Aldri hatt orgasme....!

[Deleted__-]

Nå er det bevist at enkelte jenter faktisk ikke kan få orgasme, men mangelen på orgasme er ikke det største problemet i denne saken her. Faktisk vil jeg kalle det en bagatell.

[Erasus]

Men må likevel være litt kjipt å aldri kunne få oppleve en orgasme da.

Endret 23. april 2008 av Erasus

[Konto brukes ikke]

Det er ganske så vanlig at jenter/kvinner kan slite litt med orgasmen og når de først får, så er dette ofte en klitoris orgasme.

 

Å fokusere for mye på sexen og orgasmen kan gjøre det verre tror jeg. Nyt livet og fokuser på noe annet. Ta tiden til hjelp.

 

Det er mange med samme utfordring der ute.

 

Selv er jeg sammen med ei som aldri hadde hatt orgasme før hun møtte meg og hun hadde hatt endel partnere og var langt eldre enn deg når jeg møtte henne. Men det er liksom ikke bare å svinge tryllestaven, så er det fikset. Endel kvinner har problemer med å få orgasme og det kan de ha livet ut, sånn er det bare.

[daruu]

Når du ikke greier å få orgasme på egen hånd, så kan du ikke regne med at den du har sex med skal greie å gi deg det heller da, du kjenner sannsyneligvis kroppen din mye bedre enn ham

 

Når det er nevnt, så mener jeg at "oppførselen" til trådstarters partner er helt forkastelig

[Konto brukes ikke]

Når du ikke greier å få orgasme på egen hånd, så kan du ikke regne med at den du har sex med skal greie å gi deg det heller da, du kjenner sannsyneligvis kroppen din mye bedre enn ham

 

Når det er nevnt, så mener jeg at "oppførselen" til trådstarters partner er helt forkastelig

Regne med og regne med fru blom. Samboeren min klarer heller ikke dette selv, men jeg klarer det. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor og syns det er litt merkelig selv. Hun faker det heller ikke.

 

Sier meg egentlig litt enig i det siste her, men hvis det blir veldig fokusert på orgasme og sex, så kan det være vanskelig for ham også. Kan være lett for oss på utsiden å dømme uten egentlig å vite hele situasjonen også.

Endret 23. april 2008 av kandasa

[Gjest gjestinne]

kjære deg..

 

en ganske viktig del av de fleste seksuelle forhold handler om kommunikasjon. for å oppnå best effekt er man faktisk nødt til å kunne kommunisere hva man liker og ikke liker.. i de aller fleste tilfeller må man gi svært tydelige tegn via verbal språkbruk om hva som er OK og ikke OK. (det finnes de som er flinke til å lese kroppsspråk og små tegn som man selv ikke vet at man sender ut, men jeg tør påstå at desse er en minoritet, og i alle fall helt fraværende i trådstarters tilfelle).

 

Men, for å kunne kommunisere hva du vil, så er det en stor fordel å finne litt ut av det på egen hånd først. om du aldri har hatt orgasme og helt har gitt opp å få det til med bare egne hender, kan det anbefales å kjøpe en helt enkel massasjestav (koster vel sånn 2-300kr? vel verdt investeringen). ikke stress, og prøv deg frem. hold litt unna klitoris så det ikke blir overfølsomt (du kan f.eks prøve å legge den på utsiden å presse innover, slik at du får kjønnsleppene som "buffer" mellom vibratoren og klitoris). evt kan du prøve en vibrator som er formet for å stimulere g-punktet, og se om det skjer noe der. mange er også anal massasje er godt, eller stimulering av bryst/brystvorter .. osv. her gjelder det som sagt å bare ta seg god tid (og prøv mange små forskjellige variasjoner på hvert sted før du gir opp, men ikke hold på så lenge at du blir frustrert.. det er å utforske som er hovedpoenget, ikke et orgasmerace)

 

da skjer et av følgende ting: 1. Du får ikke orgasme. dette kan fortsatt være en mental sperre, men en lege bør oppsøkes for å få en grundig undersøkelse, det kan jo være noe som kan rettes opp. 2. Du får orgasme. da kan du bruke den nye kunnskapen om hvordan du fikk det til sammen med typen, slik at dere sammen kan jobbe for å oppnå den samme effekten.

 

MEN... igjen så er det god kommunikasjon som gjelder, og det er MANGE flere mentale blokkeringer som ødelegger når man er naken sammen med noen enn når man er naken alene. det forutsetter faktisk at man er trygg på den man er sammen med, og at man tar HENSYN til hverandre. av det jeg har lest av trådstarters svar her, ser det ikke ut som det er noe særlig grunnlag for den type nærhet i dette forholdet. "bare dump ham" er et teit og ubegrunnet råd. men det er tydelig at forholdet trenger en gjennomgang, det er jo helt tydelig at det er noe som skurrer. så må man jobbe med det man ikke er fornøyd med (kommunisere, kommunisere, kommunisere!), og siden vurdere om det har noe hensikt å fortsette eller man finner ut at man kanskje ikke er så kompitabel som man først hadde håpet.

