Djevelen - eksisterer han?

[flueprat]

Men hvis jeg bytter favorittfarge av en eller annen grunn, så er ikke det en sannhet lengre. Ikke alle sannheter er objektive, var det både jeg og wikipedia ville fram til.

 

Du tar bare ikke hensyn til nok variable. Hvis man utvider litt: "11. mai var Rampage sin favorittfarge gul". Denne sannheten forandres ikke av om du bytter favorittfarge. Derfor mener jeg sannheter er objektive, og aldri kan være subjektive.

[flueprat]

for noen kan det være en "sannhet" at Gud finnes, og for andre kan det være en "sannhet" at han ikke finnes.

 

Nei, gi deg! Mener du SERIØST at bare du tror sterkt nok, så finnes det du tror på? At det for dem er en sannhet at jeg som ateist vil komme til Helvete, mens det for meg ikke vil skje noenting?

[Timeo]

En god grunn: Fordi du vet ikke alt.

 

Du mener SERIØST at det er en god grunn til å tro bokstavelig på fortellingene i Bibelen?

 

Nei, men det er en god grunn til å ikke være en besserwisser.

 

Da spør jeg igjen, siden du tydeligvis akter å fortsette å ignorere spørsmålene mine: Gi meg EN god grunn til at jeg skal tro på fortellingene i Bibelen.

 

Himmelen f.eks.

 

[Rampage]

Men hvis jeg bytter favorittfarge av en eller annen grunn, så er ikke det en sannhet lengre. Ikke alle sannheter er objektive, var det både jeg og wikipedia ville fram til.

 

Du tar bare ikke hensyn til nok variable. Hvis man utvider litt: "11. mai var Rampage sin favorittfarge gul". Denne sannheten forandres ikke av om du bytter favorittfarge. Derfor mener jeg sannheter er objektive, og aldri kan være subjektive.

 

Det er vel på lik linje med ditt syn om filosofi, din mening om det. Jeg og andre har en annen oppfattelse. Hva hvis jeg egentlig ikke synes at gul var min favorittfarge? Jeg bare sa det? Da vil din oppfattelse av det være det du anser som den objektive sannheten.

 

Hvis jeg spør deg. Hva er den beste isen? For meg vil det være en sannhet, den heter for tiden Daim Balltop (aaaaah...daimballtopp).

 

En god grunn: Fordi du vet ikke alt.

 

Du mener SERIØST at det er en god grunn til å tro bokstavelig på fortellingene i Bibelen?

 

Nei, men det er en god grunn til å ikke være en besserwisser.

 

Da spør jeg igjen, siden du tydeligvis akter å fortsette å ignorere spørsmålene mine: Gi meg EN god grunn til at jeg skal tro på fortellingene i Bibelen.

 

Himmelen f.eks.

 

*snip*

 

But, rumours say there is a shortage of chairs?

[TimmyTheRapboy]

Skjønner ikke at dere orker denne diskusjonen en gang. Flueprat, alt du presterer å bevise i denne diskusjonen her er at du mangler et objektivt syn på religion kontra vitenskap. Greit nok at du synes religion er bullshit, er enig med deg der, men du viser bare hvor trangsynt du kan være. Religion kan være humbug fra ditt ståsted, men for andre kan det faktisk være en sannhet.

[Dimitrij]

for noen kan det være en "sannhet" at Gud finnes, og for andre kan det være en "sannhet" at han ikke finnes.

 

Nei, gi deg! Mener du SERIØST at bare du tror sterkt nok, så finnes det du tror på? At det for dem er en sannhet at jeg som ateist vil komme til Helvete, mens det for meg ikke vil skje noenting?

 

Nå må du SERIØST ikke påprutte med meninger jeg ikke har gitt uttrykk for. Men ser du ikke at religiøse tror like sterkt på sine meninger som du tror på dine? Det er nok derfor du definerer det heller som relativt enn som en sannhet, fordi det strider mot det du ser på som sannhet. De tror nok like sterkt at du vil komme til helvete som vi to "vet" at du ikke kommer til å gjøre det. Vi to tror nok på det samme, men har forskjellige vinklinger til hvordan vi takler trosgrunnlag som strider mot dette.

