På tide å bli kvitt mobbere!

[Sertito]

Hey, jeg leita litt etter mobbing på diskusjon før jeg fant ut at jeg skulle lage denne. I alle år har barn og ungdom blitt mobbet av små grunner som de "store" syns er passende alibi for mobbing. Jeg ser sjeldent at noen gjør noe med det og blir bare sintere og sintere. Jeg syns vi kan våkne og drite i det med å; si det til foreldrene, si det til læreren. Vi alle hvet at det ikke fungker! Ser du en bli mobbet så tar du med deg kompisene dine og går bort til mobber og offer også ber du han/hun slutte med det. Gir han seg ikke så gir du han real juling så han/hun skjønner at du mener det. Kan det være så vanskelig?? Jeg vil også gjerne hjelpe mobbe fore så hvis et mobbe offer tilfeldigvis droppet inn her så kontakt meg. Så skal jeg faktisk ANSTRENGE meg for noen som trenger det!

Takk

Endret 27. april 2008 av Sertito

[Toast Is Pimp!]

Jeg vil si meg enig. Det er ganske så farlig og mobbe. Jeg selv er kanskje på randen på og gjøre noe galt.

Stenger det inne, koser meg med de mørke tankene.

Plutselig kan det si *snap* så har jeg faen meg gjort noe skikkelig galt.

Men! Jeg ville vell egentlig ikke gjøre noen betydelige skader som er permamente (fysisk), ingen fortjener "egentlig" og dø.

 

Og ja, jeg kan da være med på et slikt strike team.

Endret 26. april 2008 av Deimos87

[Stinkey]

Er helt enig i at mobbing er forjævlig. Merka begge sider på barneskolen, men fant fort ut at å mobbe andre er helt forjævlig så jeg trakk meg fra det fullstendig. Da tar jeg heller imot litt dritt enn å rakke ned på andre.

 

Ser ikke at et "strike team" skal løse noe egentlig... For barn som mobber hverandre.. Så og si samtlige barn ser opp til eldre ungdom. Bare å komme bort og skryte av mobbeofferet eller si at mobberen ser minst like dum ut sjøl. Når det kommer til voksne og litt eldre ungdommer så kan det være lurt å dukke opp som en gjeng. Men da trengs heller sjeldent vold å uttøves. Så fort mobbern blir i undertall eller pressa på noen måte så stikker de med en gang.

 

Men som sagt så tror jeg ikke vold løser det. Jeg har en kamerat som blei mobba mye som liten. Jeg var kamerat med han da jeg også, men hva vet du om sånt da? Jeg har skjønt det nå i etterkant på grunn av oppførselen hans. Han har skjønt at jeg ikke hever meg over han derfor ser han sin mulighet til å rakke ned på meg. Det gir jeg naturligvis F i fordi jeg vet at han gjør det bare fordi han fikk dritten før sjøl. Når det kommer til vold så er det noe han ser lett på. Når han ble mobba svarte han med å banke opp mobberne fordi han fant ut at da slutta di. Det har dessverre resultert i at han nå ser på det å slå andre som helt naturlig. Mens jeg kan stå der som et sjokkskada tryne fordi han slo meg kan han fortsette med det han drev med.

 

Så løsningen er ikke vold (noen fortjener juling og da kan det være eneste løsningen). Men alt i alt tror jeg det er viktigere å stå bak offeret og si "vi støtter deg" istedenfor å stå og se på/rose mobberen. Dette har en tendens til å skje fordi... Ja du vil jo ikke være uvenn med den som er sterkest av alle? Så det viktige er at alle går imot mobberen og sier rett ut: "Du er ikke kul når du mobber."

 

Sett utifra det så har vi en umulig oppgave for mennesker elsker makt og visse individer komme aldri til å gi slipp på det suget.

[ShaNickolas]

For min egen del , den tiden jeg var en jævel og mobbet andre for 9 - 10 år siden. Så VISTE jeg seriøst ikke hva jeg drev med, jeg hadde ikke peiling på hvilken påkjenning det var og bli mobbet

 

Jeg var rett og slett ikke god i hodet , ikke moden i det heletatt

 

Så for meg var det en slags lyspære som plutselig slo seg på en dag , der jeg klarte og virkelig forstå hva faen jeg hadde gjort mot andre mennesker . Jeg klarte å resonere over mine handlinger

 

Ikke noe jeg er stolt av , vet det vil hjemsøke meg hele livet

[Garanti]

Jeg har selv aldri blitt mobbet noe særlig, noe som i grunn er litt rart, jeg burde være et perfekt mobbeoffer. Uansett, så er mobbing utrolig idiotisk og direkte tankeløst. De som mobber bør ikke være stolte over å muligens ødelegge andres liv.

