Er det forsettlig drap?

[Missen]

Hei!

 

Jeg holder på med en oppgave i forbindelse med skolen.

Oppgaven går ut på at en datter dreper sin mishandlede far med en rifle,

da han har mishandlet både henne og moren i mange år.

Problemstillingen er om hun kan straffes for drap.

 

Jeg tror at hun kan straffes for forsettlig drap, er det noen som har en mening om det?

 

Blir glad for svar!

[birdie88]

Jeg synes å huske at jeg har hørt om en dom med lignende fakta som dette, men jeg kan ikke huske når den er fra. Første jeg tenker er ihvertfall at det er framprovosert fra mannens side, men ettersom jeg ikke kan strafferett vet jeg ikke om det har noen relevans for skyldgraden.

[FreeCell]

Hei

 

Drap rammes av strl. § 233. Det er klart at datteren har gjort det som objektivt er beskrevet i 233. (forvolde en annens død) Kravet om at dette må være gjort med forsett følger av §40. Det er vanskelig å vite ut i fra det du skriver om datteren har hatt forsett her. Hvis datterens intensjon var å drepe faren er det klart at hun har utvist forsett. Videre har hun også utvist forsett om hun regnte det som sannsynlig at faren ville dø.

 

Oppgaven legger også opp til at du må drøfte nødverge etter strl. §48. En god post om nødverge finner du her.

[Aldrack]

Ut i fra det du sier er det ikke tvilsomt at straffelovens § 233 er overtrådt. I utgangspunktet er datteren skyldig i forsettelig drap. Den interessante problemstillingen i oppgaven er imidlertid om det foreligger straffrihet på grunn av nødverge.

 

Først må du drøfte hvilken adgang det er til såkalt preventiv nødverge. Preventiv nødverge innebærer kort sagt at man reagerer mot et forventet fremtidig angrep. Om dette sier Høyesterett i Rt. 1996 s. 141, "straffeloven § 48 om nødverge [må] i prinsippet også kunne anvendes hvor det dreier seg om et fremtidig angrep, som ikke lar seg avverge på annen måte. Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger".

 

Deretter må du vurdere om situasjonen til datteren var så alvorlig at den berettiget drap av faren. Relevante momenter er for eksempel hvor akutt situsjonen var og hvilke handlingsalternativer hun hadde. En viss pekepinn på terskelen gir dommen i Rt. 1996 s. 141. I sitatet er et utdrag som kan være behjelpelig.

 

 

Domfelte hadde gjennom deler av åttende klasse og i tiltagende grad utover i niende klasse regelmessig blitt plaget av flere medelever. Fornærmede hadde vært en av de mest aktive. Plagingen skjedde ved tilrop og hånlige bemerkninger, ved slag mot kroppen og hodet og ved dytting. Særlig hadde domfelte vært utsatt for plaging i tilknytning til gymnastikktimene. Ved flere anledninger hadde medelever, bl a fornærmede, urinert på ham mens klassen dusjet, og ved en anledning hadde fornærmede tørket seg i baken med domfeltes håndkle og deretter gnidd domfelte i ansiktet med håndkleet.

 

Domfelte hadde tidlig på høsten fortalt sine foreldre om plaging fra en annen medelev. Foreldrene hadde tatt dette opp med skolen, og det hadde vært et møte hvor både domfeltes og den andre guttens foreldre deltok. Dette hadde imidlertid ikke forbedret domfeltes situasjon. Han var blitt kalt "tyster" uten at plagingen hadde avtatt. Domfelte ga etter dette opp å få hjelp via foreldrene og skolen. Han sov etter hvert dårligere om nettene, og i skoletimene satt han dels og halvsov over pulten uten at det ble reagert fra skolens side.

 

Den umiddelbare foranledningen til knivstikkingen var en episode i en gymnastikktime. Fornærmede som var 180 cm høy mot domfeltes 165, gikk bort til domfelte og stilte seg oppå føttene hans og spurte om domfelte hadde snakket "dritt" om ham, samtidig som han dyttet til domfelte og slo ham i ansiktet med åpen hånd og dunket ham i pannen med albuen. Da domfelte kom seg løs, kom fornærmede med hånlige tilrop. Domfelte gikk ut i garderoben og hentet en forskjærkniv, som han siden midten av desember hadde hatt med seg på skolen i den bagen hvor han hadde sitt gymnastikktøy. Fornærmede begynte å løpe da han så domfelte med kniv, men stanset igjen, og domfelte tilføyet ham de stikk som jeg allerede har beskrevet.

 

Jeg går så over til å behandle lovanvendelsen. Som bemerket av herredsretten, må straffeloven § 48 om nødverge i prinsippet også kunne anvendes hvor det dreier seg om et fremtidig angrep, som ikke lar seg avverge på annen måte. Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger.

 

Herredsrettens premisser lest i sammenheng må forstås slik at domfelte hadde grunn til å frykte at han også i fremtiden ville bli utsatt for rettsstridige angrep i form av legemskrenkelser og ærekrenkelser dersom intet ble foretatt. For så vidt forelå det en situasjon hvor det kunne være spørsmål om nødverge for å avverge fremtidige overgrep, dersom de ikke kunne avverges på annen måte. Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på domfeltes muligheter for å få endret sin situasjon ved å gå til foreldrene for eventuelt å bli tatt ut av skolen, eller på det herredsretten sier om dette.

 

Selv om det for domfelte skulle ha fortonet seg slik at knivangrepet på fornærmede var hans eneste mulighet for å komme ut av sin ulykkelige situasjon, dreier det seg om et så farlig middel fra hans side at det foreligger en klar overskridelse av grensene for nødverge. Jeg viser til

Side 143

beskrivelsen av de skader fornærmede ble påført. Knivstikk i brystregionen kan meget lett få fatale følger.

 

Bestemmelsen i § 48 fjerde ledd om overskridelse av nødverge kan ikke komme til anvendelse. Etter herredsrettens bevisvurdering skyldtes domfeltes handlemåte ikke bare at domfelte ville avverge fremtidige angrep, men også et ønske om hevn og gjengjeldelse for tidligere plaging. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse dersom overskridelsen av nødvergeretten alene har funnet sted på grunn av en ved angrepet voldt sinnsbevegelse eller bestyrtelse.

 

Jeg finner etter dette at det ikke er grunnlag for frifinnelse etter straffeloven § 48.

 

[Missen]

Tusen takk alle sammen, mye hjelp å få her