Skal vi ha en høyere respekt for religion enn andre meninger?

[Gjest Slettet+9871234]

Kven er trangsynt:

 

Han/ho som påstår at det finnast ein mystisk kraft i verda som han/ho kallar gud, men som i same slengen ikkje kan vert målt av oss, og på ingen måte kan verte motprova sida definisjonen kan forandrast og/eller har aldri vorte framstilt skikkeleg. Som oftast påstår dei at dei veit sanninga og motparten er trangsynt som ikkje godtar deira påstandar som "face value"

 

Han/ho som påstår at vi veit ikkje detaljane i universet, men ingenting så langt visar at det er ein allmektig kraft som påverkar verda. Men dersom dei som påstår at det finnast kjem med prov for sine påstandar så fair enough. Til då så er deira påstand like haldbar som dei som påstår at det finnast feer og troll.

Endret 29. juni 2008 av Slettet+9871234

[trudest]

Kven er trangsynt:

 

Han/ho som påstår at det finnast ein mystisk kraft i verda som han/ho kallar gud, men som i same slengen ikkje kan vert målt av oss, og på ingen måte kan verte motprova sida definisjonen kan forandrast og/eller har aldri vorte framstilt skikkeleg. Som oftast påstår dei at dei veit sanninga og motparten er trangsynt som ikkje godtar deira påstandar som "face value"

 

Han/ho som påstår at vi veit ikkje detaljane i universet, men ingenting så langt visar at det er ein allmektig kraft som påverkar verda. Men dersom dei som påstår at det finnast kjem med prov for sine påstandar så fair enough. Til då så er deira påstand like haldbar som dei som påstår at det finnast feer og troll.

 

Hvis du refererer til min påstand om at en her inne kom med trangsynte innlegg, så har du misforstått meg, veldig.

 

Det jeg mener, er bare det at vi ikke vet noe sikkert, og derfor ikke burde benekte noe.

 

Dette er ikke å tro på feer og troll, og er hverken ett argument for, eller imot religion.

 

Kan dere ikke bare lese det som står, og prøve å legge til minst mulig selv?

[trudest]

Med andre ord, respekt for det hellige - men kun så lenge det forblir fredelig?

(For øvrig: Det kan jo diskuteres om f.eks. stadige kjepper i hjulene til stamcelleforskning, katolisismens forbannelse av prevansjon HIV/AID-rammede land, eller religiøs sensur av pensum i amerikanske skoler er så videre fredelig)

 

Eller bør kanskje personlige eller hellige meninger være like angripelig som alle andre meninger?

Ikke bare meninger, men oppfatninger, tolkninger ... Hva med de potensielt følgelige, utadvendte handlingene? Det være bålene til isbit, eller Westboro Baptist Church's begravelsesprotester.

Skal det bare aksepteres/respekteres, fordi det kan stemples som hellig?

 

 

Jeg mener fortsatt at man bør respektere person og personens rett til mening/oppfatning/tolkning/handling, men ikke meningen/osv. i seg selv - annet enn at det nettopp er en mening/osv.

Det bør være mulig å kritisere mening/oppfatning/tolkning/handling, uten at personen som står bak tar seg nær av det (Og jeg går ut i fra forutsetningen om at det er mulig å komme med kritikk, samtidig som man er ydmyk og vennlig, uansett hvor sikker en selv måtte være på denne kritikken man kommer med - dette er jo faktisk mulig om man vil og legger inn litt innsatsvilje ).

 

Vi kommer kanskje ikke langt med enkeltes drittslenging, men kommer vi noe lenger om vi sier at enkeltes drittslengingen legitimerer sensur av andres saklige kritikk/spørsmål/ønske om debatt?

 

 

For øvrig kan man jo spørre seg om det alltid er nødvendig å skape debatt, eller om vi bare kan leve med at vi har forskjellige oppfatninger, livssyn ol. Det ligger egentlig mye tyngde i "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil", sånn sett.

 

Jeg er helt enig med deg i at Kardomeommeloven er slett ikke dum.

 

Man har, som jeg har sagt utallige ganger iløpet av denne debatten, lov til å si akkurat hva man vil, men jeg synes at når det kommer til ting som er så viktig for folk, kan man trå litt varsomt og ikke drive med drittslening.

