Spørsmål om Lærerutdanning

[OddZen]

Hei.

 

Er i den knipa at jeg ikke har anelse om hva jeg skal utdanne meg til.

Skal ta påbygging til Høsten, etter å ha avbrutt IKT-læretiden. IKT var egentlig bare en backup plan, (skulle til USA men det gikk i vasken, long story) som jeg ga en sjangse, men det var alt for kjedelig, lite å gjøre, og jeg er alt for rastløs til å sitte bak en PC skjerm hele dagen, og det var lite utfordring. Jeg liker å være aktiv, elsker idrett, liker å jobbe med folk, å hjelpe folk.

 

Etter litt evaluering har jeg, om hva jeg liker å holde på med, har jeg kommet fram til at jeg vil vite litt mere om lærerutdanningen.

Det jeg vet er at det er 4 års lærerskole for å bli allmennlærer i Barne og Ungdomsskole. Og de 2 siste årene velger du ut noen fag du vil fordype deg i.

Hvis jeg skal bli lærer i noe da vil det bli i Gym, Heimkunnskap, Samfunnsfag(Historie) altså det blir et par av de jeg vil fordype meg i.

For å bli lærer i VGS trenger jeg 2 år pedagogikk, og 3 år for å få master i noen fag?

Hva trengs for å bli lærer på Folkehøgskole i idrett f.eks?

Hvor mye tjener en ferdigutdanna allmennlærer i B og u-skole? Hvor mye tjener en lærer på VGS/Folkehøgskole?

Kan jeg studere noe til lærerutdanninga i utlandet?

[OddZen]

Glemte også å spørre om hva som trengs for å bli lærer i Idrett på VGS?

[ITOslo]

For vgs har bla. NTNU flere linjer, her har du de:

 

http://www.ntnu.no/studier/laerer

 

Vet ikke hva som kreves for å undervise idrett på vgs. Men vil tro at noen har en slik mastergrad med påbygning i pedagogikk:

 

http://www.ntnu.no/studier/idrettsfag

 

Mer om lærer på vgs:

http://jobbfeber.no/yrkedetalj.lasso?-KeyValue=35897

[Bonna86]

Og de 2 siste årene velger du ut noen fag du vil fordype deg i.

Det er ikke nødvendigvis helt riktig. De ulike utdanningsinstutisjonene har faktisk ulik måte å legge opp løpet på. I Oslo altså (Høgskolen i Oslo) er løpet ganske spesielt og slik du beskriver her. Jeg går selv 3. året. Vi har ikke fått lov til blant annet å bytte til andre skoler de to første årene. Dette til tross for at det er en mulighet på veldig mange av de andre skolene. Så velg skole med omhu.

 

Hvis jeg skal bli lærer i noe da vil det bli i Gym, Heimkunnskap, Samfunnsfag(Historie) altså det blir et par av de jeg vil fordype meg i.

Det er bra, men husk at man kun kan velge to fag pr. år, ettersom hva slags fag du ønsker å fordype deg i. Jeg har selv valgt naturfag- og samfunnsfag, som gir meg 30 stp i hvert av fagene. Grunnet nye regler må alle lærere som ønsker å undervise i ungdomsskolen ha minst 60 stp i fag som samfunnsfag, naturfag, matte og engelsk. Denne regelen gjelder dog ikke for meg, da jeg startet etter at dette ble vedtatt. Dermed kan det være lurt om du ønsker å undervise i ungdomsskolen, å velge et fag som gir 60 stp, f. eks samfunnsfagsenhet som det nå har blitt. Jeg er det siste kullet som får studere fagkombinasjonen natur- og samfunnsfag, som er lagt opp som ett fag. Heimkunnskap tror jeg kun finnes som 30 stpsenhet, så da blir du nødt til å finne et fag du kan kombinere med det. Når det gjelder kroppsøving, så er det både en årsenhet (60 stp.) og halvårsenhet som går over et år (30 stp).