 

Dersom jeg hadde sett at noen hadde blitt mobbet så hadde jeg stått opp for offeret. Har ikke vært så flink til det tidligere men har aldri mobbet noen.

[Camper_killer]

Hmmm, da er vel jeg en smule radikal? Har selv mobbet og blitt mobbet.

 

Av en eller annen merkelig grunn finner jeg ingenting galt ved det.

Endret 26. april 2008 av Camper_killer

[krize]

Da har du vel en strekere psyke og bedre selv tillit ? Er jo det det handler om..

[Honey Badger]

Problemet er faktisk at mesteparten av den mobbingen som skjer, nesten er helt usynlig.

 

"Utfrysning" er en vanlig form for mobbing, kanskje den mest vanlige. Det går ut på at en person blir fryst ut fra vennegjengen. Effekten av slik mobbing blir også forsterket, jo mindre plassen er.

Hmmm, da er vel jeg en smule radikal? Har selv mobbet og blitt mobbet.

 

Av en eller annen merkelig grunn finner jeg ingenting galt ved det.

Kanskje du legger noe annet i mobbing?

 

Mobbing er noe helt annet enn erting. Mobbing kan ha fatale konsekvenser for den som blir mobbet.

Endret 27. april 2008 av Eivolele

[Camper_killer]

Kan love deg at det var mobbing Eivolele, det endte så si alltid med vold.

Endret 27. april 2008 av Camper_killer

[Imsvale]

Jeg ser på mobbing som en naturlig måte å hevde seg på, og det er hvert enkelts ansvar å ikke bli et offer for dette fenomenet. Har selv opplevd å bli mobbet og latt det ødelegge for svært mye – mer enn for de aller, aller fleste, tror jeg. Det hjelper ingen å skylde på mobbere, minst av alt hjelper det deg selv. Naturen er nådeløs, det tror jeg vi alle kan være enige om. Det mange ikke er villig til å innrømme er at mennesker er minst like nådeløse, om enn på forskjellige vis. Forskjellen på oss mennesker og øvrige dyr er at vi er mer intelligente og dermed heldige nok til å ha et valg i mye større grad. Ingen er et offer med mindre de velger å være et. Om man av ulike årsaker ikke har fått med seg at man har et valg, har man en mulighet til å rette opp i det og med tiden lære enda mer enn man kanskje ellers ville ha gjort. Motgang gjør deg sterk, men du må velge å titte ut av tunnelen på den andre siden. Sånn sett vil jeg takke dem som mobbet meg som fikk meg til å innse at man må jobbe for tilværelsen; ellers hadde jeg sikkert subbet meg gjennom livet uten å ha peiling på hva jeg driver med.

 

Ingen er et offer. Du har valget.

[marlboro!]

Noen folk kan bare ikke unngå å bli mobbet, sånn er det bare. Burde selvfølgelig ikke være sånn, men opp gjennom årene (dvs.. har kun gått barne- og ungdomsskole) har jeg virkelig vært vitne til mye mobbing, og det er alltid "samme type" folk som blir utsatt - de som ikke helt ser ut som "alle andre", som ikke følger undervisningen til resten av klassen og som ellers ikke helt "er" der vi andre er.

 

Mobbingen jeg har vært vitne til - og vært med på selv - er utfrysning. På barneskolen var det å stikke av fra folk som ville være sammen med gjengen i friminuttene, eller bare si "nei" og gå når de spurte om å få være med, i stedet for å møte personen(e) man hadde avtalt å gå sammen med til skolen gå en annen vei, og i det hele tatt vise at man virkelig ikke vil ha noe med personen(e) å gjøre.

 

På ungdomsskolen gikk det mer over til å si direkte til personen(e) hvilke(n) taper(e) man syntes h*n var, ikke ville være på gruppe med personen(e), men ellers aktivt ikke gjøre noe. Nå spurte vi jo ikke lengre om "å være sammen med" andre i friminuttet, man bare gikk bort til dem man ville snakke med, så selv syntes jeg ikke at jeg frøs noen ut i det hele tatt disse årene, men etterhvert kom det frem at det var nettopp det disse personene syntes både jeg og resten av klassen gjorde.

 

Vel.. Jeg tror egentlig det alltid kommer til å foregå mobbing, i alle fall den "usynlige", som utfrysning. Det er kanskje greit å be elever på barneskolen om å ta med seg den og den personen i gjengen, men hvilken gjeng med 14- eller 17-åringer hadde man kunne gjort det med? Og, hvis det var jeg som fikk "tilbud" om å bli med likevel fordi læreren hadde bedt om det, ville jeg heller gått alene!