Endret 12. mai 2008 av Dimitrij

[flueprat]

En god grunn: Fordi du vet ikke alt.

 

Du mener SERIØST at det er en god grunn til å tro bokstavelig på fortellingene i Bibelen?

 

Nei, men det er en god grunn til å ikke være en besserwisser.

 

Da spør jeg igjen, siden du tydeligvis akter å fortsette å ignorere spørsmålene mine: Gi meg EN god grunn til at jeg skal tro på fortellingene i Bibelen.

 

Himmelen f.eks.

 

 

Mener du oppriktig at det bildet der er en god grunn til å tro på fortellingene i Bibelen?

[flueprat]

1. Hva hvis jeg egentlig ikke synes at gul var min favorittfarge? Jeg bare sa det? Da vil din oppfattelse av det være det du anser som den objektive sannheten.

 

1. Sannheten er da at du løy. Sannheten er uavhengig av hva folk tror. Det er det som er poenget mitt. Jeg kunne sikkert TRO at favorittfargen din var gul, men sannheten ville fortsatt være en annen.

 

Flueprat, alt du presterer å bevise i denne diskusjonen her er at du mangler et objektivt syn på religion kontra vitenskap. Greit nok at du synes religion er bullshit, er enig med deg der, men du viser bare hvor trangsynt du kan være. Religion kan være humbug fra ditt ståsted, men for andre kan det faktisk være en sannhet.

 

Eh...Forklar hva du mener, takk. Hvordan kan det være sant at Jesus gikk på vannet for Ola, mens det for Kari ikke er sant? Hallo! Enten gikk han på vannet eller så gjorde han ikke det.

[Timeo]

Mener du oppriktig at det bildet der er en god grunn til å tro på fortellingene i Bibelen?

 

Tja, er jo kanskje til inspirasjon for enkelte.

[Rampage]

1. Hva hvis jeg egentlig ikke synes at gul var min favorittfarge? Jeg bare sa det? Da vil din oppfattelse av det være det du anser som den objektive sannheten.

 

1. Sannheten er da at du løy. Sannheten er uavhengig av hva folk tror. Det er det som er poenget mitt. Jeg kunne sikkert TRO at favorittfargen din var gul, men sannheten ville fortsatt være en annen.

 

Igjen, det kommer ann på hvordan du definerer sannhet. Du burde kanskje se litt nøyere på det som stod i kursiv: "Din oppfattelse".

 

Det er flere områder det ikke eksisterer absolutte sannheter.

[flueprat]

Men ser du ikke at religiøse tror like sterkt på sine meninger som du tror på dine?

 

Hva så? Det finnes folk som er overbevist om at jorda er 6000 år, gjør det det til en sannhet at jorda er 6000 år? Er jorda BÅDE 6000 år gammel og 4,7 milliarder år gammel, eller? Selvfølgelig ikke. Det hjelper lite hvor sterkt folk tror når de tror på helt feil grunnlag. Fortell meg gjerne hvor trangsynt jeg er når jeg sier at vitenskapelige metoder er en langt bedre måte å komme fram til sannheter på enn det er å lese hellige bøker. Men tenk deg nøye om før du gjør det.

 

Mener du oppriktig at det bildet der er en god grunn til å tro på fortellingene i Bibelen?

 

Tja, er jo kanskje til inspirasjon for enkelte.

 

Har du tenkt å svare på spørsmålet mitt eller ikke? Finnes det en god grunn til å tro på Bibelen, foruten muligens inspirasjonen du kan hente i det bildet der?

[flueprat]

Igjen, det kommer ann på hvordan du definerer sannhet. Du burde kanskje se litt nøyere på det som stod i kursiv: "Din oppfattelse".

 

Det er flere områder det ikke eksisterer absolutte sannheter.

 

Sannheten er det som er. Slik verden er uavhengig av hva folk tror, mener, synes og foretrekker. Derfor finnes det bare én sannhet, og den er selvfølgelig objektiv. Du kan fornekte sannheten så mye du orker, men du får aldri forandret den. Sannheten innhenter deg alltid. Alle har vel hørt allegorien med elefanten i rommet?

