Hvorfor er venstreekstreme holdinger sosialt akseptert, mens høyreekstreme ikke er det?

[Heilage]

De som er vanlig er å dele opp både venstre og høyreside i autoritær\antiautoritær, der de kollektivistiske delene av begge sider regnes som autoritære, mens de individualistiske delene regnes som antiautoritære.

 

Du har rett, autoritær/antiautoritær var ordbruken jeg så etter.

[Dotten]

Er nesten mer bekymret over sentrumsekstreme er fredet. Men med nærmere ettertanke så er de vel heller ikke det. Men jeg tror jeg nettopp fant opp et nytt ord.

[Rampage]

Det er veldig mange ulike aspekter man kan definere venstre-høyre på. Vi burde forholde oss til den vage definisjonen trådstarter bruker. Der man på en noe spesiell akse setter "venstreradikale" i form av anarkister, sosialister, kommunister, stalinister osv. og nasjonalister, fascister, nazister som "høyreradikale".

 

Diskusjonen går vel egentlig på hvor stor grad av ytringsfrihet ulike radikale elementer har og hvorfor "venstreradikale" ifølge trådstarter er sosialt akseptert og får fordeler i forhold til "motsetningene" sine.

 

Farlig mye hermetegn jeg må ta i bruk.

 

Dotten:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...t&p=5269209

 

Andre avsnitt, tror ikke det. Hehe. Men hvorvidt hva som er høyre/venstre/sentrum/ekstremt har jo raget nok ganger.

Endret 29. april 2008 av Rampage

[tom waits for alice]

Jeg ser tråden sporer litt av her. Men jeg vender forsøksvis tilbake til temaet. Det er mange faktorer som spiller inn her.

 

Først og fremst: Det er meningsløst å anta at en type holdninger skulle være like akseptert som en annen, bare fordi de ligger like langt fra det poltiske sentrum. En politikk måles ikke på den måten. Radikalismen bestemmer bare den potensielle oppslutningen, om folk liker politkken eller ikke bestemmes av innholdet.

 

Og dermed er første ledd i svaret så enkelt som dette: Folk har vanskeligere for å like høyreekstreme enn venstreekstreme fordi politkken i større grad forbindes med det skitne og uønskede. De kan like lite tenke seg å bli medlem av noen av dem, men venstresiden gjør dem ikke ille til mote. De kan sympatisere med deres mål og frontfiguerer, fordi budskapet er positivt: Frihet, likhet og brorskap. Det gjør at folk som slett ikke var venstresosialister kunne stemme på Finn Gustavsen for 40 år siden og på Torstein Dahle idag. De fremstår som gode mennesker, om man ellers ikke synes at politkken henger på greip.

 

Slik er det ikke med politikken på motsatt side, og bare unntaksvis med frontfigurene på den siden. Politikken har et tilsynelatende negativt budskap: Det er dumt å være snill, vi er bedre enn andre, vi er i krig (mot islam, mot jødedommen, mot raseblanding...)

 

Og før noen protesterer: Det spiller ingen rolle i denne sammenheng hvordan det er ment, det viktige er hvordan det tolkes. Det tolkes som det sies, og på bakgrunn av tidligere erfaringer.

 

Enhver person som levde under Enver Hoxha vil kunne bekrefte at den ene ideologien i praksis ikke er bedre enn den andre. Men vi har ikke levd under Enver Hoxha noen av oss. Vår erfaring med kommunister er at de slåss for arbeidsplasser og for de svake.

 

Derimot har vi - som nasjon - levd under nazisme og rasehat - og det sitter dypt i nasjonen, selv om generasjonen som opplevde det på kroppen er i ferd med å dø ut. Hadde de ikke vært fordi den kollektive hukommelse er så kort (jeg pleier å si en generasjon) hadde det knapt vært mulig å være høyreekstremist idag. Stigmaet er for stort. Akkurat det synes jeg er helt greit. Jeg ønsker slett ikke at det skal bli lettere å bli høyrekstrem her i landet, fordi det er en forferdelig uting.

