Digital forelskelse, bedøm selv

[Gjest Guest_Orgasmatron_*]

Hei jeg er en gutt på 18 år som har hatt relativt god kontakt med en veninne av meg i nord i flere måneder nå,

og vi snakker om alt mulig kommer veldig godt overens, og jeg blei forelska, men alle jeg forteller det til, ler bare og sier at det ikke går an å bli forelska i noen uten å engang ha møtt de, og det hadde jeg vel tenkt hvis jeg ikke var i denne situasjonen selv...

 

men, jeg er virkelig forelsket og tenker på henne konstant, selv om jeg ikke har møtt henne, er det da ikke bare det samme som skjer ved "normal" forelskelse at samme reaksjon skjer i hjernen?

 

jeg har stor tro på at denne forelskelsen er like mye "Ekte" som vanlige forelskelser, og ikke burde undervurderes

 

hun føler nok litt av det samme med meg, vanskelig å forklare men vi passer godt sammen liksom...dirty preik er involvert jaha^^

 

hva mener dere egentlig? er såkalt "digital forelskelse" like mye ekte som en vanlig forelskelse? vær ærlig

 

eller om dere da kanskje kunne finne noen linker som henviser til lignende,,,

 

er ganske forvirret sjøl fordi jeg får så mye kritikk at jeg ikke vet hva som er virkelig eller ei lengre

[Gjest Gjest]

Har en kompis som for ca. 9 mnd. siden hadde samme dilemma som deg, han satte seg på toget i stavanger, til oslo, ringte ikke foreldrene før han var i Kristiansand, fortsatte videre til Oslo, hvor han gikk på en times busstur.. Eneste jeg trenger å si er at han er der denne helgen også ^^

Om det er virkelig det du har kan du ikke vite før du har møtt henne, og ser hvordan dere kommer overens.

[Gjest Guest_Orgasmatron_*]

Har en kompis som for ca. 9 mnd. siden hadde samme dilemma som deg, han satte seg på toget i stavanger, til oslo, ringte ikke foreldrene før han var i Kristiansand, fortsatte videre til Oslo, hvor han gikk på en times busstur.. Eneste jeg trenger å si er at han er der denne helgen også ^^

Om det er virkelig det du har kan du ikke vite før du har møtt henne, og ser hvordan dere kommer overens.

 

Heldig han kameraten din altså, Sånn Cross over country distance relationship virker for de sjeldne^^

 

men likevel, selv om "håpet" mellom jeg og henne virker bleknet så er jeg ganske sikker på at MIN forelskelse er like virkelig som gutten som får "the girl nextdoor" liksom^^

 

Fordi at alt foregår i hodet^^

 

og jeg har lett for å bli forelsket i tillegg. det har vel kanskje noe å si....

 

men det må jo telle når jeg avviser damer som er interrisert i meg, for "drømmejenta" atm....

 

rar feeling, tror mange har hatt det sånn engang

[Ferchie]

For mange funker det best med en internettflørt før man evt. møtes. Idag er det en helt normal måte å starte et forhold på.

 

Men på den andre side så har mange folk 3 personligheter:

1. Normal

2. Fylla

3. Internett

[runela]

Jeg og ei som jeg ser som en venninne av meg på sørlandet. Har aldri mødt henne men vi har snakket om alt og slikt i mange år over internett.

 

Jeg var også en stund forelsket i henne. Men det gikk over etter jeg ble kjent med og forelsket i ei der jeg bor som jeg bor sammen med i dag og vi har vert i lag i 3,5 år nå.

 

Men et vennskap over internett der man kan føle at man har vert 100% seg selv. Så vil jeg nok ha gidd det et forsøk og prøvd og mødt denne personen. Jeg var inne på tanken og dra ned til henne og hun ville det også en liten stund før jeg traff hun som jeg er sammens med idag

 

Men du vil ikke vite hvordan det går før du har prøvd og møtt denne personen, og hvorfor ikke gi det et forsøk? Hva har du og tape? Men ps. avstands forhold er VANSKELIGE, og derfor burde man helst bo nert eller bo ilag med den man elsker når man har blit godt kjent. Noen greier avstandsforhold godt. Men mange greier det ikke. I vertfall ikke i voksen alder.

