Sjenert og ulykklig forelsket

[Gjest Sjenert og forelsket]

Hei, poster som gjest siden jeg kjenner en noen her på forumet som ikke skal vite dette om meg.

 

Helt siden jeg begynte 2 året på videregående har jeg vært forelsket i en jente. Hun bor ca 30 min fra byen der jeg bor. Men vi har time sammen hver Tirsdag og Fredag. Jeg begynte å snakke litt i begynnelsen av året med henne på msn å slikt å ble etterhvert et fint vennskap der vi snakket sammen på skolen. Ikke så veldig mye siden jeg sliter ekstremt med at jeg er så sykt sjenert. Hun var singel å greier i høst å jeg tenkte at kanskje dette endelig ble min sjanse. Men, første dagen i 2008 fikk hun seg type. En som bor 40 min fra henne igjen. Da trodde jeg verden raste over hodet mitt. Jeg gikk å tenkte på henne hver dag, hver natt, hele tiden. Fikk ikke sove, klarte ikke konsentrere meg på skolen og fikk heller ikke sove. Sliter fortsatt med å få sove siden jeg tenker på henne. Jeg har prøvd hele tiden dette året å komme over henne, si til meg selv at jeg aldri har hatt eller kommer til å få noen sjanse med henne. Men jeg klarer det bare ikke. Av og til tror jeg det skal gå over, men så snart jeg ser henne i de timene vi har sammen kommer den stikkende smerten igjen. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har vurdert å si til henne at jeg er SÅ forelsket i henne eller noe sånt, men da er jeg redd at vennskapet revner også. For jeg har seriøst aldri vært så forelsket. Ikke den gangen da jeg hadde kjæreste for maange år siden. Har noen et hjelpende råd om hva jeg kan gjøre ? Trenger seriøst hjelp.

 

Mvh. Sjenert type

[Camper_killer]

Spør hu om hun syntes at du er attraktiv. Sier hu ja, men kommer med et skjevt smil, så veit du at hu ikke er interessert

[Gjest Sjenert og forelsket]

Edit: Tirsdag og Onsdag har vi time

 

Ehrm, takk for svar, selv om det ikke var til mye hjelp

[John Keats]

Mistenker du har kjent henne alt for lenge til at det kan bli noe forhold ut av det, hvertfall om hun har fått seg type igjen.. Men hun var singel siden høsten sier du jo. Hvorfor gjorde du aldri noe med det? Funker jo aldri å vente på at noe skal skje, må bare kjøre på med en gang

[Gjest Sjenert og forelsket]

Igrunnen noe av det som er problemet. Har blitt avvist så mange ganger at jeg har en frykt for å "kjøre på". Ja egentlig, når du sier det så føler jeg meg ganske dum der

[DJ_Dark]

Er man sjenert er det ikke bare å hoppe ut i det. Var sånn før, og det tror jeg ødela en god del for meg.

[Gjest Sjenert og Forelsket]

Takk Dark, godt å vite at jeg ikke er den eneste Hadde jeg ikke vært så sjenert hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt tror jeg...

[DJ_Dark]

Det er nok mange som er som deg. Til slutt skjønte jeg at jeg bare måtte snakke med dem og jeg ble bedre etter hvert, selv om jeg i dag fortsatt er en smule sjenert. Må kjenne dem før jeg kan snakke med dem. Noen sjekker har jeg aldri vært og kommer aldri til å bli.

[Gjest Sjenert og forelsket]

Nei det e jo sånn at noen bare ikke har det i seg Lurer litt på å si det til henne, å da risikere at vennskapet ryker =/

[DJ_Dark]

Nei det e jo sånn at noen bare ikke har det i seg Lurer litt på å si det til henne, å da risikere at vennskapet ryker =/

Jeg trodde ikke jeg hadde det heller. Du kan i alle fall "trene" deg litt bedre da

 

Farlig å si det ja, men du får ta valget om du skal si det eller ikke.

[Gorbag]

sente bare melding til ei jeg likte jeg

fikk ikke svaret jeg håpet på, men er forsatt venner og har det gøy ilag på fest og slikt. sa til henne sist for to helger siden, at hvis hun skifter mening så vet hun hvor hun har meg hen

 

 

med andre ord: trenger ikke å ødelegge et vennskap av den grunn

[Gjest Sjenert og forelsket]

Du sier noe der du Gorbag, men du vet jo liksom aldri hvordan det vil gå Kansje er det greit nok, kanskje blir hele vennskapet noe dritt. Så jeg må tenkte litt på hva jeg risikerer med å si det også ^^ Men kan det ikke være andre måter enn å si det til henne? = / Hvis jeg blir nødt til å si det så tror jeg jeg må gjøre det face-to-face Blir liksom litt mer meningsfullt tror jeg, da kan vi snakke litt sammen

