Regler i samlivet?

[choer_]

Jeg savner regler og moral i samlivene i dette samfunnet.

Jeg mener vi kan forvente mer av hverandre som mann og kvinne, men da høljer det vanligvis på med feminisme og unskyldninger om at det er nok forventinger i samfunnet fra før. Det er rett sant det, men jeg kan ikke si at moral og regler i et samliv har så mye med samfunnsforventninger å gjøre.

 

Uansett er det en rekke ting jeg har merket meg i samfunnet jeg har lyst til å utfordre, og som jeg ønsker en debatt om.

 

1) Hun har guttevenner / Han har jentevenner. Disse sender de sms med til stadighet, rett foran sin bedre halvdel, og kanskje har en eller to av det motsatte kjønn som de regelmessig sitter på telefonen med. Fordi de er så fryktelig gode venner. Min mening: Total idioti! Man sitter ikke og nid taster meldinger med folk av det motsatte kjønn bare for å være venner (gidameg), eller bruker jevnlig telefontid med dem. Voks opp og ta litt ansvar!

 

2) Hun går på besøk til andre gutter / Han går på besøk til andre jenter. Dette gjør de rett som det er. Min mening: Gidameg gode venner? Yeah right! Hvorfor bare ikke starte sexklubb?!

 

3) Hun / han drikker på fester til stadighet mens hun / han er en annen plass. Å bemerke slikt er å være kontrollerende i følge mange. Min mening: Jeg har ikke sett mange forhold vare i lengden der parene gjør dette. Det er ren idioti å friste skjebnen på denne måten. Å gjøre ting man kan angre på er en ting, men å blande det med et samliv er en helt annen. Særlig når det er barn og familie i bildet, eller menneskers drømmer, håp og følelser. Det er en måte å ikke ta ansvar på, og det er naivt å tro at det går bra i lengden. Det er usaklig å legge skylden på noe annet.

 

4) Du vet hun / han er opptatt. Men du ligger med vedkommende uansett. For det føles så godt synes du, og det er jo ikke ditt problem mener du, for det er jo ikke ditt ansvar hva de to gjør i forholdet sitt. Så er det sikkert noe galt med det uansett, siden dette skjer, og da er det jo like greit. Min mening: Jasså? Så kjønnsorganet ditt er viktigst i verden her og en haug med egoistiske unskyldninger dekker opp for ansvaret du har i situasjonen? Du er ikke medskyldig mener du fordi du ikke er en del av forholdet? Latterlige holdninger. Barnslig. Tåpelig. Hadde du vært voksen ville du tatt ansvaret og tenkt deg om, og hadde du ikke vært en stakkar så hadde du ikke vært så desperat etter å dekke dine seksuelle behov med kvinner / menn som er opptatt.

 

Kan ellers nevne at jeg har aldri møtt en kriminell heller, som mener han har gjort noe galt. Han har som oftest en forklaring han også.

 

Nå vil jeg høre hva dere mener.

Men ikke kom med usaklige anklager og fjas. Da er debatten bortkastet.

[Laughing Madcap]

Jeg synes dette er opp til hvert par. Samfunnet skal ikke bestemme hvordan regler vi skal ha i et forhold. Foresten virker du en smule paranoid eller sjalu? har du opplevd noe utroskap eller noe av det i punktene over?

Foresten kan gutter og jenter väre venner uten å ha en sex klubb.

[Deleted__-]

