Norges politiske system - feil eller riktig?

[Jørnan]

Vi kan alle ha mange meninger om hvilket parti vi foretrekker, men uansett hva man stemmer, er det riktig uansett? Jeg har tenkt litt på det politiske systemet vi har i Norge, og må si at uansett hva jeg stemmer, så utgjør det ingen stor forskjell. Det partiet som får flest stemmer skal styre landet vårt, ikke sant? Nja ... de som til sammen får flest stemmer skal styre landet vårt. Så hvis Rødt og FrP finner på å samarbeide og får flertall, så kan vi få en ganske artig regjering. Det er selvfølgelig å sette det på spissen, men jeg håper dere forstår hva jeg mener.

 

Etter 2. verdenskrig hadde Ap flertall. Etter det har vi kun hatt koalisjonsregjeringer, og da får vi vel egentlig ikke det partiet i regjering som fikk flest stemmer? Greit at Ap fikk flest stemmer ved forrige stortingsvalg, men etter de siste meningsmålingene fikk Sv bare 7 %. Hva gjør de da i regjeringen?!

 

Jeg mener selvfølgelig at vi skal holde på demokratiet vårt, men det er mange måter å styre et demokrati på. I USA finnes det to "partier" demokratene og republikanerne. Når en av dem blir stemt frem, får vi den politikken flertallet av innbyggerne velger, og ikke den politikken partiet med flest stemmer velger å samarbeide med.

 

Jeg synes det ville vært mest fornuftig å ha tre partier eller politiske "deler". En venstreside, rød og sosialistisk, en i sentrum for de som foretrekker balansen mellom høyre- og venstresiden, og en for høyresiden, blå og liberale. På den måten kunne vi faktisk fått et parti som bestemte, og selv om dette partiet sannsynlig vis ikke hadde fått mer enn 50 % av stemmene, så hadde det alikevel vært det politiske systemet flest hadde foretrukket, og man hadde faktisk fått den politikken man stemte på. De som ble sittende i regjering ville da kunne utført politikken sin, og det de stod får kunne bli gjennomført.

 

Jeg kommer fra Porsgrunn, der det ved forrige kommunevalg var Ap som fikk flest stemmer. FrP og SV vurderte da å samarbeide for å få flertall. Det er jo to ekstremt forskjellige partier, og stemmer du en av dem, er vel noe av det man minst ønsker å få det totalt motsatte partiet? Jeg synes det er galt at vi skal ha det politiske systemet vi har i Norge, og med så mange politiske partier vi har i dag, så er det så godt som umulig at et parti vil få flertall ved et valg, og de må da samarbeide med andre partier. Det ender selvfølgelig med at de ikke får gjenomført det de har lovet, noe som igjen fører til to problemer; de kan ikke vise hvordan politikken dems virkelig vil fungere fordi de alltid må ta hensyn til andre politiske syn, og de kan love så mye mer de vet de ikke kan utføre fordi det er så lett å skylde på at de andre partiene i regjeringen er uenig eller har brukt pengene de skulle bruke på det på noe annet.

 

Er det ikke bedre å få en politikk du synes er grei og som du faktisk kan stole på, istedenfor å stemme frem en politikk du er svært enig i, og få noe helt annet?

 

 

Det er selvfølgelig ikke så enkelt å endre et politisk system i et land, men dersom det faktisk er et bedre system, burde det ikke gjennomføres da?

[Rampage]

Såpass polariserte partier har problemer med å samarbeide. Man har klare ideologiske mønstere innenfor partiene som åpner for samarbeid. Slik at man kan danne en koalisjon som har en ideologisk base som i all hovedsak støtter de som da får makten.

 

I 2005 fikk Norge sin første flertallsregjering siden 1985, så vi har hatt mindretallsregjeringer også. Men som jeg nevner, så må partiene ha ett grunnlag for samarbeid. Du sier at FrP og SV *vurderte* å samarbeide, men det ble vel aldri noe av. Fordi de har såpass polariserte synspunkt på de fleste sakene, kanskje med unntak av hvordan trygdeordningen skal organiseres på ett nasjonalt nivå.

 

Uansett, så vil man i ett topartisystem ha ett veldig bredt spenn av ulike meninger, og de har uansett ett presidentstyre, som gjør at det er mer personbasert enn partibasert. Så hvis en kandidat som står langt til høyre i partiet blir valgt (fordi man stemmer uansett på sitt parti) så vil man få en kandidat som uansett står langt unna deg. Derfor er det bedre at man har flere partier og ett snevrere program, der de heller kan gå sammen om ett samarbeid senere. Og stemmene indikerer selvfølgelig da, hvilken retning regjeringen burde gå.

 

Samme problemet vil man oppnå i ditt eksempel. I disse tre partiene så vil det være veldig polariserte meninger, så man får ikke nødvendigvis gjennom det man ønsker, fordi man har bare ett parti som står nærmest dine synspunkter. Det blir altfor stor bredde innad i partiet. Så du risikerer nettopp det du mener er problemet nå, at man må kjøpslå og handle innad i partiet også når de kommer i regjering, og vil heller ikke få gjennom det du tror de skal gjennomføre eller har lovet. Således har man ikke forandret noe, annet enn å minske valgmulighetene.

[sosialliberal]

Mange antagelser hos deg som ikke stemmer med realiteten, men fint at du tar opp spørsmålene til diskurs angående det politiske styresettet som praktiseres her til lands.