 

Prøv heller å skape en ordentlig debatt der du presenterer hvorfor du er kritisk til hans/hennes tro, og presenter hvordan du oppfatter det hele. Da får du kanskje både lært noe av den troende, en vinkling du kanskje ikke hadde tenkt på, hvis ikke, er det mye større sjanse for at den troende vil tenke og reflektere over poengene dine.

 

Det kommer ikke noe godt ut av å fortelle en troende at deres gud er ond. Man har for all del rett til å si det, men jeg klarer ikke helt å se hensikten.

[trudest]

Med andre ord, respekt for det hellige - men kun så lenge det forblir fredelig?

(For øvrig: Det kan jo diskuteres om f.eks. stadige kjepper i hjulene til stamcelleforskning, katolisismens forbannelse av prevansjon HIV/AID-rammede land, eller religiøs sensur av pensum i amerikanske skoler er så videre fredelig)

 

Eller bør kanskje personlige eller hellige meninger være like angripelig som alle andre meninger?

Ikke bare meninger, men oppfatninger, tolkninger ... Hva med de potensielt følgelige, utadvendte handlingene? Det være bålene til isbit, eller Westboro Baptist Church's begravelsesprotester.

Skal det bare aksepteres/respekteres, fordi det kan stemples som hellig?

 

 

Jeg mener fortsatt at man bør respektere person og personens rett til mening/oppfatning/tolkning/handling, men ikke meningen/osv. i seg selv - annet enn at det nettopp er en mening/osv.

Det bør være mulig å kritisere mening/oppfatning/tolkning/handling, uten at personen som står bak tar seg nær av det (Og jeg går ut i fra forutsetningen om at det er mulig å komme med kritikk, samtidig som man er ydmyk og vennlig, uansett hvor sikker en selv måtte være på denne kritikken man kommer med - dette er jo faktisk mulig om man vil og legger inn litt innsatsvilje ).

 

Vi kommer kanskje ikke langt med enkeltes drittslenging, men kommer vi noe lenger om vi sier at enkeltes drittslengingen legitimerer sensur av andres saklige kritikk/spørsmål/ønske om debatt?

 

 

For øvrig kan man jo spørre seg om det alltid er nødvendig å skape debatt, eller om vi bare kan leve med at vi har forskjellige oppfatninger, livssyn ol. Det ligger egentlig mye tyngde i "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil", sånn sett.

 

Jeg er helt enig med deg i at Kardomeommeloven er slett ikke dum.

 

Man har, som jeg har sagt utallige ganger iløpet av denne debatten, lov til å si akkurat hva man vil, men jeg synes at når det kommer til ting som er så viktig for folk, kan man trå litt varsomt og ikke drive med drittslening.

 

Prøv heller å skape en ordentlig debatt der du presenterer hvorfor du er kritisk til hans/hennes tro, og presenter hvordan du oppfatter det hele. Da får du kanskje både lært noe av den troende, en vinkling du kanskje ikke hadde tenkt på, hvis ikke, er det mye større sjanse for at den troende vil tenke og reflektere over poengene dine.

 

Det kommer ikke noe godt ut av å fortelle en troende at deres gud er ond. Man har for all del rett til å si det, men jeg klarer ikke helt å se hensikten.

 

Og ja, jeg mener andre regler gjelder da menneskeliv blir satt i fare, rett og slett fordi jeg tror ikke på å drepe andre mennesker, og jeg tror vi alle vil trives bedre hvis vi ikke hver dag var redd for at våre medmennesker skal ta ifra oss våre kjæreste.

 

Men uansett: iom. at ingen av oss kjenner sannheten, er den eneste sannheten som i virkeligheten vår eksisterer, er nettopp vår egen.

 

Altså er det like at at det finnes en Gud for en troende, som at det ikke gjør det for en ateist. Så lenge ingen av oss kjenner den faktiske sannheten, må vi leve med at den eneste sannheten vi har, er vår egen. Og den skal vi kreve at andre respekterer, og vi skal også respektere hverandres.

[Gjest Slettet+9871234]

Det jeg mener, er bare det at vi ikke vet noe sikkert, og derfor ikke burde benekte noe.