 

Nå referer jeg til hvordan det er på HiO, det er godt mulig at det er annerledes på andre skoler, men jeg ville tro at fag osv er nogenlunde likt. Det kan du sjekke hos de ulike skolene, på nettstedene deres står det gjerne mer spesifikt om fag og fagkombinasjoner.

 

Kan jeg studere noe til lærerutdanninga i utlandet?

Jepp, det kan du. På studiestedet hvor jeg tilhører, er det en egen utenlandsseksjon for oss allmenn- og førskolestudenter. De har mye kompetanse og kjenner flere som har studert i land som Zambia, Ghana, Kina, Storbritannia, Danmark, Sør-Afrika osv. Man kan velge å ha praksis der (det vil si omtrent 4-6 uker), 3 mnd eller et år.

Endret 12. mai 2008 av yvonne2

[MrQuote-on-Quote]

[...]Jeg liker å være aktiv, elsker idrett, liker å jobbe med folk, å hjelpe folk.

Perfekt. Da er lærerutdanning noe for deg.

Etter litt evaluering har jeg, om hva jeg liker å holde på med, har jeg kommet fram til at jeg vil vite litt mere om lærerutdanningen.

Ikke dumt det. Du er i alle fall garantert jobb etterpå, det er stor lærermangel mange steder i Norge allerede og det vil bare bli større mangel. Noen steder byr kommuner over hverandre på lærerlønninger for å tiltrekke seg ferdigutdannede studenter.

Det jeg vet er at det er 4 års lærerskole for å bli allmennlærer i Barne og Ungdomsskole. Og de 2 siste årene velger du ut noen fag du vil fordype deg i.

Hvis jeg skal bli lærer i noe da vil det bli i Gym, Heimkunnskap, Samfunnsfag(Historie) altså det blir et par av de jeg vil fordype meg i.

Stemmer, lærerutdanningen for å bli såkalt allmennlærer i barne- og ungdomsskole er 4-årig. Du kan da kalle deg selv adjunkt. De to første årene er obligatoriske med pedagogikk, matematikk, religionslære og norsk. De to siste årene kan du velge hva du vil omtrent innenfor de fag som finnes på ungdomsskolen. Til og med kan du, i alle fall på Høgskolen i Bergen der jeg går, ta ett av årene i utlandet eller på et annet studium, og få det godkjent som fjerde året uten krav om tilhørende praksis.

For å bli lærer i VGS trenger jeg 2 år pedagogikk, og 3 år for å få master i noen fag?

Akkurat dette har jeg ikke satt meg helt inn i fordi det ikke har vært aktuelt for meg. Tror bare du trenger 3 år (bachelor-grad) og 1 år pedagogikk. Da kan du undervise både VGS og ungdomsskole (men ikke barneskole). Hvis du vil ha en mastergrad må du først ta graden (5 år) og så bygge på med pedagogikk (1 år), til sammen 6 år så vidt jeg kan forstå. Det gir deg til gjengjeld den fantastiske tittelen lektor. I allmennlærerstudiet er pedagogikken integrert i studiet så du trenger ikke tenke så mye på det senere. Til gjengjeld kan du da ikke undervise på videregående.

Hva trengs for å bli lærer på Folkehøgskole i idrett f.eks?

Er ikke sikker, men vil anta at her gjelder samme krav som for VGS.

Hvor mye tjener en ferdigutdanna allmennlærer i B og u-skole? Hvor mye tjener en lærer på VGS/Folkehøgskole?

Begynnerlønna for en adjunkt ligger for tiden på ca. 310 000 i året, og så stiger den hvert fjerde år, fram til makslønn på ca. 380 000 etter 16 år. Og så har du f.eks. tillegg for å være kontaktlærer.

Kan jeg studere noe til lærerutdanninga i utlandet?

Jada, massevis. Som regel opptil et helt år hvis du går på rette høgskolen og har lyst. Snakk med studieveileder på den aktuelle høgskolen eller sjekk opp hvilke utenlandske universiteter de har utvekslingsavtaler med på internettsidene deres. Til VGS kan du vel i prinsippet ta hele utdanningen utenom pedagogikken i utlandet, men må da få godkjent utdanningen din fra det utenlandske lærestedet. Er ikke helt inne i disse prosedyrene, så igjen, snakk med studieveiledere og folk som har peiling på dette.

