hundelov - bitt av hund

[Frekkas]

Erstatningskravet er forsåvidt legitimt. Det følger av skadeerstatningsloven §1-5 et objektivt erstatningsansvar for dyr.

[NgZ]

Erstatningskravet er forsåvidt legitimt. Det følger av skadeerstatningsloven §1-5 et objektivt erstatningsansvar for dyr.

Men vil hunden sannsynligvis bli avlivet eller ikke? Sørgelig at objektivt ansvar vanligvis betyr fornuftsstridig og urettferdig, ikke objektivt. Endret 7. mai 2008 av NgZ

[Frekkas]

§ 18. Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser

 

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

 

Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.

 

Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om.

 

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd: a) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

 

 

En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes ikke som enkeltvedtak.

 

Hundeloven er utgangspunktet. Det er vanskelig å si uten å kjenne saken i detalj om det foreligger omstendigheter som gjør at det er tilstrekkelig grunnlag for å avlive den. Rent subjektivt, utifra faktum som presenteres fra hundeeier, kan det vel vanskelig sies.

[Jason P. C.]

Hvordan gikk det med denne saken?

[papilio]

Saken har enda ikke kommet opp og dette skjedde i midten av april, har ikke hørt noe enda...

Men hunden var forsvarlig låst(dør med krok/hengsellås, men ikke med hengelås - bør vel være unødvendig) i en hundegård og personen(voksen person) som ble bitt hadde ikke noe der inne å gjøre og heller ikke noe på eiendommen å gjøre heller. Jeg har lov til å tro at dette var bevisst gjort. Jeg var i utlandet på ferie da dette skjedde og en venn passet på hunden og hadde den i sin hundegård.

Den personen som ble bitt er den samme som ex'n har hattog fortsatt ett forhold til før skillsmissen ble avgjort. Exkjerringa har ett problem med at jeg har det bedre enn hu. Har forsøkt å suge til seg mest mulig penger i oppgjøret. T.o.m prøvd å stoppe kennelen og oppdrettet. Nå er jeg subjektiv her men det må jeg ha lov til nå siden jeg tror at dette ligger bak. Bikkja tjener inn gode penger i avl. Dette faller ikke i god jord fordi da tjener jeg penger og ikke hu osv.

 

Etter mange mnd. med bråk og krangel er alt papirarbeidet over med deling av gjeld osv. Men dette med hunden gjenstår...

 

Joda, jeg har tilbudt å betale for utgiftene hos lege og for kjøring til og fra lege. T.o.m kjøpe nye klær(jakke) som ble ødelagt med ett lite hull, og personen ville trekke anmeldsen. Men ombestemte seg senere og ville la saken gå sin gang. I håp om å få bikkja avlivd og ødlegge butikken min*??

 

Men men sånn er livet med personer som vil ødelegge for andre. Ser sitt snitt i dette når jeg er på ferie og har satt bort hunden(forsvarlig i en låst hundegård) til andre. Personen som hadde ansvaret for hunden var ikke hjemme på det tidspunktet da det skjedde. Og det er en eiendom som ligger ensomt inne i skogen. Ingen barn eller andre dyr/fugler har blitt skadet og hunden er snill og sosial ellers. Ingen problem med andre mennesker i det hele tatt...

 

Venter i spenning på besøk i fra myndighetene og på utfallet i denne sak.

Endret 17. mai 2008 av papilio

[webmann]

Kan man virkelig få en hund avlivet fordi den (for alt man vet) forsvarer seg mot uvedkommende, som ikke har noe å gjøre på et inngjerdet område?

 

Tviler på at tvilen kommer hunden til gode. Den skal jo egentlig underkaste seg, ikke angripe. Jeg tviler på at du kommer langt med å påstå at den måtte forsvare ved å angripe for i heletatt å overleve.

 

Bryter inn litt her....Betyr det at vis jeg(som aldri ville ha gjort det) går inn til en hund og banker den opp og den biter så er det hunden sin skyld ?