Berre fordi vi ikkje veit noko 100 % så tyde det ikkje at ein kan kome med påstandar utan prov som dekkjer dei. Iallefall ikkje når påstanden har så stor effekt at han kan lede folk i ein evigheit i pine.

 

Å kome med at ein ikkje kan vite noko 100 % så difor er <tilfeldig påstand> mogleg er ein utruleg tynn påstand.

 

For å trekkje det til det ekstreme:

I ein rettssal.

Person A: "Person B er ein mordar!"

Person B: "Nei. Her er alibi og prov at eg ikkje kan have gjort det!"

*det meste visar mot at person B ikkje er drapsmannen*

Dommaren: "Vi kan ikkje utelukke med 100 % tryggleik at person B ikkje har drepi mannen. Han vert difor dømt til 500 timar samfunnsstraff." *bank*

[isbit]

Jeg hører du sier dette med at den startet for 6000 år siden. Men kan ikke det være ett definisjonsspørsmål? Hva definerer du som jordas begynnelse?

 

Jeg sier ikke dette som ett argument for Bibelen, men etter å ha lest den har jeg forstått det som om at dette ikke er en bok som skal leses helt bokstavelig, men at du skal ha dine egene tolkninger og tanker rundt temaene som blir tatt opp.

 

Ja, jeg forstår at du er en person som er tilhenger av vitenskapen, evolusjonen og naturvitenskapen, og at du har stor tro på dette tror jeg er viktig for deg, og veldig bra og sunt. Men det er ingen grunn til å lukke seg for annet.

 

Jeg har ingen definisjon på jordas begynnelse. Det var en glidende overgang, men vi snakker om milliarder av år, og ikke tusener.

 

Det overrasker meg ikke at kristne - som i dag er langt mer opplyste enn sine forfedre - nå mener at Bibelen ikke skal tas bokstavelig. Men hva står man igjen med om alt bare er symboler? Jeg mener - dersom Jesus bare er en fiktiv figur som døde på et symbolsk kors for en symbolsk synd begått i en symbolsk hage osv...hva står man da igjen med? Hvorfor trenger vi kristendommen?

 

Jeg lukker meg ikke for "alt annet", men evolusjon er et faktum, og av den grunn er jeg nødt til å utelukke blant annet skapelsesberetningen i Bibelen. Eventuelt tolke den i vitenskapens navn, men da kan jeg jo like godt la være å lese den. Fysikkboka mi forklarer Big Bang langt bedre enn Bibelen.

[isbit]

Men uansett: iom. at ingen av oss kjenner sannheten, er den eneste sannheten som i virkeligheten vår eksisterer, er nettopp vår egen.

 

Altså er det like at at det finnes en Gud for en troende, som at det ikke gjør det for en ateist. Så lenge ingen av oss kjenner den faktiske sannheten, må vi leve med at den eneste sannheten vi har, er vår egen. Og den skal vi kreve at andre respekterer, og vi skal også respektere hverandres.

 

En svært relativistisk og likevel bastant påstand. Så dersom jeg tror på antijøde-Satan, så eksisterer han? Og derfor må du respektere antijøde-Satan?

 

Synes Torswin forklarer godt hvorfor trudest sin wannabe-tolerante holdning ikke holder mål. Man kan ikke respektere alt her i verden. Det er umulig å være godt likt av alle. Faktisk er jeg veldig fornøyd med at så mange kristne misliker meg. Jeg vil gjøre mer for at de skal mislike meg enda mer. Jeg ser det som et sunnhetstegn.

Endret 30. juni 2008 av isbit

[AzureDragon]

Hvis du får disse argumentene mot deg så ofte, hvorfor tar du det da ikke til deg og tenker at det finnes kanskje ting du ikke har forstått?

 

Fordi kritikerne aldri kommer med argumenter. Jeg mottar bare en masse vås om Himmel, Helvete, Jesus, Den Hellige Ånd osv, men hver gang jeg spør etter argumenter/beviser, vil de ikke fortsette diskusjonen.