[runela]

Men på den andre side så har mange folk 3 personligheter:

1. Normal

2. Fylla

3. Internett

 

Jepp og det er utrolig synd. Serlig i fylla

[ZealD]

Møtte dama mi på nettet, og jeg bor i Bergen og hun i Oslo. Etter noen månders prating satt jeg meg på toget til Oslo og var med henne en helg. Nå har vi vert sammen i 5 månder

[Gjest Bruker-95147]

Så lenge man mister fornuften så spiller det ingen rolle hvordan kontakten foregår. Forelskelse er av psykologer beskrevet som en form for sinnsykhet.

 

[The Lulz]

Jeg tror det går ann og det er teit at de ler av deg. Har hatt samme greie selv faktisk, bare at jeg og jenta mista kontakten etter 1 år eller noe. Ville dratt og møtt hun så fort som mulig

[Skandinav]

JO, digital forelskelse kan være like mye verd som den ekte. Sett i det lyset at du i forelskelsens tid ikke vet om noe annet enn det du opplever der og da, men den skal slettes ikke undervurderes på noen måte.

Etterpå, når du har møtt jenta, og eventuellt blir enda mer forelska, da vil du nok si til deg selv at dette var bedre enn den digitale forelskelsen.

 

Rent filosofisk kan en jo spørre seg hva forelskelse er. Det finnes mengder med litteratur om det. Man kan måle forelskelse rent fysiologisk. Teoriene er mange, men du må nok selv komme til hva du mener.

 

Av egen erfaring kan jeg si at jeg trodde jeg var forelska, men jeg var egentlig bare meget betatt. Jeg trodde jeg var glad i henne, men det var bare en kontakt med en person som ble en del av min hverdag på nettet og som samtidig skapte en trygghetsfølelse og en flyktvei fra den triste hverdagen. Jeg trodde jeg var klar for gi livet mitt for henne, men det var bare i min fantasi jeg hadde konstruerte prinsedrømmer.

 

Det var en helt annen ting å møte henne, inget av det jeg fra før trodde jeg følte stemte. Det var mye bedre. Idag er vi gift, har hus, bil, barn og kjeledyr.

[The Lulz]

Søt historie

[notalive]

Forelskelsen du får via Internett kan så absolutt være ekte, og mer enn det. Det har jeg erfart.

 

Jeg har vært forelsket i flere jenter jeg har gått i klasse med, men det skjedde aldri noe pga. at jeg er av de mer sjenerte. Videre møtte jeg en jente på nett, for omtrentlig 4 år siden, og vi har hatt kontakt i siden den tid. Jeg følte ikke noe spesielt for henne til å begynne med(naturlig nok), men vi ble etter hvert nære venner. Rundt oktober/november i fjor, så ble det bare mer og mer prat, og jeg følte mer og mer for jenta.

 

Følelsene jeg hadde for henne var langt mer positive enn de jeg hadde for de første forelskelsene mine, så tror jeg var mer betatt enn forelsket. Denne jenta jeg møtte på nett hun ... Hun er den eneste personen som kjenner meg. Vi møttes i vinterferien i år, jeg reiste til henne(700 km). Vi pratet og fant ut at personlighetene våre stemte veldig fint overens med personlighetene på Internett, og vi bestemte oss for å møtes igjen i påskeferien. Hun besøkte meg, og liker meg enda bedre, jeg liker henne enda bedre. Vi møttes igjen for tre uker siden, jeg reiste til henne. Vi er fortsatt sammen, og jeg ofrer det jeg har for å fortsette å være sammens med henne.

 

Så, dersom personlighetene deres på Internett stemmer med den dere har in real life, så vil jeg mene at dere har en sjanse til få et godt forhold.

 

Det som blir vanskelig er avstanden. Vi bor som sagt 700 km unna hverandre, og det kan til tider være vanskelig. MSN og SMS viser ikke følelser, så det er litt vanskelig å vite om dama blir såret av ting jeg sier. Jeg mener så klart aldri å såre henne, men av og til skriver jeg noe som tolkes feil, og skaper litt ufred.

 

Hadde det vært opp til meg, så ville jeg flyttet på dagen, men ettersom de ikke har linja jeg går på skolen der nede, så kan jeg ikke det enda. Dersom dere føler at dere liker hverandre godt, så vil jeg be dere møte hverandre. Dere må kanskje bruke 1000 - 2000 kroner, men finner dere ut at dere passer sammen, så er pengene mer enn verdt det.