Jeg hadde en kjæreste i sommer som jeg var utrolig, utrolig glad i. Vi ble sammen i slutten av Mai måned og jeg reiste til Bergen for å jobbe (Bor i STVG) rundt 20. Juni. Hun drakk da hver helg og nesten hver eneste fredag og lørdag. I tillegg var hun på ferie i frankrike hvor hun drakk hver dag. Jeg ble helt utrolig sjalu, men hun mente jeg ikke hadde noe å være sjalu for. Jeg klarte å sperre det meste inne men jeg ga henne et premiss: Send meg en melding eller ring meg når du kommer hjem. Dette skjedde halvparten av gangene og jeg fikk ikke sove de gangene hun ikke sendte melding. Jeg synes det var over grensen å drikke så mye og "gni det inn" i fjeset på typen din. I tillegg til at det var mange gutter som ville "få seg noe" på byen visste jeg jo ikke hvor mye hun hadde drukket, og hun var også på vorspiel med mange gode kompisser av henne. Hun mener fortsatt at jeg ikke hadde noen grunn til å mistenke hun for noe, men hun har forstått at det kanskje var i overkant og at jeg ble sjalu. Jeg kom tilbake 20. August. Et par dager senere var forholdet slutt, hun så seg lei på maset mitt.

 

Jeg har senere lagt mye av sjalusien bak meg når jeg er sammen med jenter jeg liker. Jeg har blitt "vandt" til det, selv om jeg ikke liker det og jeg mener det er et regelbrudd på de uskrevne regler i et forhold. Skal man først være med kompisser som "typen" ikke kjenner synes jeg det er på sin plass å si fra og kanskje si "Men du har ingenting å bekymre deg for" og gå med på at man kan ringe når man kommer hjem eller lignende. Man må kunne ofre litt i et forhold. Jeg vil vite at jeg blir satt pris på og at jeg betyr noe og da mener jeg at å "kjempe" for typen såpass at du hindrer sjalusi er et jævlig lite krav. Jeg har vært i et forhold siden det og hun sendte stadig meldinger til ekskjæresten. Jeg likte heller ikke dette men jeg måtte godta det.

 

Det er visst for mye å kreve for meg å finne en jente som er 100% singel og som holder en lav profil i samfunnet, og som i tillegg ofrer noe for å holde sjalusien min i sjakk. Selvfølgelig skal damen min kunne ha kompisser, men er det for mye å kreve å la meg bli kjent med dem og bygge opp en viss tillit til gutten?

[Deleted__-]

Jeg synes dette er opp til hvert par. Samfunnet skal ikke bestemme hvordan regler vi skal ha i et forhold. Foresten virker du en smule paranoid eller sjalu? har du opplevd noe utroskap eller noe av det i punktene over?

Foresten kan gutter og jenter väre venner uten å ha en sex klubb.

 

Personen er ikke paranoid. Kjærlighet handler om egoisme. Man velger ÉN jente / gutt som KUN skal være ens egen. Man deler ikke på kjærester. Da er det ikke så mye forlangt at denne jenten eller gutten skal sette såpass stor pris på personen den er forelsket i / elsker at man lar kjæresten bygge opp en viss tillit og ikke trykker slik info opp i trynet på en. Det handler ikke om å nekte, det handler om å begrense seg og ta hensyn til motpartens følelser. Man går ikke rundt og tenker at "kjæresten min er hos en venn, kanskje de har sex?" men man blir etterhvert bekymret når ting gjentar seg for man vet ikke om motparten er forelsket eller ikke.

[runela]

Jeg synes også dette er opp til hvert enkelt forhold og gjøre. Men at man er egoistisk og føler at det blir ekkelt i mange situasjoner det partner har mye komunikkasjon med motsatte kjønn eller at man for eks. fester mye hver for seg forstår jeg godt. Selv har vi det slik at vi prøver og ungå og feste i fra hverandre og dette fører til og lage det litt lettere mentalt. Har masse vennepar som fester mye hver for seg. Noen greier dette fint og en god del faktisk roter det til og noen blir enda mer følsom og sjalu etter hvert som de blir mer kjent og da blir det vanskelig og bli enig og sette grenser og da går forholdet i dass. Og noen kan ikke i det hele tatt og drikke eller ha venne krets med det andre kjønn uten og lage helvete. Så her er det veldig stor forsjell fra person til person og forhold til forhold.

 

Og det er ikke så morsomt og for eks. jobbe kveldsvakt og vite at partner er en eller annen plass drita ful og du ikke vet hvor han eller henne er eller hva hun gjør. Det er normalt, vi er mennesker og har vi funnet en vi elsker virkelig vil vi på alle måter prøve og beskytte forholdet inni oss og det kan gjøre oss veldi egoistiske og sjalu.