 

Samme her, det finnes ikke motargumenter, det finnes bare svada. Aner ikke hvor mange diskusjoner jeg har hatt med mine kristne foreldre, og alltid kaller de meg trangsynt. Jeg bare skjønner ikke at de kan se det selv, at det er de som er super-trangsynte. Når jeg kommer med spørsmål og kritikk, og praktisk talt smadrer det logiske grunnlaget de argumentere på, kommer de med noen historier i Bibelen og guds ord og annet piss. Så sier de at jeg må begynne å lese i bibelen om det som står der og ikke være så trangsynt. lol.

 

 

Jeg tror ikke mennesker er i stand til å forstå alt

Hva har det med saken å gjøre? Det er definitivt mye vi ikke forstår, og kanskje aldri vil forstå. Dette er ikke et argument i favør religionene.

Sant. "Når jeg ser på den fine naturen, på fjellene, gresset, fuglene da vet jeg at det finnes en Gud. Det må finnes en Gud" typisk frase fra pappa. Og tilfeldigvis er det den kristne guden pappa har bestemt seg for å tro på...(?)

[RWS]

Sant. "Når jeg ser på den fine naturen, på fjellene, gresset, fuglene da vet jeg at det finnes en Gud. Det må finnes en Gud" typisk frase fra pappa. Og tilfeldigvis er det den kristne guden pappa har bestemt seg for å tro på...(?)

 

Den har jeg hørt også, av min svigermor. De så og si forlanger at vi, som ikke tror på dette våset, skal "åpne våre øyne og se dette" og har overhodet ikke kunnskap nok til å se at det er jo akkurat det vi gjør, vi HAR åpnet øynene og har sett at dette gud og gude greier må være det reneste sludderet...

Men nå skal det sies at etter at de har sagt den prekenen med at det må være en gud som har skapt alt dette fantastiske de ser så kommer det to små smell.... smell når de lukker ørene for motargumentasjonen vi kommer med. ... Min svigermor, og de aller aller fleste andre som tror, har rett og slett ikke kunnskap nok til å forstå det vi snakker om OG de velger glatt ignoranse fremfor opplysthet bare de kan spare sin tro... Merkelig hvor dum det går an å bli på et felt når de reagerer stort sett normalt på de fleste andre felt ? Mye lettere å kalle deg trangsynt når du ikke tror på dette såklart, det får de til å syntes at de er så intelligente selv

 

 

Så å respektere dette idiotiet som heter tro? No way! Respektere menneskene som tror? Ja absulutt! Men jeg respekterer dem ikke for det de tror på. Det klarer jeg ikke...

 

Edit: leif

Endret 30. juni 2008 av RWS

[GeirGrusom]

eventyr

eventyr

eventyr

eventyr

eventyr

 

voks opp

[RWS]

Sant

 

Det jeg syntes er direkte latterlig noen ganger er hvordan de med det glatteste ansikt klarer å avfeie alt annet som eventyr...

 

:!:

[NikkaYoichi]

Det kommer ikke noe godt ut av å fortelle en troende at deres gud er ond. Man har for all del rett til å si det, men jeg klarer ikke helt å se hensikten.

 

Hensikten med å si at den kristne gud er ond? Vel, hva er hensikten med å si at den kristne gud er god? Bibelen viser oss at Gud er hevngjerrig og nådeløs, slik at det er jo direkte løgn å si at han er god. Kristne skal ikke lyve så man gjør kristne en tjeneste ved å prøve å rette opp i missforståelsen.

 

"Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. 26 ¤Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.†» "

 

Selv så krevde Gud ett blodsoffer(Jesus) for å tilgi menneskene deres gjerninger.

 

5.Mos 13. 12->

"12 Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, 13 at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord: «La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som dere ikke kjenner. 14 Da skal du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, 15 skal du hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. 16 Alt byttet som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for alle tider og ikke bygges opp igjen. "

 

Kjærlig og tilgivende sa du?

 

Esekiel 5. 11->

"11 Derfor, så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren Gud, fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyelige guder og all din styggedom, skal jeg sannelig hogge deg ned. Jeg vil ikke vise medlidenhet eller skånsel. 12 En tredjedel av dere skal dø av pest eller omkomme av sult i byen; en tredjedel skal falle for sverd rundt omkring den; og en tredjedel vil jeg spre for alle vinder og forfølge med løftet sverd. 13 Min vrede skal få fritt løp. Jeg vil stille min harme på dem og ta hevn. Da skal de få sanne at jeg, Herren, har talt i min brennende iver, når jeg lar min harme gå ut over dem.