[Timeo]

Har du tenkt å svare på spørsmålet mitt eller ikke? Finnes det en god grunn til å tro på Bibelen, foruten muligens inspirasjonen du kan hente i det bildet der?

 

Har jo svart deg på spørsmålet hele tiden jeg. Du spør om gode grunner til å tro. Men for å være ærlig så tror jeg ikke du er intressert i tro, selv om det måtte være sannheten.

[flueprat]

Har jo svart deg på spørsmålet hele tiden jeg. Du spør om gode grunner til å tro. Men for å være ærlig så tror jeg ikke du er intressert i tro, selv om det måtte være sannheten.

 

Svaret er altså det bildet du lastet opp? Eller er svaret ditt "Jeg kunne godt gitt deg en god grunn, men du ville ikke vært interessert uansett".

[Dimitrij]

Men ser du ikke at religiøse tror like sterkt på sine meninger som du tror på dine?

 

Hva så? Det finnes folk som er overbevist om at jorda er 6000 år, gjør det det til en sannhet at jorda er 6000 år? Er jorda BÅDE 6000 år gammel og 4,7 milliarder år gammel, eller? Selvfølgelig ikke. Det hjelper lite hvor sterkt folk tror når de tror på helt feil grunnlag. Fortell meg gjerne hvor trangsynt jeg er når jeg sier at vitenskapelige metoder er en langt bedre måte å komme fram til sannheter på enn det er å lese hellige bøker. Men tenk deg nøye om før du gjør det.

 

Jeg synes ikke det er det at du baserer dine meninger på vitenskap som gjør deg trangsynt, det gjør jo jeg også! Ser ikke ut som at du forstår det.

 

Men det har litt med hvordan man forholder seg til andres tro å gjøre. Det gjelder mange andre også egentlig. Jeg hører mange spørre religiøse etter bevis for sin tro, men det handler jo ikke om det i det hele tatt. Religiøse trenger ikke noe bevis for sin tro. Men det er det mange som ikke helt takler.

 

En typisk dialog:

Ateist: "Gi meg et bevis for at Gud eksisterer"

Religiøs: "Jeg trenger ingen bevis for å tro"

Ateist: "Men du må jo ha en grunn for å tro"

Religiøs: "Det er rett og slett det jeg tror"

Ateist: "Uten et fnugg av grunn til det...jaja"

Endret 12. mai 2008 av Dimitrij

[flueprat]

Religiøse trenger ikke noe bevis for sin tro. Men det er det mange som ikke helt takler.

 

Hvorfor trenger ikke religiøse bevis for sin tro? Hva er det verdt om det ikke kan bevises? Spesielt dersom de skal misjonere og lære bort troen sin til andre, burde det være et absolutt krav at det kan bevises.

 

En typisk dialog:

Ateist: "Gi meg et bevis for at Gud eksisterer"

Religiøs: "Jeg trenger ingen bevis for å tro"

Ateist: "Men du må jo ha en grunn for å tro"

Religiøs: "Det er rett og slett det jeg tror"

Ateist: "Uten et fnugg av grunn til det...jaja"

 

Ser du ikke at "feilen" her er at den religiøse hevder han ikke trenger bevis for å tro? Hva får deg til å mene at religiøse ikke trenger en god grunn til å tro, mens alle oss andre tror det? Hvorfor er religiøse påstander hellige i denne forstand?

[TimmyTheRapboy]

Flueprat, alt du presterer å bevise i denne diskusjonen her er at du mangler et objektivt syn på religion kontra vitenskap. Greit nok at du synes religion er bullshit, er enig med deg der, men du viser bare hvor trangsynt du kan være. Religion kan være humbug fra ditt ståsted, men for andre kan det faktisk være en sannhet.

 

Eh...Forklar hva du mener, takk. Hvordan kan det være sant at Jesus gikk på vannet for Ola, mens det for Kari ikke er sant? Hallo! Enten gikk han på vannet eller så gjorde han ikke det.

