flaut å fortelle om kjereste for foreldre?

[Gjest gutt 17]

Hei.

Jeg har aldri hatt kjæreste,men har tenkt på en ting. Jeg tror jeg ville synes det hadde vært veldig flaut å fortelle det til foreldrene mine hvis jeg ei gang skulle bli sammen med ei jente. Er det bare meg, eller er det flere som har tenkt på det samme?

 

En annen ting er at jeg også synes det er litt vansklig å snakke med jenter. Klarer liksom bare ikke finne på noe å si, så blir det bare en sånn ubehagelig stillhet.. Dette er spesielt hvis det er ei jente jeg har lyst til å bli bedre kjent med, noe som gjør det enda verre...

[b-real]

Hvorfor skulle det være flaut? Det er den mest naturlige av alt

[Imsvale]

En terskel du må komme deg over, helst med et kjempesmell , før den slår rot og vokser seg stor! To terskler, faktisk.

 

Ta med et par-tre jenter hjem en dag og si du ikke vil forstyrres på et par timer.

[Gjest member-101642]

Det er ikke noe å være flau av. Jeg tenkte det samme selv helt til jeg fikk meg dame. Da var jeg så stolt at jeg ville fortelle det til alle.

[Lindoniel]

Det er ikke noe å være flau av. Jeg tenkte det samme selv helt til jeg fikk meg dame. Da var jeg så stolt at jeg ville fortelle det til alle.

 

Word, hadde det også slikt. Men det forsvinner når du finner en du virkelig liker.

[Gnotten]

Så lenge du ikke kommer hjem med en gutt, tror jeg ikke det er noe å frykte.

 

Men forstår at du syns det høres ganske så flaut ut. Men det er noe som sannsynlig kommer lettere når du først får ei dame. Ellers får du bare holde henne borte fra foreldrene. Det er jo ikke et krav at du introduserer dama til foreldrene.

 

Spørs litt hva slaks forhold det er snakk om. Er det snakk om ei deilig dame du liker å kline, ta på puppene til og kansje knulle, er det jo klart man ikke ønsker henne hjem til foreldrene. Er det ei "jeg elsker deg mer, nei jeg elsker deg mer" dame, så er det sikkert ikke noe problem i å ta henne med hjem. Da er du blind av kjærlighet i det hele tatt, du vil ikke tenke over det.

 

Det at du har problemer med å snakke med ei jente, er noe mange gutter har. Mange snille gode gutter. Det viser brae trekk fra deg igrunnen, du er beskjeden, hehe. Men du må vite at du skal behandle damer som du behandler dine kompiser. Det er "all in the mind baby". Hun er menneske hun også, prøv å se på henne som det. Snakk om hva enn du føler for.

 

Et godt tips kan kansje være å få deg ei kvinnelig veninne! Så blir du ivant å snakke med damer. Det har seg jo slik at gutter ofte kun henger med gutter, og jenter kun med jenter. Så prøv å finn deg ei veninne, da vil fremtidlig snakking til damer komme mye lettere. Selv om det ofte kan føles som det, er damer ikke en annen rase.

 

PS: Jeg føler jeg snakket litt som ei dame i denne posten. Menmen.

Endret 8. mai 2008 av Lansky

[Manfred]

PS: Jeg føler jeg snakket litt som ei dame i denne posten. Menmen.

Jeg satt akkurat og tenkte på om det var gutt eller jente som skrev, ja Men jeg regnet med, ut ifra første setningen din, at du var gutt

[Gjest Slettet+6132]

Så lenge du ikke kommer hjem med en gutt, tror jeg ikke det er noe å frykte.

Som om det skulle ha noe å si da.

 

Uansett, det er vel bare sånn at gutter ikke alltid liker å være like åpne om ting, men det er noe de fleste kommer over med tiden. Om du vil introdusere kjæresten for foreldrene uten å lage et stort nummer av det er det ikke verre enn å spørre om det er greit at du inviterer <navn> over til middag lørdagskvelden, så skjønner de nok tegninga etterhvert

[thrice]

Ganske brutalt og invitere kjæresten til lørdagsmiddag hvis gutten allerede har litt angst. Holder vel hvis ei jente er innom titt og ofte, og døra på rommet er låst.

Jeg snakker ihvertfall med jenter som jeg snakker med gutter. Felles interesser!

Endret 8. mai 2008 av thrice

[Gnotten]

Så lenge du ikke kommer hjem med en gutt, tror jeg ikke det er noe å frykte.

Som om det skulle ha noe å si da.

