Hardware.no: Offisiell tilbakemelding angående egennavndebatten

[hitokiri]

Etter at Hardware-nettverket kunngjorde at vi heretter vil skrive produktnavn med stor forbokstav slik som er vanlig med de fleste egennavn, har debatten - som ventet - rast i forumet. Flere har etterlyst en tilbakemelding fra offisiellt hold, og vi har absolutt ikke tenkt å prøve å tie ihjel saken.

 

Det er kjempeflott at så mange engasjerer seg, og det har vært en overveldende diskusjon.

 

Først og fremst ser vi oss nødt til å avklare en del ting:

 

Fornorsking av navn kommer aldri til å skje. Vi kommer aldri til å skrive "Lekestasjon" i stedet for "Playstation".

 

Person- og stedsnavn følger vanlige rettskrivingsregler, altså blir "McGregor" ikke "Mcgregor", da første ledd "Mc" henviser til "sønn av" i etternavn på gælisk. På samme måte vil et navn som "van Lindten" ha liten forbokstav, da første ledd henviser til "fra" eller "av", som i "Jens fra Lindten". Firmanavn som er utformet slik, for eksempel McAfee, skal følgelig skrive slik de står.

 

Språkrådet har ingen myndighet til å pålegge en redaksjon å skrive på den ene eller andre måten. Hva Språkrådet mener man bør gjøre er man ikke nødt til å gjøre.

 

Utforming av logo trenger ikke å følge grammatiske regler. At Hardwares, Amobils, Akams og Gamers logoer er skrevet med små bokstaver hele veien er ikke det som samme som at nettstedenes navn skal skrives uten stor forbokstav. En logo trenger ikke følge skriveregler.

 

Navn skal skrives så tett opp mot produsentens skrivemåte som mulig. Firmaet "Møbel snekker service" skrives derfor som opprinnelig, og skrives i utgangspunktet ikke om til "Møbelsnekkerservice".

 

Stor forbokstav er normen vi ønsker å følge. Vi har ikke noe ønske om å omformatere navn til det ugjenkjennelige. Store bokstaver i flere ledd tillates også. Altså: Ipod, Ringenes Herre Sony Ericsson, Half-Life (som i Tor, Frank Vidar, Jens-Arne) dersom dette er naturlig. Dette gjør vi for å gjøre det enklere å skille ut navn i teksten.

 

Ingen avgjørelse er absolutt. Finnes det tungtveiende grunner til å endre en praksis, så vil dette selvsagt vurderes.

 

Når det er sagt:

 

Hovedgrunnen til at vi ønsker å skrive alle produsent- og produktnavn så likt som mulig er ikke at vi ønsker å diktere språket, fortelle andre hvordan de skal skrive eller for å belære deg om hva som er rett og galt.

 

Å innføre praksisen er heller ikke det samme som å påstå at vi er feilfrie i alt av grammatikk, ei heller at vi aldri gjør feil.

 

Grunnen er enkel:

 

Vi ville aldri tillatt en produsent å bestemme hva vi skal skrive om et produkt, og vi ville heller aldri tillatt at en produsent ville diktere hva vi skal mene om et produkt. Dette er viktige prinsipper i en fri presse.

 

Redaksjonell omtale av et produkt kan ikke regnes som reklame for et produkt, selv om det har reklameverdi for produsenten. At vi skriver om kommersielle produkter er ikke det samme som at vi driver markedsføring. Vi får ikke betalt av produsentene, og vi velger selv hva vi skriver om og hva vi mener om produktene.

 

Når vi setter inn ord som iPod, nVIDIA, RAZR² eller XBOX, så tillater vi langt på vei at kommersielle aktører får sette sine logoer inn i våre redaksjonelle, uavhengige og frie artikler.

 

Når vi vet at produktnavn som de nevnt over er nøye tenkt ut av markedsavdelingene hos de respektive produsentene, er de i våre øyne å regne som logoer. En logo er på mange måter en reklame for et produkte eller en produsent, og dermed noe vi ikke ønsker å ha i våre redaksjonelle tekster.