 

Nå hører jeg til de som synes det burde vært mer stigmatisert å være venstreekstem også. Men jeg kan skjønne hvorfor det ikke er slik.

 

Jeg nevnte den kollektive hukommelse: Det er ikke for ingenting at ml-bevegelsene fikk en oppsving på slutten av 60-tallet. Da var det 30 år siden Moskvaprosessene. På samme måte oppstod Holocaustrevisjonismen rundt 1975, 30 år etter krigen, og Norsk Front samme år. Da var det kommet nye generasjoner som ikke var der forrige gang det gikk galt, og som i likhet med en hver ny generasjon insisterte på å gjøre sine egne erfaringer. (Og ja, det gikk galt i ml-bevegelsens samtid også, i flere kommunistiske land, men det visste de ikke. Ikke ennå)

 

Dette er viktig for å forstå forskjellene: Den ene siden forsvarte noe som man visste ikke kunne forsvares, i hvertfall ikke på den tiden. Den andre siden forsvarte noe som fortsatt hadde et mytisk og romantisk slør. På den ene siden: Heinrich Himmler. På den andre siden: Che Guevara. Skulle du forsvare førstnevnte måtte du være gammelnazist eller nynazist. Che kunne du derimot romantisere om nesten uansett politisk standpunkt.

 

Så når slutten av 70-tallet kom hadde vi 10 ganger så mange ml'ere som nynazister i Norge, og mens de førstnevnte fortsatte å vokse gikk det motsatt vei med de sistnevnte. Og mens venstresiden favnet langt videre enn AKP, var høyrefløyen klart splittet. På den ene siden de konservartive, representert ved Høyre, og på den andre siden de høyreekstreme. Forskjellen er signifikant: På venstresiden kunne man med en viss logikk si at man hadde et felles mål, det var bare midlene som var forskjellige. På høyresiden derimot fantes ikke dette fellesskapet. Høyre ville antagelig heller gått i koalisjon med AP enn å vedkjenne seg nazistiske sympatier.

 

Og på den tiden delte de høyrekestreme kreftene i praksis seng med gammelnazister. Enten det var rene nazistiske organisasjoner eller "bare" nasjonalister så gikk de samme navnene inn og ut av dørene. Det fantes ikke noe "renslig" reaksjonært alternativ. Husk at FrP knapt var startet på den tiden, og i mange år utviklet seg vekk fra høyreekstremismen og mot liberalismen. Så det høyreekstreme var bare et alternativ for de få som kunne svelge de uheldige skyggene fra "a past not forgotten, and certainly not forgiven."

 

Slik har det fortsatt å være. Dukker det opp innvandringsfientlige eller nasjonalistiske organisasjoner kan du være sikker på at det dukker en eller annen tulling i hovedrollen og foreslår tvangssterilisering eller andre tiltak som gikk av moten for en stund siden, for å si det mildt. Man kan jo ikke stå i dannet selskap og si at man støtter slikt. Da er et lettere på den andre siden.

 

Og ikke minst viktig i denne sammenheng: Ml'erne var intelektuelle, nynazistene var white trash. (Selv om lederne ofte var velutdannet var medlemmene det ikke.) Det er viktig fordi ml'erne etterpå fikk posisjoner. Mens Erik Blüchers stolte ariske gutter kjørte budbil ble ml'erne redaktører og NRK-journalister. Ikke noe galt med å kjør budbil, men du får liksom ikke folket i tale. Ml'erne fikk være med å sette dagsorden for den offentlige debatt. Den muligheten har de utnyttet godt.

 

En presisering her: Jeg vet at trådstarter understreker at han snakker om NP og BNP, ikke Vigrid og andre nazister. Problemet er at forskjellen ikke er åpenbar. NP ble startet av Vigrid-medlemmet Heian. BNP er en rasistisk organisasjon med raseteorier og Holocaustbenektelse på programmet. Du skal være godt bevandret i høyreekstrem politikk for å se annet enn gradsforskjeller på BNP og Vigrid for eksempel.