 

Edit: Moro, dette er mitt innlegg nummer 666

Endret 12. mai 2008 av Irgendwer

[Blåbær]

Hvis du vil ha en mastergrad må du først ta graden (5 år) og så bygge på med pedagogikk (1 år), til sammen 6 år så vidt jeg kan forstå. Det gir deg til gjengjeld den fantastiske tittelen lektor.

Bare for å legge til; det er fullt mulig å ta en lektorutdannelse på 5år. Er mange skoler som tilbyr det.

[Bonna86]

Stemmer, lærerutdanningen for å bli såkalt allmennlærer i barne- og ungdomsskole er 4-årig. Du kan da kalle deg selv adjunkt. De to første årene er obligatoriske med pedagogikk, matematikk, religionslære og norsk. De to siste årene kan du velge hva du vil omtrent innenfor de fag som finnes på ungdomsskolen. Til og med kan du, i alle fall på Høgskolen i Bergen der jeg går, ta ett av årene i utlandet eller på et annet studium, og få det godkjent som fjerde året uten krav om tilhørende praksis.

Det er slik i på de fleste Høgskoler, så vidt jeg vet. Ihvertfall her i Oslo. I tillegg til KRL, norsk, matte og pedagogikk, er det også drama og GLSM.

[OddZen]

Takk for meget informative svar!

Er 3 år til jeg må bestemme meg helt, men syntes læreryrket virker som et greit alternativ.

[MrQuote-on-Quote]

Stemmer, lærerutdanningen for å bli såkalt allmennlærer i barne- og ungdomsskole er 4-årig. Du kan da kalle deg selv adjunkt. De to første årene er obligatoriske med pedagogikk, matematikk, religionslære og norsk. De to siste årene kan du velge hva du vil omtrent innenfor de fag som finnes på ungdomsskolen. Til og med kan du, i alle fall på Høgskolen i Bergen der jeg går, ta ett av årene i utlandet eller på et annet studium, og få det godkjent som fjerde året uten krav om tilhørende praksis.

Det er slik i på de fleste Høgskoler, så vidt jeg vet. Ihvertfall her i Oslo. I tillegg til KRL, norsk, matte og pedagogikk, er det også drama og GLSM.

Drama er vel ikke en obligatorisk del alle steder? Jeg hadde det, men fikk høre at mange andre høgskoler ikke hadde det, og at det var en slags bonus for oss. Hadde nesten glemt bort GLSM ja, grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring, men det går på en måte litt inn i de andre fagene også.

[Bonna86]

Drama er vel ikke en obligatorisk del alle steder? Jeg hadde det, men fikk høre at mange andre høgskoler ikke hadde det, og at det var en slags bonus for oss. Hadde nesten glemt bort GLSM ja, grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring, men det går på en måte litt inn i de andre fagene også.

 

Ja, som sagt, jeg referer til mitt eget studium her jeg går. Vi hadde dette som separate kurs i tillegg til alle fag, noe som egentlig ble mer oppfattet som en byrde enn et gode. Men det er litt med hvordan de har lagt opp utdanningen her jeg går.

[MrQuote-on-Quote]

Ja, som sagt, jeg referer til mitt eget studium her jeg går. Vi hadde dette som separate kurs i tillegg til alle fag, noe som egentlig ble mer oppfattet som en byrde enn et gode. Men det er litt med hvordan de har lagt opp utdanningen her jeg går.

Haha... ja det ble oppfattet litt sånn her også, for vi måtte ta det på kveldstid. Men det ble framstilt som bonus av ledelsen på høgskolen. Helt klart var det jo til tider ganske morsomt også, synes jeg.

Endret 13. mai 2008 av Irgendwer

[Bonna86]

Ja, som sagt, jeg referer til mitt eget studium her jeg går. Vi hadde dette som separate kurs i tillegg til alle fag, noe som egentlig ble mer oppfattet som en byrde enn et gode. Men det er litt med hvordan de har lagt opp utdanningen her jeg går.