 

Hadde vi godtatt produsentenes skrivemåte ville det også vært fritt fram for merkelige produktnavn. Visste du for eksempel at bilprodusenten Think egentlig skriver navnet sitt "TH!NK"? Eller at Samsung, da de lanserte telefonen Soul, skrev "Soul" i rosa med en annen skrifttype for å utheve navnet?

 

Hvor skal grensen gå?

 

"iPod" er ikke det verste eksempelet. Faktisk er det et godt eksempel på hvordan "logotekst" kan utformes. Det er ikke skrikende, og ser unektelig bra ut i forhold til mye annet som vi også måtte godtatt dersom vi skrev "iPod".

 

Likevel vil vi heller skrive Ipod, Nvidia, Razr2 og Xbox, for å ha en konsekvent linje overfor logospråk. Dette har dessuten den hyggelige bieffekten at tekstene - samlet sett - blir renere og penere.

 

Tall i navn

 

Legg for øvrig merke til at tall i navn fortsatt kan være greit. Dette forstår vi at virker inkonsekvent, men det er såpass upraktisk å endre på at vi sparer oss mye hodebry ved å la være. Her må man nemlig gå inn og tolke navnet.

 

For hva betyr egentlig "Fatal1ty"? Skal vi tolke det som "Fatalenty" eller "Fatality"? Er "Driv3r" egentlig "Drivtrer" eller "Driver"? Vi forstår selvsagt hva som egentlig menes, men dette kan være svært vanskelig å håndtere.

 

Hva gjør vi for eksempel den dagen Sony Ericsson lanserer W920i? Det sier seg selv at det er uaktuelt å skrive "W nitjue-i". Eller hva skjer når vi begynner å skrive Sparebank en i stedet for Sparebank1?

 

Tar vi med søkemotorer i regnestykket blir det ikke enklere. Skriver vi "Driver" i stedet for "Driv3r", vil det være vanskelig å finne frem til produktet i artikkelsøket.

 

Prisguiden

 

I prisguiden vil produktnavn fremdeles skrives som produsentene gjør det. Dette er enkelt og greit fordi det er en produktguide, og ikke en redaksjonell tekst. Dette er en viktig forskjell.

 

Vår nye navnepolitikk vil kun omfatte redaksjonelle tekster!

 

Vi vil logoene til livs

 

Vi i Hardware-nettverket har selvsagt også mulighet til å vurdere hver enkelt situasjon. Målet er ikke å gjøre det vanskelig å oppfatte hvilket produkt eller navn det er snakk om, men å unngå produsentens tekstlogoer i våre redaksjonelle tekster.

 

Vi har heller ikke noe ønske om å nekte noen å skrive sine produktnavn som de vil. Dersom noen vil lansere et produkt med rare tegn og versaler, så ønsker vi dem lykke til. Men i Hardware-nettverket vil vi som hovedregel skrive stor førstebokstav og resten smått på spalteplass.

 

At mange er uenige med oss har vi ingen problemer med å forstå. Dette er en avgjørelse som er nøye diskutert og vurdert, og uenighet fra enkelte er noe vi har regnet med.

 

Dersom det skulle være noen tvil om det, så kan vi forsikre alle leserne våre om at vi fortløpende vurderer hvor bra vi syns den nye praksisen fungerer. Og vi lytter selvsagt til dere lesere og tilbakemeldingene dere kommer med.

 

Det redaksjonelle språket er selvsagt ikke statisk, og vil nok utvikle seg også i tiden som kommer. Vi følger vår nye linje, prøver å være konsekvente og bruker sunn fonuft når vi omtaler navn og produkter i redaksjonelle tekster.

 

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen god debatt.

 

Marius Valle

Ansvarlig redaktør, Amobil.no

 

Edit: Eksempel med «Ringenes herre».

Endret 8. mai 2008 av hitokiri

[Upsaker]

Fin gjennomgang, men alle argumenter du trenger finner du i den andre tråden

[Ståle]

Når vi setter inn ord som iPod, nVIDIA, RAZR² eller XBOX, så tillater vi langt på vei at kommersielle aktører får sette sine logoer inn i våre redaksjonelle, uavhengige og frie artikler.

Jeg trodde det var slik at vi skulle kjenne igjen produktet som saken omhandler.