 

Kan du bevise at Jesus ikke gikk på vannet? Det at han gikk på vannet kan være sant for Ola og ikke for Kari, ettersom de åpenbart har forskjellige syn på hva som er sannheten.

Endret 12. mai 2008 av TimmyTheRapboy

[TheaLinnea]

ARKEOLOGIEN OG DE KRISTNE GRESKE SKRIFTER

Arkeologien har brakt mange interessante kulturgjenstander fram i lyset som støtter den inspirerte beretning.

Denaren med Tiberius’ innskrift. Bibelen viser tydelig at Jesus utførte sin tjeneste i keiser Tiberius’ regjeringstid. Noen av Jesu motstandere prøvde å fange ham i ord i spørsmålet om å betale koppskatt til keiseren. Beretningen sier: «Men han merket deres hykleri og sa til dem: ’Hvorfor setter dere meg på prøve? Gi meg en denar, så jeg får se på den.’ De kom med en. Og han sa til dem: ’Hvis bilde og innskrift er dette?’ De sa til ham: ’Keiserens.’ Jesus sa da: ’Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.’ Og de begynte å undre seg over ham.» (Mark. 12: 15—17) Arkeologer har funnet en sølvdenar som er preget med et bilde av keiser Tiberius’ hode. Den ble satt i omløp omkring år 15 e.Kr. Det stemmer med at Tiberius regjerte som keiser fra år 14, og bidrar til å underbygge den beretningen som sier at døperen Johannes begynte sin tjeneste i Tiberius’ 15. regjeringsår, om våren i år 29. — Luk. 3: 1, 2.

Pontius Pilatus-innskriften. Det første arkeologiske funn som omtaler Pontius Pilatus, ble gjort i Cæsarea i 1961. Det dreide seg om en steintavle med navnet Pontius Pilatus skrevet med latinske bokstaver.

Areopagos. Paulus holdt en av sine mest berømte taler i Aten i år 50. (Apg. 17: 16—34) Noen atenere hadde grepet fatt i ham og ført ham til Areopagos. Areopagos eller Areshøyden (Mars-høyden) er navnet på en naken, godt og vel 110 meter høy klippe som ligger like nordvest for Akropolis i Aten. Trappetrinn som er hogd inn i klippen, fører opp til toppen, hvor man fremdeles kan se de grovt tilhogde steinbenkene som danner tre sider av en firkant. Areopagos er der fremdeles som en bekreftelse på det Bibelen sier om hvor Paulus holdt sin historiske tale.

Titusbuen. Jerusalem og templet i byen ble ødelagt av romerne under ledelse av Titus i år 70. Året etter feiret Titus sin triumf i Roma sammen med sin far, keiser Vespasian. Sju hundre utvalgte jødiske fanger ble ført i triumftog. Store mengder av krigsbyttet, deriblant tempelskattene, var også med i opptoget. Titus selv var keiser fra år 79 til 81, og etter hans død ble et stort monument, Titusbuen, fullført og viet til divo Tito (den guddommeliggjorte Titus). Hans triumftog er foreviget i basrelieff på hver side av passasjen gjennom buen. På den ene siden ser man de romerske soldatene med spydskaft i hånden og kronet med laurbærkranser bære det hellige inventaret fra templet i Jerusalem. De bærer blant annet den sjuarmete lysestaken og skuebrødsbordet, hvor de hellige trompetene ligger. Relieffet på den andre siden av passasjen viser den seirende Titus stående på en vogn som blir trukket av fire hester. De føres av en kvinne som representerer byen Roma. Hvert år kommer tusener av turister for å se på denne triumfbuen, som står der i Roma den dag i dag som et taust vitnesbyrd om oppfyllelsen av Jesu profeti og den forferdelige fullbyrdelsen av Guds dom over det opprørske Jerusalem. — Matt. 23: 37 til 24: 2; Luk. 19: 43, 44; 21: 20—24.