 

4) Du vet hun / han er opptatt. Men du ligger med vedkommende uansett. For det føles så godt synes du, og det er jo ikke ditt problem mener du, for det er jo ikke ditt ansvar hva de to gjør i forholdet sitt. Så er det sikkert noe galt med det uansett, siden dette skjer, og da er det jo like greit. Min mening: Jasså? Så kjønnsorganet ditt er viktigst i verden her og en haug med egoistiske unskyldninger dekker opp for ansvaret du har i situasjonen? Du er ikke medskyldig mener du fordi du ikke er en del av forholdet? Latterlige holdninger. Barnslig. Tåpelig. Hadde du vært voksen ville du tatt ansvaret og tenkt deg om, og hadde du ikke vært en stakkar så hadde du ikke vært så desperat etter å dekke dine seksuelle behov med kvinner / menn som er opptatt.

 

Og ligge med folk som man vet er opptatt er en ting jeg synes er og ikke ha respekt for medmenesker og deres forhold. Noen eier ikke følelser for andre og er sinsykt egoistiske. Andre er som meg og synes dette er utrolig leit at noen gjør.

Endret 10. mai 2008 av Zx45

[choer_]

Jeg hadde en kjæreste i sommer som jeg var utrolig, utrolig glad i. Vi ble sammen i slutten av Mai måned og jeg reiste til Bergen for å jobbe (Bor i STVG) rundt 20. Juni. ...

 

Jeg mener du aksepterte mye mer enn du burde. Du burde ikke ha gitt tøyler på noe av dette, og jeg mener helt klart at hun utnyttet din godhet. Hun satte ingen grenser for seg selv, og hun burde ikke ha forventet å kunne ha deg mens hun hadde full frihet i tillegg.

 

Et forhold er mye ansvar, og er man ikke voksen nok til å ta det, så er det naturlig at man ikke klarer å si fra seg alt det ansvarsløse. Problemet i dag er ikke bare det, men at menn er underdanige og lar seg kontrollere av kvinner. Hadde menn samlet satt faste grenser i samfunnet, så ville ikke dette skjedd.

 

En mann skal ikke bli omtalt dårlig fordi han forventer hengivenhet av sin kone / kjæreste. Det er ikke det samme som å undetrykke henne, det er å ha regler i et forhold. Samtidig forventer jeg at mannen viser samme hengivenhet tilbake.

 

Jeg ville aldri akseptert de tingene du nevner, men jeg må også si at du kanskje var uheldig og møtte en partyjente. Slike jenter er dårlige i forhold med mindre du er en partygutt selv. Uansett ender slike forhold fort. Let etter jenter en annen plass, der det kan finnes jenter som er mer lik deg selv.

[choer_]

Jeg synes dette er opp til hvert par. Samfunnet skal ikke bestemme hvordan regler vi skal ha i et forhold. Foresten virker du en smule paranoid eller sjalu? har du opplevd noe utroskap eller noe av det i punktene over?

Foresten kan gutter og jenter väre venner uten å ha en sex klubb.

 

Det er mulig jeg satte ting litt på spissen her.

Jeg vil også si at hvis du ikke har opplevd utroskap, så er du enten veldig heldig eller aldri vært i særlig mange forhold. Er du klar over hvor vanlig utroskap er i dette samfunnet? Det er jo nesten et samfunnsproblem!1 av 10 barn i norge har feil far leste jeg i avisen en gang. Det er rimelig mye det! Ikke rart utlendnger blir sjokkert når de kommer hit...

 

Uansett later du til å være akkurat den typen jeg sikter til som aksepterer slikt.

 

At folk er venner er helt ok, men mener du virkelig at det er naturlig å fylle noen av de 4 punktene ovenfor?

Er du virkelig så naiv at du mener det er naturlig for en jente å besøke andre menn privat?

