Hjelp til det rette valg

[Gjest NeppeEmpirisk]

Som de som vanligvis poster her, velger jeg å fremstå som anonym, av heller åpenbare grunner.

"Problemet" mitt er at jeg er for feig. Dete jeg nå skal prate litt om, er som vanligst i disse forumene, en jente, som jeg liker ufattelig godt. For å komme med enda en gjentagelse, jeg har ikke en anelse om hva jeg skal gjøre. Jenta jeg snakker om, går i klassen min, og har alltid slått meg som vakker, siden første gang jeg så henne i første klasse på vgs, under hele 1 klasse, så kan jeg ikke si noe annet enn at jeg så på henne som en pen jente i klassen, og vi aldri hadde noen særlige samtaler, annet enn om skole og slikt, når det falt seg inn i undervisningsøyemed. Ikke akuratt helt venner, men bekjente, og dette tenkte jeg egentlig ikke noe særlig over. Det som fikk meg til å falle inn i forelskelsens helvete, var en dag da omtrent 10 stk satt utenfor klasserommet i avvente på å holde foredrag, hun satt ved siden av meg, og siden førsteklasse, har vi nå kunnet snakke om litt mer hverdagslige ting, uansett, hun la seg med hodet på fanget mitt, og ba meg stryke håret hennes, jeg ble lettere overasket, men gjorde det jo selvfølgelig, og mens jeg gjorde det, la jeg merke til alt ved henne, at hun virkelig er det peneste mennesket jeg har sett, hun har de fineste øynene jeg har sett noensinne, det vakreste smilet og den nærmest perfekte stemmen. Jo lenger jeg satt der, jo lenger falt jeg inn i forelskelse, helt til jeg var tapt.

 

Hittill virker det jo ut som om alt skulle ligge tilrette for at jeg faktisk skulle kunne spørre med henne ut, men tvert imot.

Forestill deg henne, hun er alminnelig høy, langt, blondt hår, slank og fin og det vakreste smilet en kan tenke seg, og deretter meg, en høy, smålubben jævel med pistrete hår og ellers ganske normalt utseende. Utifra disse kriteriene, endres saken seg enda litt mer.

 

Det som fortsatt gjør at jeg vegrer meg mest for å fortellene henne om mine følelser, er at dersom(Og høyst sannsynelig) hun ikke gjengjelder disse, vil jeg ha gjort den største tabben i mitt liv, for etter det, tror jeg ikke jeg kunne så mye som sett henne i øynene.

 

Valget blir jo så og aldri fortelle henne hva jeg føler, og fortsette i halvannet år til, med sterke følelser for henne, men fortsatt kunne ha en venn i henne, eller å fortelle henne det jeg føler, og mest sannsynelig få hjertet knust, og aldri snakke med henne igjen.

 

Jeg vet at dersom jeg ikke sier noe kommer jeg til å angre resten av livet, men jeg er redd for at det samme utfallet blir oppnådd ved å ikke fortelle henne det.

[Gjest Bruker-95147]

Valget er veldig enkelt: Go for it!

[Erasus]

Om du ikke sier noe, så er det fullt mulig du kommer til å pines helt inntil du sier det, med mindre du da kommer over følelsene dine, men det kan jo ta alt fra en uke til flere år for alt jeg vet. Jeg ville nok ha fortalt henne hvis jeg var i din situasjon.

 

Men da håper jeg inderlig ikke du slenger ut med alle følelsene dine, men at du går fram ved å date henne osv.

[John Keats]

Du går i samma fella som veldig mange ( meg selv også før i tiden ), nemlig at du tror det har noe å si hvordan du ser ut.

Bare drit i det og prøv deg alikevel Bedre å ha prøvd å feilet enn å ikke vite om du kunne lyktes eller ei resten av livet

[Gjest NeppeEmpirisk]

Hvis jeg klarer å samle motet til å gjøre det, hvordan kan det være lurt å gå fram? Burde jeg si "Jeg synes du er en veldig søt og hyggelig jente (osv) og har lyst til å spørre deg....." eller "Hei, ville du kanskje blitt med ...."?

 

Svaret virker vel innlysende for mange av dere, men jeg trenger som dere sikkert allerede har forstått, litt hjelp med saken.

[Blåbær]

Heller den siste, du ble forelsket av at hu la seg på fanget ditt. Altså du kjenner ikke henne godt nok. Så ja dere burde finne på noe som kan gjøre at dere blir bedre kjent. Trenger ikke å være romantisk, men underholdende og artig og mulighet til å prate og bli bedre kjent.

[srbz]

Du går i samma fella som veldig mange ( meg selv også før i tiden ), nemlig at du tror det har noe å si hvordan du ser ut.

Bare drit i det og prøv deg alikevel Bedre å ha prøvd å feilet enn å ikke vite om du kunne lyktes eller ei resten av livet

Det har nok noe å si hvordan man ser ut, men jeg tror mange er redde for å forsøke seg på damer fordi de undervurderer seg selv for mye, og kanskje dropper det helt. Se om du får tak i noen episoder av det der Pick Up Artist-tvprogrammet (tror ikke det har gått på norsk tv enda). Det er egentlig bare enda et dårlig realityshow, men du ser hvordan sjenerte og usikre menn etterhvert får metoder og selvtillit til å forsøke å dra damer. Vi har jo en egen tråd på det temaet i dette forumet, kanskje du bør bla litt i den?

 

Bare fokusér mindre på negative sider ved utseendet ditt (evt gjør noe med dette uten å gå drastisk til verks, tenker hovedsaklig på kvisekrem, hårvoks osv hvis dette er ting du har behov for), og hvis du er misfornøyd med "imaget" ditt så skaffer du deg noen nye klær eller noe sånt. Så har du et greit utgangspunkt, og det er vel egentlig alt som trengs på den fronten. Hvis du er sjenert/"redd" for jenter så bør du rett og slett bare prøve å bite det i deg. Det er lett for meg å si over et forum, men det er ikke så vanskelig som det for enkelte kan høres ut

I ditt tilfelle så har du ærlig talt ikke så mye å tape, det blir mer en dårlig unnskyldning fordi du er blyg, og dersom du feiler så finnes det som alltid flere fisk i sjøen.

 

Det føles bedre å prøve og feile enn å ikke tørre å prøve.

Endret 11. mai 2008 av srbz