Burde Vi Si Ja til OL i Kina ?

[Awesome X]

Nå begynner innleggene å bli så lange at jeg bare må dele det opp.

 

At det er langt færre rike enn fattige er vel egentlig selve problemet. Og da hjelper det ikke når man vet hvor groteskt mye mer makt (dersom penger = makt) de rikeste har enn de fattigste. Vi hører jo stadige om at de 2% rikeste rår over 90% av verdens ressurser osv. Akkurat disse tallene var 100% min egen kreasjon, og de som presenteres i media er helt sikkert alltid sterkt overdrevet. Men dette problemet vil kun forsvinne i praksis i samfunn med svært større utjevning enn de vi har i verden i dag. Slik kapitalismen fungerer i dag, skapes det enorme økonomiske forskjeller mellom de rikeste og de fattigste.

 

Nå er dette i og for seg akseptert også i demokratier, så jeg skal ikke starte en ideologisk ladet diskusjon på akkurat dét her. Men jeg er desto mer skeptisk til å la disse kreftene rå i ikke-demokratiske land. Nå er jeg fullt klar over at kapitalistiske krefter har vært med å skape demokratiet i mange land, og jeg håper de gjør det i Kina også. Men kapitalisme har ført til mange mindre rosenrøde ting også, og det er ingen automatikk her så lenge noen har langt mer makt enn andre.

 

For det første blir det en overforenkling å sette likhetstegn mellom penger å makt, men selv med denne forutsettning er det fremdeles arbeider-/middelklassen som sitter med den virkelige makten. Den kumulative velstanden, og derav makten, til de rike vil ikke være i nærheten av den kumulative velstanden, og derav makten, til arbeiderne/funksjonærene/osv.. Makten til arbeider-/middelklassen trengs organisering for å kunne utøves, men i ethvert industrialisert land er dette så. Et godt eksempel på dette er LO, som uten tvil er landets mektigste organisasjon (med langt større innflytelse enn NHO).

 

At kapitalisme skaper stor forskjell på rik og fattige er bygger nok en gang på din oppfattning av kapitalisme. Disse utingene som tilskrives kapitalismen skjer der de grunnleggende kapitalistiske prinsippene sidesettes. Kapitalismen er utjevnende av natur, det beste eksemplet er den utjevnede effekten til global frihandel. Tollbarrierene som har beskyttet vesten, og dermed oppretthold den globale skjevfordelingen, er et brudd på et av de kapitalistiske grunnprinsippene.

 

I og med at kapitalismen også er demokratisk av natur, ser jeg ikke noe problem i å la disse kreftene rå i ikke-demokratiske land, siden det vil bringe et demokratisk element inn i landet som ellers ikke ville vært der. Mao. vil landet være mer demokratisk takket være kapitalismen.

 

 

Hvis man ikke godtar menneskerettigheter som naturgitte, ser jeg ikke hva man skal se på som "godt", og dermed ikke hvordan man kan argumentere for noe fremfor noe annet. En realpolitisk debatt må ha et mål. Mitt er at Kinas folk ikke skal bli undertrykket av noen. Dersom de innfører vestlige menneskerettigheter og demokrati, vil dette ihvertfall for en stor del oppnås. Jeg vet ikke nøyaktig hva ditt mål er, men oppfatter det som noe slikt som at så mange som mulig av Kinas befolkning bør være lykkelige, om det så må tres nedover dem. Poenget er at du har ett eller annet teoretisk mål bak dette, også.

 

Nå prøver jeg ikke å ta et 100% purt moralsk standpunkt her; jeg må vel være enig i at man av og til må knuse noen egg for å lage omelett våre vestlige demokratier er vel noen sånne former for kompromiss. Men jeg mener Kina går altfor langt ved å nekte hele sitt folk demokratiske valg. Og det underminerer hele målet mitt: for hva er slags samfunn er det egentlig folk vil ha? Jo, det må de da få velge selv.

 

Det må være opp til folket å (deomkratisk) bestemme hva som er "godt". De eneste rettighetene med legitimiet er de vi gir oss selv, noe som gjør at naturgitte rettigheter faller på sin egen urimelighet. Selv om jeg liker å se mer på meg selv som en liberalist enn en utilitarist, er utilitaristen sterkest i meg. Frihet i seg selv bringer inget godt med seg, faktisk viser det seg at folk faktisk ikke ønsker for mye frihet. Dette av den grunn at for mye frihet resulterer i redusert lykke.

 

Så til spørsmålet ditt: Hva slag samfunn ønsker egentlig folk? Folk ønsker et samfunn der de er lykkelige, det sier da seg selv at lykke må være menneskets mål i live, ellers er det ikke mye verdt å leve.

 

 

Vi kunne jo prøve dette i Norge, slakke ned på rettsvernet, og se om det gikk positivt ut over økonomien. Jeg ville tro det ville gå sterkt negativt ut over økonomien. Nå ser også jeg svære forskjeller mellom Kina og Norge, og situasjonene er ikke analoge i det hele tatt. Men igjen - NEI, det er IKKE automatikk i at menneskerettigheter fører til lavere økonomisk velstand. Ellers vil jeg TRO (uten ha noen særlig kunnskaper til å kunne gjøre kvalifiserte antagelser) at innførte menneskerettigheter og demokrati med ganske stor sannsynlighet IKKE vil føre med seg utbredt fattigdom (i forhold til fortsatt undertrykkelse), og med en viss sannsynlighet bedret velstand. Stort sett med grunnlag i det vi har sett i mange andre demokratiserte land. Men jeg vil også si at selv om alle mine dårlig begrunnede antagelser slår feil, er dette bare til en viss grad relevant, da menneskerettigheter står langt høyere oppe på min liste. Det er f.eks. IKKE greit om Kina får 10% av sin befolkning til å jobbe som slaver for de resterende 90% for å skape økt økonomisk fremgang.

 

Nå vil jeg påstå at terrosaken, er et godt eksempel på at norge slakker på rettsvernet sitt. Og som du sier er det stor forskjell på Kina og Norge. Norge er et velstående land som har råd til luksuser. Kina er et relativt fattige land som ikke har det. At Innføring av mennekerettigheter og demokrati kanskje ikke vil føre til en reduksjon av velstandi i Kina kan vel være, men jeg kan garantere for at det vil redusere veksten drastisk. Dette vil si at langt flere vil lide lengre. I tillegg vil jeg gjøre det svært klart at Kina slår svært hardt ned på klassisk (altså ikke moderne) slavedrift.

 

Kinas myndigheter har selvfølgelig ansvar for å legge til rette for opplysning om valget og de forskjellige alternativer, noe deres sensursystem per idag selvfølgelig ikke tilfredsstiller. Ellers skal man være ekstremt forsiktig med å avgjøre hvem som er "opplyst" nok til å kunne velge sine ledere.

 

Demokratier og økonomier i sterk endring har vi allerede diskutert. Du er sikkert fremdeles ikke enig, men jeg føler ihvertfall jeg har presentert mine argumenter om emnet. Temaet er uansett slett ikke opplagt.

 

Til sist er valg kanskje det viktigste staten kan bruke penger på. For øvrig tror jeg de allerede har noen slags lokalvalg, så de har ihvertfall noe struktur å bygge på.

 

Poenget mitt igjen er at et valg vil koste mye. Ressurser som brukes til å opplyse folk om valget, hadde t.eks. kunne blitt brukt til å lære folk å lese og skrive.

 

Demokrati er den nødvendigvis den ideele styreformen (finne faktisk en hel tråd om det her på Politikk og samfunn).