Å til stadighet drikke seg full alle helger? Ser du ikke ulempene ved det? Forstår du ikke at det er naivt å tro at alt bare går bra? Hvor mange slike par kjenner du som gjør dette stadig? De jeg kjenner som har virkelig vart sammen gjør dette ikke, eller sjelden. Aksepterer du at vedkommende du er sammen med pleier nær kontakt med folk av det motsatte kjønn og samtidig ka du virkelig vite at det ikke skjer noe? Og uansett om det ikke skjer noe, mener du virkelig at dette er en måte å ta ansvar på i forholdet?

 

Jeg snakker ikke om; hei-hvordan-går-det-kontakt, men den type kontakt der folk til stadighet har kontakt og har personlige kompiser som de behandler som om de ikke var av forskjellig kjønn.

 

Likestilling av kvinner og menn er bra, men det er tydelig at visse kvinner bruker den makten feil og misbruker den totalt når det kommer til ansvar. At menn har gjort det i mange år er ingen nyhet, og bør ikke aksepteres heller.

[choer_]

Personen er ikke paranoid. Kjærlighet handler om egoisme. Man velger ÉN jente / gutt som KUN skal være ens egen. Man deler ikke på kjærester. Da er det ikke så mye forlangt at denne jenten eller gutten skal sette såpass stor pris på personen den er forelsket i / elsker at man lar kjæresten bygge opp en viss tillit og ikke trykker slik info opp i trynet på en. Det handler ikke om å nekte, det handler om å begrense seg og ta hensyn til motpartens følelser. Man går ikke rundt og tenker at "kjæresten min er hos en venn, kanskje de har sex?" men man blir etterhvert bekymret når ting gjentar seg for man vet ikke om motparten er forelsket eller ikke.

 

100% enig med deg! Det handler om å ta ansvar!

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror at trådstarter har endel sterke konservative verdier, og da er det jaggu ikke så lett i et samfunn som endrer seg så kjapt som vårt. Selv har jeg endel koservative verdier men liker ikke diskutere disse fordi de er ikke mere riktige enn hvemsomhelst andres er.

 

Synes spesielt blant de helt unge at det sklir ut og rett i grøfta for litt vel mange. Jobber med ungdom og store deler av jobben består av å hjelpe dem med konfliktløsing grunnet hyperaktiv sosialisering.

 

Men, det blir vel sikkert folk av dem og. :!:

 

Jeg er kanskje bare en gammel grinebiter!?

[aspic]

Handlar ikkje eit forhold om tillit og kjærleik då? Har eg misforstått det mest grunnleggjande i eit forhold? Dama eg var saman med kan beskrivast litt som i 1. post. Ho har ein god del guttevenner, ho er jamleg ute kvar helg, og ho er av og til på besøk hjå desse guttevenane. Eg kunne rett og slett ikkje ha brydd meg mindre. Om ho ville ut, hadde eg ingenting i mot det. Eg stolte/stolar såpass på denne jenta at eg veit ho ikkje ville ha gjort noko. Og om ho hadde gjort noko ville ho sagt det med ein gong, og eg ville ha gjort det slutt. Det er snakk om å ha eit opent forhold til jenta, de må kunne snakke om absolutt alt. Desse kompisane ho har vore på besøk hjå er folk ho har kjent i mange år. Det er absolutt ingenting som får meg til å tru at ho plutseleg skal vilje ha sex med dei, når ho er i eit forhold med meg. Eg vil tru at om ei jente er utro, er det ikkje fordi ho har "fått nok innanbords". Då er det fordi ho manglar noko i forholdet sitt. Kanskje er det tillit av kjærasten sin.

 

Edit: Og det blei slutt av heilt andre grunnar enn utroskap, lei av tillitsmas osv.

Endret 10. mai 2008 av aspic

[daruu]

Det er litt forskjell på om du har vært sammen i ei uke eller ett par år da

 

Den første tiden av ett forhold er det kanskje greit å være litt forsiktig med sånt, men når man har vært sammen en stund så bør man stole såpass på sin kjære at man lar de gjøre slike ting om de vil

 

Hvis du ikke lar din kjære snakke med og være med den han/hun vil, så er det kanskje deg som er problemet, ikke han/henne?

