Skal skolen kunne tvinge elever til å ta et skoleår om igjen?

[Feltherre]

Dump dem!

 

Å stille krav er å bry seg. Å stille krav er å ta folk på alvor. Derfor må vi aldri slutte å stille krav til verken voksne eller barn, som kanskje bare trenger en ny sjanse og god oppfølging for å komme tilbake sterkere og mer robuste enn før. Et godt krav å begynne med vil være å innføre obligatorisk skriftlig eksamen i alle fag på siste trinn i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Skal elevene gå videre til neste trinn må de bestå eksamen. Det skulle egentlig bare mangle.

 

Hva syns dere?

Endret 12. mai 2008 av Feltherre

[Herr Brun]

Selvfølgelig skal man ta skoleåret om igjen om man ikke har lært det man skal lære, det skulle bare mangle.

[tom waits for alice]

Hvordan vet vi at barn(!) som faller igjennom "bare trenger en ny sjanse"? Og hvis de ikke fikk god nok oppfølging forrige gang, er det rimelig å tro de får det neste år fordi de dumper? Og ikke minst: Hvorfor gir det dem "muligheten til å realisere sitt fulle potensial som voksne"?

 

Jeg vet ikke svaret, derfor spør jeg. Men det virker som Astrup og minerva mener at problemet er at elevene ikke gidder fordi ingen stiller krav til dem, og hopper elegant bukk over andre forklaringer.

 

Geir

[Feltherre]

Viss noe sånt blir innført, så er vi veldig avhengige at lærerene ikke er problemet,at lærerne er gode nok. Det skal ikke stå på lærerne.

[Herr Brun]

twfa: I mange tilfeller er det faktisk rett og slett det at det ikke stilles krav som er problemet. Grunnen til at folk ikke lærer noe, er at de ikke trenger å lære noe. Mange barn trenger nok rett og slett et tupp i ræva. At det finnes en overhengende fare for å måtte gå året om igjen vil gi dem denne tuppen. For all del, dette er ikke svaret på alle problemene vi ser i skolen i dag, men det er et svar på en del av dem.

[tom waits for alice]

Tja. I min barndom/ungdom ble det stilt krav, og gudene skal vite at jeg var en av dem som trengte det. Og vi hadde eksamener og kursplaner og folk ble både dumpet og sendt i hjelpeklasser. Men for å være helt ærlig, jeg er ikke overbevist om at det var så enkelt. De som dumpet realiserte ikke plutselig et ukjent potensiale etterpå, tvert om var det en sammenheng mellom dumping og potensiale. Det var ikke for ingenting at dumping ble sett på som første skritt på veien til hjelpeklassen. Og det "potensialet" disse ikke viste på tross av stryk og dumping var ellers ikke bare selvforskyldt, men hadde like så mye med sosiale kår og foreldrenes evner å gjøre.

 

Det var ikke trusselen om å måtte gå om igjen som avgjorde for oss, det var forståelsen av at man ville få bruk for kunnskapen etterpå i livet. Jeg droppet ut av gymnaset når jeg var 17, og begynte ikke å studere før jeg var 28. Ikke at jeg hadde noe vondt av det, livets skole er også en god skole, og det er mye nyttig lærdom å hente fra livserfaring. Men poenget var at jeg trengte noen år for å finne ut av hva jeg ville. trusselen om å dumpe ville ikke hjulpet meg den gangen som skolelei 17-åring.

 

Det betyr ikke at ikke folk trenger et spark bak. Jeg har ikke noe imot at det stilles krav til folk, tvert om. Men det er ingen vidundermedisin. Ellers burde min generasjon stilt mye bedre enn dagens. Det gjorde vi ikke, annet enn i egne øyne.

 

Tvert om er det langt flere som tar høyere utdanning idag, og selv om det som en naturlig konsekvens er prosentvis færre som fullfører, er ikke korrelasjonen fullstendig. Det er 2,5-3 ganger så mange mennesker med fullført høyere utdanning (mer enn 4 år) idag som da jeg var ung. Det er 4 ganger så mange som har forskerutdanning. Og det til tross for at tallet på ungdom som fullfører videregående er relativt konstant. (Det har bare steget med 20% siden 1980.)

 

Hvordan det kan ha seg hvis det står så dårlig til i skolen som folk vi ha det til skjønner jeg ikke helt...

