Gode og dårlige grunner for å tro

[flueprat]

Det er mange grunner til å tro på ting. Noen er gode, andre er mindre gode. For de religiøse er grunnene enten dårlige eller ekstremt dårlige.

 

Kristne, har dere noen gang tenkt på hvordan vi vet det vi vet? Hvordan vet vi at prikkene på nattehimmelen er store ildkuler som sola vår, bare veldig langt unna? Svaret er BEVISER! Vitenskapsmenn (og kvinner) er eksperter på å oppdage sannheter om universet. Slik arbeider de: De gjør en gjetning (det kalles en hypotese) om hva som er sant. Så spør de seg: Hvis dette er sant, hva vil vi forvente å se? Så testes disse forventningene. Hvis observasjonene stemmer med antagelsene, styrkes troverdigheten til hypotesen. Hvis observasjonene ikke stemmer, må man lage en ny hypotese. Hvis hypotesen stemmer med ekstremt mange observasjoner, går hypotesen over til å bli det som kalles en vitenskapelig teori. En teori er altså støttet av beviser. Hvis du tror på en slik teori, har du god grunn til nettopp det!

 

Det finnes som nevnt innledningsvis også dårlige grunner til å tro på ting. Spesielt tre grunner er farlige: Tradisjon, autoritet og åpenbaring.

 

Først, tradisjon. I dagens samfunn er det fortsatt ikke uvanlig at folk går rundt og tror på ekstremt syke ting som man ikke kan finne bevis for. Grunnen til at de tror, er svært ofte at foreldrene deres tror, og foreldrenes tro skyldes selvfølgelig heller ikke bevis, men at foreldrene deres igjen tror eller trodde på galskapen. Folk tror på ting fordi det er tradisjon. Problemet med troen er at, uansett hvor lang tradisjonen er, blir det ikke mer sant. Det finnes en mengde forskjellige trosretninger i verden, og hver trosretning er vanligvis delt opp i enda flere grener. Det som skiller dem kan være store og små uenigheter. Når to trosretninger er uenige, er det vanlig at de går til krig for å avgjøre hvem som har rett. Man skulle med andre ord tro at de har gode beviser for å tro på det de gjør. Men nei, de forskjellige trosretningene skyldes ene og alene forskjellige tradisjoner. Det de tror på er vandrehistorier som ble funnet på på samme måte som fortellingene om snøhvit. Jo eldre tradisjonene ble, jo flere tok dem seriøst. Dumme som de er, tror de kristne at bare en tradisjon blir gammel nok, så blir den sann. Alle oss andre skjønner umiddelbart at det er farlig å tro på noe fordi det er tradisjon.

 

Autoritet. Mange tror på ting fordi de blir fortalt at de skal tro av en viktig person. Muslimene, for eksempel. har mektige menn som kalles Ayatollaher. De tror på alt disse personene sier fordi de er ayatollaher. En muslim er klar til å sprenge seg i lufta om han får beskjed om å gjøre det av en ayatollah i et annet land. I virkeligheten er det ingen ting spesielt med ayatollahene, bortsett fra at de er større idioter enn de fleste av oss. Den katolske kirken har på sin side Paven. En udugelig gammel skrøpling som bor i et flott bygg i Roma. Hans idiotiske etterfølgere tror faktisk han er Guds stedsfortreder på jorda. Ingenting av det han sier må dermed trekkes i tvil. For eksempel er han sterkt imot at homofile skal få leve ut sin seksualitet, og han er så intelligent at han er motstander av kondombruk mens han arbeider aktivt for å stoppe spredningen av kjønnssykdommer i Afrika. Når det kommer en ny pave, har han ofte andre meninger enn den forrige, og katolikkene må tro på nye ting. Men sannheter forandrer ikke. Det skjønner alle med vett i skallen. Derfor er det farlig å tro på noe bare fordi autoriteter forteller deg at du skal tro.