14 Jeg gjør deg til en ruinhop, til spott for folkene som bor omkring deg, så alle som drar forbi, kan se det. 15 Du skal bli til spott og hån, til skrekk og advarsel for grannefolkene, når jeg holder dom over deg med vrede og harme og hard tukt. Det er jeg, Herren, som taler.

16 Da sender jeg inn iblant dere hungerens vonde piler, som er bestemt til å ødelegge. Jeg sender dem for å ødelegge dere. Jeg lar hungersnøden ramme dere hardt og bryter i stykker brødstaven for dere. 17 Sult og udyr sender jeg imot deg, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og drap skal hjemsøke deg, og jeg sender sverd mot deg. Det er jeg, Herren, som taler."

 

Fortsatt like tilgivende. Jeg tilber heller julenissen enn denne psykopatiske galingen som ytrer slike hevngjerrige tanker.

[Scientia]

Det jeg mener, er bare det at vi ikke vet noe sikkert, og derfor ikke burde benekte noe.

Dette er ikke å tro på feer og troll, og er hverken ett argument for, eller imot religion.

Så vidt jeg kan forstå mener du med dette at å tro på en av religionene som er vanlige i dag er ok, men ikke feer og troll. Hvorfor? Har du noen bevis på at ikke det finnes feer og troll?

[trudest]

Det jeg mener, er bare det at vi ikke vet noe sikkert, og derfor ikke burde benekte noe.

Berre fordi vi ikkje veit noko 100 % så tyde det ikkje at ein kan kome med påstandar utan prov som dekkjer dei. Iallefall ikkje når påstanden har så stor effekt at han kan lede folk i ein evigheit i pine.

 

Å kome med at ein ikkje kan vite noko 100 % så difor er <tilfeldig påstand> mogleg er ein utruleg tynn påstand.

 

For å trekkje det til det ekstreme:

I ein rettssal.

Person A: "Person B er ein mordar!"

Person B: "Nei. Her er alibi og prov at eg ikkje kan have gjort det!"

*det meste visar mot at person B ikkje er drapsmannen*

Dommaren: "Vi kan ikkje utelukke med 100 % tryggleik at person B ikkje har drepi mannen. Han vert difor dømt til 500 timar samfunnsstraff." *bank*

 

Men det blir ett annet prinsipp i en rettsak. Man er uskyldig til det motsatte er bevist, sant?

 

Men fra ett filosofisk og religiøst standpunkt, som egentlig re en helt annen verden og jeg vil iallefall si at i disse samtalene er det"andre regler" enn ellers i verden. Når det gjelder dette vet man ingenting sikkert. Og fra ett filosofisk sted, så kan man og si i forhold til vitenskap at man ikke "vet" noe.

 

Filosofi er en abstrakt tenkemåte, kanskje en måte man ikke er så vant til?

[trudest]

Det jeg mener, er bare det at vi ikke vet noe sikkert, og derfor ikke burde benekte noe.

Dette er ikke å tro på feer og troll, og er hverken ett argument for, eller imot religion.

Så vidt jeg kan forstå mener du med dette at å tro på en av religionene som er vanlige i dag er ok, men ikke feer og troll. Hvorfor? Har du noen bevis på at ikke det finnes feer og troll?

 

Ok, nå begynner jeg virkelig å bli oppgitt og lei av at dere ikke leser hva jeg faktisk skriver. Jeg har ALDRI sagt noe imot å tro på feer og troll, jeg sier bare at ut ifra MITT PERSONLIGE standpunkt og mening, som er at vi ikke kan benekte noe, er ikke det samme som at JEG PERSONLIG sier at jeg tror på feer og troll eller Gud eller noe som helst egentlig.

 

Jeg sier KUN at jeg ikke benekter noe som helst.

 

Er det så utrolig vanskelig å lese det som står, eller prøver dere bare iherdig å provosere og være vanskelig å drive folk ut av denne siden med tullet deres? Jeg blir så oppgitt.

