Gå til innhold

Hardware.no: Offisiell tilbakemelding angående egennavndebatten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Edge og EDGE kan være det samme, slik Nato og NATO kan være det samme. Gprs og GPRS kan ikke være det samme ifølge Språkrådets språkråd. ;)

 

EDGE er utvilsomt mer iøynefallende enn Edge. NATO er også mer iøynefallende enn Nato.

 

Edge er tillatt.

Gprs er ikke.

 

Da blir det misvisende å nevne dem sammen uten å presisere. Rett skal være rett. :)

Lenke til kommentar

Basicly: Amobil.no kan (og vil) skrive "Edge" uten at det er direkte feil. "Gprs" derimot er feil i alle henseender. Vi tre er enige om at EDGE ville vert bedre å skrive enn "Edge" men det er ikke direkte feil å skrive det slik. Nå tar vi heller hverandre broderlig i hendene og peker kollektiv nese mot skribentene som etter vår mening burde skrevet EDGE og GPRS istedenfor Edge og Gprs.

 

Edit: Det ble vist i seneste laget dette her ja..

Endret av fargoth
Lenke til kommentar

Jeg synes også at EDGE gjør seg bedre enn Edge, men det er utelukkende smak og behag. Språkrådet foretrekker faktisk den andre skrivemåten når man først har valget. På den andre siden ser det rart ut med såpass ulike skrivemåter, så skal man først skrive GPRS og EDGE i nærheten av hverandre (f.eks. i samme artikkel), så burde man benytte samme skrivemåte for begge. Da faller valget automatisk på GRPS og EDGE, ettersom Gprs ikke er et gyldig alternativ.

 

Takker for brannslukningsforsøk, men vi fikk tak i litt vann på egen hånd. ;)

Lenke til kommentar

Pussig. Det var mer eller mindre reaksjonen jeg fikk da jeg prøvde å hevde samme punkt i en annen, lignende tråd. Er teori irrelevant i slike debatter, eller er det opposisjonen som blir forlegne fordi de ikke har argumenter igjen? — De tar seg jo tross alt bryet med å svare, mener jeg. :)

Lenke til kommentar
Greit å ha følgt med på debatten tidligere?

 

Her har jeg opptil flere valg i tolkingen av det du sier:

 

1. Du spør om det er ok å ha fulgt med på debatten tidligere.

 

2. Du impliserer at jeg ikke har fulgt med i debatten frem til nå. Her har vi igjen flere alternative tolkninger:

 

2.1. Det har tidligere i debatten blitt argumentert såpass godt for å beholde endringen i stavemåte at det ikke lengre er behov for det.

 

2.2. Det har tidligere i debatten blitt svart på hvorfor teori ikke hører hjemme i denne diskusjonen.

 

2.3. Dette er en emosjonelt basert debatt, og teoretisk baserte argumenter hører ikke hjemme her.

 

2.4. Det har tidligere i debatten blitt argumentert spesifikt mot "logografisk lesning"-argumentet.

 

2.5. Du har tidligere forklart hvorfor du reagerer på teoretisk baserte argumenter.

 

Skal jeg ta deg alvorlig, må jeg jo svare også:

 

1. Selvfølgelig er det ok å følge med på denne debatten. Det er ikke sikkert man lærer så mye, men det slår ihjel tid.

 

2.1. Riktignok har det vært fremmet argumenter, men det synes som om de argumentene som står igjen, og som jevnlig kommer til, enten har blitt ignorert eller ikke tatt alvorlig. Slikt blir det verken debatt, diskusjon eller løsninger av.

 

2.2. Så vidt meg bekjent har begge "sider" vært opptatt av at deres argumenter skulle være støttet opp av en eller annen form for argumentasjon og/eller bevisføring. Å påpeke hvordan menneskehjernen behandler tekst burde passe inn her.

 

2.3. Kanskje.

 

2.4. Dersom det har blitt sagt, har jeg ikke fått det med meg. Pek meg gjerne i riktig retning. :)

 

2.5. Dette har jeg heller ikke sett, men igjen: Vis meg gjerne. :)

Lenke til kommentar

Du mangler det mest opplagte: Du misforstår fullstendig intensjonen i innlegget, noe som bidrar til en fullstendig feiltolkning. Hadde du fulgt med overhodet hadde du fått med deg at jeg er en av de som har vært mest høyrøstet nettopp i opposisjon til HW-redaksjonen.

 

Les innlegget på nytt med dette i mente.

Lenke til kommentar
Videre er hjernen vår konstruert slik at vi leser ord, og ikke bokstaver.

 

Til HWs forsvar er dette en skummel sak — fordi denne måten å lese på kalles nemlig logografisk lesing...

