Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Trenger Motivasjon !


Gjest Trenger Motivasjon

Anbefalte innlegg

Gjest Trenger Motivasjon

Hei folkens. Er en gutt på 18 år. Det har den siste tiden tenkt på hvor umotiverende liv jeg egentlig lever. Slapp av, er ikke suicidal på noen måte.

 

Jeg går på skolen. Eneste som holder meg gående er at jeg er ferdig til sommeren. Men jeg går ut med elendige karakterer. Jeg har alltid blitt ansett som smart, ressurssterk osv. Men jeg har nada motivasjon til å gjøre noe på skolen. Problemet begynte allerede da jeg som sjuåring startet på skolen i første klasse. Jeg kunne alt vi skulle lære de første årene, og jeg har aldri klart å motivere meg for skolen etter dette. Den eneste gangen i livet jeg faktisk hadde motivasjon var i 10. klasse da jeg ønsket å komme inn på en god vgs. Jeg gikk fra stort sett 2 og 3 i 9. klasse, til å gå ut av ungdomskolen med 4-5 og en 6. Nå satser jeg bare på å stå i alle fag slik at jeg kan få et vitnemål.

 

Utenom skolen er det så som så. Jeg har en del gode venner. Men bortsett fra et par veninner på min nåværende skole, er jeg bare med mine "gamle" venner fra ungdomskolen og et par av vennene deres som har blitt mine venner også. Jeg har lyst til å gå på byen f.eks eller på fester. Men de gidder som regel ikke det når jeg foreslår det, men går heller med folk fra skolen sin. Blir til at jeg skjeldent har det gøy i helgene. Jeg er forsåvidt kompis med guttene på skolen min, men jeg er alikevell ikke helt med i gjengen.

 

Jeg savner en kjæreste. En jeg kan være glad i. En som er glad i meg. Festlig. Mitt største problem er at jeg skjeldent har anledning til å treffe nye mennesker. Og de gangene jeg møter en flott jente jeg kommer i god kontakt med går det som regel ikke opp for meg før et par dager senere at jeg kanskje kunne prøvd meg?

 

Hva skal jeg gjøre i fremtiden? Jeg er interessert i samfunnsfag og historie. Det har jeg vært siden jeg fant leksikonet hjemme i stuen i en alder av fire år og lærte meg alle verdens land og flagg. Lærte meg selv å lese i samme slengen. Her har jeg to problemer. Jeg har for det første ikke gode nok karakterer til å komme inn på noe studie. Og for det andre. Hva faen er poenget med å studere dette? Jadda, det er kjempeinteressant men kommer jeg noen vei med det? Jeg kan jobbe i UD. Jippi. Moren min har mastergrad i statsvitenskap og hun har ikke brukt utdannelsen sin til noe mer en et bevis på at hun har høyere utdanning. Jeg føler at fremtidsutsiktene mine er mørke, og at min nåværende situvasjon ikke er stort bedre. =/ Noen som har noen tanker om hva jeg kan gjøre med livet mitt?

 

Plan B: Kjøpe meg en gård i det sørlige afrika og bli storbonde....

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

flytt til en annen by og ta det siste året på vidergående én gang til.

gylden mulighet til å møte nye folk.

var utrolig godt for meg å flytte ut hjemmefra i kr.sand og reise til tr.heim for å begynne på NTNU.

 

 

du blir ingenting spesifikt ved å studere samfunnsfag, men det er et stort + ved flere yrker. f.eks toller eller fengselsbetjent.

 

jeg skal muligens ta samfunnsfag ved NTNU til høsten, for så å søke å bli fengselsbetjent.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...