Hvorfor er det ikke mer kjærlighet i verden?

[Imsvale]

For å si det sånn, du kan få to typer svar: Det du vil høre, og det som stemmer overens med virkeligheten.

[Niskivara]

Jeg har tenkt mye, men får egentlig mindre svar jo mer jeg tenker, så jeg får leve med å være litt ukristelig

Ellers kan du lære deg litt mer og se om det hjelper på å få noen svar.

[Imsvale]

Eller ikke, og leve i lykkelig uvitenhet.

[Niskivara]

Eller ikke, og leve i lykkelig uvitenhet.

Så hvorfor lage en tråd om det?

[Imsvale]

Nettopp.

[Timeo]

Så hvorfor lage en tråd om det?

 

Fordi det hadde vært fint med med kjærlighet i verden?

[Niskivara]

Så hvorfor lage en tråd om det?

 

Fordi det hadde vært fint med med kjærlighet i verden?

Det er fint med kjærlighet i verden, ja.

[Imsvale]

Buddhisme.

[Niskivara]

Tja.

 

Verden.

 

Man kan si mye stygt om den, men den er i alle fall den beste jeg har levd i.

[kjetil02]

Nuvel. Hvorfor er det så ikke mer kjærlighet i verden? Selv tror jeg vi lever i en illusjon, en innbilt utopisk verden, for vi ikke klarer å innse, å innrømme overfor oss selv, hvor nådeløs verden egentlig er. Og vi ser hvilket enormt gap det er mellom denne fantasien og det vi ser rundt oss. Kanskje er det det som forhindrer folk i å ta selvmord av ren oppgitthet overfor verden, overfor virkeligheten. Kanskje er religion intet annet enn en manifestasjon av at vi så gjerne vil tro at verden er annerledes. Så gjerne vil vi tro det at vi bare tror, uten å bry oss om hvorvidt det vi tror stemmer overens med virkeligheten, for alternativet er mye verre.

 

Trond, du er en av få personer som virkelig har fått meg til å tenke i det siste; til å gå gjennom det jeg er og det jeg står for. Og det jeg har kommet frem til er at jeg mener det du sier i sitatet ovenfor er feil. Det betyr, selvfølgelig, at det er mitt syn på ting, og ikke en objektiv vurdering.

 

Jeg er av den oppfatning at det er mye kjærlighet i verden; den finnes bare ikke der det er tydeligst i media — den finnes, som den alltid har, mellom mennesker som er nære hverandre. Eksempelvis har alle mennesker forsvinnende få venner i forhold til antallet mennesker i verden — og heldigvis driter vi i akkurat det. Vi bruker/nyter de vennene vi har, vi lever med, av og for dem, vi får oss kjærester, knyter og bryter bånd hver eneste dag. Og det er dette som er virkeligheten.

 

Om Jesus er verdens frelser, eller om det ikke eksisterer annet enn eksistensen selv, er det livet her og nå vi må ta stilling til; nyte, lide under, bruke — leve. Jeg skal dø, og når jeg dør, blir det som om jeg aldri hadde levd — men det gir jeg blankt faen i nå. Dersom livet mitt kun skulle være et preludium til døden, ville det vært like verdiløst som døden selv. Likevel, ironisk nok, er heller ikke døden verdiløs. For meg, ja, men ikke for de som blir igjen og fortsatt husker. Jeg kommer til å leve ennå noen generasjoner etter min død, dersom jeg eller mine venner får barn.

 

Jeg mener trådtittelen er feil. Problemet er ikke at det ikke er nok kjærlighet i verden — for det er det, dersom man bare tør å la den slippe inn — men at vi vet om alle som ikke har det like bra, materielt sett, som oss. Selv om lykke og inntekt nok henger sammen, er det langt fra sikkert at kjærlighet skulle være mangelvare. Som du nevner selv, er det visse sammenhenger mellom irrasjonelle og tilsynelatende uproduktive handlinger eller affeksjoner og evolusjonære fortrinn, og det er ingen grunn til å tro at kjærlighet skulle være noe annerledes. I aller mest naturalistiske forstand har man en sterk sak når man argumenterer for at vi er bygd for å elske.

 

Det er altså kjærlighet i verden. Det vi trenger, er at flere mennesker ser det, og klarer å forstå at andre mennesker også har, bruker og gir kjærlighet; at det er noe dypt menneskelig, noe dypt felles, noe dypt nødvendig. For oss alle.

Endret 1. mai 2008 av kjetil02

[RWS]

Enig med TrondH86 OG kjetil jeg da, tror begge er inne på noe. Enn så lenge lager vi mennesker "dem" og "de" grupperinger, du skal ikke lenger enn en fotball kamp for å se denne galskapen på nært hold. For liksom å forstrerke dette "vi-dem" senarioet har vi også lande grenser og forskjellige språk, hudfarge, tro, matrielle verdier og kultur, så det er en masse å rive ned her før vi finner noen kjærlighet, ihvertfall i det store bildet. For tenk så fint det hadde vært hvis vi bare hadde et land og et språk å forholde oss til? Men klarer vi det noen gang tror dere? Det tror ikke jeg.... Dessverre. Ikke før vi eventuelt vil trues av noe på utsiden av jorden, det er sånn vi er bygget opp. Men på hjemme palnet er det mye kjærlighet. Jeg elsker min kone over alt på jord og mine barn, familie og venner og alle, ihvertfall de aller fleste, folk jeg møter.

 

Det er noe i ordtaket "smil til verden så smiler verden tilbake". Bare prøv å smile til en du tilfeldigvis møter på gata, et lite forsikrig smil i det øyekontakten oppnåes og jeg kan nesten garantere at vedkommende smiler tilbake. Smil smitter. Det er bare det at vi enn så lenge ikke har grodd ut av "vi og dem" stadiet enda.... og her er både språk, kultur og tro en stor brems på det da disse elementene er med på å skape akkurat det stadiet. Tror dette jevner seg mye mer ut til mer sekulære vi blir, for jeg tror at tro er den største ødeleggende faktoren til "vi-dem" mentaliteten, den er også opphav til mye av kulturen men tro kan vel kanskje ikke noe for hudfarge eller (Bare vi ber lenge nok blir selv kullsorte negre hvite liksom....)

 

Summa sumarum tror jeg at verden ville blitt et langt, langt bedre sted å leve i UTEN gude tro og lande grenser.... Men det vil ihvertfall ikke skje så lenge jeg lever! Det er jeg rimelig sikker på! Til det finnes det for mange grauthoder som tro gud er svaret på alt (selv om de har hatt mang en sjanse til å bevise at gudetro hadde noe for seg i to tusen år...) og politikkere ,som ikke for noen pris vil ha vekk lande grensene for da mister de makten sin.... og med landegrenser mener jeg ikke norge inn i EU eller noe slikt... men at alt ble et land.... Jordia eller noe slikt, der man snakket norsk og alle hadde bunad fra hallingdal

 

[Abigor]

Min erfaring er at fred og kjærlighet er et mål for mange religioner, på den betingelsen at alle har den samme troen. Ofte blir det viktigere å få folk til å tro enn at de skal holde fred og være glade. Forestill deg at i et land er det en religion som hyller en rekke guder som sier "lev i fred og elsk alle mennesker på jord". Nabolandet har noen guder som sier "dere skal leve i fred og kjærliget, men sørg bare for at alle hyller oss og deler deres tro". Da blir plutselig landet innvadert av sine naboer, begge deler målet om fred og kjærlighet, men det er så viktig for mange religiøse at alle skal tro det samme som dem.

 

Med dette mener jeg at om det noengang var en religion som handlet om betingelsesløs kjærlighet og fred, så ble de som trodde på det slaktet ned av de største religionene vi har idag.

Endret 2. mai 2008 av Abigor

[Red Frostraven]

Verden.

