldelse. Av erfaring makter man aldri å blidgjøre alle uansett hvordan man velger å vinkle det, dette er vel en del av spillets natur, og dette har jeg for lengst godtatt.

Får håpe platen faller mer i smak etter hvert. Hvis ikke er Book of Souls rett rundt hjørnet. Jeg tror den blir grandios.

Poenget er vel heller at sammenhengen mellom den tekniske informasjonen og analysen som ligger til bunns ikke virker forholdsmessig. Hvis du mener at dette ikke er en anmeldelse, burde du kalt teksten noe annet.

 

Andrea_Solaris:

Jeg leser ikke Kulturo regelmessig, men det er ikke ofte at du ser eksperimentelle utgivelser få oppmerksomhet i såpass tabloide organer, så jeg endte opp med å stikke innom. De som skriver for Kulturo er vel i hovedsak unge entusiaster, og leverer stortsett deretter, men kanskje det er jeg som er bakstreversk når jeg ønsker kritikk tilbake i kriteriene for en god anmeldelse?

[Alexander Schindler]

Andrea_Solaris:

Jeg leser ikke Kulturo regelmessig, men det er ikke ofte at du ser eksperimentelle utgivelser få oppmerksomhet i såpass tabloide organer, så jeg endte opp med å stikke innom. De som skriver for Kulturo er vel i hovedsak unge entusiaster, og leverer stortsett deretter, men kanskje det er jeg som er bakstreversk når jeg ønsker kritikk tilbake i kriteriene for en god anmeldelse?

Det er ikke bare unge entusiaster som skriver for oss, i alle fall ikke i den negative forstanden du formulerer det. Men som du selv skriver, du leser oss ikke regelmessig. Jeg vil anbefale deg å gjøre nettopp dét, og jeg vil påstå at du finner anmeldelser og stoff om store Hollywood-produksjoner side om side med mindre kulturprodukter som utmerker seg.