 

det snakkes om at å slå opp vil være x antall mnd/år med vekkastet tid.. den tiden man har bak seg har man allerede brukt, så det kan man ikke gjøre noe med. men det forsvarer ikke at man skal FORTSETTE å kaste bort tid, dersom endring ikke er i sikte. ta et oppgjør med deg selv, hva vil du egentlig? hvor mye MER tid ønsker du å bruke/satse ?

[Prognatus]

Har jo seff lyst på bra sex! Men vil jo ikke slå opp pga det. Huff, blir helt oppgitt.

Noen synes at sex er så viktig i et forhold at de ikke ville akseptert en sånn situasjon du er i nå, og funnet seg en annen. Det kommer altså mye an på hvor viktig du synes sexen er. Det kan hende at dere vil klare å finne ut av dette selv, ved å prate sammen og prøve ut ting, men jeg tror det er større sjanse for suksess hvis en eller begge får hjelp hos en sexolog. Han trenger nok mest hjelp. Men vær forberedt på at det ikke kan løses i det hele tatt mellom dere to. Hvordan du/dere løser forholdet, hører kanskje mer hjemme i Samlivsforumet. Jeg konsentrerer meg derfor her om sexen.

 

Du har helt rett i at forspillet er viktig, og for deg antagelig helt nødvendig for at du skal bli kåt nok til å få orgasme. Hvor mye oppvarming og forspill du trenger er vanskelig å si, men det kan ta mange timer. Forspillet er ikke bare fingring og slikking. Det er en lek mellom (to) voksne, som ender i sex. Det kan være mange ting - ord, bilder, berøring, massasje, o.l. Det kan begynne under middagen, med hentydninger til hva som skal skje senere på kvelden, man kan se en porno- eller erotisk film sammen, man kan lese en erotisk novelle på jobben, gå med en minidildo i musa hele dagen mens man er på jobb/skole, løpe etter hverandre rundt i leiligheten og ha putekrig, spille klespoker, m.m. Kombinasjoner av slikt er også lov. Poenget er å leke, ha det gøy og le/fnise, oppdage hverandres seksualitet, utforske kroppene, og bli kåt. Og når saftene begynner å renne skal man fortsette leken, helt til man er sprengkåt!

 

Men det forutsetter at man ikke er redd for sin egen kropp og ønsker å berøre kjærestens kropp. Alt fra å stryke hverandre over håret, se hverandre inn i øynene, og ta hverandre på nesen, til å utforske hverandres kjønn i fullt lys. Lyset skal ikke være av når man elsker. I hvertfall ikke når dere skal lære å bli trygge på hverandre.

 

Du må ta initiativet. Kjøp f.eks. en massasjeolje og be han smøre deg inn på hele kroppen, langsomt og lenge. Ikke gi ham sex dersom han ikke vil prøve slikt. La han forstå at det er helt nødvendig for at dere skal ha sex i det hele tatt. Han vet nok innerst inne at han trenger å lære mer også. Men han er antagelig usikker og sjenert, og derfor er det viktig at det ikke er noe prestasjonspress. Hvis det ikke fungerer med massasje, så prøv noe annet. Men ikke ha sex først! Sexen skal komme når/hvis dere greier å ha noe forspill.

 

Men, som jeg nevnte innledningsvis, er det ikke sikkert at hverken egne prosjekter eller eksperthjelp vil fungere. Da blir spørsmålet du må stille deg: hvor viktig er sex for meg i et forhold? Kan jeg leve uten å aldri få orgasme? Hvis svaret er ja, da er det jo greit. Hvis "nei", bør du finne deg en annen å ha sex med. Om du fortsetter forholdet med nåværende kjæreste er som sagt et tema for Samliv, men det går fint an å ha sex med flere personer selv om man er i et fast forhold også. Det har til og med hendt at kjærester har blitt enige om at det er en fin ordning.

[AnonymDiskusjon]

​Hei! 

​Jeg vet at denne tråden er nærmere ti år gammel, men den er fortsatt 'in the running' når man søker på google, og tenkte at noen etter hvert ville finne tråden på lik linje med megselv. Jeg vet ikke engang om den originale brukeren/spørreren er interessert i flere svar eller om situasjonen hennes er løst. For hennes skyld håper jeg det, uavhengig av hvor forholdet har tatt veien. 

 

​Men jeg skriver likevel for å gi andre med liknende situasjoner noen innsikter som kanskje kan hjelpe, eller kjenner noen som er i et forhold som dette. Selv om det har vært ti år. (Yayks!) Og skal jeg gjøre det, må jeg fortelle en liten historie om megselv - og jeg lover at det er et poeng på slutten. 

