Skal vi ha en høyere respekt for religion enn andre meninger?

[trudest]

Men det er en ting jeg oppfatter at du har misforstått, og det er med at noen kjenner den absolutte sannhet om hvilken tro og religion som er sann.

 

Dette er jo ikke noe man kan vite?

 

Ingen teistisk religion er sann. Sist jeg sjekket var eneste måten å finne sannheter om verden på, gjennom vitenskapen.

 

Jeg fatter ikke at du kan være så bastant. For få år siden var jo folk like bastante når det kom til jordens anatomi, som jo viste seg å være fullstendig feil( tror vi iallefall idag, men for alt jeg var kan vi nok en gang ta grunndig feil)

 

Vitenskapen har tatt mye feil, i likhet med absolutt alt annet her i verden. Jeg synes det er tåpelig å ha en så bastant holdning til noe som helst. Det får meg til å undes hvem du faktisk er.

[isbit]

Men det er en ting jeg oppfatter at du har misforstått, og det er med at noen kjenner den absolutte sannhet om hvilken tro og religion som er sann.

 

Dette er jo ikke noe man kan vite?

 

Ingen teistisk religion er sann. Sist jeg sjekket var eneste måten å finne sannheter om verden på, gjennom vitenskapen.

 

Ikke glem å føye til: Slik vi beviselig kjenner verden. Det betyr at vi kjenner kanskje ikke "alt", så da bør vi kanskjhe være litt mere ydmyke overfor andres opplevelser, eller kanskje du mener at: That's it!

 

Vi vet ikke alt om verden, men ingenting av det vi vil oppdage i framtiden, vil vi kalle verken Gud, Allah, Himmel, Helvete eller Satan.

[trudest]

Men det er en ting jeg oppfatter at du har misforstått, og det er med at noen kjenner den absolutte sannhet om hvilken tro og religion som er sann.

 

Dette er jo ikke noe man kan vite?

 

Ingen teistisk religion er sann. Sist jeg sjekket var eneste måten å finne sannheter om verden på, gjennom vitenskapen.

 

Ikke glem å føye til: Slik vi beviselig kjenner verden. Det betyr at vi kjenner kanskje ikke "alt", så da bør vi kanskjhe være litt mere ydmyke overfor andres opplevelser, eller kanskje du mener at: That's it!

 

Vi vet ikke alt om verden, men ingenting av det vi vil oppdage i framtiden, vil vi kalle verken Gud, Allah, Himmel, Helvete eller Satan.

 

Jeg tror at iom. at de fleste av de som poster i denne diskusjonen har denne , slik iallefall jeg ser det, trangsynte holdningen ser jeg ingen grunn til å fortsette debatten.

[isbit]

Hehe, der kom trangsynt-argumentet, ja. Det måtte være enten det eller kverulant-beskyldningen.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg aksepterer at du argumeterer ut fra akkurat det ståstedet du befinner deg på, og satser like mye på at du er likeså raus!?

 

 

Et råd hvis du virkelig vil utforske det du eller andre kløktige likesinnede ikke finner svar på: Vær åpen og ærlig overfor det du både føler og tenker!

 

Ja visst.

 

Du ser ut til å anta at jeg er religiøst søkende. Nope. Jeg går ikke lenger rundt og lurer på hva som er meninga med livet.

Neimen, for den oppegående sols litt lettbrente skinker, så er det ikke hva jeg snakker om!? Du kommer så klart til å søke, det er bare snakk om tid!? Gjør hva du vil nå! Men vit at det du sender ut, kommer tilbake som et hurtigtog. 

 

Den betraktningen er hentet fra eget liv og levnet, og skal så klart ikke taes som noe annet enn min realitet.

[isbit]

Hva kommer jeg til å søke? Menings med livet? Nei, jeg har blitt velsignet med å innse allerede i en alder av 18 år at menings med livet er hva du gjør det til.

[Gjest Bruker-95147]

Hva kommer jeg til å søke? Menings med livet? Nei, jeg har blitt velsignet med å innse allerede i en alder av 18 år at menings med livet er hva du gjør det til.

Skal du så mumifisere akkurat den "modne" følelsen du har? Eller skal du akseptere at "livet" har sine litt sære sider, som du nesten må oppleve, før du kan ta på deg en kjortel som passer enhver Jesus?

[trudest]

Hva kommer jeg til å søke? Menings med livet? Nei, jeg har blitt velsignet med å innse allerede i en alder av 18 år at menings med livet er hva du gjør det til.

 

Selv om du kanskje har innsett meningen med livet, må du innse at kanskje alle andre ikke har det, og du må innse at andre kanskje og har funnet sitt svar, og det kan være like sant som ditt, for dette kan ikke bevises.

 

Hehe, der kom trangsynt-argumentet, ja. Det måtte være enten det eller kverulant-beskyldningen.

