Hvorfor er det ikke mer kjærlighet i verden?

[Timeo]

I følge bibelen så oppfyller man alle Guds bud dersom man lever i kjærlighet. Altså at man gjør ikke noe galt dersom man gjør noe godt. Buddhismen snakker også om hvordan man både gjør sin neste og seg selv godt dersom man gjør det gode, og f.eks. Dalai Lama sier at kjærlighet fører til fred, noe som også støttes av kristendommen. Uten at jeg vet det for sikkert, så tror jeg også de andre verdensreligionene vil si det samme at det å leve i kjærlighet er roten til alt godt. Så hvorfor gjør ikke mennesker flere gode ting? Hvorfor er det så mye ondt som skjer i verden?

 

Et dumt, klisjeaktig spørsmål: Hvorfor kan ikke alle bare være venner istedenfor å krige og sånne ting?

[kjetil02]

Handler kanskje disse bøkene om hvordan verden burde eller kunne vært?

[Timeo]

Handler kanskje disse bøkene om hvordan verden burde eller kunne vært?

 

Hvilke bøker mener du?

[Niskivara]

Hvorfor tror du verden har blitt slik, Bellicus?

[Timeo]

Hvorfor tror du verden har blitt slik, Bellicus?

 

Har ikke noe fasitsvar. Tror det har blitt en ond sirkel på et eller annet punkt, vet ikke når. Det er jo veldig behagelig å være vennlig mot noen og føle at de er vennlig tilbake, så skjønner ikke hvorfor det ikke er mer av dette. F.eks. var det en fyr som glemte lommeboken sin ved kassen på butikken her en dag, og så sa jeg til han "nå må du ikke glemme lommeboken din" og smilte, og så smilte han tilbake og sa takk og lo. Var et veldig fint øyeblikk, skulle ønske det var så vennlig hele tiden.

[Jar-of-clay]

Fordi vi mennesker er egoistiske. På vg.no i dag er det en stor greie om at en uhorvelig mengde lever på søppel som andre har kasta for ikke å sulte. Jeg ønsker ikke at det skal være slik at noen skal sulte, men hva gjør jeg for det? Man gir kanskje litt nå og da, men langt ifra så mye som jeg hadde hatt mulighet for, og hvorfor? Fordi jeg er egoistisk, det går ut over MEG, da vil jeg ikke kunne kjøpe alt det som jeg tror jeg trenger bare fordi jeg er vandt med å ha alle mulige fasiliteter.

[kjetil02]

Jeg kjøpte et brød til en tigger i dag. Det kjentes godt.

[Imsvale]

Først: Kristendom er ikke (opprinnelig) det du tror det er/det du vil det skal være. Jeg tror buddhisme hadde passet meget godt for deg, Bellicus. Men så lenge du tror kristendom kun står for nestekjærlighet og slikt, så spiller det vel ingen rolle hva man kaller det.

 

Nuvel. Hvorfor er det så ikke mer kjærlighet i verden? Selv tror jeg vi lever i en illusjon, en innbilt utopisk verden, for vi ikke klarer å innse, å innrømme overfor oss selv, hvor nådeløs verden egentlig er. Og vi ser hvilket enormt gap det er mellom denne fantasien og det vi ser rundt oss. Kanskje er det det som forhindrer folk i å ta selvmord av ren oppgitthet overfor verden, overfor virkeligheten. Kanskje er religion intet annet enn en manifestasjon av at vi så gjerne vil tro at verden er annerledes. Så gjerne vil vi tro det at vi bare tror, uten å bry oss om hvorvidt det vi tror stemmer overens med virkeligheten, for alternativet er mye verre.

 

Personlig er jeg mer tilhenger av å se verden i øynene og finne ut om det er mulig å gjøre noe med det. En smule demoraliserende er det faktum at religion ser ut til å være noe av det lureste som noen gang har skjedd med menneskeheten i senere tid. At folk virkelig trenger å tro på noe mer, trenger å lyve overfor seg selv angående virkeligheten. Ikke fordi det stemmer; tvert i mot fordi verden er så nådeløs. Ettersom vi ser mer og mer av virkeligheten, trengs flere og flere løgner for å veie opp for dem – iallfall for mannen i gata, og alenemammaen på astrologikurset. Et fåtall klarer alltids å forholde seg til virkeligheten slik den er, men det er liten tvil om at de aller fleste ser ut til å foretrekke en eller annen form for overtro.

 

Evolusjonært sett kan dette også stemme: De som er mer tilbøyelige overfor religiøs tro har lavere sannsynlighet for å ta selvmord i nevnte ren oppgitthet overfor virkeligheten. Eller for å illustrere litt mindre ekstremt: En religiøs person er billigere i drift (hvis f.eks. livsvilje er «drivstoffet») sammenlignet med overlevelses- og reproduksjonsevne – og en gjennomsnittlig religiøs person ser lysere på livet enn en gjennomsnittlig ikke-religiøs person, og får kanskje flere barn som resultat av dette.