Haha... ja det ble oppfattet litt sånn her også, for vi måtte ta det på kveldstid. Men det ble framstilt som bonus av ledelsen på høgskolen. Helt klart var det jo til tider ganske morsomt også, synes jeg.

 

Ja, altså, absolutt, jeg mener at det er en viktig del av utdannelsen. Men når vi da skulle ha to eksamener i f. eks drama, i tilllegg til alle andre eksamener, så ble det bare til at alle egentlig følte det var skikkelig unødvendig. Spesielt fordi de to eksamene ikke gav oss noen stp. Men joda, jeg synes jo det har vært nyttig i ettertid. Det var lagt opp slik her også, som om det var et gode, til tross for at det betydde lange dager (de tok dagsøkter med 8 timer drama i samme slengen), midt i den tida selvsagt alle av oss skrev bachelor-oppgaven og diverse. Helt ok med lange økter, men timingen var veldig dårlig kan man si. Men men, jeg skal ikke syte, men de har tydeligvis lært. Dette har de nemlig forandret på for de kullene som begynte etter mitt kull.

Endret 13. mai 2008 av yvonne2

[MrQuote-on-Quote]

Fikk dere ikke studiepoeng? Høres ikke riktig ut. Vi hadde vel én fullførende eksamen som jeg husker, og det var framføring av et egenkomponert skuespill med dramatiske virkemåter og selvfølgelig innenfor visse oppgaverammer. Det telte vel som 6 studiepoeng tror jeg, kanskje ikke så brukbart, men fikk da noe for det i alle fall. Hadde det på kveldstid ca. 4 timer en gang i uken i noen få måneder første semesteret. Eksamen var en måned før de andre eksamenene tror jeg. Ikke noe stress altså

[Bonna86]

Fikk dere ikke studiepoeng? Høres ikke riktig ut. Vi hadde vel én fullførende eksamen som jeg husker, og det var framføring av et egenkomponert skuespill med dramatiske virkemåter og selvfølgelig innenfor visse oppgaverammer. Det telte vel som 6 studiepoeng tror jeg, kanskje ikke så brukbart, men fikk da noe for det i alle fall. Hadde det på kveldstid ca. 4 timer en gang i uken i noen få måneder første semesteret. Eksamen var en måned før de andre eksamenene tror jeg. Ikke noe stress altså

 

Nei, vi fikk ingen studiepoeng. Hvor lenge siden er det du hadde det? Det ble nemlig tatt vekk som en obligatorisk og tellende del av lærerutdanningen tror jeg rett før jeg startet. Derav ingen studiepoeng. Men fordi skolen mente det var viktig, fikk vi det som en obligatorisk del av studiet allikevel, da uten studiepoeng. Er helt riktig og jeg husker det var stort rabalder ang. dette i studentparlamentet (hvor jeg satt i to år).

Endret 13. mai 2008 av yvonne2

[MrQuote-on-Quote]

Hadde det for litt over 3 år siden. Var samme begrunnelse hos oss på HiB, skolen vurderte det som viktig/nyttig, derfor fikk vi det som obligatorisk, men vi fikk også studiepoeng for det. Hadde i grunnen ikke hørt noe annet om dette før nå.

[Bonna86]

Okay, jeg skjønner. Tror mitt kull var det første som ikke fikk studiepoeng nemlig, noe som ikke falt i god jord hos en del av oss, til tross for at vi ser viktigheten av det.(..)

Endret 13. mai 2008 av yvonne2

[OddZen]

Hvorfor valgte dere lærerhøgskole og ikke studere enkelte fag? Mener da altså gå opp til master.

Det er jo bare 1 år mere, man får bedre lønn, og man kan velge og jobbe som lektor i tillegg hvis man blir lei av Ungdomsskolen eller omvendt.

De fleste velger å ta 3 fag, som de kan være lærer i, og når du får Master i faget, er det andre muligheter som åpnes også.

Har også hørt at det ikke er så alt for hardt heller.