Ny MP3-spiller lansert. *hvit firkant, Istock*

Endret 8. mai 2008 av Ståle

[Dux ducis]

Flott oppklaring fra deres side! Det at språkrådet kneler for næringslivet skal vel ikke forsøple språket for oss normale mennesker. En anbefaling fra språkrådet er ikke en lov, som du er inne på.

[Ståle]

Vi i Hardware-nettverket har selvsagt også mulighet til å vurdere hver enkelt situasjon.

Trodde man skulle være konsekvent jeg.

[Imsvale]

Store bokstaver i flere ledd tillates også. Altså: Ipod, Ringenes Herre, Half-Life (som i Tor, Frank Vidar, Jens-Arne) dersom dette er naturlig.

 

Dette gjør vi for å gjøre det enklere å skille ut navn i teksten.

Er det ikke nettopp dette dere ønsker å nøytralisere?

[Gjest medlem-105082]

Person- og stedsnavn følger vanlige rettskrivingsregler, altså blir "McGregor" ikke "Mcgregor", da første ledd "Mc" henviser til "sønn av" i etternavn på gælisk. På samme måte vil et navn som "van Lindten" ha liten forbokstav, da første ledd henviser til "fra" eller "av", som i "Jens fra Lindten". Firmanavn som er utformet slik, for eksempel McAfee, skal følgelig skrive slik de står.

 

Arsæll skrev nå i sin siste artikkel etter at dere bestemte dere for denne 'regelen', hvor han skrev Mcafee. Ble jo selvfølgelig rettet opp når noen pirket på dette, men når dere først kommer med denne 'regelen' lær nå å følg den. Og ja, det var etter at dette systemet tok tak.

Endret 8. mai 2008 av medlem-105082

[hitokiri]

Fra: https://www.diskusjon.no/index.php?session=...&p=11118306

 

enden: Vet hvordan det fungerer, men er ikke det jeg skal fram til.

 

Dessuten var dette ett spørsmål rettet til journalisten som skrev artikkelen, jeg lurer på om han er enig i avgjørelsen som er tatt på dette nettverket.

Du spurte direkte etter om VG rettet opp det du anser som en skrivefeil, hvorpå jeg har bekreftet at VG skriver om artikkelen.

 

Ja var det jeg spurte om, men som sagt var spørsmålet rettet mot noen i redaksjonen (hint hint til artikkel forfatteren).

Men hvis VG har egne journalister som skriver om Amobils artikler er jo den saken grei.

Men la nå det ligge, diskusjonen er ikke lenger aktuell for temaet

Må forøvrig si det er skuffende at de som jobber i redaksjonen ikke svarer på spørsmål fra deres kunder/lesere. Som sagt hundre ganger ble denne regelen til for lesernes del, men 90% av leserne er imot dette tiltaket. Skjønner godt at diskusjonen fortsetter, folk venter jo fortvilet på noen fornuftige svar.

 

Dette er i grunn helt udramatisk.

VG har sine egne redaksjonelle retningslinjer, vi har våre.

Amobil-artiklene som presenteres på VG Nett er stort sett alltid lagt inn av folk i Hardware-nettverket. Omskrivinger gjør vi selv.

 

Vi verken kan eller vil overføre vår egen redaksjonelle språkpolitikk til VG Nett, da dette er en helt separat redaksjon.

 

Noe "opprør" fra Einar Eriksens side er dette ikke.

Endret 8. mai 2008 av hitokiri

[Gjest Slettet+56132]

Det redaksjonelle språket er selvsagt ikke statisk, og vil nok utvikle seg også i tiden som kommer. Vi følger vår nye linje, prøver å være konsekvente og bruker sunn fonuft når vi omtaler navn og produkter i redaksjonelle tekster.

Og sunn fornudt i mine øyne ville vært å skrive produktene som dem er ment til å skrives.

[hitokiri]

Det redaksjonelle språket er selvsagt ikke statisk, og vil nok utvikle seg også i tiden som kommer. Vi følger vår nye linje, prøver å være konsekvente og bruker sunn fonuft når vi omtaler navn og produkter i redaksjonelle tekster.

Og sunn fornudt i mine øyne ville vært å skrive produktene som dem er ment til å skrives.

 

Standunktet er behørig notert.