 

Hvis du får disse argumentene mot deg så ofte, hvorfor tar du det da ikke til deg og tenker at det finnes kanskje ting du ikke har forstått? Jeg vet iallefall at det er mye jeg, og absolutt alle andre jeg noen gang har møtt har forstått. Jeg tror ikke mennesker er i stand til å forstå alt, muligens kanskje ikke en gang noe.

[isbit]

pencilcase: Du har den rareste skrivemåten jeg har sett av en debattant her på forumet. Vet ikke om jeg skjønner bæret av hva du forsøker å få fram.

Endret 29. juni 2008 av isbit

[trudest]

pencilcase: Du har den rareste skrivemåten jeg har sett av en debattant her på forumet. Vet ikke om jeg skjønner bæret av hva du forsøker å få fram.

 

Jeg forstår han, tror jeg. Hva er det du ikke forstår? Jeg synes han formulerer seg bedre enn de fleste andre jeg har lest innleggene til her på forumet, så jeg ser ikke helt problemet.

 

Med mindre du er uenig med han eller på noen annen måte blir frustrert pga. hans uttalelser, men lar være å gå på det, så du velger å gå på formuleringene, jeg vet ikke jeg.

[isbit]

Selv om du kanskje har innsett meningen med livet, må du innse at kanskje alle andre ikke har det, og du må innse at andre kanskje og har funnet sitt svar, og det kan være like sant som ditt, for dette kan ikke bevises.

 

At noe ikke kan bevises/motbevises er ikke et argument for sannheten i påstanden.

 

Hvis du får disse argumentene mot deg så ofte, hvorfor tar du det da ikke til deg og tenker at det finnes kanskje ting du ikke har forstått?

 

Fordi kritikerne aldri kommer med argumenter. Jeg mottar bare en masse vås om Himmel, Helvete, Jesus, Den Hellige Ånd osv, men hver gang jeg spør etter argumenter/beviser, vil de ikke fortsette diskusjonen.

 

 

Jeg tror ikke mennesker er i stand til å forstå alt

 

Hva har det med saken å gjøre? Det er definitivt mye vi ikke forstår, og kanskje aldri vil forstå. Dette er ikke et argument i favør religionene.

 

 

pencilcase: Du har den rareste skrivemåten jeg har sett av en debattant her på forumet. Vet ikke om jeg skjønner bæret av hva du forsøker å få fram.

 

Jeg forstår han, tror jeg. Hva er det du ikke forstår? Jeg synes han formulerer seg bedre enn de fleste andre jeg har lest innleggene til her på forumet, så jeg ser ikke helt problemet.

 

Med mindre du er uenig med han eller på noen annen måte blir frustrert pga. hans uttalelser, men lar være å gå på det, så du velger å gå på formuleringene, jeg vet ikke jeg.

 

Hvis det han forsøker å si er at det er umodent å ikke tro på guder, vil jeg gjerne høre argumentasjonen.

[NikkaYoichi]

*snipp*

Selv om du kanskje har innsett meningen med livet, må du innse at kanskje alle andre ikke har det, og du må innse at andre kanskje og har funnet sitt svar, og det kan være like sant som ditt, for dette kan ikke bevises.

 

*snipp*

Hvis du får disse argumentene mot deg så ofte, hvorfor tar du det da ikke til deg og tenker at det finnes kanskje ting du ikke har forstått? Jeg vet iallefall at det er mye jeg, og absolutt alle andre jeg noen gang har møtt har forstått. Jeg tror ikke mennesker er i stand til å forstå alt, muligens kanskje ikke en gang noe.

 

At man ikke kan motbevise noe betyr ikke at det er sant. At det er mye jeg og mennesker generelt ikke har forstått betyr ikke at Gud eksisterer.

 

Mammen min forstår ikke likninger, er det ett bevis for at Gud eksisterer? At det er Gud som har laget likningene?

[trudest]

Selv om du kanskje har innsett meningen med livet, må du innse at kanskje alle andre ikke har det, og du må innse at andre kanskje og har funnet sitt svar, og det kan være like sant som ditt, for dette kan ikke bevises.

 

At noe ikke kan bevises/motbevises er ikke et argument for sannheten i påstanden.

 

Hvis du får disse argumentene mot deg så ofte, hvorfor tar du det da ikke til deg og tenker at det finnes kanskje ting du ikke har forstått?

 

Fordi kritikerne aldri kommer med argumenter. Jeg mottar bare en masse vås om Himmel, Helvete, Jesus, Den Hellige Ånd osv, men hver gang jeg spør etter argumenter/beviser, vil de ikke fortsette diskusjonen.

 

 

Jeg tror ikke mennesker er i stand til å forstå alt

 

Hva har det med saken å gjøre? Det er definitivt mye vi ikke forstår, og kanskje aldri vil forstå. Dette er ikke et argument i favør religionene.