[Gjest Slettet+9871234]

Men det blir ett annet prinsipp i en rettsak. Man er uskyldig til det motsatte er bevist, sant?

Same prinsipp i rettssalar burde gjelde for alle andre påstandar. Uheldigvis gjer det ikkje det, og det føyrer til mange påstandar som ikkje er spesifikk nok til å kunne verte motprova eller vert putta i ein slags eske som er heilag og difor utan rekkjevidd for kritikk.

Men fra ett filosofisk og religiøst standpunkt, som egentlig re en helt annen verden og jeg vil iallefall si at i disse samtalene er det"andre regler" enn ellers i verden. Når det gjelder dette vet man ingenting sikkert. Og fra ett filosofisk sted, så kan man og si i forhold til vitenskap at man ikke "vet" noe.

 

Filosofi er en abstrakt tenkemåte, kanskje en måte man ikke er så vant til?

Men ein må fortsett kunne kritisere påstandar filosofar og religiøse kjem med. Mange av desse påstandane er direkte i konflikt med kva vi veit om universet vi lever i, og ikkje så alt for sjeldant så føyrer desse påstandane og implikasjonane av påstandane til at andre vert skada eller undertrykt. Og likevel skal vi have ekstra respekt og ikkje kritisere påstandane.

 

Gjer meg ingenting om du ikkje kritiserer slike påstandar, men eg vil gjerne ha moglegheita til det. At noko skal vere utan kritikkmoglegheit er skadeleg i lengda. Dogma er ein sinke og ei byrde for samfunnet si framgang.

[Scientia]

Ok, nå begynner jeg virkelig å bli oppgitt og lei av at dere ikke leser hva jeg faktisk skriver. Jeg har ALDRI sagt noe imot å tro på feer og troll, jeg sier bare at ut ifra MITT PERSONLIGE standpunkt og mening, som er at vi ikke kan benekte noe, er ikke det samme som at JEG PERSONLIG sier at jeg tror på feer og troll eller Gud eller noe som helst egentlig.

Jeg begynner å lure på om du har noen meninger du kan stå for i det hele tatt, du kommer jo bare med den vanlige "det var ikke det jeg sa"-klagen hver gang du blir presset opp i et hjørne. Jeg skrev for øvrig ikke noe om hva du måtte tro på.

[trudest]

Men uansett: iom. at ingen av oss kjenner sannheten, er den eneste sannheten som i virkeligheten vår eksisterer, er nettopp vår egen.

 

Altså er det like at at det finnes en Gud for en troende, som at det ikke gjør det for en ateist. Så lenge ingen av oss kjenner den faktiske sannheten, må vi leve med at den eneste sannheten vi har, er vår egen. Og den skal vi kreve at andre respekterer, og vi skal også respektere hverandres.

 

En svært relativistisk og likevel bastant påstand. Så dersom jeg tror på antijøde-Satan, så eksisterer han? Og derfor må du respektere antijøde-Satan?

 

Synes Torswin forklarer godt hvorfor trudest sin wannabe-tolerante holdning ikke holder mål. Man kan ikke respektere alt her i verden. Det er umulig å være godt likt av alle. Faktisk er jeg veldig fornøyd med at så mange kristne misliker meg. Jeg vil gjøre mer for at de skal mislike meg enda mer. Jeg ser det som et sunnhetstegn.

 

Nå begynner jeg virkelig å få deg opp i halsen. Du hinter flere ganger til her at jeg er kristen. Hvor har du det fra?

 

Jeg er, som ingen andre, perfekt. Jeg vet ikke alt, og har ingen absolutte svar på noe som helst. Å begynne med drittslenging som å kalle meg wannabe blir helt patetisk. Vi kjenner ingen annen sannhet enn den som er sann for oss, sånn vil det alltid være.

 

Min holdning holder ikke mål? I forhold til hva? Jeg forstår ikke fiendligheten jeg blir møtt med på denne siden.

 

Jeg tror på respekt, og ett av mine mål her i verden er å kunne respektere alle mennesker og alle skapninger likt. Det er kanskje en umulig oppgave, men det er iallefall noe å strebe etter.

 

Jeg er ikke ute etter å bli godt likt av alle, da hadde jeg jattet med dere.