 

Åpenbaring. Når de kristne har en følelse inni seg på at noe er sant, selv om det ikke finnes beviser, kaller de følelsen sin en åpenbaring. Med det prøver de å gi sin egen magefølelse mer tyngde enn andre sin magefølelse. Forestill deg at jeg forteller deg at hunden din er død. Du blir lei deg og forteller om hvordan det skjedde. Jeg sier "Vel, jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg fikk en følelse i dag morges av at hunden din er død". Du ville bli pissed for at jeg skremte deg på den måten, ikke sant?`Men det er akkurat det de kristne gjør. Roper ulv uten grunn. "Jeg har fått en åpenbaring, Gud snakket til meg!" Så forsøker de å skremme oss til å joine sekten deres. Hvis vi ikke tror som dem, vil vi brenne i Helvete i en evighet. Og det er ikke mange som har lyst til det. Det er som dere skjønner farlig å tro på noe fordi du eller andre har en følelse av åpenbaring.

 

Det som er viktig å forstå her nå, er at barn tror på alt som blir fortalt dem. Dette for å øke overlevelsesevnen. Det er derfor barnemisbruk å prakke religion på ungene sine, uansett grunn! Denne barnemishandlingen er hovedårsaken til religionenes utbredelse i dag. De aller fleste som lider av mentale virus som kristendommen, har hatt det på hjernen siden de lærte å snakke. Ytterst få blir smittet i voksen alder. De få det gjelder, er som regel folk med store problemer som har behov for å tro på en bedre tilværelse. Derfor bør man i stedet lære barna å stille krav til beviser. Lær dem vitenskap, lær dem om evolusjon. Lær dem at den eneste gode grunnen til å tro på noe, er VITENSKAPELIGE BEVISER. Religion er bullshit! I beste tilfelle er én av dem riktig, men selv det er ytterst, ytterst usannsynlig. Vitenskap er sannhet.

 

Neste gang noen forteller deg noe som høres viktig ut, skal du tenke: "Er dette noe folk vet fordi det er bevist? Eller er det noe folk tror fordi det er tradisjon, autoriteter som forteller dem det eller at de har fått en åpenbaring?" Og neste gang noen forteller deg at noe er sant, spør dem: "Hvilke beviser foreligger?". Gjør det til en god vane. Alltid. Og hvis de ikke kan gi et godt svar, ikke tro et ord av det de sier!

 

Hail science! Fuck religion!

Endret 11. mai 2008 av flueprat

[Crowly]

Tror du bør gjøre det til god vane å spørre deg selv "Vil noen høre på meg nå, med denne ordlyden ?". Jeg her enig i "budskapet" ditt, men ikke måten du formidler det på. Og hvis du ikke klarer å nå frem til de personene, i dette tilfellet de religiøse, så er budskapet ditt verdiløst.

 

For de religiøse er grunnene enten dårlige eller ekstremt dårlige.

Dette er vel sant, men gir målgruppen en klar advarsel om hva som kommer, og mange vil nok stoppe å lese her.

 

Dumme som de er, tror de kristne

Det er ett stort pluss i boka å kall målgruppen sin for dumme.

 

I virkeligheten er det ingen ting spesielt med ayatollahene, bortsett fra at de er større idioter enn de fleste av oss. Den katolske kirken har på sin side Paven. En udugelig gammel skrøpling som bor i et flott bygg i Roma. Hans idiotiske etterfølgere tror faktisk han er Guds stedsfortreder på jorda.

(mine uthevninger). Utrolig dårlig ordvalg, er nedlatende ovenfor de religiøse. Merkelig hvis de gidder å lese så langt, og risikoen for at de slutter bare øker.

 

... mentale virus som kristendommen ...

... Religion er bullshit! ...

... Hail science! Fuck religion!

Enda flere flotte måter å ordlegge seg på, ett under hvis man gidder å lese så langt. Og har man kommet helt til enden, hvorfor skal man bry seg.