 

Først og fremst er vår styresett preget av ganske sterkt innslag av korporatisme og meget innflytelsesrik byråkrati. Hvis jeg kan være litt radikal i tankegangen, vil jeg påstå at 70% av alle forslagene som blir foreslått eller tatt til vedtak, er det profesjonelle byråkratiet som står bak. Av egne erfaringer kan jeg konkludere med at regjeringsmedlemmene ikke har kompetanse nok til å styre sine representative departement uten rådgivning fra de offentligansatte i de forskjellige departementene. Til og med langtidsmedlemmene av parlamentet har store problemer å tilpasse seg de nye oppgavene ved tildelt regjeringspost. Meningen er selvsagt at de offentligansatte skal opptre objektivt i forhold til partitilhørigheten, men i praksis er bildet annerledes. Gammelt ordtak sier: "politikere kommer og går men byråkratiet består". Etter en fullført 4-årig regjeringsposisjon tildelt av folket gjennom de demokratiske valgordningene, byttes politikere med de nyvalgte. Fastansatte i de forskjellige departement forblir i sine stillinger og har alltid stor innflytelse på beslutningsprosessen.

 

I tillegg til dette har vi korporatisme. Noen påstår at slike interesseorganisasjoner er udemokratiske siden de ikke er folkevalgte gjennom demokratiske valgprosedyrer, mens andre påstår at de er mer demokratiske i den forstand at de direkte representer forskjellige folkegrupper og samfunnsklasser. Det som er utvilsomt for korporative organisasjoner er deres påvirkningskraft på beslutningstaking. Til tross for LOs meget omtalte virksomhet i det siste, er det mye mer som ligger skjult for allmennheten. Personlig oppfatter jeg slike organisasjoner som største bidragsytere til demokratisk underskudd.

 

Når det kommer til to-partisystemet i forhold til fler-partisystemet er det ikke slik som du antyder at under to-partisystemet eksisterer det bare to partier. Både i USA og GB finnes det flere partier men det er valgordningen som bestemmer hvilke system man sitter igjen med etter valget. Samtidig er det ikke sånn at det ene partisystemet er bedre enn det andre. Samfunnsstruktur og den politiske tradisjon er de eksterne faktorene som bestemmer hvilken styreform passer best. Norge som et homogent samfunn uten de store religiøse, etniske og klasseforskjeller er godt egnet for valgordningene som favoriserer fler-partisystemet. Her i Norge har vi proporsjonell valgordning i flermannskretser. Det er nettopp denne ordningen som resulterer i fler-partisystem. I GB er valgkretser delt i enmannskretser med "first past post" ordningen. Dvs. den kandidaten som har simpel flertall vinner kretsen. Dette er særdeles uheldig for minoritetene og for partier som ligger 1% under vinneren. Mener du da at en slik ordning er demokratisk? En representant fra et parti kan ende i parlamentet med støtte fra 15% av befolkningen! Enda verre er at, og dette har vi mange eksempler på blant annet fra GB under regjeringstid fra de konservative, at regjeringen blir dannet ut i fra ett parti som har støtte fra 22% av det totale befolkningen.

 

Meningen med den proporsjonelle valgordningen, slik her til lands, er å få en regjering som representerer majoriteten av befolkningen. Eksempler fra GB antyder at en ett-parti regjering kan være mer effektiv siden de alene har flertall i parlamentet, men problemet er voldsomme svingninger i politisk kurs når regjeringen byttes til fordel for motstander. Kontinuiteten og konsensus er nøkkelordet for norsk politikk i den forstand at den proporsjonelle valgordningen garanterer at flere partier som har støtte hos folket skal være med på å påvirke beslutningstaking, samt at det er utviklet et godt intern "check and balances" system som du ikke finner i et to-partisystem. En koalisjonsregjering er mer demokratisk i den forstand at de prosentvis har støtte blant majoriteten av innbyggere. Med to-partisystem kan vi risikere at regjeringen ikke har mer enn 20% støtte blant opinion. I tillegg er det et velkjent fenomen at to likestilte partier under to-partisystemet må konkurrere om stemmene slik at de går ut å lover mer til velgere enn det er forsvarlig, og dermed blir risikoen betraktelig større for uforsvarlig bruk av penger.

 

Manglende effektivitet under fler-partisystemet har alltid vært hovedargumentasjon hos motstandere. Personlig foretrekker jeg mer demokratisk styresett fremfor ubetydelig mangel på effektivitet.

Endret 6. mai 2008 av statsviter

[kommando]

I tillegg til dette har vi korporatisme. Noen påstår at slike interesseorganisasjoner er udemokratiske siden de ikke er folkevalgte gjennom demokratiske valgprosedyrer, mens andre påstår at de er mer demokratiske i den forstand at de direkte representer forskjellige folkegrupper og samfunnsklasser. Det som er utvilsomt for korporative organisasjoner er deres påvirkningskraft på beslutningstaking. Til tross for LOs meget omtalte virksomhet i det siste, er det mye mer som ligger skjult for allmennheten. Personlig oppfatter jeg slike organisasjoner som største bidragsytere til demokratisk underskudd.

 

LO har mange medlemmer i ryggen, i motsetning til mindre, men mer ressurssterke aktører. Du har sikkert større kunnskap om LOs skjulte innflytelse enn meg, men organisasjonen representerer grupper som mest sannsynlig ikke ville ha sluppet like lett til i den offentlige debatten, og blir således en viktig motstats. På den andre siden, hvorfor skal LOs medlemmer ha større innflytelse på beslutningsprosessene enn personer som ikke er fag-organisert?

 

Kunne kanskje også nevnt at valgordningen i Norge favoriserer de større partiene ved bruk av sperregrensen og utjevningsmandatene, i henhold til demokratisk effektivitet. - Slik at stortinget ikke overlesses av partier med under 4% oppslutning i befolkningen.

 

Forøvrig et meget godt innlegg statsviter!