 

Jeg forstår ikke hvorfor du er på en diskusjonsside for fliosofi hvis du skal ha den innstillingen og den holdningen der? Det er enormt provoserende.

 

Jeg har ikke nådd mine mål, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har noe jeg streber etter.

 

Jeg kom inn på denne siden på jakt etter gode samtalepartnere jeg kunne diskutere noen mindre kontroversielle tanker og meninger med og som muligens kunne gi meg litt intelektuell stimulanse, og dette er hva jeg finner?

 

Jeg finner nesten ikke ord på hvor skuffet jeg er.

 

Og jeg forstår heller ikke hva dere gjør på filosofisk og religiøst forum med denne instillingen.

[trudest]

Ok, nå begynner jeg virkelig å bli oppgitt og lei av at dere ikke leser hva jeg faktisk skriver. Jeg har ALDRI sagt noe imot å tro på feer og troll, jeg sier bare at ut ifra MITT PERSONLIGE standpunkt og mening, som er at vi ikke kan benekte noe, er ikke det samme som at JEG PERSONLIG sier at jeg tror på feer og troll eller Gud eller noe som helst egentlig.

Jeg begynner å lure på om du har noen meninger du kan stå for i det hele tatt, du kommer jo bare med den vanlige "det var ikke det jeg sa"-klagen hver gang du blir presset opp i et hjørne. Jeg skrev for øvrig ikke noe om hva du måtte tro på.

 

Jeg er meninger, så absolutt. Hvem har presset meg oppi noe hjørne? Det er bare det at dere ser ikke ut til å lese hvajeg skriver, jeg kunne like godt snakket til katten min. Du la ord i min munn, og sa at slik du forsto det, hadde jeg sagt at det var greit å tro på en "godtatt" religion, men ikke feer og alver.

 

Les innleggene mine, det dere konfronterer meg med er ting som kun eksisterer i deres eget hode.

 

 

Dette er håpløst, jeg har mest lyst til å trekke meg, men vil heller ikke bukke under. Jeg forstår ikke hvorfor dere er fiendlig mot en som prøver å respektere og forstå dere, og faktisk er ute etter deres mening og synspunkt?

 

Dette er helt ufattelig synes jeg. Jeg tror jeg får forstette min leting etter ett ordenlig forum.

[trudest]

Men det blir ett annet prinsipp i en rettsak. Man er uskyldig til det motsatte er bevist, sant?

Same prinsipp i rettssalar burde gjelde for alle andre påstandar. Uheldigvis gjer det ikkje det, og det føyrer til mange påstandar som ikkje er spesifikk nok til å kunne verte motprova eller vert putta i ein slags eske som er heilag og difor utan rekkjevidd for kritikk.

Men fra ett filosofisk og religiøst standpunkt, som egentlig re en helt annen verden og jeg vil iallefall si at i disse samtalene er det"andre regler" enn ellers i verden. Når det gjelder dette vet man ingenting sikkert. Og fra ett filosofisk sted, så kan man og si i forhold til vitenskap at man ikke "vet" noe.

 

Filosofi er en abstrakt tenkemåte, kanskje en måte man ikke er så vant til?

Men ein må fortsett kunne kritisere påstandar filosofar og religiøse kjem med. Mange av desse påstandane er direkte i konflikt med kva vi veit om universet vi lever i, og ikkje så alt for sjeldant så føyrer desse påstandane og implikasjonane av påstandane til at andre vert skada eller undertrykt. Og likevel skal vi have ekstra respekt og ikkje kritisere påstandane.

 

Gjer meg ingenting om du ikkje kritiserer slike påstandar, men eg vil gjerne ha moglegheita til det. At noko skal vere utan kritikkmoglegheit er skadeleg i lengda. Dogma er ein sinke og ei byrde for samfunnet si framgang.

 

Jeg er for kritikk og det å stille spørsmål til ting, filosofiske tanker og religion, det eneste jeg mener er at man skal være ydmyk i forhold til folks livssyn, og stille spørsmål heller enn å kjøre på med påstander som at "Gud er ond"

 

Det er overraskende mange realister her til å være ett forum for filosofi og religion.

 

Dere har jo bestemt dere, hva er dere her for da?