flueprat Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 De første spor av naturalistisk filosofi finner vi blant annet i India, i ikke-vedisk litteratur fra omkring 500 fvt. kjetil02, jeg DIGGER at du skriver 500 fvt i stedet for f.Kr Lenke til kommentar
kjetil02 Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Hehe. Det var foreleseren som oppfordret til det, og jeg var jo helt enig. Introduserer en mer relevant referanse, i tillegg til at man slipper å ta hensyn til unøyaktigheten. Lenke til kommentar
Zappy Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Jeg er redd for å dø. Er trolig min største frykt. Im a lifelover. Lenke til kommentar
Bata Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Utrolig hvor lett folk i denne tråden tar på døden!! FOlk er utrolig lite glad i livet sitt? Jeg tror denne nerdegjengen trenger er en tur ut i verden for å se hvor vakker den der. Lenke til kommentar
flueprat Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Utrolig hvor lett folk i denne tråden tar på døden!!FOlk er utrolig lite glad i livet sitt? Jeg tror denne nerdegjengen trenger er en tur ut i verden for å se hvor vakker den der. ?? Jeg kan da være glad i livet uten å frykte døden! Hvis jeg skal gå rundt og frykte døden, vil livskvaliteten bli dårligere, og jeg vil bli mindre glad i det. Lenke til kommentar
Bata Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Utrolig hvor lett folk i denne tråden tar på døden!!FOlk er utrolig lite glad i livet sitt? Jeg tror denne nerdegjengen trenger er en tur ut i verden for å se hvor vakker den der. ?? Jeg kan da være glad i livet uten å frykte døden! Hvis jeg skal gå rundt og frykte døden, vil livskvaliteten bli dårligere, og jeg vil bli mindre glad i det. Du er ikke så glad i det at du er redd for å miste det, men du er redd for å bli så glad i det at du skal bli redd for å miste det da det vil gjøre at du vil sette mindre pris på det/ikke ha det så bra? For å si hva jeg sa i klartekst. Motsigelse. Lenke til kommentar
flueprat Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Du er ikke så glad i det at du er redd for å miste det Og når jeg er død tror du jeg kommer til å plages mye av dette tapet, eller? Tror ikke du helt har forstått hva døden innebærer. Lenke til kommentar
Lightningwolf Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Er ikke redd døden. Er mer redd for hvordan jeg dør. Lenke til kommentar
Bata Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Du er ikke så glad i det at du er redd for å miste det Og når jeg er død tror du jeg kommer til å plages mye av dette tapet, eller? Tror ikke du helt har forstått hva døden innebærer. Så for din del kan jeg bare løpe inn til deg for å så skyte deg? Kommer jo ikke til å bry deg etterpå uansett. Lenke til kommentar
kjetil02 Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Så for din del kan jeg bare løpe inn til deg for å så skyte deg? Kommer jo ikke til å bry deg etterpå uansett. Kan man bry seg "etterpå"? Lenke til kommentar
Bata Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Så for din del kan jeg bare løpe inn til deg for å så skyte deg? Kommer jo ikke til å bry deg etterpå uansett. Kan man bry seg "etterpå"? Det var ikke poenget, poenget var jo nettopp det at det er latterlig å si at man ikke frykter døden fordi man ikke bryr seg etterpå. Er jo som å si at man ikke er redd for å miste bilen sin siden man ikke skal gråte over spillt melk. Lenke til kommentar
flueprat Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 (endret) Så for din del kan jeg bare løpe inn til deg for å så skyte deg? Kommer jo ikke til å bry deg etterpå uansett. Helt riktig, så lenge du gjør det uten at jeg merker det, vil jeg ikke bry meg. Endret 7. mai 2008 av flueprat Lenke til kommentar
Darkbuster Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Det at det ikke er sikkert hva som vil skje er vell det som frykter meg mest. Jeg skjønner jo hva du mener, men det blir feil å si at man ikke kan bekymre seg over døden. Døden er slutten på livet ditt, og det kommer jo før eller siden. Du er med andre ord redd for et liv etter døden? Slapp av! Jeg er redd for hva som vil skje, ja. Men ikke på måten du antyder den. Lenke til kommentar