[Honey Badger]

Vel.. Jeg tror egentlig det alltid kommer til å foregå mobbing, i alle fall den "usynlige", som utfrysning. Det er kanskje greit å be elever på barneskolen om å ta med seg den og den personen i gjengen, men hvilken gjeng med 14- eller 17-åringer hadde man kunne gjort det med? Og, hvis det var jeg som fikk "tilbud" om å bli med likevel fordi læreren hadde bedt om det, ville jeg heller gått alene!

Godt sagt.

 

Mange tror jeg forenkler det alt for mye. "Har du ikke noen å være med? Gå og lek med de andre", "spør om x vil være med å leke med dere", for så å forvente at alt er fryd og gammen.

 

Det ligger mye mer integrert i tankegangen, hjernen og oppførselen, så det er nok mer enn som så som skal til.

 

At det bare er de som er tilbakestående eller i større grad "unormale" som blir mobbet, kan jeg trygt si er feil. Jeg ble mobbet og utfryst gjennom hele barneskolen. Det faktum at jeg gikk på en veldig liten skole, gjorde ikke akkurat saken noe bedre. I det miljøet som var på skolen hadde jeg ingen venner. Jeg har alltid vært veldig dyktig på skolen, både i teoretiske fag og i praktiske fag som gym. Jeg ser også helt normal ut. Jeg har likevel hatt noen venner, men de har bodd andre steder, gått på andre skoler, så jeg har aldri hatt så utrolig mye kontakt med dem.

 

Det å komme seg ut av en slik negativ tankegang og psyke, tvinge seg til å være mer sosial og slikt, har vært veldig vanskelig. Men som TrondH86 sier, er jeg også litt glad for at dette har skjedd. "Det som ikke tar knekken på deg, gjør deg bare sterkere."

[Sertito]

Vel.. Jeg tror egentlig det alltid kommer til å foregå mobbing, i alle fall den "usynlige", som utfrysning. Det er kanskje greit å be elever på barneskolen om å ta med seg den og den personen i gjengen, men hvilken gjeng med 14- eller 17-åringer hadde man kunne gjort det med? Og, hvis det var jeg som fikk "tilbud" om å bli med likevel fordi læreren hadde bedt om det, ville jeg heller gått alene!

Godt sagt.

 

Mange tror jeg forenkler det alt for mye. "Har du ikke noen å være med? Gå og lek med de andre", "spør om x vil være med å leke med dere", for så å forvente at alt er fryd og gammen.

 

Det ligger mye mer integrert i tankegangen, hjernen og oppførselen, så det er nok mer enn som så som skal til.

 

At det bare er de som er tilbakestående eller i større grad "unormale" som blir mobbet, kan jeg trygt si er feil. Jeg ble mobbet og utfryst gjennom hele barneskolen. Det faktum at jeg gikk på en veldig liten skole, gjorde ikke akkurat saken noe bedre. I det miljøet som var på skolen hadde jeg ingen venner. Jeg har alltid vært veldig dyktig på skolen, både i teoretiske fag og i praktiske fag som gym. Jeg ser også helt normal ut. Jeg har likevel hatt noen venner, men de har bodd andre steder, gått på andre skoler, så jeg har aldri hatt så utrolig mye kontakt med dem.

 

Det å komme seg ut av en slik negativ tankegang og psyke, tvinge seg til å være mer sosial og slikt, har vært veldig vanskelig. Men som TrondH86 sier, er jeg også litt glad for at dette har skjedd. "Det som ikke tar knekken på deg, gjør deg bare sterkere."

 

Enig med dette. Jeg tenker ikke på å gå å øeke med person x heller. Det jeg skal fram til er massiv mobbing som bukse vann osv. Å stå i opp mot den såkalte "tøffe". Selvfølgelig vil det alltid foregå mobbing men vi kan begrense i alle fall fysiske smerter og redlser for å gå på skole. Søk på "suicide because of bullyness" på youtube.com så ser du hvor alvorlig mobbing kan bli.

[Axl91]

husker fra ungdomskolen så var det 3 i klassen min som var de verste mobberne. han ene var liksom "leder" mens de to andre dilta etter. "lederen" har jeg kjent godt siden barnehagen, så han gadd ikke plage meg noe bemerkelig.

 

Har relativt god selvtillit så jeg har vel egentlig tatt imot ekstemt mye dritt fra dem, men så kommer de og klyper meg i huden og vrir rundt, er bra vondt det:P og dette stod jo alle og lo av da jeg skrek. Læreren så jo dette men turte ikke gripe inn. Ble jævli irritert sa ifra men læreen sa bare at det var tull og ville gå over. kjente raseri inni meg gikk bort til han ene(spiller hockey nå i canada, så fyren bør tåle en støyt) kjører sier at du faen skal drite i å plage meg, så ler han hånelig tar bare å kjøre kneet i låret hans så han bøyer seg ned slår i bakhuet så han detter i bakken... han dro hjem den dagen, han ble jo plaga en stund for å begynne å grine og måtte til helsesøster. men vil nå si det satte meg i respekt mer eller mindre. men ville ikke gjort det om han plaget noen andre enn meg. folk ville jo trodd det var noe galt med meg eller noe:P