[Gorbag]

Du sier noe der du Gorbag, men du vet jo liksom aldri hvordan det vil gå Kansje er det greit nok, kanskje blir hele vennskapet noe dritt. Så jeg må tenkte litt på hva jeg risikerer med å si det også ^^ Men kan det ikke være andre måter enn å si det til henne? = / Hvis jeg blir nødt til å si det så tror jeg jeg må gjøre det face-to-face Blir liksom litt mer meningsfullt tror jeg, da kan vi snakke litt sammen

selvfølgelig er face 2 face det beste, men jeg turde ikke

tenkta at melding er bedre enn ingenting XD

[Gjest Sjenert og forelsket]

Jada, skjønner jo det. jeg tør heller egentlig ikke å si det face-to-face men da får det bare gå som det går OM jeg sier det til henne ? Er det ikke noe annet å gjøre ?

[John Keats]

Nei si det face2face neste gang dere møtes

[Gjest gjest125]

Var i akurrat samme situasjon som deg for to år siden. Merk mine ord: Jeg stiftet et godt vennskap med henne og vi fant på mye rart sammen men jeg sa aldri til henne at jeg hadde falt totalt for henne. Jeg vet ikke om hun en gang var klar over at jeg lå flat for henne (selv om hun sikkert merket det..) men poenget er at jeg aldri fikk meg til å gjøre noe med det. I dag har vi liten kontakt og bor i forskjellige byer, begge er fortsatt single.. Mitt råd er at du tar deg i nakken og bestemmer deg for å gjøre noe med saken neste gang du ser henne. Ikke nøl, la ALT BRISTE ELLER BÆRE! Ellers vil du bruke hele neste år i avstandsforelskelse og når dere skiller lag vil du bruke de neste seks månedene på å komme over henne. hehe. Drit i vennskapet, eneste som ligger i det fra din side er at du er forelsket i henne, så om det går i dass og hun ikke vil se deg mer har du ikke tapt noe mer enn du uansett vil om du lusker rundt å ikke gjør noe mer uansett.

 

Du vet like godt som meg at "jeg er redd for vennskapet" ikke er et ekte argument. Så kjør på for hvis du ikke gjør det kjører toget for alltid. Hadde jeg vert i samme situasjon en gang til hadde jeg gitt alt, for jeg tapte alt med å vente uansett! Kjør på gutt, du har alt å vinne og ikke noe å tape uansett utfall. Hun blir ikke din ved at du sitter å venter.

[Gjest Gjest125]

Jada, skjønner jo det. jeg tør heller egentlig ikke å si det face-to-face men da får det bare gå som det går OM jeg sier det til henne ? Er det ikke noe annet å gjøre ?

Nei det er ikke det! Det virker hardt men gjør det uansett! Ellers blir du sittende som meg senere å tenke "Pokker at jeg ikke gjorde noe før det var for sent! ! ! faenfaenfaen for en idiot jeg var osv" Det er bedre å prøve og så feile enn å ikke prøve men fortsatt feile. Og kanskje liker hun deg også, men det finner du ikke ut med å bare sitte der.

[Gjest been there]

Jada, skjønner jo det. jeg tør heller egentlig ikke å si det face-to-face men da får det bare gå som det går OM jeg sier det til henne ? Er det ikke noe annet å gjøre ?

var i samme situasjon i fjor. ble forelsket i en venninne og gikk og tenkte veldig mye på henne. tok henne med på kino, middag på byen, film hjemme hos meg, kort sagt klassiske date-scener men vi ble aldri intime

 

så dro hun på sommerferie og skulle bli borte frem til jeg skulle i militæret. jeg hadde egentlig tenkt å fortelle face-to-face at jeg var forelsket i henne, men det var ikke sjans for det på en god stund så jeg sendte en melding. fikk høflig avslag og sorry (som om hun hadde noe å unnskylde seg for). det var hardt der og da men jeg kom meg forholdsvis fort over det og vi er fremdeles venner.

 

jeg er egentlig ganske sjenert overfor jenter og turte egentlig ikke fortelle henne at jeg var forelsket i henne, men jeg innså at alternativene var å få i gang noe eller bli ferdig med det så fort som mulig. jeg er i etterkant veldig glad at jeg ga henne beskjed slik at jeg fortere kunne bli ferdig med saken.

 

og alt som ikke dreper gjør deg sterkere

[Gjest Sjenert og forelsket]

Takk for de siste svarene der Jeg får bare gjøre det så fort som mulig da. Så kan jeg fortelle hva utslaget ble

[DJ_Dark]

Gjør det, men tenk gjennom hva du sier og hvordan du sier det. Si det på en måte som kanskje ikke skremme henne så mye.