 

Sammenligningen med Blitz halter litt. Vigrid er jo heller ikke forbudt. Forskjellen er at mens Blitz både titt og ofte har vært i klammeri med sine motparter på den andre siden av skalaen, har de ikke noen historie med vold mot sakesløse personer, sett bort fra litt eggekasting mot Carl I. Hagen. En uting forsåvidt, men ikke helt i samme klasse som å tenne på kebabsjapper og asylmottak, eller banke opp jøder på vei fra synagogen. Og ja, Blitzerne har vært i kamp med politiet, men de har vel ikke noen gang kastet bomber på dem. (Maling og stein, ja.) På høyrefløyen derimot har de en lang historie med brannbomber og skyting. Ikke for å forsvare Blitz-volden, men det er faktisk en forskjell på egg- og steinkasting og drap og attentater.

 

Det er en annen viktig forskjell på Blitz og de høyreekstreme også. Blitz er konstant og forutsigbart. Vi har hatt dem i 30 år, og vet nøyaktig hvor vi har dem. De høyrekstreme derimot kommer og går fra år til annet, den som tar opptelling kan sikkert finne et dusin grupper av typen Hvit Valgallianse og Stopp innvandringen, gjerne med de samme personene i nye roller etter at de har hatt splittelse i gårsdagens utgave av nasjonens voktere. Nasjonalistene er oftere i konflikt med hverandre enn med sine motstandere. De er rett og slett ikke i live lenge nok til at folk blir oppmerksomme på dem og begynner å lytte. Heldigvis, synes jeg.

 

Så til trådstarters spørsmål: Men skal man ikke allikevel ha lov å ytre seg? Jo, så definitivt, spør du meg. Forutsatt at man får si dem imot, selvsagt. Men de har de da også fått. De får gi ut blader og aviser, de har websider, de får demonstrere i gatene. At ingen hører på dem får de skylde seg selv. Riktignok har vi en rasismeparagraf i loven, men den har knapt vært brukt mot uttalelser på denne siden av nazistiske. Det er forøvrig en paragraf jeg er imot.

 

Jeg understreker at formålet med ytringsfrihet og demokrati etter min mening ikke er at alle slags poltiske holdninger får like stor oppslutning. Hverken NP eller AKP har krav på oppslutning eller omtale. Hvis folk flest ikke bryr seg om dem, så er det opp til dem selv å gjøre noe med det. Venstresiden har vært ulike mye flinkere til det enn høyresiden. De har skaffet seg talerstoler, mens innvandringsmotstanderne har skrevet anonyme leserbrev i avisene, har de venstreradikale skrevet lederartikler. Det er bare sånn det er. En fri presse kan ikke være politisk kvotert, om Norgespatriotene vil ha et talerør så får de starte sitt eget VG.

 

Og det er ikke sånn at venstresiden har klippekort på pressedekning heller. Det finnes en lang rekke organisasjoner på den siden også som aldri slipper til i presse eller kringkasting. Den ytterste venstresiden er langt mer enn AKP og Blitz. (Uten å sammenligne de to.)

 

Det kunne kanskje vært plass for et renhårig høyreekstremt parti i Norge, men så langt har vi til gode å se et. (Noen vil mene at FrP aksler en høyrekstrem rolle, men det er jeg ikke enig i. En del av av det skrapet de har sparket ut de siste årene kvalifiserer derimot, men da henger sjelden resten i hop.) Så dermed er vi prisgitt de ulike avarter av innvandringsmotstandere som dukker opp med jevne mellomrom.

 

Er det feighet? Nei, på den ene siden ikke. Det krever ikke mye mot å stenge Blitz eller forby Vigrid. Men vi har altså ikke forbudt Vigrid heller. På den annen side kan man argumentere for at det er feigt å begrense ytringsfriheten.

 

Politisk korrekt? Vel, de er ikke politisk korrekte. Det er ikke mange som ønsker å høre på dem, og vi kan ikke tvinge folk til å lytte.