 

 

pencilcase: Du har den rareste skrivemåten jeg har sett av en debattant her på forumet. Vet ikke om jeg skjønner bæret av hva du forsøker å få fram.

 

Jeg forstår han, tror jeg. Hva er det du ikke forstår? Jeg synes han formulerer seg bedre enn de fleste andre jeg har lest innleggene til her på forumet, så jeg ser ikke helt problemet.

 

Med mindre du er uenig med han eller på noen annen måte blir frustrert pga. hans uttalelser, men lar være å gå på det, så du velger å gå på formuleringene, jeg vet ikke jeg.

 

Hvis det han forsøker å si er at det er umodent å ikke tro på guder, vil jeg gjerne høre argumentasjonen.

 

Jeg oppfatter det slettes ikke som om det han sier er å si at det er umodent å ikke tro på en Gud.

 

At vi muligens ikke har rett i noe, eller vet noe med sikkerhet ser jeg ikke på som ett argument i hverken vitenskapens eller religionens favør. Jeg ser på det som nøytralt til alt, men en grunn til å ikke være bastant og altfor sikker i sin sak.

 

Grunnen til at jeg fant dine innlegg trangsynte er nettopp grunnen overfor. Det virker som om du tror du kjenner sannheten, og lukker ørene for alt annet. Jeg sier ikke at du gjør det, det er bare måten jeg oppfatter det på. Korriger meg om jeg er helt på jordet, det er ikke meningen å fordømme deg eller fornærme deg på noen måte. Ok?

 

At noe ikke kan bevises/motbevises er og nøytralt, men en grunn til å beholde en viss ydmykhet i forhold til andres oppfattninger og tro. Vi vet ikke noe med sikkerhet, dermed er det dårskap å påstå i vite noe med sikkerhet.

[trudest]

*snipp*

Selv om du kanskje har innsett meningen med livet, må du innse at kanskje alle andre ikke har det, og du må innse at andre kanskje og har funnet sitt svar, og det kan være like sant som ditt, for dette kan ikke bevises.

 

*snipp*

Hvis du får disse argumentene mot deg så ofte, hvorfor tar du det da ikke til deg og tenker at det finnes kanskje ting du ikke har forstått? Jeg vet iallefall at det er mye jeg, og absolutt alle andre jeg noen gang har møtt har forstått. Jeg tror ikke mennesker er i stand til å forstå alt, muligens kanskje ikke en gang noe.

 

At man ikke kan motbevise noe betyr ikke at det er sant. At det er mye jeg og mennesker generelt ikke har forstått betyr ikke at Gud eksisterer.

 

Mammen min forstår ikke likninger, er det ett bevis for at Gud eksisterer? At det er Gud som har laget likningene?

 

Altså, jeg er ikke i utgangspunktet noen forkjemper for noen som slags religion, og jeg har heller ikke sagt at det vi ikke vet, er ett bevis på Guds eksistens.

 

Dere må lese det jeg skriver, og ikke det dere selv vil at jeg skal skrive, for slik dere svarer på mine innlegg virker det ikke som om dere har lest det, og prøvd å forstå uten å ta utgangspunkt i at jeg personlig er religiøs, eventuelt kristen. Dette har jeg aldri sagt noe om.

 

I spørsmålet om det finnes en Gud eller ikke, har jeg i hele debatten, og ellers i livet uttalt meg nøytralt, og ikke kommet med utsagn om hva jeg personlig tror, for det ser jeg på som direkte irrelevant.

[isbit]

Det virker som om du tror du kjenner sannheten, og lukker ørene for alt annet.

 

Jeg erkjenner at jeg ikke kjenner sannheten. Det er kristne som tror de kjenner sannheten. Jeg vet imidlertid mye, blant annet fordi jeg er interessert i naturvitenskap, men langtfra alt. Jeg kan imidlertid sette foten ned når kristne for eksempel påstår at evolusjon ikke forekommer eller at jorda er 6000 år.

 

 

Så om jeg påstår at Satan skapte verden, og at alle jøder må brennes for at jordas framtid skal reddes, mener du at vi må forholde oss ydmyke til den påstanden fordi det tross alt KAN være sant?

[trudest]

Det virker som om du tror du kjenner sannheten, og lukker ørene for alt annet.

 

Jeg erkjenner at jeg ikke kjenner sannheten. Det er kristne som tror de kjenner sannheten. Jeg vet imidlertid mye, blant annet fordi jeg er interessert i naturvitenskap, men langtfra alt. Jeg kan imidlertid sette foten ned når kristne for eksempel påstår at evolusjon ikke forekommer eller at jorda er 6000 år.