flueprat Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Det var ikke poenget, poenget var jo nettopp det at det er latterlig å si at man ikke frykter døden fordi man ikke bryr seg etterpå. Er jo som å si at man ikke er redd for å miste bilen sin siden man ikke skal gråte over spillt melk. Tull, jeg vil utvilsomt bry meg om noen stjeler bilen min, men ikke om du dreper meg ubemerket. Jeg er redd for en smertefull død, men ikke døden i seg selv. Jeg går forresten heller ikke rundt og er redd for at noen skal stjele bilen min. Heller ikke er jeg redd for at dama mi skal dø, men dette betyr ikke at jeg ikke ville brydd meg om det skjedde. Det betyr bare at jeg ikke gidder å gå rundt og bekymre meg for slike ting. Hadde enda bekymringen ført til mindre sjanse for at det skjedde, men det er ikke tilfelle. Det at det ikke er sikkert hva som vil skje er vell det som frykter meg mest. Jeg skjønner jo hva du mener, men det blir feil å si at man ikke kan bekymre seg over døden. Døden er slutten på livet ditt, og det kommer jo før eller siden. Du er med andre ord redd for et liv etter døden? Slapp av! Jeg er redd for hva som vil skje, ja. Men ikke på måten du antyder den. Hva da? Du er redd for hvordan det vil gå med de som blir igjen på jorda? Lenke til kommentar
kjetil02 Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 poenget var jo nettopp det at det er latterlig å si at man ikke frykter døden fordi man ikke bryr seg etterpå. Er jo som å si at man ikke er redd for å miste bilen sin siden man ikke skal gråte over spillt melk. Når man dør, har man ikke lengre mulighet til å bry seg. Når man mister bilen sin har man muligheten til å bry seg etterpå; det har en effekt på eksistensen. Når min eksistens opphører, og jeg enten er og blir evig død, kommer til himmelen eller helvete eller hva som helst, har jeg andre ting å tenke på enn hva som skjer her på jorden. Derfor frykter jeg ikke døden. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke frykter å dø. Det er først og fremst den "å faen"-følelsen jeg frykter; det øyeblikket man forstår at det er slutt på livet. Og da kommer det å være på vegne av mine nærmeste, som faktisk kommer til å oppleve effektene, emosjonelle og praktiske, av min død. Lenke til kommentar
Rodion Raskolnikov Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Ja. Til dere som sier nei, skal vi spille russisk rulett? Lenke til kommentar
Totentanz Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 (endret) Utrolig hvor lett folk i denne tråden tar på døden!!FOlk er utrolig lite glad i livet sitt? Jeg tror denne nerdegjengen trenger er en tur ut i verden for å se hvor vakker den der. Hva er det du ser på som rettsmessig i så måte, skal alle sammen grave seg ned i depresjon, over noe vi ikke får gjort noe med? Endret 7. mai 2008 av Totentanz Lenke til kommentar
Mads-b Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Utrolig lett å være Rambo selv når man sitter foran skjermen ja.. Litt lettere å se sammenhengene når man er ute, og faktisk havner i en situasjon der man kan miste livet. DA er man redd for døden da! Og joda, jeg er redd for døden, som sikkert er veldig mye sammenhengende med hvordan man dør. Dette er ting man ikke kan filosofere over i logikkens navn. Er man glad i noe, er man redd for å miste det. Selvfølgelig ryker litt av frykten hvis man vet at det MÅ skje, men når det står en araber foran deg med balltre skjønner du at du kunne unngått dette, og levd lenger, og DA melder dødsangsten seg. Lenke til kommentar
flueprat Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Ja. Til dere som sier nei, skal vi spille russisk rulett? Nei. Men du må bare komme og skyte meg uten at jeg merker det. Jeg vil ikke bry meg. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 7. mai 2008 Del Skrevet 7. mai 2008 Utrolig lett å være Rambo selv når man sitter foran skjermen ja.. Litt lettere å se sammenhengene når man er ute, og faktisk havner i en situasjon der man kan miste livet. DA er man redd for døden da! Og joda, jeg er redd for døden, som sikkert er veldig mye sammenhengende med hvordan man dør. Dette er ting man ikke kan filosofere over i logikkens navn. Er man glad i noe, er man redd for å miste det. Selvfølgelig ryker litt av frykten hvis man vet at det MÅ skje, men når det står en araber foran deg med balltre skjønner du at du kunne unngått dette, og levd lenger, og DA melder dødsangsten seg. Og det er her den innprogrammerte frykten for døden gjør seg gjeldende, og nettopp derfor tar jeg forbehold om akkurat dette. I den grad jeg kan overstyre dette ved intellektuelt å vurdere om det er skjellig grunn til å frykte døden, så er svaret nei. Alle er i så fall redde for døden, enten det er grunn til å være det eller ikke. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå