Spørsmål: Kjøp av bolig, arveavgift, lån osv.

[Abnorm]

Jeg og min samboer leier nå et hus, dette huset tilhører foreldrene til min samboer.

Disse foreldrene har nå luften en tanke om at vi kan kjøper huset.

Huset verdi er ca. 2,5mil, men vi kunne kjøpe dette huset for 1mil.

 

Vi har ingen opparbeidet innskudd, så vi må låne hele kjøpesummen.

Vår samlede års inntekt er ca. 600k

 

Hvordan ser dere på mulighetene for lån?

Og når vi kjøper huset under husetsverdi, blir det ikke da arve avgift?

 

Er denne tankegangen rett:

2,5mil.(husetsverdi) minus 1mil. (kjøpesummen) = 1,5mil. (denne summen blir da regnet som forskudd på arv)

Av de 1,5mil kan det trekkes fra 250k, som man kan arve uten noen avgift.

Dermed blir det: 1,5mil. minus 250k = 1,25mil.

 

Lånebeløpet blir da: 1,25mil

 

Vi har ingen innskudd, men kan regne husetsverdi minus lånebeløp

2,5mil. minus 1,25mil. = 1,25mil. som da er en sikkerhet i lånet.

Dermed ingen problemer med å kunne få lånet?

[Pjotrik]

Det burde ikke være noe problem å låne til å kjøpe den boligen. Dere vil få en veldig god rente hos banken siden lånesummen er under 60% av den reelle verdien på huset. Sørg for å få taksert huset så det ikke noe problem.

 

Generelt er det en tommelfingerregel at man kan låne tre ganger inntekt minus annen gjeld. Du sier ikke noe om studielån etc. så jeg forutsetter at dere ikke har det. Det gir et maksimalt lån på 1,8. Her er jo verdien på huset langt høyere, så dere kunne nok tøyd strikken utover 1,8 også.

 

Arv kan jeg ikke svare på, for det kan jeg nichts om.

[KS]

Generelt er tommelfingerregelen om 3x bare tull. Aksetabel gjeldsgrad stiger med inntekten. Lav inntekt, f.eks 250' kan fort gi null i lån, ikke 750' om man skulle tro tommelfingerregelen.

 

Når var det sagt så virker det som at frecjoha absolutt er inne på noe i forhold til finasieringer.

 

Når det gjelder arveskatt: Borett! Foreldrene til samboer kan beholde en borett til boligen. Det kan drastisk redusere grunnlaget for arveavgiften.

Endret 28. april 2008 av KS

[Inge Rognmo]

En ting til: Fribeløpet på 250 tusen er fra hver giver til hver mottaker. Om du og din samboer skal eie huset i fellesskap, og det skal dere vel, så kan dere altså motta tilsammen 1 million i arv/gave uten å måtte betale noen arveavgift (250.000 fra mor + 250.000 fra far til datter, og 250.000 fra svigermor +250.000 fra svigerfar til svigersønn)

 

Tankegangen til trådstarter forstår jeg ikke helt. Å trekke fribeløpet fra arvesummen på den måten blir da vel helt feil??

 

Om vi tar utgangspunkt i en takst på 2,5 millioner, og at dere får tilsammen en million (4x250.000) i avgiftsfritt gave/arveforskudd, så blir jo lånebehovet på det resterende, altså 1,5 millioner. 1,5 million av en verdi på 2,5 millioner er jo akkurat innenfor 60% av takst, så da bør det ikke være noe problem å få låne det til beste rente (så lenge dere har tilfredsstillende inntekt) Men i tillegg kommer dokumentavgiften ved tinglysing av skjøte på 2,5% av 2,5 millioner=62.500kr, som dere jo også må låne til, om dere ikke har såpass egenkapital. Da bikker i så fall lånet såvidt over 60% av takst, og med dertil hørende høyere rente..

 

Om dere vil gjøre som tenkt først, med 1,5 million som arv/gave, så blir det vel beregnet 8% arveavgift på den siste halve millionen, altså 40.000 kroner. I tillegg kommer jo også her dokumentavgiften på 62500 kroner.

Da blir det altså slik:

Hus 2.500.000

Arveavgift 40.000

Dokumentavgift 62.500

Arv/gave -1.500.000

Lån -1.102.500

Endret 29. april 2008 av Inge Rognmo

[cybirg]

Jeg synes ikke det umiddelbart virker som en god ide å gi halve boligen til samboeren til trådstarter. Foreldre vil som regel gi til sitt avkom og sikre at verdiene blir hos avkommet i tilfelle samlivsbrudd.

 

Se denne artikkelen for noen ideer til hvordan man kan gjøre det: http://www.aftenposten.no/forbruker/pengen...icle2108550.ece

 

Advokathjelp kan faktisk lønne seg dersom man ikke klarer å sette seg inn i hvordan man tilpasser seg reglene best mulig.

 

For øvrig, hvis foreldrene ikke trenger pengene med en gang, eller kun deler av beløpet med en gang, så vil det være et bedre alternativ å låne resterende beløp fra foreldrene i stedet for banken. Ytterligere besparelser skjer ved at deler av lånet kan ettergis innenfor grensen for gaver hvert år (1G fra 2008). Dette er aktuelt hvis foreldrene har god økonomi og vil bruke pengene senere til f.eks. pensjon.

 

3x-regelen er brukbar for hoderegning for et minimumsnivå av lån for normalt lave inntekter, men betjeningsevne bør alltid beregnes på grunnlag av reelle tall. Det er svært enkelt å finne ut hvor mye man har disponibelt etter alle kostnader og dermed beregne hvor mye man er komfortabel med å låne. Lag ditt eget budsjett basert på faktisk forbruk. Jeg tror Dine Penger har en brukbar kalkulator for betjeningsevne.

Endret 30. april 2008 av cybirg