 

Så jeg ønsker deg lykke til. :) Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har hatt det etter at jeg ble kjent med damen in real life. Det er ingen som noen gang har gitt meg så mye lyst til å gjøre ting, jeg får en energi jeg aldri før har kjent. det er fantastisk. Jeg vil si at jeg elsker henne. Elsker er et sterkt ord, men å si at jeg er glad i henne, dekker på langt nær ikke det jeg føler.

 

 

Edit:

 

En ting til, når dere har møtt hverandre, og finner ut at dere vil fortsette å holde kontakten og å møtes, så få tak i et abonnement som gjør at dere ringer og sender gratis sms til hverandre

 

Om ikke foreldrene dine/hennes vil stå økonomisk ansvarlig for henne/deg, så er det mulig dere finner et abonnement der kun den ene ringer gratis til den andre, så kan dere gjøre det slik at du ringer henne. Da kan hun bytte til et abonnement som egner seg for mange sms. Tro meg, du vil ikke angre et sekund!

 

Edit2:

 

Så fremst personligheten på Internett og in real life stemmer, så slipper man - så fremst man har snakket lenge og blitt godt kjent med hverandre, å oppleve skuffelser som par som møtes på byen kan oppdage etter en tid sammen.

Endret 10. mai 2008 av notalive

[Gjest Guest_Orgasmatron_*]

Forelskelsen du får via Internett kan så absolutt være ekte, og mer enn det. Det har jeg erfart.

 

Jeg har vært forelsket i flere jenter jeg har gått i klasse med, men det skjedde aldri noe pga. at jeg er av de mer sjenerte. Videre møtte jeg en jente på nett, for omtrentlig 4 år siden, og vi har hatt kontakt i siden den tid. Jeg følte ikke noe spesielt for henne til å begynne med(naturlig nok), men vi ble etter hvert nære venner. Rundt oktober/november i fjor, så ble det bare mer og mer prat, og jeg følte mer og mer for jenta.

 

Følelsene jeg hadde for henne var langt mer positive enn de jeg hadde for de første forelskelsene mine, så tror jeg var mer betatt enn forelsket. Denne jenta jeg møtte på nett hun ... Hun er den eneste personen som kjenner meg. Vi møttes i vinterferien i år, jeg reiste til henne(700 km). Vi pratet og fant ut at personlighetene våre stemte veldig fint overens med personlighetene på Internett, og vi bestemte oss for å møtes igjen i påskeferien. Hun besøkte meg, og liker meg enda bedre, jeg liker henne enda bedre. Vi møttes igjen for tre uker siden, jeg reiste til henne. Vi er fortsatt sammen, og jeg ofrer det jeg har for å fortsette å være sammens med henne.

 

Så, dersom personlighetene deres på Internett stemmer med den dere har in real life, så vil jeg mene at dere har en sjanse til få et godt forhold.

 

Det som blir vanskelig er avstanden. Vi bor som sagt 700 km unna hverandre, og det kan til tider være vanskelig. MSN og SMS viser ikke følelser, så det er litt vanskelig å vite om dama blir såret av ting jeg sier. Jeg mener så klart aldri å såre henne, men av og til skriver jeg noe som tolkes feil, og skaper litt ufred.

 

Hadde det vært opp til meg, så ville jeg flyttet på dagen, men ettersom de ikke har linja jeg går på skolen der nede, så kan jeg ikke det enda. Dersom dere føler at dere liker hverandre godt, så vil jeg be dere møte hverandre. Dere må kanskje bruke 1000 - 2000 kroner, men finner dere ut at dere passer sammen, så er pengene mer enn verdt det.

 

Så jeg ønsker deg lykke til. :) Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har hatt det etter at jeg ble kjent med damen in real life. Det er ingen som noen gang har gitt meg så mye lyst til å gjøre ting, jeg får en energi jeg aldri før har kjent. det er fantastisk. Jeg vil si at jeg elsker henne. Elsker er et sterkt ord, men å si at jeg er glad i henne, dekker på langt nær ikke det jeg føler.