Ser ikke helt problemet med logografisk skriving. Spesielt etter som disse skrekkeksemplene som hardware-nettverket vil gardere seg mot etter all sannsynlighet aldri vil oppstå, fordi produsentene selv vet at alt for kronglete navn ikke akkurat selger mer.

 

Ettersom flere og flere navn blir rettighetsbeskyttet blir logografisk skrivning løsningen for å uten tvil skille navnet på et produkt fra et vanlig ord.

 

Vi har alle skjønt at hardware-nettverket vil logografisk skrivning til livs, men akk, det hjelper så lite når de ikke er konsekvente for fem flate øre og lar det hele gå etter noe som kun kan beskrives som smak og behag. De beholder noen logografisk skrivinger, mens de forandre på andre, selv om de alle egentlig går under de nye reglene.

Lenke til kommentar

Hm. Jeg ser at jeg har uttrykt meg uklart/feil. Begrepet "logografisk lesing" kommer fra leseopplæringen, der man snakker om forskjellige "nivåer" — det er snakk om en lags kronologisk normalutvikling:

 

1. Pseudolesing: Barnet ser forskjell på tekst og ikke-tekst

2. Logografisk lesing: Barnet kjenner igjen ord som bilder (se blant annet her for et artig eksempel) — kjenner igjen ordets form, ser på det skrevne ordet som et bilde som representerer et ord.

3. Alfabetisk-fonemisk lesing: Barnet skjønner at en bokstav eller en bokstavkonstellasjon (alfabetdelen) tilsvarer en lyd (fonetikkdelen). Tilsvarer det man kaller å ha "knekt lesekoden".

4. Ortografisk lesing: Barnet kan lese, og leser hele ord av gangen. Resultat av lang tids leseerfaring.

 

Som voksen og erfaren leser veksler man mellom bruk av ortografisk, fonologisk og logografisk lesing, alt etter situasjonen: iPod vs. Ipod er et helt klart eksempel på at det blir brudd i leseflyten, selv om ortografien og det fonetiske aspektet er helt like — det er det grafiske aspektet (på det logografiske nivået) som er forskjellig.

Lenke til kommentar

Logografisk lesing handler altså (blant annet) om å identifisere et ord og dets betydning ut ifra dets form — eller omriss om du vil.

 

iPod gir et ganske annet omriss enn Ipod, og selv om man kan dedusere betydningen fonemisk (ut ifra bokstavene, uavhengig av versalisering), har det ingen hensikt å gjøre det vanskeligere for leserne. Når man endrer skrivemåte tvinger man folk til å lære seg å identifisere samme betydning ut ifra et annet symbol, noe som utvilsomt senker lesbarheten, stikk i strid med argumentet om økt lesbarhet (spesifikt for iPod i dette tilfellet, hovedårsaken til at jeg foretrekker denne skrivemåten; for andre ord kan det være motsatt).

 

I de tilfeller hvor opprinnelig skrivemåte selv senker lesbarheten kraftig (jf. de verste av de verste skrekkeksemplene, som jeg har til gode å se i en vanlig artikkel), og man virkelig kan øke den totale lesbarheten ved å endre skrivemåte til noe som gir en jevnere gjennomlesning (til tross for senket lesbarhet ved ovennevnte metode), så støtter jeg i utgangspunktet dette. Det er her skjønn kommer inn i bildet som en ridder i skinnende rustning, fremfor et blindt vedtak om å konformere absolutt alle fordi noen ytterst få driver med rampestreker.

 

Det finnes fremdeles andre argumenter for å beholde opprinnelig skrivemåte, det ovennevnte til tross, f.eks. ekstra informasjon om produkt/produsent ekstrahert fra særegne skrivemåter — reklame er ikke utelukkende negativt. Hvorvidt sluttbruker har behov for denne informasjonen er ikke opp til HW å avgjøre.

Lenke til kommentar

For å dra den ennå lengre, Birger:

 

"Den nye maskinen bygger på Vias Nanobook reference design, som ble lansert i fjor. Openbook-maskinen bygger på VIAs C7-M prosessor, og har det nye VX800-brikkesettet integrert. C7-M-prosessoren byr på klokkefrekvenser fra 1,0 til 1,6 GHz, med en TDP på beskjedne 3,5 Watt.

 

Skjermen er 8,9 tommer stor, og stiller til start med en oppløsning på 1024 x 600 piksler. Openbook mini-note reference design har blant annet tre USB-porter"

 

Jeg synes, helt seriøst, at det er vanskelig å lese "Nanobook reference design" og "Openbook mini-note reference design" som navn. Det var til og med vanskelig å skrive det uten å gripe til skift-tasten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...