Gå til innhold

ADVARSEL: Vårt samfunn er på vei mot stupet og avgrunnen!


Anbefalte innlegg

Eh, har du lest Bibelen?

 

Ja, mesteparten, flere ganger. Noen av delene veldig mange ganger, sånn som f.eks. joh. evangeliet og joh. brevene og forkynnerens bok.

 

Uansett, hvor fortsetter ateistene å leve, da? Eller mener du at ikke-eksistens er det samme som tortur? Tror du det er jævlig å ikke eksistere?

 

Ifølge min tro så er du brennmerket på samvittigheten. Du vet at kristendommen er sannheten, men velger heller andre ting fordi dette passer deg bedre. Hvis du fortsetter på denne måten så vil du ikke få leve med Gud i evigheten og heller ikke få kjenne hva det er å ha fred.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvordan vet du at Gud eksisterer?

 

Blir du aldri usikker på om Gud virkelig eksistrer?

 

Jeg vet ikke, jeg tror, jeg stoler på at hjertet mitt forteller meg den rette veien å gå. Jeg føler ingen konflikt inni meg når jeg sier at "Gud eksisterer, Gud er sannheten". Jeg føler derimot en konflikt inni meg hvis jeg sier det motsatte, og dette følte jeg også da jeg var overbevist om det motsatte. Så da stoler jeg på at Gud er noe som fungerer i samsvar med mitt indre.

Lenke til kommentar
Du vet at kristendommen er sannheten, men velger heller andre ting fordi dette passer deg bedre. Hvis du fortsetter på denne måten så vil du ikke få leve med Gud i evigheten og heller ikke få kjenne hva det er å ha fred.

 

Hvorfor tror du jeg vet at kristendommen er sannheten, Bellicus? Hvilke bevis tror du jeg har sett og velger å ignorere?

 

Jeg har fred på jorda, jeg.

 

Jeg vet ikke, jeg tror

 

DU tror at Gud eksisterer, mens jeg VET. Betyr dette at jeg har større sjanse enn deg til å komme til Himmele, Bellicus?

 

Bellicus, kunne du tenke deg å lese litt om evolusjon, big bang og annen vitenskap?

Lenke til kommentar
Men Bellicus? Hvordan kan himmelen være ett paradis for meg hvis jeg er den eneste av mine som tror på gud og jesus og kommer til himmelen?

 

Gud sletter hukommelsen din. Det var svaret jeg fikk sist jeg spurte.

 

Ah, total bliss requires total ignorance :)

Lenke til kommentar

Som vanlig så føler jeg at jeg har mange mot meg når jeg snakker. Alt jeg kan si er at jeg har tenkt på nøyaktig samme måte som dere, men etter at jeg følt at jeg har tatt ett oppgjør med meg selv så er det ikke så enkelt lenger. Det er en Gud, dette er noe jeg ikke kan komme bort fra, det er noe som er like sikkert for meg som at det vil komme en ny soloppgang. Jeg har dessverre ikke gode nok ord til å gi svar på alle spørsmålene deres, men jeg er overbevist om at dere vil komme frem til det samme som meg dersom dere ærlig søker etter sannheten og ikke ekskluderer kristendomen fra denne søkenen.

Lenke til kommentar
Hvordan vet du at Gud eksisterer?

 

Blir du aldri usikker på om Gud virkelig eksistrer?

 

Jeg vet ikke, jeg tror, jeg stoler på at hjertet mitt forteller meg den rette veien å gå. Jeg føler ingen konflikt inni meg når jeg sier at "Gud eksisterer, Gud er sannheten". Jeg føler derimot en konflikt inni meg hvis jeg sier det motsatte, og dette følte jeg også da jeg var overbevist om det motsatte. Så da stoler jeg på at Gud er noe som fungerer i samsvar med mitt indre.

Direkte oversatt, du føler enn uggen følelse når du tenker at Gud ikke eksisterer, men du føler ikke denne følelsen hvis du sier det motsatte. Det er en selvfølgelighet at du vil føle en uggen følelse når du tenker på at du kan ta feil. Det gjør jeg også, men det hindrer meg ikke å bytte mening om det er ingen logiske argumenter for det jeg sier.

 

Grunnen til at du fikk den samme uggne følelsen før var fordi at du hadde ikke lyst til å tenk at du er her uten grunn. Det er også en naturlig følelse. Det jeg ikke forstår er hvorfor du velger å la magefølelsen bestemme istedenfor logikken. Hvordan kan du være så sikker når det eneste "beviset" du har for at Gud eksisterer, er at du fikk en uggen følelse når du tenkte på at det ikke eksiterer noen grunn for at du er her. Når du vet at hjernens følelsesanser kan lett lure deg, tør du virkelig å stole på dem istedenfor logikken som er mye mer sikkert.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Som vanlig så føler jeg at jeg har mange mot meg når jeg snakker. Alt jeg kan si er at jeg har tenkt på nøyaktig samme måte som dere, men etter at jeg følt at jeg har tatt ett oppgjør med meg selv så er det ikke så enkelt lenger. Det er en Gud, dette er noe jeg ikke kan komme bort fra, det er noe som er like sikkert for meg som at det vil komme en ny soloppgang. Jeg har dessverre ikke gode nok ord til å gi svar på alle spørsmålene deres, men jeg er overbevist om at dere vil komme frem til det samme som meg dersom dere ærlig søker etter sannheten og ikke ekskluderer kristendomen fra denne søkenen.