 

De færreste har muligheten til å ta innover seg nok kunnskap til å ende opp med et livssyn som går på absolutt toleranse, medfølelse, nestekjærlighet og denslags. Langt færre imøtekommer muligheten, selv når de har den. Det er å motarbeide vår egen natur, for det er mer naturlig for oss som art å hevde seg, å krige, enn det er å elske sin neste. Tydeligvis. Sånn sett syns jeg menneskene er en rimelig teit art, som knapt klarer seg uten å lyve så til de grader for seg selv.

 

Ultrakonservative buddhister lever jo i sølibat så vidt meg bekjent, og det har lite for seg å leve sitt eget liv nær sagt som helgen hvis man ikke viderefører sine gener, slik at også neste generasjon får større mulighet til å leve i kjærlighet. Det er en rimelig dårlig investering i menneskenes fremtid spør du meg – faktisk er det en anti-investering. Ved å fjerne sine egne medfølende gener fra genbassenget legger man jo bare opp til at andre, gjerne motsatte egenskaper er de som dominerer.

 

Nei, hvis vi som art skal klare å leve i det som i dag regnes som en nær sagt utopisk verden, må de aller snilleste slutte å leve i sølibat. Eller er det rett og slett et av livets paradoks, at medfølelse og nestekjærlighet ikke er kompatible med evolusjon (les: survival of the fittest). Den som overlever, overlever jo som kjent, og får videreført sine gener, slik at vedkommendes personlige egenskaper blir det som føres videre til neste generasjon.

 

Er liv i seg selv en eneste stor løgn, hvor de som tror på løgnen er de som overlever, og de som ser sannheten, dvs. genene deres, med tiden fases stille og rolig ut? Eller klarer vi med tiden å heve oss over dette, og leve både med nestekjærlighet og viten? Husk: De som overlever, overlever, så de genene som funker best er de som til enhver tid vil dominere.

 

Kraftig forenklet og avkortet evolusjon, men prinsipielt riktig.

[Niskivara]

Hvorfor tror du verden har blitt slik, Bellicus?

 

Har ikke noe fasitsvar. Tror det har blitt en ond sirkel på et eller annet punkt, vet ikke når. Det er jo veldig behagelig å være vennlig mot noen og føle at de er vennlig tilbake, så skjønner ikke hvorfor det ikke er mer av dette. F.eks. var det en fyr som glemte lommeboken sin ved kassen på butikken her en dag, og så sa jeg til han "nå må du ikke glemme lommeboken din" og smilte, og så smilte han tilbake og sa takk og lo. Var et veldig fint øyeblikk, skulle ønske det var så vennlig hele tiden.

Hva er den onde sirkelen?

 

Hvordan oppstod den?

 

Hvorfor kan det ikke være slike fine øyeblikk hele tiden?

[Timeo]

Det har kanskje noe med sommerfugleffekten å gjøre. Jeg selv ønsker gjerne å være vennlig mot andre og at verden skal være vennlig, men hvis noen er slem mot meg er det lett at jeg ønske å være slem tilbake, ofte kan det til og med være jeg som bryter den gode sirkelen og er slem og skaper dermed enorme bivirkninger, ikke bare mot en person, men muligens mot alle personer den personen møter, så sant ikke noen andre bryter den onde sirkelen ved å gjøre noe godt for å oppmuntre denne personen. Det eneste som kan bryte opp i denne kaotiske utviklingen, sånn som jeg ser det, er at alle gjør det de kan for å elske sin neste som seg selv og gjøre mot andre det de vil at andre skal gjøre mot dem selv, uavhengig hva man får tilbake eller ikke.

 

Jeg kjøpte et brød til en tigger i dag. Det kjentes godt.

 

Ja, ikke sant. Hvis man har råd til det er det oftere mer lykke å hente i å gi brød til en tigger enn å gi biff til seg selv (litt teit eksempel, da men).

Endret 30. april 2008 av Bellicus

[Imsvale]

Hat er lettere å opprettholde enn kjærlighet. Hate er noe alle kan gjøre, noe (nesten) alle gjør. Å ha ubetinget medfølelse som buddhistene preker om er vanskelig det, når ens følelser helst drar i den andre retningen. En verden hvor kjærlighet dominerer er også naiv, og lett å manipulere skulle det mot formodning komme noen som ønsker å hevde seg. En verden hvor kjærlighet dominerer er derfor svært sårbar.

[Timeo]

Hat er lettere å opprettholde enn kjærlighet. Hate er noe alle kan gjøre, noe (nesten) alle gjør. Å ha ubetinget medfølelse som buddhistene preker om er vanskelig det, når ens følelser helst drar i den andre retningen. En verden hvor kjærlighet dominerer er også naiv, og lett å manipulere skulle det mot formodning komme noen som ønsker å hevde seg. En verden hvor kjærlighet dominerer er derfor svært sårbar.

 

Dersom du hadde vært i et digert rom som var proppfullt av folk som elsket deg som du er og av hele sitt hjerte ønsket deg det beste, både i tanke og tale og handling ville du da ønsket å gjøre noe ondt mot disse?

