Gå til innhold

Det første unreal er fortsatt meget bra!


Anbefalte innlegg

Satt meg ned i natt og installerte det aller første spillet i Unreal serien. Det har vel 10 års jubileum i år tar jeg ikke mye feil. Den siste patchen, 226 final version ligger fortsatt på nett og det funker bra i Vista 64 bits.

 

Jeg får fortsatt gåsehud når dagslyset slår imot meg når jeg krabber ut av ruinene av det som en gang var et romskip. Titter opp og sola lyser ned på meg og jeg tar en titt på området rundt meg. Det ligger ei hytte et stykke unna meg, men mens jeg er på vei dit får jeg øye på et vakkert fossefall et godt stykke unna. Den første tanken som slår meg er at dit vil jeg gå, men først springer jeg til hytta og plukker opp litt ammo samtidig som den spede begynnelsen på en historie utfolder seg. Jeg leser bruddstykker av journaler som jeg finner på likene av noen mennesker. Jeg stopper opp et øyeblikk og legger merke til musikken, og hvordan den gjør stemningen i spillet komplett.

 

Jeg snur meg og springer avgårde mot fossen jeg så tidligere. Med ett innser jeg at det ikke er mulig å komme dit. Jeg greier såvidt å stoppe på kanten av en avsats. phew, det var nære på. Nær ved å falle ned i den sikre død. Men, vent. Er det ikke en hytte der nede og. Hmm, åssen kommer jeg dit. Dit vil jeg gå. Må videre. Utforske denne spennende verden.

 

Jeg ender kurst og springer avgårde mens kroppen av det havarerte skipet henger over meg. En åpning i fjellet kommer tilsyne og jeg springer dit. Med ett hører jeg et skrik og før jeg vet ordet av det kommer et monster til synet og jeg rekker såvidt å hoppe til side før 2 rakketer slår ned på det stedet jeg stod for mindre enn et sekund siden.

 

Jeg snur, og bestemmer meg for å hoppe utfor et høyt stup. Er ganske så sikker på at jeg så vann der nede. Kanskje det går bra. Det kiler i magen i det jeg hopper utfor. Med minimal klaring treffer jeg vannet og det går bra. Så langt. Jøss tenker jeg. Her er det jo enda mer å utforske. En hytte, flere innganger til et fjell. Flere fiender. Jeg vil videre. Må se mer av dette stedet og hva det har å by på.

 

Det er da det slår meg. Så utrolig godt det er å spille et spill som ikke tar meg i hånden fra start av. Ingen detaljert journal med en oversikt over oppdrag jeg har, og de som jeg har gjort. Det finns ikke noe kart. Ingen hint i form av tekst på skjermen eller en stemme som hjelper meg videre. Her er jeg alene. Alene i en nydelig verden. En fantasiverden som lokker utforskeren frem i meg. Det er så mange rare skapninger her, så mye å se. Både på bakken og på himmelen over meg. Det er så fjernt i fra det livet vi lever til vanlig. Milevis unna scriptede sekvenser som leier deg gjennom en verden som alt for ofte tar utgangspunktet i vår egen.

 

Det beste med Unreal er nettopp avstanden til den verden vi kjenner så alt for godt.

I 1998 lanserte de et spill som tok meg med på en fantastisk reise. Det var mulig å glemme det som var kjent. Fantasien løp avgårde. Jeg drømte jeg bort...det hele var..unreal!

 

(gleder meg til å spille videre)

Endret av firberblad
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

husker at det var noe helt eget ja.

men hva er dealn med disse gamle FPS spilla å skal være så voldsomt vanskelig?

kanskje jeg gjorde noe feil men på et punkt så skjønte jeg ALDRI hvor jeg skulle gå henne å alt bere bare en stor labyrint? :p

Lenke til kommentar

Tenkt hvis noen hadde gidda å porte Unreal over til den siste grafikkmotoren fra epic. Beholdt gameplayet og atmosfæren, men med dagens grafikk. Nå skal det sies at jeg fortsatt syns unreal ser ganske bra ut. Stemningen er veldig bra. Synd at Unreal 2 var så dårlig.

Trenkte jo ikke å tenkte i det hele tatt der. Du ble fortalt alt hele veien. De gikk bort fra hele "utforske/fantasy" delen.

Lenke til kommentar

"Your ship has crash landed on an unknown planet. Look around. Crystal clear water shimmers. Shadows shift. Alien architecture fades into the horizon. Darkness falls. Walkways glow. Godless temples beckon. You are afraid. You are in the real world.. but it's like no world you have ever known. You are an uninvited guest in the fastest, sleekest, most beautiful 3D world ever created. Live it. Breathe it. Survive it. Unreal. Alter your reality.. forever."

 

Sitter med en fullversjonen i hendene nå, husker jeg fikk det med i et gammelt Incite PCGames blad. Frister veldig til å installere etter å ha lest innlegget ditt. Husker spesielt godt i begynnelsen når du kommer inn i den gangen der lysene slukkes en etter en og du hører monsterne knurre i mørket før de hopper opp i trynet på deg. Det var skummelt det!

Endret av SkinnyT
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...