 

Tåler du ikke litt motstand? Herregud, så typisk kristne. Religionen din er ikke hellig, den skal være gjenstand for kritikk som alt annet. Venn deg til det.

 

Vet du eller tror du? Bestem deg. Hvilke beviser har du sett? Eller håper du bare?

 

Og hvis du ikke kan svare på spørsmålene, hvorfor revurderer du ikke troen din?

 

Har du prøvd andre religioner enn kristendommen? Hvorfor hoppe på det første og beste, liksom?

Lenke til kommentar

Nei Bellicus dette var skuffende. Har sett deg en del på historieforumet og der virker du oppegående og du kan en del om emne, så du vet tydeligvis om kristendommens dystre historie. Det var faktisk veldig overaskende på en negativ måte å se deg tale som en hjernvaska predikant. At du tror på noe som fordømmer meg og de fleste av oss på forumet til brensel og pine er faktisk ondt. Kan du leve i paradis med god samvittighet når vi brenner i helvete?

Lenke til kommentar
Hvordan vet du at Gud eksisterer?

 

Blir du aldri usikker på om Gud virkelig eksistrer?

 

Jeg vet ikke, jeg tror, jeg stoler på at hjertet mitt forteller meg den rette veien å gå. Jeg føler ingen konflikt inni meg når jeg sier at "Gud eksisterer, Gud er sannheten". Jeg føler derimot en konflikt inni meg hvis jeg sier det motsatte, og dette følte jeg også da jeg var overbevist om det motsatte. Så da stoler jeg på at Gud er noe som fungerer i samsvar med mitt indre.

Direkte oversatt, du føler enn uggen følelse når du tenker at Gud ikke eksisterer, men du føler ikke denne følelsen hvis du sier det motsatte. Det er en selvfølgelighet at du vil føle en uggen følelse når du tenker på at du kan ta feil. Det gjør jeg også, men det hindrer meg ikke å bytte mening om det er ingen logiske argumenter for det jeg sier.

 

Grunnen til at du fikk den samme uggne følelsen før var fordi at du hadde ikke lyst til å tenk at du er her uten grunn. Det er også en naturlig følelse. Det jeg ikke forstår er hvorfor du velger å la magefølelsen bestemme istednfor logikken. Hvordan klan du være så sikker når det eneste "beviset" du har for at Gud eksisterer er at du fikk en uggen følelse når du tenkte på at det ikke eksiterer noen grunn for at du er her. Når du vet at hjernens følelsesanser kan lett lure deg, tør du virkelig å stole på dem istedenfor logikken som er mye mer sikkert.

 

Ja, et godt poeng, men så var det heller ikke bare en "uggen følelse" som overbeviste meg. Det var også det at når andre fortalte om Jesus, så merket jeg en slags åndelig tilstedeværelse av dette. Jeg merket en kraft som eksisterte uavhengig av mine "uggne følelser" og som bekreftet ordene til de som snakket. Og jeg selv som hadde vært innom det meste av religion på forhånd syntes dette var veldig rart. Og det som er rart er jo at jeg ikke har følt en lignende åndelig kraft i forbindelse med noe annet, uansett om jeg var like overbevist da om at det ikke fantes noe Gud og Jesus. Jeg har følt mytiske fenomener i forbindelse med meditasjon og ulike trance-teknikker, men i disse tilfellene har det vært tilstander som jeg har kunnet kontrollere selv, men i forbindelse med Guds ord så var det altså en åndelig kraft som jeg selv ikke følte at jeg kunne rå med.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Big bang teorien og svar på spørsmål eller....

 

For lenge lenge sidan eksploderte ein liten ball, kanskje mindre enn ein fotball.

All engergien og massen var lagra inne i ballen og var slengt ut i universe.

 

Kvifor roterar planetar og universar då?

 

Fordi at ballen strekte seg ut, begynte å spinne og slengte i frå seg universar, stjerner og planetar.

 

Kvifor roterar ikkje alle planetane og universa lik vei då?

 

Fordi at nesten alle vart treft av metiorar som fekk dei til å spinne andre veien.

 

Men kvifor roterar universa ulikt då? Har dei blitt troffe av gigantiske metiorittar?

 

ja, det har dei xD

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...