Gå til innhold

Poll: Er du villig til å redusere eget forbruk for å bidra til en jevnere fordeling av godene i verden?


Anbefalte innlegg

Jeg har ikke tid, energi eller mulighet til å sette meg inn i hvem alle fabrikantene er, og etterprøve deres produkter og fabrikasjonsmetoder.

Om alle som bruker tid til å krangle her på forumet om hvorvidt vi har tid til å ta ansvar, istedet hadde brukt den på å ta ansvar, hadde det kanskje monnet tross alt. :)

 

Og vi behøver ikke gjøre hele jobben alene, det finnes flere nettsteder som tar for seg denne problematikken. Jobben er bare å finne en man stoler på. Så kan man bidra med sine erfaringer, og nyte godt av andres.

 

Joda, det er andre som har ansvar også. Men myndighetene bryr seg i den grad velgerne gjør det, og produsentene gjør det i den grad konsumentene gjør det. Hvilket ikke betyr at det ikke finnes produsenter med en sosial agenda, men de skal jo tjene penger. Hjelper lite med etisk produksjon hvis ingen kjøper varene...

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Å legge ansvaret over på myndigheter og selskaper er ikke annet enn en ren ansvarsfraskrivelse fra din side

 

Og hvordan skal jeg redde verden ved å velge èn såpefabrikant fremfor en annen, eller en potet fremfor en annen?

 

Jeg har ikke tid, energi eller mulighet til å sette meg inn i hvem alle fabrikantene er, og etterprøve deres produkter og fabrikasjonsmetoder.

 

Så nei, det er ikke ansvarsfraskrivelse. Det er å legge ansvar der ansvar hører hjemme - hos de som har mulighet og kunnskap til å gjøre noe med det.

 

Du trenger da ikke sette deg inn i alle såpefabrikantenes produksjonsmetoder o.l. siden noe allerede har gjort det. Alt du trenger å gjøre er å følge deres anbefallinger.

 

Og som nevnt at du som en enslig forbruker ikke har mye makt, betyr ikke at forbrukerne som en gruppe har svært mye. Tar alle ansvar for det de forbruker, ville problemet blitt løst, verdens økonomi er tross alt etterspørselsstyrt.

 

Ta t.eks. bilkjøring som et eksempel. Bare for at alle andre kjører som en idiot, rettferdiggjør dette at du også skal kjøre som en idiot? Og er det da igjen myndighetene og bilprodusentene som har ansvaret.

 

Det du gjør er å fraskrive deg selv ansvaret for ditt forbruk, som er alt som en kan kreve av deg, og legger det på utelukkende myndigheten og fabrikantene. At du ikke på egen hånd kan løse problemet, betyr ikke at du trenger å gjøre det værre.

Lenke til kommentar

Om alle som bruker tid til å krangle her på forumet om hvorvidt vi har tid til å ta ansvar, istedet hadde brukt den på å ta ansvar, hadde det kanskje monnet tross alt

 

Krangling er gøy og får tiden til å gå. Å kontakte alle produsentene for å høre hvordan de lager produktene sine, eller hvor de importerer dem fra... nei takk. Det blir en fulldagsjobb. Hører jeg eller ser jeg at noen sier at noe er spesielt miljøsvineri så holder jeg meg gjerne stort sett unna det. Faktisk forurenser jeg vesentlig mindre enn gjennomsnittsnordmannen.

 

Ta t.eks. bilkjøring som et eksempel. Bare for at alle andre kjører som en idiot, rettferdiggjør dette at du også skal kjøre som en idiot?

 

Nå er ikke jeg tilhenger av teorien om CO2 basert oppvarming, men bilkjøring har andre sammenhengende miljøproblemer. Ikke kjører jeg bil heller dog. Er heldig nok til å bo i en by med et NESTEN fungerende kollektivsystem.

 

Det du gjør er å fraskrive deg selv ansvaret for ditt forbruk, som er alt som en kan kreve av deg, og legger det på utelukkende myndigheten og fabrikantene. At du ikke på egen hånd kan løse problemet, betyr ikke at du trenger å gjøre det værre

 

Jeg fraskriver meg ingenting. Jeg sier bare at det finnes ting jeg ikke kan gjøre stort med.