[aspic]

Einig.. Eg hadde vore ilag med kjærasten min i omlag 14 månadar før det vart slutt. Det kan nok vere vanskeleg dei første månadane i eit forhold å gi kjærasten sin "frie tøylar". Då er ein som regel så forelska at ein blir sjalu berre h*n snakkar med ein av det motsette kjønn på ein butikk f.eks. Men denne sjalusien er berre i hovudet ditt! Og difor er det viktig å ikkje gje utspel for denne følelsen. Sjalusi er jo berre destruerande i alle forhold, og ofte utan grunn.

[runela]

Einig.. Eg hadde vore ilag med kjærasten min i omlag 14 månadar før det vart slutt. Det kan nok vere vanskeleg dei første månadane i eit forhold å gi kjærasten sin "frie tøylar". Då er ein som regel så forelska at ein blir sjalu berre h*n snakkar med ein av det motsette kjønn på ein butikk f.eks. Men denne sjalusien er berre i hovudet ditt! Og difor er det viktig å ikkje gje utspel for denne følelsen. Sjalusi er jo berre destruerande i alle forhold, og ofte utan grunn.

 

Dama mi er ganske sjalu enda og vi har vert ilag i 3,5 år men det går bra siden hun stoler på at jeg ikke gjør noe gæli. Men merker at hun ikke liker det når jeg snakker med andre jenter Men sjalusi og egoisme er jo egentli en forsvarsmekanisme for og ha det som er ditt til og være dit. Altså og være redd for og miste ting somregel.

[Deleted__-]

Selvfølgelig handler kjærlighet om tillit og utrolig mye annet, men man må la det gå tid så man får bygget opp denne tilliten. Det er ikke som GTA eller Mario der man starter med "fullt liv", det er mer som WOW der man må gaine level. Jo mer åpen man er og jo mer man åpner opp sinn vennegjeng for typen/damen, jo lettere har kjæresten for å tolerere besøk.

Endret 10. mai 2008 av Insty

[aspic]

Eg er einig med deg Insty. Eg har ikkje sagt at tillit er noko ein byggjer opp i løpet av ein kveld Det er difor viktig å kjenne personen godt før ein evt. hoppar inn i eit forhold. Eg er så utruleg einig i posten din (#4). Grunnen til at eg ikkje vart sjalu når ho var med desse venene sine vil altså vere at eg var sikker på at ho var forelska i meg

Endret 10. mai 2008 av aspic

[choer_]

Jeg tror at trådstarter har endel sterke konservative verdier, og da er det jaggu ikke så lett i et samfunn som endrer seg så kjapt som vårt...

 

En som aldri lever etter regler oppfatter kanskje regler som konservative.

Selv mener jeg man skal holde seg til realiteten og tenke over det man gjør og hvilke effekter det har.

Det er klar tat hvis et par ønsker et åpent forhold så er det greit, men en person kan ikke forvente at det skal være slik i alle tilfeller, og det å ikke vise respekt for de som ikke ønsker å leve slik er klart ansvarsløst.

[choer_]

Handlar ikkje eit forhold om tillit og kjærleik då? Har eg misforstått det mest grunnleggjande i eit forhold? ...

Det er klar at kjærleik og tillit er viktig, men man få jo ikke det gratis?!

Det er klart at dere to setter grenser der dere ønsker det og jeg dømmer dere ikke for det.

 

Men mener du virkelig at mangel på tillit er en god grunn til å være utro? Er det kanskje ikke en grunn til at tilliten ikke er der? Finnes det noen akseptabel grunn til å være utro? Å være utro er faktisk en ansvarsfraskrivelse i det forholdet vedkommende er i.