 

Som ateist så har jeg i hovedsak oversett det du prøver å formiddle, og heller hengt meg opp i hvordan du prøver å formiddle det. Da har jeg veldig liten tro på at du kommer igjennom til noen religiøse, og det hele blir død født.

[flueprat]

De religiøse er ikke målgruppen. Ateister er målgruppen. Når de leser dette vil sjansen for at de ikke konverterer til kristendummen øke.

 

Du kan godt oversette det jeg har skrevet til en mer religionsvennlig tekst, så skal jeg erstatte det.

[Abigor]

Det var jo en fin preken

[Imsvale]

Det finnes mange grunner til å tro. Bevis er én av dem.

[Reeve]

Hvis du er ute etter å få religiøse til å bli ateister, eller styrke ateisters mangel på tro, så er ikke sterke ord som "religion er BULLSHIT" osv. veien å gå. Filmer som de under vil jeg tro ahr mye større sjanse til å i hvertfall få religiøse til å sette spørsmål ved sin egen tro. Veldig god serie etter min erfaring

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kan vel også sjekke ut serien "The Atheist Experience"

 

Begge de seriene bygger på fakta, logikk og argumentasjon, ikke håning og nedsettende ord

Endret 12. mai 2008 av _Zeke

[Isbilen]

Er det ikke en jævlig god grunn til å tro når troen gir trygghet og ro i sjelen?

 

EDIT: Hvis man har (nok) beviser er det snakk om viten, men viten er også en type tro, sann og begrunnet.

Endret 12. mai 2008 av Isbilen

[Notatblokk]

Noen velger å tro fordi det kan hjelpe dem i perioder i livet, uansett om vitenskapen sier at stjernene er små soler eller at det er fysisk umulig å gå på vannet. Er de dumme av den grunn?

[Reeve]

Det finnes mange grunner til å tro. Bevis er én av dem.

 

Wikipedia om tro, eller faith, som det heter på engelsk: "Faith is a belief in an idea that is unsupported, or contradicted, by evicence"

Med andre ord, det slutter å være tro med en gang man har beviser. Da er det fakta.

 

 

Er det ikke en jævlig god grunn til å tro når troen gir trygghet og ro i sjelen?

 

EDIT: Hvis man har (nok) beviser er det snakk om viten, men viten er også en type tro, sann og begrunnet.

 

Hvorfor det? Greit nok, uvitenhet er "lykke", men jeg vil heller vite sannheten, enn å hvile omtrent hele livet mitt på utsagn som i mange tilfeller er mange tusen år gamle (som at Bibelen er over 2000 år gammel osv.)

Endret 12. mai 2008 av _Zeke

[Isbilen]

Vitenskap er sannhet.

Vitenskap er søken etter sannhet, men kan aldri noensinne gi oss mer enn den mest sannsynlige forklaringen. Absolutte sannheter er religionens område, og du tilskriver vitenskapen guddommelige egenskaper. Du er altså selv like religiøs som noen kristen, du har bare ikke innsett det enda. Hvem er den største dåren?

 

Hvorfor det? Greit nok, uvitenhet er "lykke", men jeg vil heller vite sannheten, enn å hvile omtrent hele livet mitt på utsagn som i mange tilfeller er mange tusen år gamle (som at Bibelen er over 2000 år gammel osv.)

Det er da fortsatt en god grunn til å tro. Vil du ikke innrømme andre retten til uvitenhet? Er det ikke kanskje like greit at de som ikke trenger vitenskapen ikke bryr seg om den? Og sannheten får du aldri vite, bare noe som ligner.

Endret 12. mai 2008 av Isbilen

[flueprat]

Er det ikke en jævlig god grunn til å tro når troen gir trygghet og ro i sjelen?

 

No. The fact that a belief is consoling, doesn't make it true.