 

(Kilde: SSB)

 

Geir

[Herr Brun]

Det står ikke dårlig til på skolen i forhold til i gamle dager, det står dårlig til på skolen i forhold til resten av verden. Skolen har forbedret seg masse de siste tiårene, men i andre land vi liker å sammenligne oss med har den forbedret seg enda mer.

[Johan]

Jeg tror mange blir demotivert av at det ikke stilles noe særlige krav i den offentlige skolen, ihvertfall ble jeg det. Uansett hvor bra eller dårlig man gjorde det, så kom man seg gjennom, de som gjorde det bra fikk kanskje litt bedre karakterer, men ellers spilte det ingen rolle. Når det allikevel er så høy utanndelsesinflasjon i Norge (på grunn av dårlig kvalitet i grunnskolen og videregående) MÅ man jo ha høy utdannelse for tiden, og dermed blir det en slags ond sirkel, siden det man gjør på skolen ikke teller noe særlig for hvordan det går på universitet (bortsett fra å komme inn, selvsagt, men dette gjelder jo kun de mest populære studiene. Dermed blir kvaliteten ytterligere redusert, rett og slett fordi ingen gidder å arbeide godt med fag, det spiller nesten ingen rolle uansett. Man ender opp med stort sett omtrent samme jobb, og omtrent samme lønn, og betaler omtrent samme skatt og lever omtrent like lenge. Hvorfor gidde å yte da?

 

Jeg vet ikke om det er riktig å true med dumping, men jeg er helt sikker på at det er bedre å stille krav (ramfor ingen krav) på skolen. Krav om å gjøre leksene sine. Krav om å levere oppgaver innenfor fristen, og ikke en uke seinere. Krav, slik at det man gjør, særlig på VGS faktisk har en betyding, ihvertfall der og da. Jeg tror mange ungdommer har godt av å høre at det ikke holder mål når man leverer en slurvete oppgave skrevet kvelden før. Ingen klarer å ta ansvar for egen læring når man er 12-18 år.

[tom waits for alice]

Det står ikke dårlig til på skolen i forhold til i gamle dager, det står dårlig til på skolen i forhold til resten av verden. Skolen har forbedret seg masse de siste tiårene, men i andre land vi liker å sammenligne oss med har den forbedret seg enda mer.

Så det du sier er at det er et luksusproblem på mange måter?

 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det å dumpe folk eller stryke dem til eksamen skal gi oss flere motiverte folk med fullført utdannelse. Eller rettere sagt, jeg tror ikke noe på det.

 

Geir

[tom waits for alice]

Når det allikevel er så høy utanndelsesinflasjon i Norge (på grunn av dårlig kvalitet i grunnskolen og videregående) MÅ man jo ha høy utdannelse for tiden, og dermed blir det en slags ond sirkel, siden det man gjør på skolen ikke teller noe særlig for hvordan det går på universitet (bortsett fra å komme inn, selvsagt, men dette gjelder jo kun de mest populære studiene.

Hvordan forklarer du sammenhengen mellom kvaliteten på grunnutdanningen (eller mangelen på sådan) og utdannelsesinflasjon?

 

Dermed blir kvaliteten ytterligere redusert, rett og slett fordi ingen gidder å arbeide godt med fag, det spiller nesten ingen rolle uansett. Man ender opp med stort sett omtrent samme jobb, og omtrent samme lønn, og betaler omtrent samme skatt og lever omtrent like lenge. Hvorfor gidde å yte da?

Hvis det er de magre utsiktene til å at det hjelper i jobbsammenheng som er problemet, hvordan blir det da noe anderledes om kvaliteten i grunnskolen økes?

 

Geir

[Camlon]

Jeg får følelsen av at enhetskolen er problemet. Selv om de ikke innrømmer det skal alle gjennom barneskolen, alle skal lære like mye. Mange sier at problemet er at vi har A og B skoler, jeg vil si at vi trenger A og B skoler.

 

F.eks. mange inteligente elever på barneskolen lærere mye raskere og begynner fort å kjede seg. Når de kommer til vidregående er de ikke vant til å jobbe i det hele tatt og de ender opp til slutt med elendige karakterer og kommer aldri til universitetet. De svake elevene får ikke ordentlig oppfølging og i mange tilfeller finner de ikke ut at de er svake før de kommer på ungdomskolen. De trenger bedre skoler som faktisk kan utfordre dem.