På samme måte som funnet av gamle håndskrifter har vært en hjelp til å rekonstruere Bibelens ekte, opprinnelige tekst, har funnet av de mange kulturgjenstandene ofte vist at det som står i Bibelen, er historisk, kronologisk og geografisk korrekt til minste detalj. Det vil imidlertid ikke være riktig å trekke den slutning at arkeologien stemmer med Bibelen i hvert eneste tilfelle. Vi må huske at arkeologien ikke er en ufeilbarlig vitenskap. De arkeologiske funnene blir tolket av mennesker, og noen av disse fortolkningene er blitt forandret fra tid til annen. Men av og til har arkeologien — uten at det har vært nødvendig — støttet Guds Ords sannferdighet. Den avdøde engelske forskeren sir Frederic Kenyon, som i mange år var direktør og overbibliotekar ved British Museum, sa at arkeologien har gjort Bibelen «mer forståelig ved å gi oss større kunnskap om dens bakgrunn og miljø».

[TheaLinnea]

ARKEOLOGIEN OG DE HEBRAISKE SKRIFTER

Babels tårn. Ifølge Bibelen var Babels tårn et mektig byggverk. (1. Mos. 11: 1—9) I og omkring ruinene av det gamle Babylon har arkeologene avdekket en rekke ziggurater — tempeltårn bygd som trappepyramider — deriblant ruinene av Etemenanki-templet innenfor Babylons murer. Gamle opptegnelser om slike templer inneholder ofte ordene: «Dets topp skal nå til himmelen.» Kong Nebukadnesar skal ha sagt: «Jeg bygde toppen av trappetårnet ved Etemenanki så høy at den kaptes med himmelen.» Et fragment forteller om ødeleggelsen av en slik ziggurat: «Byggingen av dette templet mishaget gudene. På en natt rev de ned det som var blitt bygd. De spredte dem vidt omkring og gjorde språkene deres underlige. De satte en stopper for fremskrittet.»

Vanntunnelene ved Gihon-kilden. I Jerusalem-området oppdaget Charles Warren i 1867 en vannrenne som løp fra Gihon-kilden og inn i fjellet, med en sjakt som førte opp mot Davids-byen. Dette var antagelig den veien Davids menn fulgte da de først trengte inn i byen. (2. Sam. 5: 6—10) Det var i årene 1909—1911 at hele det systemet av tunneler som fører fra Gihon-kilden, ble avdekket. En 533 meter lang tunnel med en gjennomsnittlig høyde på knapt to meter var hogd ut gjennom fjellet fra Gihon til dammen Siloam i Tyropoion-dalen (inne i byen). Det var tydeligvis denne tunnelen Hiskia bygde. På veggen inne i den smale tunnelen ble det funnet en innskrift på gammelhebraisk. Den lyder i utdrag: «Og dette var den måten den ble brutt igjennom på: — Mens det [. . .] ennå (var) [. . .] hakke®, hver mann mot den andre, og da det ennå var tre alen igjen å bryte igjennom, [hørte en] idet den ene ropte til den andre, at det måtte være dannet en sprekk i klippen til høyre [og til venstre]. Og da tunnelen ble gjennombrutt, slo den ene tunnelarbeider mot den andre, hakke mot hakke, og vannet strømmet fra kilden ned i dammen 1200 alen, og klippen var 100 alen over tunnelarbeidernes hode.» For et imponerende stykke ingeniørkunst for den tiden! — 2. Kong. 20: 20; 2. Krøn. 32: 30.

Sjisjaks seiersrelieff. Egypterkongen Sjisjak er nevnt sju ganger i Bibelen. Fordi kong Rehabeam vendte seg bort fra Guds lov, tillot Gud at Sjisjak gjorde innfall i Juda i 993 f.Kr., men uten å ødelegge landet fullstendig. (1. Kong. 14: 25—28; 2. Krøn. 12: 1—12) I lang tid så det ut til at det bare var Bibelen som nevnte denne invasjonen. Men så ble et stort dokument av den farao som Bibelen kaller Sjisjak (Sheshonk I), brakt for dagen. Det dreide seg om et imponerende relieff med hieroglyfer og bilder på den sørlige muren på et stort egyptisk tempel i Karnak (oldtidens Theben). På dette gigantiske relieffet ser man den egyptiske guden Amon, som holder et sigdformet sverd i høyre hånd. Han kommer med 156 palestinske fanger, som er bundet med lange rep som han holder i sin venstre hånd, til farao Sjisjak. Hver fange representerer en by eller en landsby. Navnet på hver av disse er anført med hieroglyfer. Blant de navnene som fremdeles kan leses og identifiseres, er Harabbit (Jos. 19: 20), Ta’anak, Bet-Sjean og Megiddo (Jos. 17: 11), Sjunem (Jos. 19: 18), Rehob (Jos. 19: 28), Hafarajim (Jos. 19: 19), Gibeon (Jos. 18: 25), Bet-Horon (Jos. 21: 22), Ajjalon (Jos. 21: 24), Soko (Jos. 15: 35) og Arad (Jos. 12: 14). Dokumentet henviser også til «Abrams mark», og det er første gang Abraham er nevnt i egyptiske opptegnelser.