 

Jeg hører du sier dette med at den startet for 6000 år siden. Men kan ikke det være ett definisjonsspørsmål? Hva definerer du som jordas begynnelse?

 

Jeg sier ikke dette som ett argument for Bibelen, men etter å ha lest den har jeg forstått det som om at dette ikke er en bok som skal leses helt bokstavelig, men at du skal ha dine egene tolkninger og tanker rundt temaene som blir tatt opp.

 

Ja, jeg forstår at du er en person som er tilhenger av vitenskapen, evolusjonen og naturvitenskapen, og at du har stor tro på dette tror jeg er viktig for deg, og veldig bra og sunt. Men det er ingen grunn til å lukke seg for annet.

 

Jeg vil påstå at jeg og, kanskje ikke vet, men jeg har lest en del forskjellige ting, og satt meg inn i forskjellige menneskers oppfattning av verden og ting rundt de, noe som har fått meg en følelse av å ha kommet ett stykke på vei mot de virkelige spørsmålene(for jeg tror det er alt vi kan ha forventinger om å oppnå, jeg har gitt opp min søken etter svar).

 

Men det finnes en annen verden enn den vitenskapelige, tror jeg.

[Gjest Bruker-95147]

Hva kommer jeg til å søke? Menings med livet? Nei, jeg har blitt velsignet med å innse allerede i en alder av 18 år at menings med livet er hva du gjør det til.

 

Får jeg bite deg?

 

 

[Gjest Bruker-95147]

pencilcase: Du har den rareste skrivemåten jeg har sett av en debattant her på forumet. Vet ikke om jeg skjønner bæret av hva du forsøker å få fram.

Jeg er klin gærn!

[trudest]

Det virker som om du tror du kjenner sannheten, og lukker ørene for alt annet.

 

Jeg erkjenner at jeg ikke kjenner sannheten. Det er kristne som tror de kjenner sannheten. Jeg vet imidlertid mye, blant annet fordi jeg er interessert i naturvitenskap, men langtfra alt. Jeg kan imidlertid sette foten ned når kristne for eksempel påstår at evolusjon ikke forekommer eller at jorda er 6000 år.

 

 

Så om jeg påstår at Satan skapte verden, og at alle jøder må brennes for at jordas framtid skal reddes, mener du at vi må forholde oss ydmyke til den påstanden fordi det tross alt KAN være sant?

 

Hvis dette hadde vært ditt standpunkt ville jeg prøvd å forstå det og hørt på deg, men fremdeles prøve å forstå mine synspunkt på saken. Jeg tror ikke jeg hadde vunnet frem til deg med å avslå deg fullstendig og kalle deg gal. Ditt syn KAN jo være sant, men jeg ville prøvd å få deg fra det, i og med at flere menneskeliv ville bli satt på spill. Jeg mener at når andre liv enn ens eget blir satt på spill, teller med en gang andre regler, og man må prøve å unngå at liv går tapt.

 

Man skal alltid være ydmyk, uansett hvem du har med å gjøre.

[____________]

Med andre ord, respekt for det hellige - men kun så lenge det forblir fredelig?

(For øvrig: Det kan jo diskuteres om f.eks. stadige kjepper i hjulene til stamcelleforskning, katolisismens forbannelse av prevansjon HIV/AID-rammede land, eller religiøs sensur av pensum i amerikanske skoler er så videre fredelig)

 

Eller bør kanskje personlige eller hellige meninger være like angripelig som alle andre meninger?

Ikke bare meninger, men oppfatninger, tolkninger ... Hva med de potensielt følgelige, utadvendte handlingene? Det være bålene til isbit, eller Westboro Baptist Church's begravelsesprotester.

Skal det bare aksepteres/respekteres, fordi det kan stemples som hellig?

 

 

Jeg mener fortsatt at man bør respektere person og personens rett til mening/oppfatning/tolkning/handling, men ikke meningen/osv. i seg selv - annet enn at det nettopp er en mening/osv.

Det bør være mulig å kritisere mening/oppfatning/tolkning/handling, uten at personen som står bak tar seg nær av det (Og jeg går ut i fra forutsetningen om at det er mulig å komme med kritikk, samtidig som man er ydmyk og vennlig, uansett hvor sikker en selv måtte være på denne kritikken man kommer med - dette er jo faktisk mulig om man vil og legger inn litt innsatsvilje ).

 

Vi kommer kanskje ikke langt med enkeltes drittslenging, men kommer vi noe lenger om vi sier at enkeltes drittslengingen legitimerer sensur av andres saklige kritikk/spørsmål/ønske om debatt?

 

 

For øvrig kan man jo spørre seg om det alltid er nødvendig å skape debatt, eller om vi bare kan leve med at vi har forskjellige oppfatninger, livssyn ol. Det ligger egentlig mye tyngde i "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil", sånn sett.