 

Edit: Er ikke spessielt voldelig av meg og føler ikke behov for å ta noen fysisk heller. var mer på barne skolen da jeg følte at alt skulle være HEEELT rettferdig. ble jeg skumpa skulle man skumpe tilbake for det var rettferdig. endte vel at jeg var i slosskamp mer eller mindre hver dag. men en dag så endte det med at en "kompis" lugga meg så jeg var hårsår i flere år. julte oppfyren da, men skjønte at det hele kunne vært ungått hvis jeg bare lot fyren slå meg med puta for å irritere meg, teit prinsipp i praksis:P

Endret 29. april 2008 av Axl91

[Tmz]

Kan love deg at det var mobbing Eivolele, det endte så si alltid med vold.

Hvis hele klassen din går imot BARE deg, alle står i ring rundt å ler av deg hver dag. Og det bryr deg ikke?

Hvis du blir mobbet av en og mobber han like mye tilbake så vil ikke jeg akkurat kalle det mobbing.

[kanonkent]

Man kan ikke alltid "velge å ikke bli mobbet".

 

Hva når man går på barneskolen ? Når man er 7-8 år, og resten av klassen mobber deg så til de grader ?

 

Hva når man er bare såpass ung at man ikke helt skjønner hvorfor en selv er den store skyteskiva for mobbing ?

Alle kan mobbes. Det er bare til å gå med et feil klesplagg, ha feil hårfarge (merk rødt) osv. Listen er uendelig.

 

Jeg ble selv mobbet, så til de grader at jeg er egentlig litt forundret over at jeg er i live den dag i dag. Mobbingen har også satt sitt preg på meg. Ikke sånn altfor stor selvsikkerhet, usikker, sjenert, osv. Dette har riktignok kommet seg en del med årene.

[Crex]

Jeg ser på mobbing som en naturlig måte å hevde seg på, og det er hvert enkelts ansvar å ikke bli et offer for dette fenomenet. Har selv opplevd å bli mobbet og latt det ødelegge for svært mye – mer enn for de aller, aller fleste, tror jeg. Det hjelper ingen å skylde på mobbere, minst av alt hjelper det deg selv. Naturen er nådeløs, det tror jeg vi alle kan være enige om. Det mange ikke er villig til å innrømme er at mennesker er minst like nådeløse, om enn på forskjellige vis. Forskjellen på oss mennesker og øvrige dyr er at vi er mer intelligente og dermed heldige nok til å ha et valg i mye større grad. Ingen er et offer med mindre de velger å være et. Om man av ulike årsaker ikke har fått med seg at man har et valg, har man en mulighet til å rette opp i det og med tiden lære enda mer enn man kanskje ellers ville ha gjort. Motgang gjør deg sterk, men du må velge å titte ut av tunnelen på den andre siden. Sånn sett vil jeg takke dem som mobbet meg som fikk meg til å innse at man må jobbe for tilværelsen; ellers hadde jeg sikkert subbet meg gjennom livet uten å ha peiling på hva jeg driver med.

 

Ingen er et offer. Du har valget.

 

fantastisk skrevet.. Jeg er helt enig med deg

 

utfysing er noe som alltid kommer til å være.. ja vi har fri vilje, og da kan man selv bestemme hvem man vil være med og ikke, man kan ikke spresse person 1 til å like person 2. Jeg har selv møtt mennesker jeg ikke liker og ikke har noe formening om å bruke tid på, og det vedder jeg på at alle andre har også. Dette er normalt. Det som er feil er når flere i en hel gruppe begynner å mobbe en person "synlig." det er det som skader mest, både innei deg og din "sossiale status" og med lav sossial status kan du lettere bli et nytt mobbeoffer

Endret 29. april 2008 av Crex

[Crazy_Man]

Ingen er et offer. Du har valget.

 

Du aner bare ikke hvor feil du tar

[J@cob]

utfysing er noe som alltid kommer til å være.. ja vi har fri vilje, og da kan man selv bestemme hvem man vil være med og ikke, man kan ikke spresse person 1 til å like person 2. Jeg har selv møtt mennesker jeg ikke liker og ikke har noe formening om å bruke tid på, og det vedder jeg på at alle andre har også. Dette er normalt. Det som er feil er når flere i en hel gruppe begynner å mobbe en person "synlig." det er det som skader mest, både innei deg og din "sossiale status" og med lav sossial status kan du lettere bli et nytt mobbeoffer

 

"Ikke gidd å heng med Rolf, han er en idiot"

[-pace-]

-

Endret 18. juli 2008 av ralt