Mesjasteinen. I 1868 gjorde den tyske misjonæren F. A. Klein et bemerkelsesverdig funn i Dhiban (Dibon), nemlig en stein med en gammel innskrift. Den er blitt kjent som Mesjasteinen (også kalt Moabittsteinen). Det ble tatt et avtrykk av skriften, men selve steinen ble slått i stykker av beduiner før man fikk flyttet den. Man fant imidlertid igjen de fleste bitene og fikk satt dem sammen, og steinen er nå utstilt i Louvre i Paris, og en avstøpning av den finnes i British Museum i London. Den var opprinnelig reist i Dibon i Moab, og den gir kong Mesjas versjon av hans opprør mot Israel. (2. Kong. 1: 1; 3: 4, 5) Teksten lyder i utdrag: «Jeg (er) Mesja, sønn av Kamosj-[. . .], konge av Moab, dibonitten . . . Hva angår Omri, kongen av Israel, kuet han Moab i mange år (bokst.: dager), for Kamosj [Moabs gud] var vred på sitt land. Og hans sønn fulgte ham, og han sa også: ’Jeg vil kue Moab.’ I min tid talte han (således); men jeg har seiret over ham og over hans hus, og Israel er gått under for alltid! . . . Og Kamosj sa til meg: ’Gå og ta Nebo fra Israel!’ Så drog jeg om natten og kjempet mot den fra morgengry til middag, tok den og drepte alle . . . Og herfra førte jeg Jahves [kar] og slepte dem fram for Kamosj.» Legg merke til at Guds navn er nevnt i den siste setningen. Vi kan se det i form av tetragrammet på bildet av Mesjasteinen, i 18. linje på høyre side i dokumentet.

Mesjasteinen nevner også følgende bibelske steder: Atarot og Nebo (4. Mos. 32: 34, 38), Arnon, Aroer, Medeba og Dibon (Jos. 13: 9), Bamot-Ba’al, Bet-Ba’al-Meon, Jahsa og Kirjatajim (Jos. 13: 17—19), Beser (Jos. 20: 8), Horonajim (Jes. 15: 5) og Bet-Diblatajim og Kerijot (Jer. 48: 22, 24). Den bekrefter dermed at disse stedene virkelig har eksistert.

Kong Sankeribs prisme. Bibelen forteller svært detaljert om assyrernes invasjon under kong Sankerib i år 732 f.Kr. (2. Kong. 18: 13 til 19: 37; 2. Krøn. 32: 1—22; Jes. 36: 1 til 37: 38) I årene 1847—1851 avdekket den engelske arkeologen A. H. Layard ruinene av Sankeribs store palass i Ninive i det gamle Assyria. Det viste seg at palasset hadde omkring 70 rom. Veggene var dekorert med relieffprydede fliser over en samlet lengde på over 3000 meter. Sankeribs annaler eller årlige protokoller over inntrufne begivenheter var nedskrevet på leirsylindere eller prismer. Den endelige utgaven av disse annalene, som øyensynlig ble utarbeidet like før Sankeribs død, finnes på det som er kjent som Taylor-prismet. Det er oppbevart i British Museum. Det orientalske institutt ved University of Chicago har en enda bedre utgave på et prisme som ble funnet i nærheten av det stedet hvor det gamle Ninive, hovedstaden i det assyriske verdensrike, lå.