[Frekkas]

Dersom du selv har medvirket til skaden, kan erstatningen reduseres eller falle bort jf skl. § 5-1.

[Ueland]

Du glemte et viktig poeng med at vedkommende nok også ville ha fått straff for dyreplageri.

[frevild]

1. Er hundens eier ansvarlig for skadene? Er ansvaret i så fall fullt ut eller delvis?

 

Frekkas har vist til skl. § 1-5. Det kan være grunn til å se nærmere på denne bestemmelsen.

 

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

 

2. Eier og innehaver av hund ... plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder

...

 

Her er det flere ting som er verdt å merke seg.

 

For det første regulerer bestemmelsen BÅDE eierens og innehaverens ansvar, og det er ingen sondring mellom dem. Bestemmelsen medfører her at kennelen blir ansvarlig sammen med eieren. Skadelidte kan gå på hvem han vil av dem, men erstatningssummen vil så fordeles dem imellom i etterkant.

 

Videre er det - som Frekkas påpeker - et objektivt ansvar. Det vil si at man som utgangspunkt ganske enkelt er ansvarlig for den skade som hunden forårsaker. (En begrensning som antagelig må innfortolkes, er at skaden må skyldes dyrets "indre drift" - men det nok tilfelle her.)

 

Dette, at man er ansvarlig for den skade som dyret volder, er imidlertid bare et utgangspunkt. Etter ulovfestede regler kan nemlig skadelidte ikke kreve erstatning for skade som faller under hans såkalte egenrisiko. Det sentrale her er om han kan sies å ha akseptert den risiko for skader som forelå - med andre ord: Om han, idet han gikk inn i buret, kan sies å ha vært innforstått med at hunden kunne bite ham.

 

Hva som skal til i så måte, er ikke godt å si. Hvis du klarer å godtgjøre at skadelidte hadde til hensikt å ramme deg gjennom erstatning og avlivningskrav, vil du være i mål - da er du ikke ansvarlig.

 

Det kan imidlertid være vanskelig å overbevise om dette, og en må da analysere skadelidtes adferd for å finne ut om det likevel foreligger aksept av risiko.

 

Av interesse da er dommen om den olme oksen på Stanghelle: En olm okse hadde stanget en mann. Skadelidte, som drev arbeid der den dagen, hadde vært klar over at oksen gikk løs, samt at den var farlig. Likevel fortsatte han arbeidet uten å ta noen forholdsregler. Han hadde da etter Høyesteretts syn opptrådt "på en måte som må lede til at han ikke kan kreve at oksens eier helt eller delvis skal betale erstatning for det tap han ble påført."

 

Overført til den foreliggende saken må en spørre om det forelå et tilsvarende preg av aksept av risiko. En tydelig parallell er at skadelidte ble advart mot å gå inn i buret, men gjorde det likevel. Et viktig spørsmål er imidlertid om han ble forklart - eller burde skjønt - at hunden kunne være farlig, men opplysningene er for knappe til å vurdere dette.

 

Dersom han visste/burde vite at hunden kunne bite ham, vil jeg tippe at du ikke er ansvarlig overhodet.

 

Og uansett vil § 5-1 måtte lede til betydelig avkortning fordi skadelidtes oppførsel etter det opplyste var så skjødesløs og øyensynlig uten noe fornuftig formål.

 

Så i beste fall vil du ikke være ansvarlig for en krone, i verste fall vil du kanskje være ansvarlig for 1/4.

 

2. Kan hunden kreves avlivet?

 

Frekkas har vist til hundeloven § 18, og det er den sentrale bestemmelsen. Den regulerer politiets adgang til avlivning av hunder som har voldt skade.

 

Paragrafens første ledd er det sentrale:

 

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. ... Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

 

Her regnes opp momenter som det skal legges vekt på. Ut fra de opplyste omstendighetene i saken er det etter mitt skjønn ikke grunnlag for å avlive hunden.

[avlvl]

Bra juss av frevild her, men når får vi videre oppdatering av trådstarter? Alltid spennende å følge slike saker!