[Niskivara]

Det har kanskje noe med sommerfugleffekten å gjøre. Jeg selv ønsker gjerne å være vennlig mot andre og at verden skal være vennlig, men hvis noen er slem mot meg er det lett at jeg ønske å være slem tilbake, ofte kan det til og med være jeg som bryter den gode sirkelen og er slem og skaper dermed enorme bivirkninger, ikke bare mot en person, men muligens mot alle personer den personen møter, så sant ikke noen andre bryter den onde sirkelen ved å gjøre noe godt for å oppmuntre denne personen. Det eneste som kan bryte opp i denne kaotiske utviklingen, sånn som jeg ser det, er at alle gjør det de kan for å elske sin neste som seg selv og gjøre mot andre det de vil at andre skal gjøre mot dem selv, uavhengig hva man får tilbake eller ikke.

Sommerfugl effekten er en måte som ting kan skje, ja, men tror du virkelig at en gang for lenge siden var alt bra og alt liv på jorden lykkelig og så ble det gjort en slem handling og alt gikk av skaftet?

[Niskivara]

Hat er lettere å opprettholde enn kjærlighet. Hate er noe alle kan gjøre, noe (nesten) alle gjør. Å ha ubetinget medfølelse som buddhistene preker om er vanskelig det, når ens følelser helst drar i den andre retningen. En verden hvor kjærlighet dominerer er også naiv, og lett å manipulere skulle det mot formodning komme noen som ønsker å hevde seg. En verden hvor kjærlighet dominerer er derfor svært sårbar.

 

Dersom du hadde vært i et digert rom som var proppfullt av folk som elsket deg som du er og av hele sitt hjerte ønsket deg det beste, både i tanke og tale og handling ville du da ønsket å gjøre noe ondt mot disse?

Det realistiske svaret er nok, ja, de fleste ville nok ønsket de ondt etter enten lang nok tid eller under rette forhold. Det å bli elsket for mye har vist seg å være et stort problem til tider for mange forskjellige personer. Hvordan hadde du likt det å sitte i et rom som elsker hele deg som du er, når du nok forhåpentligvis ikke selv elsker hele deg som du er(hvis du elsker hele deg som du er, er det ikke rom for utvikling, og det er sjelden en god ting).

[Timeo]

Det er mange filosofiske problemer ja, men alle disse forsvinner jo egentlig dersom man gjør det gode istedenfor å tenke over hvorfor og hvordan osv? Dersom man gjør, sånns om kjetil02 sier: gi et brød til en tigger, så vil man kansksje få mange tanker, men dersom man merker at tiggeren blir glad for brød, så vil jo disse problemstillingene havne i bakgrunnen og man kjenner istedenfor at det var godt å gi tiggeren brød, og man får kanskje lyst å gi flere tiggere brød fordi dette er godt.

[Niskivara]

Dette var ikke ment som filosofiske problemer, men som rent pragmatiske spørsmål som faktisk krever svar.

[Timeo]

Dette var ikke ment som filosofiske problemer, men som rent pragmatiske spørsmål som faktisk krever svar.

 

Enkelte ting har man dessverre ingen svar på. Når det gjelder hva som skjedde på jordkloden for flere tusen år siden så kan jeg ikke uttale meg, fordi jeg var ikke der.

[Imsvale]

Hat er rett og slett en naturlig konsekvens av at folk vil hevde seg. Og det vil de, for det er det som funker. I en utopisk fantasiverden hadde vi alle sittet på en benk og elsket hverandre. Så hadde vi dødd ut, for vi glemte helt å videreføre arten. Men vi hadde ikke dødd ut likevel, fordi de få som likevel hevdet seg husket å ha litt sex innimellom, og få barn som også hevdet seg, slik at kvinnene så hvem som var best til å overleve. Hvem som var fittest. Hvem som er fittest.

[Niskivara]

Dette var ikke ment som filosofiske problemer, men som rent pragmatiske spørsmål som faktisk krever svar.

 

Enkelte ting har man dessverre ingen svar på. Når det gjelder hva som skjedde på jordkloden for flere tusen år siden så kan jeg ikke uttale meg, fordi jeg var ikke der.

Det finnes mange svar. Og det går fint ann å finne ut mye om hva som har skjedd på jordkloden før. Jeg er skuffet over at du, som erklærte deg kristen i den andre tråden, ikke tenkt mer over disse spørsmålene. Etter min mening blir det litt ukristelig.

[Timeo]

Dette var ikke ment som filosofiske problemer, men som rent pragmatiske spørsmål som faktisk krever svar.

 

Enkelte ting har man dessverre ingen svar på. Når det gjelder hva som skjedde på jordkloden for flere tusen år siden så kan jeg ikke uttale meg, fordi jeg var ikke der.

Det finnes mange svar. Og det går fint ann å finne ut mye om hva som har skjedd på jordkloden før. Jeg er skuffet over at du, som erklærte deg kristen i den andre tråden, ikke tenkt mer over disse spørsmålene. Etter min mening blir det litt ukristelig.

 

Jeg har tenkt mye, men får egentlig mindre svar jo mer jeg tenker, så jeg får leve med å være litt ukristelig