I disse siste annalene gir Sankerib sin egen skrytende versjon av sin invasjon i Juda: «Med hensyn til Hiskia, jøden som ikke ville underkaste seg mitt åk, beleiret jeg 46 av hans sterke byer, befestninger og de utallige små landsbyene i nærheten og inntok (dem) ved hjelp av (jord)voller som var godt trampet til, og beleiringsmaskiner som (dermed) ble brakt nær (murene), (foruten ved) angrep av fotsoldater, (ved bruk av) sjakter, bresjer og ingeniørarbeid. Jeg drev ut (av dem) 200 150 mennesker, unge og gamle, menn og kvinner, hester, muldyr, esler, kameler, storfe og småfe uten tall og regnet (dem) som bytte. Ham selv [Hiskia] sperret jeg inne i Jerusalem, hans kongelige residens, som en fugl i bur. . . . Hans byer, som jeg hadde plyndret, skilte jeg ut fra hans land og gav dem til Mitinti, kongen i Asjdod, Padi, kongen i Ekron, og Sillibel, kongen i Gasa. . . . Hiskia selv . . . sendte senere til meg i Ninive, min prektige by, foruten 30 talenter gull 800 talenter sølv, edelstener, antimon, store blokker rødstein, senger (innlagt) med elfenben, nimedu-stoler (innlagt) med elfenben, elefanthuder, ibenholt, buksbomved (og) alle slags verdifulle skatter, sine (egne) døtre, konkubiner, mannlige og kvinnelige musikere. For å avlevere tributten og for å vise sin ærbødighet som slave sendte han sin (personlige) budbærer.» Med hensyn til den tributten Sankerib påla Hiskia, bekrefter Bibelen at den bestod av 30 talenter gull, men den nevner bare 300 talenter sølv. Den viser dessuten at dette var før Sankerib truet Jerusalem med beleiring. I sitt ensidige bidrag til den assyriske historie unnlater Sankerib med forsett å nevne det knusende nederlag han led i Juda, da Guds engel på én natt slo i hjel 185 000 av hans soldater og tvang ham til å flykte tilbake til Ninive som en prylt hund. Denne skrytende beretningen på Sankeribs prisme viser ikke desto mindre at det ble foretatt en veldig invasjon i Juda før Gud jaget assyrerne tilbake etter at de hadde truet Jerusalem. — 2. Kong. 18: 14; 19: 35, 36.

[Dimitrij]

Religiøse trenger ikke noe bevis for sin tro. Men det er det mange som ikke helt takler.

 

Hvorfor trenger ikke religiøse bevis for sin tro? Hva er det verdt om det ikke kan bevises? Spesielt dersom de skal misjonere og lære bort troen sin til andre, burde det være et absolutt krav at det kan bevises.

 

En typisk dialog:

Ateist: "Gi meg et bevis for at Gud eksisterer"

Religiøs: "Jeg trenger ingen bevis for å tro"

Ateist: "Men du må jo ha en grunn for å tro"

Religiøs: "Det er rett og slett det jeg tror"

Ateist: "Uten et fnugg av grunn til det...jaja"

 

Ser du ikke at "feilen" her er at den religiøse hevder han ikke trenger bevis for å tro? Hva får deg til å mene at religiøse ikke trenger en god grunn til å tro, mens alle oss andre tror det? Hvorfor er religiøse påstander hellige i denne forstand?

 

Greit, du skjønner nok ikke poenget mitt rett og slett. At folk kan tro på noe de ikke trenger vitenskapelige bevis for. Jeg har diskutert med kristne f.eks. så busta har fyki veggimellom, men det er der det som oftest stopper opp. De tror på noe som vi aldri kan klare å bevise, eller motbevise, derfor lukker man det ute. Derfor blir religion en lettvint løsning for å "forklare" ting vi ikke forstår. Den er så fundamentale forskjeller i måten å takle ubesvarte spørsmål, at diskusjoner aldri kan bli vunnet av noen av partene, og jeg har sett mange av de.

 

Kanskje litt rotete post men, håper poenget kommer fram.

 

OG vi er waaay off topic, så vi får fortsette med djevelen.