Lenke til kommentar
Kan noen forklare meg linken mellom at vi senker forbruket vårt og at andre får det bedre?

 

Hvilke rolle spiller det for sultrammede mennesker om jeg har 1 eller 4 TVer i huset?

 

Siden det ganske kopliserte modeller, er det egentlig ikke så lett å forklare.

 

Om en reduksjon av vår forbruk skal hjelpe fattige må flere forbehold settes. For det første må reduksjonen være en reduksjon i det totale forbruket, det må også være en vedvarende reduksjon, m.a.o. regnes ikke sparing til fremtidig forbruk. Den andre forutsettningen er at ressursene denne forbruksreduksjonen frigjør brukes på noe som hjelper fattige land. Dette er faktisk langt letter sagt enn gjort. Hvis man har i mente at nettoeffekten av både u- og nødhjelp har vært negativ kommer dette lett frem.

 

I tillegg må man også sette forbehold om hva denne forbruksreduksjonen innbærer. T.eks. reduserer du forbruk av klær (produsert av fattige/slavearbeidere), vil dette gjøre det dårligere for verdens fattige (ja, kjøp av uetiske produkter er bra for verdens fattige, alternativet er verre). Om du derimot reduserer ditt forbruk av frisørtjeneste eller andre innelandsproduserte varer og tjenester, og bruker disse frigjorte ressursene på prosjekter som hjelper de fattige, vil det hjelpe.

 

Kort oppsummert vil en forbruksreduksjon i realiteten være en vri av u-hjelp, en politikk som har lite utjevnende politikk. Handel derimot et virkemiddel som i større grad har vist seg å fungere, og har man dette i mente trenger man faktisk ikke å redusere sitt forbruk for å hjelpe verdens fattige, en trenger bare å endre det. Å endre sitt forbruk fra varer og tjenester produsert i Norge, samt resten verdens industrialiserte land, og over til varer produsert i fattige eller nyindustrialiserte land, vil du hjelpe verdens fattige mer enn ved å gi 500 kroner til TV-aksjonen.

Lenke til kommentar

Så, for å oppsumere vil reduskjson av tjenesteforbruk og økning av forbruk av varer laget av fattige være tingen? evt reduksjon av lokale tjenester og økning av internationale tjenester, feks hoppe over noen turer på byen og heller ta en ferietur til et fattig land?

 

Men, vil ikke det at man reduserer forbruk av lokale tjenester gjøre at ens egets land økonomi gjør det dårligere, og dermed ikke gi oss like mye overskudd til å kjøpe 'luksusvarer' produsert i fattige land, eller ta ferieturer for å kjøpe tjenester i disse landene?

Lenke til kommentar
Så, for å oppsumere vil reduskjson av tjenesteforbruk og økning av forbruk av varer laget av fattige være tingen? evt reduksjon av lokale tjenester og økning av internationale tjenester, feks hoppe over noen turer på byen og heller ta en ferietur til et fattig land?

 

Men, vil ikke det at man reduserer forbruk av lokale tjenester gjøre at ens egets land økonomi gjør det dårligere, og dermed ikke gi oss like mye overskudd til å kjøpe 'luksusvarer' produsert i fattige land, eller ta ferieturer for å kjøpe tjenester i disse landene?

 

Ganske overforenklet, men det skal stemme forholdsvis greit.

 

På lang sikt vil det føre til en noe reduksjon i velstand eller i velstandsøkningen, men denne reduksjonen vil uansett være unngåelig. Den vil også komme så gradvis at vi mest sannsynlig ikke vil legge merke til den. Og med tanke våre store eksportoverskudd vil heller ikke være noen umiddelbart problem å øke importen.

 

Jeg må også presisere at dette i stor grad kun gjelder nyindustrialiserte land, og ikke de aller fattigste landene.