 

På barneskolen var jeg fryktlig dårlig i engelsk, men jeg var dårlig generelt i språk og jeg var egentlig god i matematikk. Dette fant jeg ut etter et par måneder på ungdomskolen, men på barneskolen visste jeg det ikke. Hvorfor var det ingen som rettet stilene mine og så hva jeg gjorde feil og prøvde å trene meg opp. Det var ikke sånn at problemet mitt lå spesielt ved ordforådet, men det var at jeg skrev helt forferdelige strukturert setninger, men nei alle må pugge 20 ord hver uke og lese et par tekster. Heldigvis forandret det seg på ungdomskolen og jeg fikk 3/2 på min først stil, nå får jeg 7-ere, altså 6 på norsk skole.

 

Jeg tror hvis vi hadde jobbet litt med struktur (ikke tillatt folk til å levere for sent) og sluttet med enhetskolen ville vi ha forbedret resultatene betraktlig.

 

PS: Jeg er ikke sikker på om dumping er greit, mne de dumper elever på min skole. En elev har nå blitt dumpet og kastet over til Sogn. Stakkars han, han kan ikke norsk en gang.

Endret 12. mai 2008 av Camlon

[Nedward]

Eksamen på barneskolen er jeg sterkt i mot. På et så lavt nivå kan det fortsatt være barn som ligger et stykke bak andre barn rett og slett fordi dem utvikler seg senere. Det som må gjøres etter min mening er å starte med innstramninger øverst (vidregående skole).

 

Det er her det er virkelig er ille. Det finnes nok av elever som kun er interisert i stipendet som kommer en gang i månden, og det er ikke vanskelig å unngå stryk heller. Jeg mener at det sender ut helt feile signal til andre. Etter å ha gått på 3 forskjellige VGS med både almennfagelige og yrkesfagelige linjer tror jeg nok at jeg kvalifiserer til å si at ungdom i dag er pille råtten.

 

På grunnkurs var vi 15 stykker i klassen. Da vi slutta var det en som hadde sluttet.

De andre (som etter min mening ikke hadde noe der å gjøre) fortsatte. Selv om det etter 2-3 månder etter skolestart var ganske klart at dette var folk som ALDRI hadde en reel sjangse til å klare utdanningen. Den eneste grunnen til at de fortsatte på skolen var fordi dem fikk stipend.

 

Problemet er regelverket, folk er alt for opptatt med å være snille med hverandre. Vi blir opdratt til å behandle alle likt og det er slik det fungerer i skolen. Men i det virkelige livet er alt rangert. Hadde det blitt mer konkuranse om skoleplasser (minstrekrav på karakter f.eks.) hadde man også blitt motivert til å yte bedre.

[Camlon]

Tror du ikke hvordan vi ordner undervisningen på grunnskolen vil påvirke hvordan folk blir på videregående. Det tror ihertfall jeg, f.eks. kunne vi tatt en titt på den Nederlanske eller Finske systemene. De har begge til felles at de lærer mye mer struktur og lærere mye mer på grunnskolen.

 

Enig med det med stipend. F.eks. på skolen min får elever med foreldre med millionjinntekter 17000 fordi en av foreldrene lever i utlandet.

Endret 12. mai 2008 av Camlon

[blackcurrant]

Finland har ein anna tilnærming; der skal ungane som heng etter takast tak i med ein gong. Altså i første, andre eller tredje klasse. Den norske skulen er meir fokusert på sjette og sjuande.

 

 

Det er vel det ein teknokratar meinar skal takast tak i.

[Johan]

 

Jeg tenkte i de baner at man lærer såpass lite til og med ex. artium, at jobber som tidligere krevde det, som et "bevis" på mental kapasitet nå ser seg nødt til å kreve bachelor, og de som krevde bachelor må nå kreve master, osv osv.

 

Det med jobbsammenheng var mer det å påpeke at det er veldig få gode grunner til å legge mye arbeidd inn i skolen, siden den har så lite å si, dvs, at den mer eller mindre kun fungerer som en lagrinssplass helt til man kommer til neste nivå, en trenger ikke stort mer enn å greie inntakskravet. Hvis det blir satt tydelige krav og mål er det antageligvis lettere å faktisk gjøre noe, ikke bare surre rundt.