 

Man kan si mye stygt om den, men den er i alle fall den beste jeg har levd i.

 

Beste jeg har levd i som jeg vet om.

 

Men Forgotten Realms i 4ED D&D kommer foran.

[Timeo]

Min erfaring er at fred og kjærlighet er et mål for mange religioner, på den betingelsen at alle har den samme troen. Ofte blir det viktigere å få folk til å tro enn at de skal holde fred og være glade. Forestill deg at i et land er det en religion som hyller en rekke guder som sier "lev i fred og elsk alle mennesker på jord". Nabolandet har noen guder som sier "dere skal leve i fred og kjærliget, men sørg bare for at alle hyller oss og deler deres tro". Da blir plutselig landet innvadert av sine naboer, begge deler målet om fred og kjærlighet, men det er så viktig for mange religiøse at alle skal tro det samme som dem.

 

Med dette mener jeg at om det noengang var en religion som handlet om betingelsesløs kjærlighet og fred, så ble de som trodde på det slaktet ned av de største religionene vi har idag.

 

Selv om andre er fordomsfulle og bare vil høre på tilhengere av den religionen de selv er tilhenger av, så er det jo mulig å gjøre sitt for at det blir en bedre verden. Dersom man gjør noe godt mot en annen person, så er jo ikke det normale at denne personen blir sint og hugger hodet av deg, men at han blir glad og får lyst å gjøre noe godt tilbake. Så sånn kan man jo sørge for å spre gode ting rundt om i samfunnet, og lage en "sommerfugl-effekt" av det man gjør i kjærlighet.

[2ball_]

I følge bibelen så oppfyller man alle Guds bud dersom man lever i kjærlighet. Altså at man gjør ikke noe galt dersom man gjør noe godt. Buddhismen snakker også om hvordan man både gjør sin neste og seg selv godt dersom man gjør det gode, og f.eks. Dalai Lama sier at kjærlighet fører til fred, noe som også støttes av kristendommen. Uten at jeg vet det for sikkert, så tror jeg også de andre verdensreligionene vil si det samme at det å leve i kjærlighet er roten til alt godt. Så hvorfor gjør ikke mennesker flere gode ting? Hvorfor er det så mye ondt som skjer i verden?

 

Et dumt, klisjeaktig spørsmål: Hvorfor kan ikke alle bare være venner istedenfor å krige og sånne ting?

fordi om de fleste relegionene har samme mål, har de helt ulike meninger på hva man skal gjøre for å nå de.

 

men samt som du sier. vist alle bare hadde vert snille så ville det gåttbra uansett vilken relegion man hadde.

[Eksempel]

Kjærlighet er rot til alt godt.

Religion er rot til alt ondt.

[Timeo]

Kjærlighet er rot til alt godt.

Religion er rot til alt ondt.

 

Høres ikke logisk ut Jeg er religiøs og de fleste religiøse ting jeg har lest sier jo at det er bra å være snill og grei.

[Eksempel]

Kjærlighet er rot til alt godt.

Religion er rot til alt ondt.

 

Høres ikke logisk ut Jeg er religiøs og de fleste religiøse ting jeg har lest sier jo at det er bra å være snill og grei.

 

 

Hadde ikke jorden vært en bedre plass å bo på hvis ikke folk drepte for sin religion eller kranglet om hvem som hadde rett?

[Timeo]

Hadde ikke jorden vært en bedre plass å bo på hvis ikke folk drepte for sin religion eller kranglet om hvem som hadde rett?

 

Jo, det er mye som kunne gjort jorden bedre, og det er jo opp til hver enkelt av oss. Fordi noen andre gjør noe dårlig, betyr det ikke at verden blir bedre av at vi gjør noe dårlig tilbake, det som derimot kan hjelpe er å gjøre noe godt istedenfor for de som se nytten i dette.

[Abigor]

Kjærlighet er rot til alt godt.

Religion er rot til alt ondt.

Er det ikke godt å leve i en så enkel verden?

Endret 2. mai 2008 av Abigor