Lenke til kommentar

hmm, vil ikke problemet da løse seg selv med litt tid? De nyindustraliserte landene vil oppleve en lønnsøkning og en levekostnadsøkning. Dermed vil de landene som i dag er fattigst ha muligheten til å ta rollen som de nyindustraliserte landene har i dag.

 

Hjelper kanskje lite for dagens genrasjon, men økt verdiskapning (og dermed økt forbruk) vil vel føre til at alle til slutt får et løft.

Lenke til kommentar

Jo, det stemmer ganske godt dette. Forslagene jeg kom med vil kun hjelp ved å akselrere den allerede eksisterende prosessen.

 

Problemet til de fattigste landene derimot er at de verken har den nødvendige struktuern til vekst. De har ikke en god nok samfunnstruktur eller økonomisk infrastruktur til å organsiere seg. Disse landene vil ikke uten videre, men hjelp av frihandel, komme seg ut av fattigdommen (og bli de nye nyindustrialiserte). I disse landene kreves det politiske reformer og samfunnsbygging først.

 

Et forslag er faktisk å stenge ute de aller fattigste landene fra det globale markedet, og lage et marked dem i mellom. Dette siden at de aller fattigste landene egentlig ikke har noe å tjene på å være en del av det globale markedet. Dette siden i størst grad bare blir utnyttet på dette markedet, men forslaget har ikke fått alt for stor støtte siden det tross alt vil innbære et stort tap for oss som utnytter.

Lenke til kommentar

Kjøp produkter fra og dra på ferie til fattige land om du vil øke levestandarden der.

Putt pengene i madrassen om du vil at de skal bli arbeidsledige.

Gi pengene til uhjelp om du vil at de skal bli arbeidsledige i et korrupt og udemokratisk land.

Lenke til kommentar

Så, vi kan konkludere med at premisset bak spørsmålet ikke holder vann, og at en redusksjon i vårt forbruk vil komme av seg selv?

 

Eller, vil den det? En reduksjon i relativt forbruk kan meget godt komme, men baserer ikke tanken om at økt forbruk gir bedre levekår til alle seg på at man øker forbruket istedenfor å redusere det?

 

Så, vi vil forbruke mer enn tidligere, men mindre i forhold til andre forbrukere om jeg har skjønt det riktig.

Lenke til kommentar

Du har rett i at vi kan konkludere i at premisset for spørsmålet ikke holder vann. Dette har bl.a. blitt slått fast av andre i tråden tidligere.

 

Vi kan ikke konkludere med at vår absolutte forbruk vil reduseres, men sammenlinger vi vårt forbruk, både som enkeltperson og land, med det totale globale forbruket vil så klart dette bety en reduksjon i vår andel av det totale forbruket. Dette er derimot ikke enstydig med at vi får en redusert levestander. Kapitalismen er som kjent ikke et nullsumspill, noe som gjør at summen av alle partene er større enn de individuelle dele for seg selv.

 

Selv om den absolutte levestandarden trolig ikke vil gå ned i overkommelig fremtid, vil trolig den relative levestandarden gjør det. Dvs. at vi får det trolig ikke dårligere, men vi vil trolig føle det slik.

 

Nå er ikke dette så rosenrødt som en kanskje skulle tro. Mens globalisering og frihandel skaper geografisk utjevning skaper den også lokal urettferdighet ved at forskjellene mellom rike og fattige lokalt blir større, men dette blir et sidespor jeg ikke kommer til å gå noe videre inn på.

Lenke til kommentar

Er i Beijing nå og det er en større andel sykler å se i bybildet i Oslo enn her. De har derimot en nyere og bedre bilflåte enn hva vi har i Norge. Når folk kommer hit for å se OL vil de bli sjokkert om hvor raskt mellomklassen har bygd seg opp i Kina og hvor raskt byen har endret seg. Mange steder føles det helt som om jeg er i en by i Europa.

 

Hadde ikke akkurat forventet å se noe slikt:

post-18989-1209918471_thumb.jpg

post-18989-1209918710_thumb.jpg

 

Og vår forbruk av billige produkter fra Kina har absolutt vært viktig her.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...