"Erkjent faktiske forhold, men nekter straffskyld"

[Tirumtei]

Leste nettop http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/08/534752.html og må si jeg klødde meg litt i hue.

 

Jeg skjønner rett og slett ikke logikken! Når noen innrømmer en kriminell handling men IKKE erkjenner straffskyld, mener han da at han mistet den på hodet hennes? Mener han at han hadde grunn til å gjøre det? Jeg hadde skjønt om det var snakk om et innbrudd der det ble drept noen og personen som bodde der feks skjøt tjuven i forsvar, og at han derfor Innrømmer å ha drept en person men ikke syntes han skal straffes.

 

Ler ikke jurien/dommeren når denne mannen ikke erkjenner straffskyld?

 

Forklar!

[runerask]

Det er vel snakk om nødverge, da har man faktisk lov å drepe.

 

Eller man er utilregnelig i gjerningsøyeblikket....

 

Edit; Leste ikke link før jeg skrev innlegget så jeg vil legge til det med nødverge ikke gjelder saken i linken

Endret 9. mai 2008 av runerask

[SirAmp]

sitter på ingen måte med fasiten, men tolker det ganske likt som deg; innrømmer å ha gjort det, men mener at omstendighetetene rundt handlingen var av en annen art enn det som er politiets påstand.

[Manfred]

Det er nok mulig han vil hevde seg ikke strafferettslig tilregnlig. Da kan han innrømme å ha gjort det, men hevde at han ikke har straffeskyld.

[TEE]

Jeg skjønner rett og slett ikke logikken! Når noen innrømmer en kriminell handling men IKKE erkjenner straffskyld, mener han da at han mistet den på hodet hennes?

Det er en stor forskjell på å innrømme faktiske forhold og å erkjenne straffeskyld.

 

F.eks. dersom jeg i en psykose hogger hodet av noen, kan jeg ikke nødvendigvis nekte for de faktiske forholdene, men det er ikke dermed sagt at jeg automatisk erkjenner noen straffeskyld. Jeg ville sagt at jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og kan da slippe unna med f.eks. et par års forvaring på en psykiatrisk institusjon.

[Snorre]

Da trådstarter har dobbeltpostet tråden slo jeg dem sammen, og slettet det overflødige førsteinnlegget.

 

Snorre

Endret 9. mai 2008 av Snorre

[Nagel]

Man taler gjerne om fire straffbarhetsvilkår i norsk rett - dvs. fire vilkår som alle må være oppfylt for at en person kan straffes.

 

1. Handlingen må oppfylle det objektive gjerningsinnhold i et straffebud. Alternativt kan man formulere dette som et krav om lovhjemmel - at handlingen omfattes av en bestemmelse i loven eller gitt i medhold av loven. Når man sier at fyren innrømmer de "faktiske forhold", snakker man gjerne om dette vilkåret.

 

2. Det må ikke foreligge en straffrihetsgrunn - slik som nødverge, nødrett eller selvtekt.

 

3. Personen må ha utvist den nødvendige skyld. I straffeloven er utgangspunktet at det er krav om forsett, men i en del bestemmelser er det nok med uaktsomhet. Det finnes også andre varianter.

 

4. Personen må være strafferettslig tilregnelig.

 

 

Man kan altså fint "forvolde en annens død", jf. strl. § 233 uten at man nødvendigvis skal straffes for overtredelse av § 233 første ledd (forsettlig drap). Eksempler:

 

- Man blir forsøkt drept av en annen, og den eneste synlige utveien er å drepe angriperen. Man har handlet i nødverge, jf. straffbarhetsvilkår nr. 2.

- Man blir stukket av en veps mens man står på et stup, skvetter og slår til han som står ved siden av så han faller ned og dør. Skyldkravet er ikke oppfylt.

- Et litt mer sannsynlig eksempel på at skyldkravet ikke er oppfylt: Man slår en fyr helseløs, men mener ikke å drepe ham. Han dør likevel av skadene. Da er kravet om forsett oppfylt for legemsbeskadigelse (§ 229 eller § 231), men ikke for dødsfølgen (§233).

- Man går i søvne og dreper noen. (Tilregnelighetskravet er ikke oppfylt.)

[stich_it]

jeg vil bare påpeke at det ikke er bevist at han brukte slege og han har heller aldri sagt at han gjorde det.