 

Noen velger å tro fordi det kan hjelpe dem i perioder i livet, uansett om vitenskapen sier at stjernene er små soler eller at det er fysisk umulig å gå på vannet. Er de dumme av den grunn?

 

At least they're ignorant.

[kjetil02]

Med andre ord, det slutter å være tro med en gang man har beviser. Da er det fakta.

 

Én ting er å kalle det fakta en annen er å kalle det viten — for hva er det å vite noe? Hvor går grensa for hvor mye informasjon man må ha for at man skal gå fra uvitenhet til viten (som i ytterste konsekvens også kan representere tro og viten)? Går det an å sette det opp slik?

 

...og der ser jeg at Isbilen påpekte det samme. Jaja.

[Notatblokk]

En gammel venninne av meg er superkristen. Allikevel tror hun ikke at Jesus faktisk GIKK på vannet, og det tror jeg gjelder for de fleste som ikke er ekstremister innenfor religion.

Kanskje det heller er mange ukristne som har misforstått Bibelen og andre bøker, og tar bildene der på ramme alvor

[flueprat]

Absolutte sannheter er religionens område, og du tilskriver vitenskapen guddommelige egenskaper. Du er altså selv like religiøs som noen kristen, du har bare ikke innsett det enda. Hvem er den største dåren?

 

Religion is absolute falsehood and the all time champion of bullshit and broken promises. I couldn't care less if you aren't able to distinguish between science and religion.

[Reeve]

Grensen kan vel settes der man har et forsøk eller en observasjon som lar seg gjøre flere ganger som forklarer hypotesen elle troen, gitt at dette forsøket gjør at man ikke må fylle igjen noen blanke områder med asumpsjoner.

 

Men blir litt dumt å prøve å sette den grensen, ser poenget med svaret ditt.

 

Isbilen: Jo, jeg kan godt innrømme andres rett til uviten, men jeg sier at min subjektive mening er at jeg vil heller vite sannheten, uansett hva den er, enn å leve etter en usann idé, bare fordi det gir meg en trygghetsfølelse. Men igjen, det er bare meg.

[flueprat]

for hva er det å vite noe? Hvor går grensa for hvor mye informasjon man må ha for at man skal gå fra uvitenhet til viten (som i ytterste konsekvens også kan representere tro og viten)? Går det an å sette det opp slik?

 

...og der ser jeg at Isbilen påpekte det samme. Jaja.

 

Man kan aldri være 100% sikker teoretisk sett, men i praksis er jeg 100% sikker på en rekke ting, for eksempel at jorda går rundt sola.

 

Hvor grensen går for når man "vet" noe er faktisk totalt uinteressant så lenge man vet at man er over grensen. Det blir som grensen for når en person er voksen. Selv om grensen for når en person er voksen er grå og flytende, "vet" du at Kong Harald er voksen.

Endret 12. mai 2008 av flueprat

[kjetil02]

i praksis er jeg 100% sikker på en rekke ting, for eksempel at jorda går rundt sola.

 

Hadde det gjort noen forskjell for deg, rent personlig, å tro noe annet?

[flueprat]

i praksis er jeg 100% sikker på en rekke ting, for eksempel at jorda går rundt sola.

 

Hadde det gjort noen forskjell for deg, rent personlig, å tro noe annet?

 

Ja, jeg hadde nok blitt gjort til latter og dermed fått dårlig selvbilde dersom jeg trodde noe annet.

[Imsvale]

Ja, jeg hadde nok blitt gjort til latter og dermed fått dårlig selvbilde dersom jeg trodde noe annet.

Du tror det du gjør fordi du hadde blitt latterliggjort hvis du trodde noe annet? Er det rart folk arver religion da?

[flueprat]

Jeg tror det fordi jeg har hørt at det er vitenskap. For alt jeg vet, kan månen være en ost. Jeg har aldri vært der, og bildene kan være photoshoppet.