 

 

Edit:

 

En ting til, når dere har møtt hverandre, og finner ut at dere vil fortsette å holde kontakten og å møtes, så få tak i et abonnement som gjør at dere ringer og sender gratis sms til hverandre

 

Om ikke foreldrene dine/hennes vil stå økonomisk ansvarlig for henne/deg, så er det mulig dere finner et abonnement der kun den ene ringer gratis til den andre, så kan dere gjøre det slik at du ringer henne. Da kan hun bytte til et abonnement som egner seg for mange sms. Tro meg, du vil ikke angre et sekund!

 

Edit2:

 

Så fremst personligheten på Internett og in real life stemmer, så slipper man - så fremst man har snakket lenge og blitt godt kjent med hverandre, å oppleve skuffelser som par som møtes på byen kan oppdage etter en tid sammen.

 

Takk skal du ha, måtte bare finne ut av hva jeg måtte gjøre. og nå tror jeg at når sommerferien nermer seg så har jeg både anledning og penger til å kunne treffe henne

 

takker Notalive

[Gjest agiveo]

Jeg er litt fristet til å si at jeg ikke tror digital forelskelse er like reell som en real-life-forelskelse, men dette er kanskje pga min egen situasjon. jeg har akkurat truffet en jente på nettet og vi har snakket veldig lite, men vi har presentert oss selv med tekst og bilder og hun virker presis som det jeg leter etter. Jeg går mye og tenker på henne selv om vi knapt har snakket litt, men jeg tror absolutt ikke dette er en reell forelskelse. Men hvis jeg får litt sommerferie så drar jeg sannsynligvis og besøker henne sev om det er ganske langt unna. Hvis hun vil ha meg på besøk da

[_Daniel_]

Får vel slenge meg på her jeg også..

 

Det at du har fortalt dette til venner, og de har startet å le pga det, er latterlig, det samme gjorde noen av kompisene mine da jeg fortalte om dette.. Men den som ler sist, ler godt.. :-D

 

Kan fortelle litt av hva jeg har erfart meg..

 

Jeg har hatt flere forelskelser via nettet noen var verdt å bruke tiden på, noen ikke..=p, men har bare møtt en av dem reallife og det er noe jeg IKKE angrer på.. :-D

 

Jeg satt på chat.no og snakket med en del folk, til jeg fant ei jente som jeg syntes var "perfekt", vi kom ufattlig godt overens, snakket sammen den første uka over nettet vær eneste dag fra vi kom fra skolen til vi la oss.. Etter en ukes tid så spurte jeg faktisk om hu ville bli sammen med meg, og hu svarte ja og sa at vi måtte starte å snakke med hverandre over tlf osv for å komme nærmere hverandre.. Så endte jo opp med det i et par uker, så vi snakket vel alt ifra 2-8 timer i strekk om dagene, var ingenting som var flaut og fortelle hverandre, fordi begge kjente hverandre så godt allerede..

 

Så noen uker til senere, rundt juletider kom hu ifra Grimstad ( ikke langt fra Kr.Sand og Arendal for dere som ikke vet det ) og dro til Oslo, bare for en dagstur for å møte meg..

 

Før jeg dro nedover til sentrum der vi møttes, kjøpte jeg en rose til hun, noe hun ble utrolig glad for, og som fikk nervøs'iteten bort ifra meg også..=P

 

Og i ettertid av det, siden vi bodde 30 mil unna hverandre, så dro vi hjem til hverandre vær eneste helg, var drit forelsket, så det å sitte på buss i nesten 5 timer var no big deal.. =P

Holdt vel på sånn i ca et halvt år til sommerferien kom, så ble hu med meg og familien til Italia i noen uker, etter det flyttet hun inn, og har bodd her siden i snart 1 år.. Nå til sommeren skal vi til USA sammen også.. :-D

 

Vi har masse planer fremover med hverandre, og gleder meg til det da dette også er jenta jeg vil dele resten av livet mitt med.. :-)

Vi har vært sammen i over 1 år og 6 mnd nå, og det har verdt den beste tiden i livet mitt..

 

Jeg vil anbefale folk å prøve å finne kjærligheten via nettet, fordi man får et helt annet bånd sammen da man blir kjent med PERSONEN i seg selv først, og ikke dømmer etter utseendet og all den dritten..

 

Det man også sier " Avstand gjør kjærlighet sterker " er noe jeg støtter, da man MÅ stole på hverandre til en vær tid, da man ikke vet hva den andre personen kan gjøre en gang..