 

Rettferdig? Hvem sier at politikk skal være rettferdig? Her er ingen som har krav på folkets oppmerksomhet. Vil man ha det får man gjøre seg interessant. Det skjønte Hagen, og dermed ble FrP et parti å regne med. Det kommer neppe til å skje med ytterste høyre.

 

Geir

Endret 29. april 2008 av tom waits for alice

[Niskivara]

Er nesten mer bekymret over sentrumsekstreme er fredet. Men med nærmere ettertanke så er de vel heller ikke det. Men jeg tror jeg nettopp fant opp et nytt ord.

Jeg synes "sentrumsekstremister" er et godt ord som fint beskriver størstedelen av norsk politikk fra SV til FRP, så takk for det!

Endret 29. april 2008 av Niskivara

[Rugboy]

Det blir galt å si at høyreekstreme ikke er akseptert, det er jo lite hat mot grupperinger som DLF, og folk blir bare sjokkerte når jeg argumentere for å tvangssterilisere eller landsforvise libertarianere.

 

Det er ikke det ekstreme høyre som ikke er akseptert, det er det ekstreme konservative høyre, mens det ekstreme liberale høyre blir ansett som helt greit, om enn noe merkelig.

Hvilken verdi har det egentlig å tvangssterilisere liberterianere? Annet enn at du får utløp for hatet ditt til mørkeblåe, selvfølgelig. Men det blir jo særintresse-politikk og som du så vell forklarte meg tidligere, så kan man ikke begrunne politikk i særintresse

 

Det at folk blir sjokkerte når du argumenterer for å tvangssterilisere liberterianere er jo ikke akkurat så veldig rart. Det er jo stortsett bare psykopater og folk som er ute etter å lage kvalme som i det hele tatt gidder å argumentere for en slik politikk.

Endret 30. april 2008 av Rugboy

[blackcurrant]

Var ikke NSDAP ett ekstremt sentrumsparti igrunn?

 

NSDAP var eitt ekstremt parti på konflikt-aksen som blir kallt periferi-sentrum. Altså lokalt sjølvstyre vs. sentralstyring. Det blir ikkje stort meir sentralisert enn med førerprinsippet.

 

Når det gjeld politisk plassering som ekstremist på høgre eller venstre flanke, så var NSDAP inkarnasjonen av rasisme, å dele borgarane inn etter klasse og etnisitet, å ekspropriere eigedom til minoritetar (les: sikre lojaliteten til partiapparatet SS gjennom å rane jødane), fedrelandstenking i motsetning til internasjonalisme, osb.

 

Dei sentrumsekstreme kunne kanskje vere minkfarmterroristane, objektvisistane eller anarkistane? Eller er dette dei fridomsekstreme?

 

Lett inspirert ifrå Paradox Interactive, kan vi identifisere fleire konfliktakser:

 

Demokrati-Autoritær

Eit lovverk for alle vs eit lovverk som herskeverktøy

Sentrum-Periferi (Einheitsstat, Føderasjon, Konføderasjon)

Høgre-Venstre

Sentral Planlegging-Fri kapitalisme

Åpent samfunn - Lukka samfunn

Pressefridom - Kontroll av pressa

[Rata101]

Grupperinger som Blitz eksisterer jo til stor del for å forfølge nazistiske/rasistiske grupperinger. Mens nazistiske/rasistiske grupperinger eksisterer for å forfølge minoriteter.

 

 

Nei, de eksisterer for å prøve å bryte ned staten. Noe som da gjør det litt merkelig at staten sier det er helt greit at de ulovlig inntar kommunal eiendom og bruker det til å selge øl til mindreårige og dop.

 

"Nei"? Er du heeeelt sikker på det du sa nå?

[Heilage]

Grupperinger som Blitz eksisterer jo til stor del for å forfølge nazistiske/rasistiske grupperinger. Mens nazistiske/rasistiske grupperinger eksisterer for å forfølge minoriteter.

 

 

Nei, de eksisterer for å prøve å bryte ned staten. Noe som da gjør det litt merkelig at staten sier det er helt greit at de ulovlig inntar kommunal eiendom og bruker det til å selge øl til mindreårige og dop.