[TCi]

Utforming av logo trenger ikke å følge grammatiske regler. At Hardwares, Amobils, Akams og Gamers logoer er skrevet med små bokstaver hele veien er ikke det som samme som at nettstedenes navn skal skrives uten stor forbokstav. En logo trenger ikke følge skriveregler.

Akkurat slik som merkenavn. Om dere ikke er konsekvente, så driver dere dobbeltmoral.

Stor forbokstav er normen vi ønsker å følge. Vi har ikke noe ønske om å omformatere navn til det ugjenkjennelige. Store bokstaver i flere ledd tillates også. Altså: Ipod, Ringenes Herre, Half-Life (som i Tor, Frank Vidar, Jens-Arne) dersom dette er naturlig. Dette gjør vi for å gjøre det enklere å skille ut navn i teksten.

Hvilken norm? De få nettstedene som faktisk gjør dette? Om dere tillater store bokstaver i leddene, så har dere allerede brutt deres "norm".

Redaksjonell omtale av et produkt kan ikke regnes som reklame for et produkt, selv om det har reklameverdi for produsenten. At vi skriver om kommersielle produkter er ikke det samme som at vi driver markedsføring. Vi får ikke betalt av produsentene, og vi velger selv hva vi skriver om og hva vi mener om produktene.

Så hva er vitsen når prisguiden og infofeltet da reklamerer for produktet?

Når vi vet at produktnavn som de nevnt over er nøye tenkt ut av markedsavdelingene hos de respektive produsentene, er de i våre øyne å regne som logoer. En logo er på mange måter en reklame for et produkte eller en produsent, og dermed noe vi ikke ønsker å ha i våre redaksjonelle tekster.

Sjekk første sitat.

 

 

Ingenting ved dette offisielle svaret forklarer og gir grunnlag til at dette skal gjøre artiklene mer lesevennlig. Dette er bare latterlig. Dere bare forsvarer deres avgjørelse.

[Ozwald]

Alle kan gjøre feil, og selfølgelig skal folk ha lov til å skifte mening. Poenget er om dette er en bra avgjørelse, eller ikke.

 

Edit: Voldsomt så fort det skulle komme innlegg her da..

Endret 8. mai 2008 av Ozwald

[fargoth]

De fleste er klar over at språkrådet er et rådgivende organ, og motstanderne av hele forslaget har ingen fellende argumenter i den forstand at Hardware.no har full råderett over sine egne artikler og kan dermed bestemme helt og holdent hvilke systemer de ønsker å forholde seg til når det gjelder utformelse av tekster. Hvorvide de mener iPod og liknende er forsøpling av deres tekster kan ikke vi argumentere mot fordi det er deres egen mening, men vi kan argumentere mot påstander som lyder at dette er gjort med tanke på brukerne, da mye alt tyder på at det er redaksjonen og ikke brukerne som synes dette. (Det finnes ikke tall på dette, så det er utelukkende min egen oppfatning etter å ha fulgt debatten. På samme måte kan heller påstanden endelig tilbakevises siden det ikke finnes tall som underbygger en motstridende påstand.)

 

Videre kan vi ikke argumentere mot at de ønsker å forholde seg skriveregelen som sier at egennavn skal ha stor forbokstav, når de bruker denne for å endre registrerte produktnavn. Vi kan heller ikke legge til grunn endelige beviser for at det er direkte feil å gjøre dette i henhold til utformingen av det norske språk, men så kan heller ikke opposisjonen vise til at det er riktig. Hovedartikkelen derimot indikerer med sine formuleringer at det den nye praksisen er underlagt "norske skriveregler" jf. "Vi forholder oss imidlertid til norske skriveregler, som sier at egennavn skal ha stor forbokstav" men faktum er at de bruker denne for å endre produktnavn, og som nevnt er det ingen faste skriveregler for hva man kan og ikke kan gjøre med produktnavn. I beste fall kunne man lnske seg en omformulering slik at det presiseres at det ikke er noen norsk skriveregel som sier at endring av produktnavn er riktig.