Endret 13. mai 2008 av OddZen

[Bonna86]

Hvorfor valgte dere lærerhøgskole og ikke studere enkelte fag? Mener da altså gå opp til master.

Det er jo bare 1 år mere, man får bedre lønn, og man kan velge og jobbe som lektor i tillegg hvis man blir lei av Ungdomsskolen eller omvendt.

De fleste velger å ta 3 fag, som de kan være lærer i, og når du får Master i faget, er det andre muligheter som åpnes også.

 

Rett og slett fordi jeg ønsker å jobbe i barneskolen. Dessuten mener jeg at det er en stor verdi å ta allmennlærerutdanningen, da man lærer seg å se sammenhengen mellom fag kanskje på en annen måte enn f. eks en som kun tenker på seg og sitt ene fag. Jeg ønsker å ha en klasse og da gjerne undervise i flere fag. For meg er det mest lærerikt slik jeg ser det, derfor har jeg ikke kun studert ett fag. Derimot vil jeg bygge ut min utdanning ved å ta britisk litteratur og eventuelt engelsk senere, for å styrke meg selv som engelsklærer. Og de fleste barneskoler ansetter heller ikke lektorer til å undervise i en 3. klasse. Det er ikke lønnen som driver meg til å bli lærer, for meg er det å kunne jobbe med mennesker, gi noe tilbake for alle de flotte årene min egen barnskolelærer var min mentor. Det å være så privligert og kunne jobbe i et slikt yrke gjør meg enomt ydmyk og dermed spiller lønn liten eller ingen rolle. Gleden av å vite at man kanskje når fram til ens elever (forhåpentligvis). Rett og slett. Jeg er kanskje en idealist, meg jeg brenner virkelig for å bli lærer og jeg gleder meg enomt til den dagen jeg selv blir det.

 

Og veldig mange, bare så du vet, tar faktisk master etter allmennlærer, da man kan begynne på master 4. året eller ta det senere om man vil det. Dette tilbys faktisk på høgskolene allerede. Og dermed er det faktisk mange allmennlærere der ute som har lengre utdanning enn de som tar lektorutdanningen, bare for å ha sagt det. Flere jeg kjenner som har 6 års utdanning, med allmennlærer i grunn - og deretter master.(..) Så en allmennlærer har absolutt muligheten til å få undervise høyere i systemet om man vil det. Vanskeligere blir det derimot for en lektor å få seg jobb nedover i systemet. Få barneskoler ansetter lektorer som ikke har allmennlærerutdanning i bunn, nettopp fordi det kreves av de fleste lærere som jobber i barneskolen at de har kompetanse til å undervise i de fleste fag, spesielt da i de grunnleggende fagene som engelsk, norsk, matte, KRL osv. Derfor så har jeg valgt nettopp fagkombinasjoner som passer bra når jeg i framtiden skal ansettes. Når jeg går ut har jeg de obligatoriske fagene som matte, norsk, pedagogikk og KRL, i tillegg til at jeg har valgt å fordype meg i naturfag, samfunnsfag og engelsk. I engelsk vil jeg i tillegg tilegne meg såpass mange stp at jeg automatisk vil kunne undervise i ungdomsskolen etter endt utdanning, bare for å nevne det. Og da har jeg jo muligheten til å kun fordype meg i et fag om jeg virkelig har lyst til det.

Endret 13. mai 2008 av yvonne2

[OddZen]

Takk for et meget bra svar, var noe slikt jeg var ute etter å høre.

Lønna er ikke så viktig for meg heller, men det derimot jobben, det er halve livet og dermed bør man trives.

Fint å høre at det er flotte muligheter etter almenlærerutdanningen til videreutdanning.

Har dere hørt noe om at de vil utvide almenlærerutdanningen til 5 år?

[Bonna86]

Bare hyggelig å være til hjelp.

 

Ja, det virker som det kommer om antagelig ikke så altfor lenge. Ihvertfall så har det vært mange diskusjoner omkring dette her jeg går og det diskuterer jo heftig rundt dette politisk også. Så man skal absolutt ikke se bort i fra det nei.

Endret 13. mai 2008 av yvonne2