 

"Nei"? Er du heeeelt sikker på det du sa nå?

 

Jeg snakker selvfølgelig om blitz. Burde nok utelatt den siste setningen i sitatet.

[Myagos]

Var ikke NSDAP ett ekstremt sentrumsparti igrunn?

 

Riktig. Hvorfor forbinder man nazismen med høyresiden? Hva er egentlig høyreekstremisme? Mange kaller FrP for et høyrekstremistisk parti som kan sammenlignes med nazismen, men i Amerika er til og med demokratene langt mer til høyre enn det FrP er. Så det er tydelig noe som ikke helt stemmer her!

 

Hvorfor er kommunisme mer godtatt enn nazismen i Norge? Vel, det kan komme av at vi ikke har fått oppleve kommunismen selv, derimot fikk vi 5 års smertelig erfaring med nazismen. I ekskommunistiske land er det faktisk noen som forbyr kommunistiske partier og det av god grunn, noe som dem har fått erfart selv.

[Thlom]

Var ikke NSDAP ett ekstremt sentrumsparti igrunn?

 

Riktig. Hvorfor forbinder man nazismen med høyresiden? Hva er egentlig høyreekstremisme? Mange kaller FrP for et høyrekstremistisk parti som kan sammenlignes med nazismen, men i Amerika er til og med demokratene langt mer til høyre enn det FrP er. Så det er tydelig noe som ikke helt stemmer her!

 

Hvorfor er kommunisme mer godtatt enn nazismen i Norge? Vel, det kan komme av at vi ikke har fått oppleve kommunismen selv, derimot fikk vi 5 års smertelig erfaring med nazismen. I ekskommunistiske land er det faktisk noen som forbyr kommunistiske partier og det av god grunn, noe som dem har fått erfart selv.

kommunismen er en helhetlig ideologi som i seg selv ikke innebærer massedrap og forfølgelse av minoriteter. Den kommunistiske utopi er et klasseløst og fritt samfunn av frie individer. Nazismen har ingen annen utopi enn raserenhet og førerdiktatur.

[Myagos]

Synd at hver gang land ekspriminterer med denne ideologien dør vanligvis noen millioner mennesker.

[blackcurrant]

Njaa.. Cuba og Vietnam var bedre papir enn det, sjølv om begge hadde stygge 'omskoleringsleirar' eller liknande. Vietnam hadde ballar til å stoppe eit folkemord (mellom andre på vietnamesarar...) i Kambodsja, som gjorde at dei måtte føre ein krig imot Kina. (Det er i grunnen vanskeleg å skjønne korleis AKP ml i Norge kunne prioritere Pol Pot over krigarane ifrå Hanoi. )

 

Ha i mente at kommunisme er ikkje nødvendigvis det same som marxistisk klasseanalyse. Klasseanalyser treng ikkje vere meir kontroversielt enn den jevne målgruppeanalyse gjort i eit reklamebyrå.

 

Vi forbinder NSDAP med høgresida, mellom anna av di partiet fekk støtte av dei borgarlege og høgare klassar, legitimerte sjølvtekt¨så lenge ein var innanfor establishmentet og leiarskapet gjekk tungt inn i tysk operaverd og salongane til overklassa (Salong var slarve og middagsklubbar for overklassa. Bill. mrk. "Gallaantrekk".). Dei var militante motstandarar av kommunistar og ofte i gatekamp med desse, noko som markerar dei som anti-venstremenneskje. Vidare er det markert at leiande NSDAP figurar (Adolf Hitler) markerte sterk motstand mot andre dialekter enn normert hochdeutsch, språket til den fisefine overklassa.