 

De harde fakta er at skribentene i Hardware.no kan gjøre som de vil, uavhengig av hva lesermassen ønsker. Og siden hverken Hardware.no eller motstanderne av den nye praksisen vet hva lesermassen foretrekker blir denne regelen gjennomført uten å ta høyde for leserne. Den eneste måten å fremskaffe et fellende argument er å gjennomføre en representativ spørreundersøkelse, og den eneste måten å sikre at et representativt utvalg svarer er å annonsere for denne på forsiden. Dette kan bare gjøres av Hardware.no selv, med mindre brukere selv betaler for annonsering av en uavhengig spørreundersøkelse på forsiden(e).

 

Det har uten tvil vert en spennende debatt med mange gode argumenter og klare indisier for litt av hvert i den forrige tråden, men mangelen på direkte fellende argumenter gjør at artikkelforfatterne har sitt på det tørre fra et objektivt og prinsipielt ståsted uansett hvor uenige eller vaklende fluktargumentene deres måtte synes for vi som er uenige.

[Imsvale]

Regner med dere tenker å skrive Igoogle også da. i- et prefiks og bør behandles på lik linje med Mc- og Mac- for skotske/gæliske/irske navn; det har ikke den samme betydningen når bokstaven gjøres stor og påfølgende bokstav, som er den egentlige forbokstaven i merkenavnet, gjøres liten.

 

i- is not a generic prefix used to describe a type of service or product; rather, it is used in the branding of individual products. Whereas e-mail refers to electronic mail in general, iMail, if it existed, would probably refer to an individual e-mail service. The i- prefix is especially connected to Apple Inc., who first popularized it with the iMac and the iBook[8] and now uses many product names starting with i-, including iPod, iTunes, iPhone, iLife and others. Apple initially said the i stood for “Internet”.[9]

 

Despite its close association with Apple, the i- prefix has been used by other companies as well, such as Google (iGoogle[10]). It has also been used extensively by shareware and freeware developers in the branding of their products.

http://en.wikipedia.org/wiki/Internet-rela...refixes#History

Endret 8. mai 2008 av TrondH86

[Tjohei]

Og sunn fornudt i mine øyne ville vært å skrive produktene som dem er ment til å skrives.

Word.

 

Og for what it's worth, jeg synes "Ipod" er vanskeligere å lese enn "iPod". Jeg bruker lenger tid på å skjønne at en overskrift med "Ipod" i er Apple-relatert, og jeg klarer ikke lettere å spotte "Ipod" når jeg skumleser en artikkel enn "iPod". Det gjør det hele vanskligere for meg.

[KvaqK]

Hva sier dere til at dere bryter retningslinjene til de respektive produsentene?

[enden]

Hva sier dere til at dere bryter retningslinjene til de respektive produsentene?

På hvilken måte mener du at disse brytes? Jeg tror ikke man må godta noen retningslinjer for å få omtale et produkt. Det er i alle fall tvilsomt at dette har rettslig tyngde i Norge. Eller mente du kanskje noe annet?

[Ståle]

Hva sier dere til at dere bryter retningslinjene til de respektive produsentene?

På hvilken måte mener du at disse brytes? Jeg tror ikke man må godta noen retningslinjer for å få omtale et produkt. Det er i alle fall tvilsomt at dette har rettslig tyngde i Norge. Eller mente du kanskje noe annet?

http://www.apple.com/legal/trademark/guide...3rdparties.html

 

Rules for Proper Use of Apple Trademarks

4. Always spell and capitalize Apple’s trademarks exactly as they are shown in the Apple Trademark List. Do not shorten or abbreviate Apple product names. Do not make up names that contain Apple trademarks.

[hitokiri]

Hva sier dere til at dere bryter retningslinjene til de respektive produsentene?

 

"So sue me!"?

 

Vi har strengt tatt ikke godtatt noen retningslinjer for utforming av logotekst i den ene eller andre retningen. Det hadde forsåvidt vært interessant om en produsent satt en advokat på saken, for å se utfallet av dette i retten. Ikke at jeg personlig tror at akkurat dét kommer til å skje.

[enden]

Nå bestred jeg ikke at det fantes slike retningslinjer. Det er tross alt ingen overraskelse at en del av de store selskapene gjerne vil diktere alt som omhandler produkter og kunder. Jeg lurte på hvordan disse retningslinjene skal kunne påtvinge noen som velger å omtale produktene.

 

edit; Marius var visst litt mindre diplomatisk enn meg, men oppsummerte det godt