[kommando]

VGS avslutter med avgangseksamen i diverse fag, men blir elevene flinkere av den grunn? Flere krav og noe strengere disiplin i skolen kan være en god ting, men kravene må komme oftere. En god karakter på eksamen funker dårlig som motivasjon over tre år. Heller satse på del-, prestasjons- og resultatmål som det så fint heter i treningslære.

 

Det er generelt mye som kan forbedres, jeg savner spesielt at skolen tar et større ansvar i forhold til elevene. En burde ikke tillate seg at elever dumper, men sette inn større midler i å hjelpe dem på rett kjøl. Når man stryker til eksamen er det liksom for seint. Skolen burde bli flinkere til å ta tak i hver enkelt elev, gi dem flere tilbakemeldinger og råd om hva de bør jobbe mer med. Det gjelder ikke bare svakere elever, men også de flinkeste. Gi dem flere utfordringer og lyst til å jobbe videre. På min skole har vi siden andreklasse hatt midtveisvurdering - skriftlig tilbakemelding i alle fag midtveis i terminen - som er et steg i riktig retning, men 2-3 tilbakemeldinger i løpet av ett semester er allikevel noe tynt. Min tidligere norsklærerinne tenkte i samme baner, og ønsket å kunne prate mer med hver enkelt, men det ga ikke en travel arbeidsdag tid til.

 

Grunnleggende tror jeg skolen sliter med holdninger til kunnskap. Læring har aldri vært noe videre kult. Det er urealistisk å tro at en matteprøve kan bli like spennende som en fotballkamp, men å lære burde bli tilegnet mer status. - De kuleste elevene sitter bakerst i klasserommet og gidder jaffal ikke å åpne boka, mens skolelysene sitter forrest og pugger lekser. Å gi skolen mer status er godt mulig det vanskeligste, men kanskje det mest effektive?

Endret 12. mai 2008 av Olag

[Christian86]

Det står ikke dårlig til på skolen i forhold til i gamle dager, det står dårlig til på skolen i forhold til resten av verden. Skolen har forbedret seg masse de siste tiårene, men i andre land vi liker å sammenligne oss med har den forbedret seg enda mer.

 

Vel, dette blir å hoppe bukk over andre forklaringer også. Jeg mener at det ble skrevet noe i avisen etter alt hysteriet rundt skolen, og det viste seg at mange land legger opp læringen til å gi elevene matte,språk osv, men ikke til å bli et menneske.

Vår skole ta sikte på det, vi putter ikke bare inn kunnskapen og lar personen finne ut av den selv, skolen "former" personen til å bli et individ. Det er derfor feks PISA ikke måler mye av det skolen vår bringer.

[pax1]

Skal skolen kunne holde igjen noen? Helt klart ja. Hvis man ikke har lært det man skal og ikke har grunnlaget som neste skoleår skal bygges på må man gå om igjen (muligens med spesialoppfølging) slik at det blir lært.

 

Og det er ikke bare hensynet til den enkelte eleven jeg mener er viktig.. det vil kunne skape problemer for resten av klassen hvis en eller flere elever stadig må ha ekstra tid for å bli forklart fjordårets pensum på nytt før de klarer å ta til seg det som skal undervises i år, og jeg syns det er urimelig at resten av klassen skal lide for det.

 

For øvrig.... jeg syns det stilles alt for lite krav til elevene nå om dagen (har et par nieser på ulike alderstrinn). Jeg tror det er en utopi at barn og ungdom skal "ta ansvar" for egen lærling slik mye av tankegangen er nå. Og jeg mener den feilslåtte skolepolitikken viser sine resultater i hvor dårlig norske elever gjør det på prøver i grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, matematikk).

 

Er også veldig skeptisk til de som er så redde for å gi karakterer, nasjonale offentlige prøver etc.. de er så redde for å "skape tapere". Vel...fravær av krav til læring, karakterfravær etc det er en garantert måte å "skape tapere" på - for de ressurssterke vil stort sett alltid komme seg godt gjennom, de vil lære det de skal.. mens de ressurssvake, de umotiverte, de giddalause.. de vil komme ut uten grunnleggende ferdigheter slik vi ser nå.

Endret 30. mai 2008 av pax1