 

(Dialekter var her i vid forståing, og inkluderte skandinaviske språk så vel som tyske dialekter. Dette skulle kræsje solid med det norske riksmålsforbundet sine planar om å samarbeide med okkupantane, såvel som reaksjonære NS sitt "nye" skriftspråk. (Eit reaksjonært og ukvalifisert forsøk.) Militant riksmålsrørsle slo difor ikkje ut i full bløming før etter krigen, anført av leiaren Hjort som heia fram sjølvtekt og bokbrenning i klare ord. Hjort hadde forlatt NS grunna ulikt syn på rase (les: dei mindreverdige vestlendingane med svartmuskete hår fortjenar all bank dei får) og religion (les: åsatru), og skulle under krigen bli deportert til luksusfengsel i Tyskland for å komme med kritikk om tysk overherredømme over NS. Her bygde han seg opp politisk kapital til freden ved å hjelpe til med lister over nordmenn i tysk fangenskap, til kvite bussar prosjektet. )

[Rampage]

Hvorfor er kommunisme mer godtatt enn nazismen i Norge? Vel, det kan komme av at vi ikke har fått oppleve kommunismen selv, derimot fikk vi 5 års smertelig erfaring med nazismen. I ekskommunistiske land er det faktisk noen som forbyr kommunistiske partier og det av god grunn, noe som dem har fått erfart selv.

 

Det er vel nettopp her logikken skjærer seg. Da det er såpass betydelig forskjell på nazismen og kommunismen. Kommunismen presenterer ett utopi med frihet, likhet og brorskap som twfa har allerede nevnt. Der alle skal ha det like godt og være lykkelige og hele pakka. Og "vi har ikke fått oppleve kommunismen" blir vel på sett og vis galt, med tanke på at mange av elementene som gjør at kommunismen er populær lever videre i mange nasjoner og samtidig er det riktig, fordi ingen har opplevd kommunisme. Det er som jeg allerede har nevnt, sikkert ikke så mange som er tilhørere av leninistisk/stalinistisk ideologier, noe som du refererer til som kommunisme.

 

Den betydelige forskjellen ligger altså i hva som er hovedpoengene i ideologiene. Folk er naturlig nok mye mer positiv til ideologier som går ut på at alle skal ha det godt og det skal være likhet for alle. Fremfor etnisk og kulturell eugenetikk som nazismen promoterer.

Endret 30. april 2008 av Rampage

[Myagos]

Det er derfor kommunismen er så farlig. Den gjemmer seg bak et slør og lover likhet, avskaffing av klasseskillene og frihet for alle. Men dessverre med menneskers grådighet blir et slikt prosjekt umulig å gjennomføre i praksis. Dermed ender ideologien vanligvis med massemord og lidelse når stater begynner å eksperimentert med den.

 

Nazismen er beseiret. Nå står kommunismen for tur.

Endret 30. april 2008 av Myagos

[Rampage]

Den gjemmer seg bak et slør? Det er vel heller nevnte statsløsninger som prøver å gjemme seg bak kommunismen. Det har seg slik at når idealet skal komme flest mennesker til gode. Ett utopi der alle skal ha det best mulig. Blir bedre tatt imot OG er bedre enn ett utopi basert på etnisk og kulturell eugenetikk. Som nazismen står for.

 

Etter slik logikk så vil det eneste som nasjonalistiske parti har som bakenforliggende ideologi være nazismen, kanskje ikke så radikal når det gjelder virkemidler. Men det vil fortsatt være den bakenforliggende ideologien. Da det er den eneste ideologien i slik forstand som står for etnisk og kulturell eugenetikk. Noe som er hovedpunktene til de nasjonalistiske partiene.

[T.F.T]

Synd at hver gang land ekspriminterer med denne ideologien dør vanligvis noen millioner mennesker.

Det er jo litt praktisk også, da minsker risikoen for at vi andre blir utsatt for den samme dritten.

 

En av de viktigste grunnene til at kommunismen og nazismen er uspiselige for mange i dag er vel fordi de tok livet av så mange.

Endret 30. april 2008 av T.F.T

[Niskivara]

Når det gjelder kommunismen og dens dramatiske følger så må man huske på et par ting. Marxismen, den opprinnelige kommunistiske teori, la til grunnlag for en kommunistisk revolusjon at det skulle vokse naturlig ut av industrialiserte urbane samfunn, som motreaksjon mot kapitalismen og avmenneskeliggjøringen av mennesket i det moderne samfunn.

