Trang til viten; positivt/negativt?

[freerun]

Jeg har de senere årene blitt mer nysgjerrig på temaer rundt filosofi og psykologi.

Problemet er at det er mange teorier/sannheter jeg skulle ønske jeg egentlig ikke visste noe som helst om.

 

Men igjen sitter jeg her og lurer på om jeg skal starte å lese om ett nytt tema; bevissthet. Jeg er utrolig nysgjerrig på hvordan noen atomer kan samles på en måte så det oppstår en bevissthet. Men samtidig er jeg redd at når jeg har lært meg en del rundt det ender jeg opp med dystre tanker og en skrudd virkelighets oppfatning.

 

Hvordan forholder andre hobby-filosofer seg til dette?

[WaterMarked]

Problemet er at det er mange teorier/sannheter jeg skulle ønske jeg egentlig ikke visste noe som helst om.

 

Som hva?

Er litt nysgjerrig.

 

 

Hvem har fasitsvaret på hva som er riktig virkelighets oppfatning? For å si det på en enkel måte.

[Timeo]

Fork 1,18 For med stor visdom følger mange kvaler.

Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.

[Red Frostraven]

Samtidig er jeg redd at når jeg har lært meg en del rundt det ender jeg opp med dystre tanker og en skrudd virkelighets oppfatning.

 

Hvordan forholder andre hobby-filosofer seg til dette?

 

Du kan egentlig trygt anta at virkelighetsoppfattelsen din blir bedre enn gjennomsnittet ved å lære mer.

 

Jeg mener: Cargo Cult?

Tenk å leve et liv i den kulten, og hvordan verdensbildet ditt ville raknet når du lærte om elementær to-hundreårig historie.

Tenk deg så at de fleste i verden lever i en sånn cargo cult -- og at deres verden ville raknet når de lærte det samme som deg.

 

Hovedmomenter som virkelig ødelegger verdensbilder:

1: Big Bang --> Big Rip?

2: Solen lever bare i noen milliarder år til --> Brennhett --> Kaldt

 

2.2: Istiden? Mener du istidene som har vært på jorden dusinvis av ganger de siste par millioner år som har hatt 10000-20000 års mellomrom mellom seg?

Visste du at vi er i det 9000 - 11000 året i en slik pause mellom istider og at neste istid kan komme absolutt når som helst og vil dekke mye av USA, mye av Russland, mye av Kina, Skandinavia, Island, Grønland, Canada?

 

3: Evolusjon: Ingen gud har skapt mennesket slik det er i dag -- og dersom vi har fri vilje er ikke menneskeheten påtenkt av gudommer engang.

3.1: Da spesielt kromosom 2: Som er ett sammenspleiset kromosom vi finner som to seperate kromosom hos apene. Det er klare beviser for at disse kromosomene bare har vært spleiset i noen titalls millioner år -- og det er beviselig at de er spleiset og ikke "skapt" slik.

 

4: Ingen har noen gang blitt helbredet og fått både diagnosen før og etter vitenskapelig gjennomgått og testet før den antatte helbredelsen.

Det finnes ingen indikasjon på at det finnes noen som helst form for magi; ingenting overnaturlig har noensinne blitt bekreftet vitenskapelig.

(Selv ikke når kravet er "gjør det to ganger foran åpent kamera mens forskerene ser på")

Endret 11. mai 2008 av Andre1983

[freerun]

Med skrudd opp virkelighetsoppfatning mener jeg ikke at jeg oppfatter verden på en uriktig måte. Men at jeg har en virkelighetsoppfatning som er psykologisk sett skadelig(dårlig følelser)

 

En ting som plager meg er temaet rundt determinisme/fri-vilje. Jeg ble litt apatisk når jeg tok dette innover meg for første gang. Og jeg tenker litt, kanskje jeg ikke skal lese noe mer om det. Så kan jeg tenke som så at; Toppen av isfjellet sånn jeg ser det sier at verdenen er deterministisk(noe jeg ser på som negativt), men om jeg velger og utforske resten av isfjellet viser det seg at det ikke stemmer eller at det stemmer, men jeg vil oppfatte det som positivt. Det er bedre å å tro at det kan være sånn, enn å bli enda sikrere på det man selv synes er negativt.