 

Faktisk har det mye å si for veldig mange. "Alle" er for homoseksuelle rettigheter, felles ekteskapslov, har ikke noe imot homofile til den dag det plutselig "rammer dem". Jeg skal si deg at det vil være VELDIG mange foreldre som slettes ikke vil like å se sin sønn bringe hjem en annen gutt, å si "hei, dette er min kjæreste Trond".

 

Dette er off topic, og vi trenger ikke diskutere det lenger, men det ligger mye i det jeg sier. Du skal vite at der eksisterer veldig mye dobbeltmoral i samfunnet.

[Crowley_]

Så lenge du ikke kommer hjem med en gutt, tror jeg ikke det er noe å frykte.

Som om det skulle ha noe å si da.

 

Faktisk har det mye å si for veldig mange. "Alle" er for homoseksuelle rettigheter, felles ekteskapslov, har ikke noe imot homofile til den dag det plutselig "rammer dem". Jeg skal si deg at det vil være VELDIG mange foreldre som slettes ikke vil like å se sin sønn bringe hjem en annen gutt, å si "hei, dette er min kjæreste Trond".

 

Dette er off topic, og vi trenger ikke diskutere det lenger, men det ligger mye i det jeg sier. Du skal vite at der eksisterer veldig mye dobbeltmoral i samfunnet.

Bare en OT til ^^

 

Jeg har en homofil bror. Det eneste som skjedde hos oss var at mamma fortalte det til oss, litt rolig, men det virket ikke som om hun ble skuffa eller noe sånt av den grunn. Jeg er heller ikke skuffa osv.

Sønnen din er sønnen din, og broren din er broren din, uansett legning

[Gjest Slettet+6132]

Sønnen din er sønnen din, og broren din er broren din, uansett legning

Og det var det jeg ville frem til da jeg sa at det ikke har noe med saken å gjøre. At folk har dobbeltmoral er deres problem, og det er ikke bare seksuell legning det gjelder.

 

On-topic: Uansett, jeg mener en uskyldig middagsinvitasjon burde være OK (med mindre dine foreldre er helt merkelige)

Endret 8. mai 2008 av Slettet+6132

[Crowley_]

Sønnen din er sønnen din, og broren din er broren din, uansett legning

Uansett, jeg mener en uskyldig middagsinvitasjon burde være OK (med mindre dine foreldre er helt merkelige)

Det er mine foreldre

Og det til gangs! :!:

[Manfred]

Det har nok også noe med innstillingen når du ønsker å ta kontakt med jenter. Det er du selv som gjør det til en stor greie. Det er ikke noe annerledes å snakke med jenter du har felles interesser med enn det er å snakke med gutter du har felles interesser med.

 

Ikke stress med at "åneeeeei, ei jente". Som sagt er det du selv som gjør dette til en stor greie.

[eirikand]

kjenner meg igjen i hva trådstarter forteller. Bare jeg snakker med ei jente i klassen så tror mamma at det er kjæresten min seriøst,det er helt snålt. Også hvis jeg sier det er ei klassevennine så begynner hun å dytte borti meg å sier "sikker på det ikke er noe mer" og alt sånn der. Av og til skulle man tro at det var hun som var fjortis og ikke jeg

[srbz]

kjenner meg igjen i hva trådstarter forteller. Bare jeg snakker med ei jente i klassen så tror mamma at det er kjæresten min seriøst,det er helt snålt. Også hvis jeg sier det er ei klassevennine så begynner hun å dytte borti meg å sier "sikker på det ikke er noe mer" og alt sånn der. Av og til skulle man tro at det var hun som var fjortis og ikke jeg

Jeez. Din mor må være min mor sin ukjente tvillingsøster. Er så lei, så lei. Greit nok når man er 13 år, men jeg nærmer meg 20. Flytter ut umiddelbart etter at jeg er ferdig i militæret tenker jeg, så da er jeg nok kvitt det problemet

[Gjest Slettet+6132]

Deres mødre må også da være min mors trillingsøstre ... and the list goes on. Mamma er ikke så ille da, men hun har sånne "ntååå, er du sikker på at dere bare er venner?"-tendenser som sikkert de fleste mødre har

[Crowley_]

Lillebroren min begynte å sippe ved bordet fordi vi (Mest mamma) erta han pga en jente

Bare jeg som visste hvem det var, BTW

[Gjest Slettet+6132]

Det hadde sikkert jeg også gjort ... Ja, jeg var en sippunge, men foreldrene skal da ikke mobbe barna heller

[Crowley_]

Det hadde sikkert jeg også gjort ... Ja, jeg var en sippunge, men foreldrene skal da ikke mobbe barna heller

Var ikke mobbing, folk bare lurte hvem hu var ;D