Dermed ville alle verktøyene være tilstede for å bygge et kommunistisk samfunn, allerede før revolusjonen.

 

I tilfellene Kina og Russland, var dette ikke tilfellet. Både Kina og Russland var hovedsaklig rurale og preindustrielle. Dermed er det som skiller Leninismen, Stalinismen, og Maoismen fra Marxismen at fokuserer på hvordan å urbanisere og industrialisere et land med tvang, og dermed selv skaper de fleste av problemene som Marx mente ville lede til revolusjonen.

 

Men, hvis man ser objektivt på det, og glemmer vekk "små" ting som umenneskelig lidelse og ekstrem dødstall, så er faktisk både Stalinismen og særlig Maoismen relativt suksessfulle. Russland urbaniserte og industrialiserte seg relativt fort, men er likevel ikke prakteksempel på hvordan å industrialisere et land. Kina derimot, med sin uhorvelige folkemasse, har urbanisert, modernisert, og industrialisert seg med en effektivitet man ikke finner i noe annet land, utenom Japan som gjorde det gjennom først sitt totalitære keiserdømme, så sitt tidlige autoritære demokrati(Som var et ett-partis demokrati i mange år etter krigen).

 

Dermed har man problemet i den tredje verden nå... Nemlig at liberalismen ikke har vært i stand til å effektiv urbanisere, modernisere, og industrialisere land. Den har prøvd og feilet flere ganger. Mens totalitære regimer har faktisk greid det. Dermed er det mange ledere i den tredje verden som, med noen gode argumenter, velger totalitært styresett over demokrati, ofte med fatale konsekvenser. Dette har blitt en egen ideologi separat fra Japans fascisme og Kinas Maoisme, som hovedsaklig består av at "Sterke menn" må modernisere landet, ikke noen demokratiske "girly-men"(For å sitere Guvernatoren), og man finner elementer av dette både støtten til Afrikanske diktatorer som Mugabe, eller demokratiske ledere i Sør-Amerika som Chavez, og i støtten fra USA og verdensbanken til diverse autoritære og totalitære regimer. Totalitære regimer sees enkelt og greit på som mer effektive.

 

Når det gjelder dette i forhold til hvorfor noen mener at den ekstreme venstresiden lettere kommer unna med sine meninger, så er vel dette både tegn på at kommunismen aldri ordentlig har blitt utprøvd, og enn hvor mye man er i mot de grusomme overgrep som har skjedd i kommunismens navn så har den historisk hatt det vi i dag vil regne som positive effekter. Kina hadde aldri kunnet gå inn i det frie markedet med slik slagkraft hvis det ikke hadde blitt tvangsindustrialisert på rekordtid.

 

Dette er ikke ment som noen rettferdiggjøring eller unnskyldning for Maoismen eller Stalinismen, men bare som et skråblikk på hvorfor kommunismen ennå godtas av mange.

 

Dessuten så er kommunismens hjørnestener mer eller mindre de samme som liberalismens. Frihet, likhet, og brorskap. Nazismen hjørnestener er derimot anti-liberalistiske(Og anti-kommunistiske), og basert på utdaterte "vitenskapelige" raseteorier som vi nå vet at ikke stemmer. Så det er selvfølgelig lettere å svelge kommunismen.

 

Men når det gjelder den ekstreme høyresiden så blir det feil å bare plassere ultranasjonalister der. Nasjonalismen er jo tross alt et veldig lastet begrep etter andre verdenskrig, og det ville vært skummelt om det igjen fikk den aksept det hadde før krigen(Selvom man ser tendenser til det).

Me den ekstreme høyresiden inkluderer også libertanere, Randianske objektivister, ultrakapitalister, neoliberale, og neokonservative. Her er det ofte snakk om totale frie markedet, individets totale rettigheter inkludert eiendomsrett, kjøp og slag av alt inkludert luft, og selvom noen av argumentene til høyreekstreme blir latterliggjort i media(Som f.eks legalisering av all narkotika, som mange libertanere er for, eller slag og kjøp av luft, som forsåvidt faktisk er i gang nå med klimakvotene), så har de fleste av grunnstenene og meningene fullt utløp i media.