 

​Jeg var i et forhold for ikke så altfor lenge siden. Før dette var jeg usikker på mitt eget singelliv og ville ha en partner. Jeg ble sammen med en gutt som var nesten ti år eldre enn megselv, som jeg har hatt et langt vennskap til. I begynnelsen var alt fint og flott, som det som regel er. Men allerede før vi flyttet sammen, la jeg merke til at han gjorde minimum for at jeg skulle passe inn i livet hans. For eksempel tok han aldri et skippertak for å selge eller kaste gamle ting han ikke ville ha lengre. Så andre som kom inn, spurte oss stadig vekk om jeg hadde flyttet inn eller ikke med tanke på at tingene mine "forsvant" i hans. Ingen stor greie, sant? På samme måte som gutten som er meget diskutert i denne lange tråden, var han jeg var sammen med på denne tiden, (og la oss bare kalle en spade for en spade) rimelig selvsentrert. Jeg ignorerte det fordi jeg var forelsket og veldig glad i ham. Etter hvert som tiden gikk, ble jeg mer og mer frustrert og lei. Ikke fordi han ikke var drømmefyren (han var ikke, men en herlig fyr ish), men fordi jeg ikke ble satt pris på. 

​Nærmere et helt år smalt det meg; jeg hadde vært frustrert og lei fordi jeg hadde ikke en partner, jeg hadde et barn. Han stod for minimum av vaskingen (jeg stod for nesten alt), hadde ingen problemer med å leke med spill og male små figurer (som egentlig er en grei hobby, hadde det ikke vært for at det på bekostningen av viktigere aspekter i livet) og surmulte ofte når han ikke fikk viljen sin. Jeg skjønte at han ikke var en partner, men en fem år gammel gutt som var fanget i en tretti-åtte år gammel kropp. Og dette gjaldt hele tiden - bortsett fra når det kom til sexlivet. Da var han plutselig en kjæreste, som likt gutten som er diskutert her; går til aksjon, blir ferdig med det, og går videre. Jeg kaller dette for "mom-with-benefits"-syndrom; når gutter ikke klarer å ta vare på seg selv og vil ha en kjæreste til å ordne alt samtidig som de dekker et sex behov. 

​Når jeg til slutt skjønte dette, og bitene falt på plass, slo jeg opp og flyttet for megselv. I dag er jeg singel, og har lært at den eneste personen jeg trenger å ta vare på, er megselv og ingen andre. 

 

​Poenget er at jenta som postet tråden til å begynne med, kan se/har sett samme type situasjon, og det er ikke lett å rive seg fra noen du er veldig glad i. En må bare spør seg selv; er jeg glad i ham fordi han er en partner jeg kan være likeverdig med, eller er jeg glad i ham som et barn som trenger meg? Og kanskje, bare kanskje; er han moden nok til å innse det selv? 

​Jeg sier 'gutt' og ikke 'menn'/'men' fordi i min oppfatning, er en mann en 'gutt som er like villig til å vokse opp og ta vare på seg selv, samt sette pris på en partner som gjør det samme.'

 

​Håper dette kan hjelpe de som sitter i samme situasjon. 

Anonymous poster hash: c00e6...615

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg er 18 år, har aldri hatt orgasme, ikke når jeg selv onanerer engang! Og ikke under sex.

Har lest og prøvd nesten alt.

Når jeg masserer klitorisen blir det bare nesten ekkelt, for det kiler sånn og jeg klarer ikke fortsette, og den er ikke så veldig følsom heller. Bare når jeg ligger på magen med håndflaten på klitorisen klarer jeg å oppnå en "god" følelse, men den er liksom ikke noe mer en godt.

Klarer ikke massere klitoris under sex heller, det er sånn ekkel følelse da også.

 

Vi har egentlig aldri noe særlig forspill, kjæresten min blir så opgitt av forspill for han vil bare inn og gjøre det som er godt for han.

Har snakket med han om det, og han sier gang på gang vi skal ha forspill, men han gjør det liksom på tvang, og da blir det ikke ekte og ikke bra heller.

Har faket et par ganger, men har sagt det til han nå at eg aldri har fått orgasme. Det er flaut, blir sprø snart.

Og nei, jeg ligger ikke å tenker kun på orgasme, jeg har nesten gitt opp, men nå er jeg lei!

 

Hva skal jeg gjøre? https://www.diskusjon.no/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/sad.gif

Ja, har hørt det er maange jenter som sliter med det samme, men det må kunne være noe man kan gjøre?

Sorry, er man så egosentrisk så fortjener man ikke å stikke den inn engang.. Nå skrev ikke du hvor gammel kjæresten din er, men unge gutter på din alder vet sjelden hvordan de kan tilfredstille en jente/kvinne. Det må litt læring til. Snakk med han. Si at du faktisk sjelden el aldri får orgasme pga det går så fort. Kroppen din trenger tid på å slappe av og nyte det. Du vil gjerne at dere skal lære mer om sex - sammen. Og legg gjerne til at man aldri blir utlært..men man må begynne et sted. Hva som kanskje har fungert for andre, fungerer nødvendigvis ikke for deg/deres maksimale nytelse. Her må man prøve seg fram. Sex er SÅ mye mer enn penetrering. Good luck :-)

 

Anonymous poster hash: 5b76e...5bd