 

Det er litt det at jeg oppfatter uvitende mennesker som lykkelige, også ser jeg for meg filosofistudenter som dystre og ikke like tilfredse med virkeligheten de lever i.

 

Er uvitenhet lykke?

 

Dere som har gravd dere ned i vitenskap/filosofi, angrer dere? Eller føles det bra og forstå mest mulig av verdenen? Hvordan kan man vite om man vil reagere på samme måte? Noen liker jo tanken på en deterministisk verden. . .

[Timeo]

Dere som har gravd dere ned i vitenskap/filosofi, angrer dere? Eller føles det bra og forstå mest mulig av verdenen?

 

Jeg hadde en annen følelse av verden før, jeg mener at jeg har blitt gradvis mer pessimistisk jo mer jeg har forstått, til en sånn grad at jeg føler at eksistensen er meningsløs.

[Red Frostraven]

Den ikke-instinktive frykten for døden er helt borte for min del (selv om ønsket om å leve er sterkt) -- og trangen til å utforske godt og ondt blir sterkere.

Jeg har spist alt jeg vet om som finnes og spises av mat utenom krokodille og kenguru.

Snegl, rått kjøtt, rå fisk, skalldyr, skjell, sopp, giftige røtter, uorganiske stoffer, eikenøtter, hestekastansjer, seljetre, seljebark, hundre typer frukt og bær, svinekjøtt, gråstein, åmer, maur, gress, brennestle, løvetann, ku, okse, antilope, hjort, rådyr, elg, villsvin, hare, 15 typer fugl, egg, strutseegg, melk rett fra juret, melk fra geitejuret, 1000 typer ost, ti tusen typer snop, minst en rett fra alle verdens land, blekksprut, rått menneskekjøtt, menneskeblod, neglavklipp, hår, hud fra dusinvis av dyr, møkk, jord, bly, rust, jern, plast, bønner og frø, hjerne, lunge, fiskehode, øye, røykt kjøtt, saltet kjøtt, lutet fisk, råtten fisk, råtten fugl, råttent svin, råttent oksekjøtt, tørket kjøtt, nøtter, spytt, alkoholer, alt av vegetabilsk olje, motorolje, bensin, diesel, akryl, maling, vannmaling, papir, papp, blekk... og der slutter listen over unike smaker jeg vet jeg har smakt som jeg umiddelbart kan huske i fortløpende og tilfeldig rekkefølge.

 

Men... hva du føler bestemmes jo i stor grad av hvilket verdensbilde du går for -- om det er vitenskapelig eller spesifikt i følge en religiøs doktrine eller ditt helt egne.

 

For min del ønsker jeg virkelig å forstå hvordan alt henger sammen; rent matematisk, og få svar på om det er liv på andre planeter.

Endret 11. mai 2008 av Andre1983

[Timeo]

Jeg så de hadde kenguru-kjøtt på en safari-butikk (tror de bare holder til i Bergen) i nærheten, hvis du er ute etter det andre1983 men det var ganske dyrt.

[kjetil02]

Jeg tror det er fornuftig å lese seg opp på hva vi er for å forstå hvordan vi er. Min tilnærming til filosofi har hele tiden vært å få en intellektuell base jeg kunne bygge en konstruktiv livsstrategi på, og det synes jeg jeg har fått til tålig bra så langt.

 

Å vite at mennesket er kontingent (uten iboende mening) og til en viss grad determinert hindrer meg ikke i å leve som om jeg hadde fundamental mening og om mitt valg er fritt. Tilleggseffekten er viktigere; denne viten gir meg innsikt i prosesser som foregår inne i meg selv, i andre og i samfunnet forøvrig. Ved å kjenne seg selv, kjenner man også verden omkring seg.

 

PS. Kenguru er godt. En av naborestaurantene (det er seks av dem under vinduet mitt) serverer det en gang i blant.

[GeirGrusom]

Spiste råtten kalkunkjøttdeig en gang, pakningen var helt blåst opp, men jeg gadd ikke dra i butikken.

 

Når det gjelder viten, så synes jeg det er lite kunnskap som er dårlig kunnskap.

 

Og det er en smal sak å les om noe du lurer på. Selv bruker jeg wikipedia ganske mye, noen ganger sitter jeg bare og blar rundt i artikler og referanser der.