 

Så å si at den ekstreme venstresiden blir godtatt mens den ekstreme høyresiden ikke lbir det, er feil. Ett aspekt som man finner i noe av den ekstreme høyresiden, ultranasjonalisme, blir ikke lenger godtatt, og blir heller ikke godtatt når det dukker opp på venstresiden. Men resten av den ekstreme høyresiden, de er mer eller mindre på dagens agenda.

[Hrodebert]

Her er ingen som har krav på folkets oppmerksomhet. Vil man ha det får man gjøre seg interessant. Det skjønte Hagen, og dermed ble FrP et parti å regne med. Det kommer neppe til å skje med ytterste høyre.

Den ytterste høyre fløyen i FrP ble tynnet ut høsten 2000 da Vidar Kleppe måtte trekke seg. Men vi husker vi at Hedstrøm omga seg med nazister engang på 90? tallet, så litt har det jo vært.

 

Dessuten når vi snakker om retferdighet, synes ikke undertegnede det er retferdig at han for kastet egg på seg av venstre ekstreme Biltzere fordi han feks. mener det er en alt for liberal innvandrings politikk i dette landet. Forskjellen er at Blitz får penger fra staten, mens Norges Patriotene bare for dritt!

 

De Venstre radikale/ekstremne skriker hele tiden etter ytringsfrihet, men kveler den bestanding når noen mener noe annet en dem selv! Det er paradoksalt. Det er ikke talefrihet i Norge, ja man kan teoretisk si det man vil, men da må man regne med å bli hengt ut i media og offentlighet. Det vil si hvis man da ikke er politisk korrekt.

 

Ellers bra post Geir

 

Når undertegnede mener høyre ekstreme grupperinger mener han ikke grupperinger som Vigrid, men for eksempel Norges Patriotene og Britiske BNP som har et mer politisk budskap, men med en høyre ekstrem tankegang og ideologi. Dette er også radikale oppfatninger og meninger, men høyre ekstreme, og da er det plutselig ikke lov og ytre og organisere seg? Er dette rettferdig og logisk? Handler dette bare om politisk korrekthet eller er folk flest feige?

 

PST har gått langt i å antyde at NorgesPatriotene er en politisk forgreining av Vigrid. Ser man på de som er "ledere" i disse forskjellige organisasjonene, så styrkes mistanken ytterligere.

 

Feige for hva? Mennesker i tidløse, sorte jakker + lærstøvler? Bitch please...

Javel, har du noen kilde på dette? Når jeg mener feig, mener jeg at folk ikke "tør" og mene noe annet et som som er politisk korrekt. Det er feigt (hvis man da mener noe annet).

 

EDIT: Kode

Endret 30. april 2008 av roberteh

[Niskivara]

Det er ikke talefrihet i Norge, ja man kan teoretisk si det man vil, men da må man regne med å bli hengt ut i media og offentlighet. Det vil si hvis man da ikke er politisk korrekt.

Det er ikke talefrihet i Norge forbi man har ting som den sovende blasfemiloven, og rasismelover, og oppå det har man opphavsrett(Som for å sitere Milton Friedman er det motsatte av ytringsfrihet).

 

Men det du snakker om, nemlig massemedias og den populære reaksjons effektive munnkurv, fungerer i alle rettninger. Det er ikke bare den ekstreme høyresiden som blir forsøkt presset til stillhet, men alle meninger som går for mye i mot massene. Et nylig eksempel er jo f.eks draptruslene mot Staff for å påpeke at hans klient ikke var dømt for noe ennå. Dette har ikke noen spesifik politisk rettning, men hindrer effektivt all rasjonell debatt om visse temaer.

I USA ser man eksempelet på hvordan det kan brukes mot venstresiden, hvor ordene sosialisme og kommunisme er så godt som umulig å bruke i offentlige rom, mens nasjonalisme ikke har samme effekt. Så denne slags munnkurv kan fungere i alle rettninger.

Endret 30. april 2008 av Niskivara