 

Mener du virkelig at en dum ting ikke kan skje når man er full bare ford dere har kjærlek og tillit? Det er ikke lov å passe på den man har kjærleiken til fordi det er en slags naiv regel om kjærleik og tillit? Det er klart man skal ha det, men man må gjøre seg fortjent til den og tenke over hva man sier og gjør i samfunnet rundt det motsatte kjønn.

 

Jeg selv kunne ikke respektert en jente som flørter med andre gutter og er sammen med meg, eller krever å feste til stadighet med hvem som helst mens jeg er en annen plass. Da har hun ingen tillit fra meg hvertfall, for da ser jeg at hun ikke tar ansvar og la ting naivt skure og gå.

Endret 10. mai 2008 av choer_

[daruu]

Jeg tror at trådstarter har endel sterke konservative verdier, og da er det jaggu ikke så lett i et samfunn som endrer seg så kjapt som vårt...

 

En som aldri lever etter regler oppfatter kanskje regler som konservative.

Selv mener jeg man skal holde seg til realiteten og tenke over det man gjør og hvilke effekter det har.

Det er klar tat hvis et par ønsker et åpent forhold så er det greit, men en person kan ikke forvente at det skal være slik i alle tilfeller, og det å ikke vise respekt for de som ikke ønsker å leve slik er klart ansvarsløst.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner tankegangen din

 

Hvis h*n har bestemt seg for å være utro, så kommer det til å skje uavhengig om h*n får dra på en fest eller ikke. (kanskje terskelen er lavere når man har fått i seg alkohol, men du vil da vel ikke være sammen med en/ei som potensielt kan være utro?)

[choer_]

Hvis du ikke lar din kjære snakke med og være med den han/hun vil, så er det kanskje deg som er problemet, ikke han/henne?

 

Det er ikke snakk om å ikke få lov til å snakke med folk. Det er snakk om å til stadighet har gjentagende pleiende kontakt som er for privat og hyppig. Besøke ham / henne privat og flere ganger uten god grunn. Sitte på telefonen med og sende meldinger med samme person av motsatt kjønn til stadighet.

 

Gjør man slike ting så krever man frihet som om man var singel, og det er man ikke når man er i et forhold. Man skal huske på at den man snakker med er av det motsatte kjønn og det passer seg ikke, og er også totalt lite lurt for et forholds stabilitet.

 

Forholdet har man med den man er sammen med og ikke ale gidameg gode vennene som man ikke setter noen grenser for.

 

Jeg er helt uenig i at det er større grunn til å være mindre forsiktig når forholdet blir eldre. Det er da du må jobbe mer for det, de fleste forhold går på skinner i starten. Men folk flest forventer at alt bare skal være ok av seg selv, og skjer det noe galt så er det ford det og det andre bla bla, men så er det egentlig fordi de selv som et par sammen ikke gjør det som skal til.

[choer_]

Einig.. Eg hadde vore ilag med kjærasten min i omlag 14 månadar før det vart slutt. Det kan nok vere vanskeleg dei første månadane i eit forhold å gi kjærasten sin "frie tøylar". Då er ein som regel så forelska at ein blir sjalu berre h*n snakkar med ein av det motsette kjønn på ein butikk f.eks. Men denne sjalusien er berre i hovudet ditt! Og difor er det viktig å ikkje gje utspel for denne følelsen. Sjalusi er jo berre destruerande i alle forhold, og ofte utan grunn.

 

Uenig.

Normal menneskelig sjalusi av den grad alle mennesker opplever er helt naturlig og forsikrer at maken din ikke puler rundt. Det er ikke usunt for et forhold hvis begge parter klarer å forholde seg til det rett. Ser du en mann du ikke vet hvem er er snakke med dama di er det normalt å bli litt mistenksom i starten og ville finne ut hvem dette er. Særlig hvis du ser dem rett ofte stå og prate. Men du kan selvfølgelig ikke nekte henne å snakke med folk på butikken, det er noe annet. Her er det snakk om folk som lever i parforhold og jevnlig tillater at andre av otsatt kjønn oppsøker dem privat, eller gjør det samme selv.