 

 

Ble litt rotete, men har litt dårlig tid, så måtte bare få slengt inn noe.. =P Håper trådstarter ser mer lyst på tema :-D

[Efagimo]

Kan vel seie noko om min situasjon. Møtte ei jente på nettet for ca 1år og 6 månadar, ho bor i England så avstanden er.. Jepp veldig lang. Oss har samme interesse og er begge enige om at vi hadde vore det perfekte paret, så til sommeren skal eg reise og møte ho for å finne ut om der kan vere noko mellom oss. Så får no oss sjå ka som skjer.

[Notatblokk]

Hvis du har en antakelse om at hun kan passe for deg, go for it! Eneste du må være forberedt på når det er avstand, er at en dag så kommer jo spørsmålet om å komme nærmere hverandre. Og ting blir litt annerledes da, enn når man kun ser hverandre to ganger i mnd. Man får se nye sider av hverandre, den hverdagslige. Det kan også være utrolig fint, da

 

Jeg angrer hvertfall ikke

[Gjest Go for it]

Kan vel seie noko om min situasjon. Møtte ei jente på nettet for ca 1år og 6 månadar, ho bor i England så avstanden er.. Jepp veldig lang. Oss har samme interesse og er begge enige om at vi hadde vore det perfekte paret, så til sommeren skal eg reise og møte ho for å finne ut om der kan vere noko mellom oss. Så får no oss sjå ka som skjer.

Jeg møtte en søt jente fra England for ca 6 måneder siden. Vi gikk så godt overens at jeg faktisk ikke trodde det var mulig. Etterhvert ble jeg forelsket, og jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn henne. Vi sendte hverandre sms, og ringte i ny og ne. Allerede etter 1 mnd hadde vi planlagt at vi skulle møtest i sommerferien, men på impuls foreslo jeg i påskeferien hennes, og fikk god respons. I april dro jeg ned og møtte henne. Hun var over all forventning, men dessverre gikk det ikke helt som jeg hadde håpet på. På grunn av militærtjeneste nå i august, ville et forhold blitt alt for vanskelig. Videre var valget mellom meg og en annen som hun likte.

 

Nå i ettertid er jeg vel egentlig "knust", men jeg skjønner godt hvorfor det gikk sånn som det gikk. Hadde jeg vært ett år eldre hadde nok ting gått min vei. Uansett så har hun sagt at hun har lyst å være med meg når det passer bedre, altså om ett års tid. dessverre har hun nå en kjæreste, og det er umulig å si hvor lenge et forhold varer. Og når det gjelder meg så kan jeg ikke stort annet enn å vente, da førstegangstjenesten ikke byr på noe særlig av damer. I tillegg så liker jeg denne jenten så godt at jeg er villig til å vente til førstegangstjenesten er over, for å faktisk se om hun er singel da. Hvis ikke, så går jeg videre med livet, men hvis hun er singel satser jeg alt på et forhold med henne. Det passer egentlig fint med planene mine for året etter militæret også.

 

Poenget er at hvis hun er som forventet, og dere liker hverandre like mye irl som over internettet, ikke nøl med det. Du kommer til å angre hvis du lar sjansen gå. Du lever bare en gang. Lykke til!

[Gjest Guest_rolf]

Er i samme situasjon selv jeg... Jævlig kjipt, jeg tror hun til og med er sammen med broren til betsvennen min...

Lurer sånn på om je skal si det til hun, har muligens tenkt til å gjøre det snart.

[Gjest agiveo]

Jeg vil anbefale folk å prøve å finne kjærligheten via nettet, fordi man får et helt annet bånd sammen da man blir kjent med PERSONEN i seg selv først, og ikke dømmer etter utseendet og all den dritten..

Et ENORMT bra poeng som jeg tror de fleste ikke helt forstår.

 

Nå i ettertid er jeg vel egentlig "knust", men jeg skjønner godt hvorfor det gikk sånn som det gikk. Hadde jeg vært ett år eldre hadde nok ting gått min vei. Uansett så har hun sagt at hun har lyst å være med meg når det passer bedre, altså om ett års tid. dessverre har hun nå en kjæreste, og det er umulig å si hvor lenge et forhold varer.

Jeg synes dette høres ut som "backupløsning". Hvis jeg forsto rett. greit nok at hun liker deg og du liker henne men jeg synes ikke dette høres så veldig seriøst ut fra hennes side så jeg hadde nok latt det passere.