Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Er jeg psykisk ustabil?


Gjest SteelFish

Anbefalte innlegg

Gjest SteelFish

Hei

 

I full fart kan jeg forklare min situasjon.

Er en gutt på 20 år som lever et rastløst liv.

 

Er jeg psykisk ustabil eller hva? Noen som har litt erfaring med psykiatri eller slikt?

Har absolutt ingen erfaring med helse, fysisk eller psykisk så takk for hjelp på forhand :p

 

Siden jeg kan huske har jeg hatt kort lunte, noe som til tider går veldig galt bla.a i diskusjoner.

Det ender ofte opp med at jeg sier ting på ren impuls, noe jeg angrer på i ettertid som vanlig.

Kan ta avgjørelser og avtale ting før jeg tenker over hva jeg melder meg på, noe som oftest bare blir kaos, fordi jeg glemmer det på magisk vis.

Jeg er egentlig en grei person, liker å prate med andre mennesker, men kan få en aggressiv holdning i diskusjoner og samtaler hvor jeg merker at den jeg prater med bare er arrogant og irriterende mot meg, fordi jeg vet jeg har rett i det jeg sier. Får lyst og slå noe når jeg blir skikkelig forbannet. Men angrer rett etterpå.

Har skjedd mye negativt pga dette igjennom årene.

 

Gikk ut fra grunnskolen med 2 i snittkarakterer, ettersom jeg aldri klarte å intressere meg for og / eller gjøre skolearbeid. Ga opp etter første forsøk på oppgaver og slikt, gikk heller ut fra klassen og spilte fotball eller snakket med andre folk rundt omkring på skolen. Kjipt men sant, kan i perioder ha lyst på en utdanning, men det kan vente synes jeg.

 

Dagene går greit til vanlig, er en sporty kar som prater litt for mye :p og har mange venner og er i godt humør. Jeg oppfatter ihvertfall at folk liker meg, bla.a familien min.

Dette er veldig bra, og jeg er glad for å ha venner og familie, men har fått høre iblant at jeg mangler empati over andre folk, f.eks når jeg ser på nyhetene og det kommer fram at noen døde pga de kjørte for fort og krasjet eller slikt, da ler jeg bare å mener hvor latterlig gjort det var og at det var vel fortjent. Men om noen kommenterte dette etterpå, så tenker jeg over hvor synd det var i bla.a familien til de som døde osv. Virker som jeg "gjør først - tenker etterpå" i (alle) situasjoner.

 

Har problemer med å beholde jobber. Det å kunne jobbe i lengden, blir jeg ufatteli lei av. Samme plass, samme folk og samme oppgaver takler jeg ikke. Klarer heller aldri å holde rutiner i jobben, pga jeg glemmer de fordi jeg tenker på andre ting hele tiden, selv om jeg prøver og huske hva jeg skal gjøre da og da.

Jobbet tidlig i år på en butikk i 3 uker før jeg sluttet, fordi jeg klarte ikke lage meg en rutine på verken døgnet eller jobbtider.

På denne tiden fant jeg bla.a ut at jeg ville heller reise til usa for å starte ett nytt liv. Begynte å se etter boplass, muligheter for å få statsborgerskap osv osv. Noe jeg ombestemte jeg for noen uker etterpå.

Eier ikke oppfatning av tid, i det hele tatt...

Alt som heter avtaler er en diger suppe som jeg aldri husker hvor, hva og hvem. Om jeg isåfall husker en tannlegetime pga noen minner meg på det, har jeg glemt det i neste øyeblikk. Tro meg jeg har PRØVD og prøvd mange metoder for å huske ting. Jeg tror jeg er smart siden jeg husket noe jeg tenkte på i går, men så hadde jeg glemt 3 andre ting som var viktig..

NAV sier de ikke kan hjelpe meg med jobber om jeg ikke følger deres "kommandoer", og møter opp på jobbene de tilbyr meg. Men penger må jeg ha, så jeg må bare presse meg til å ta framtidlige jobber, selv om det rett å slett ikke funker for meg :S

 

Jeg bor for tiden hos et familiemedlem, men flytter ganske ofte. Klarer aldri og bestemme meg for hvor jeg skal være, og liker meg best på flyttefot, forandringer, eller i det hele tatt gjøre noe som helst annet enn og etablere meg og slå meg til ro.

 

På fritiden min gjør jeg mye forskjellig fra dag til dag. Sykler mye, trener mye, jogger, jeg elsker å klatre, se og utforske nye plasser. Elsker høyder!

Må ha mine daglige "kicks" fra aktiviteter som gjør at jeg føler meg som "på toppen av verden", hvis ikke tenker jeg meg ihjel på alt mulig jeg kunne brukt dagen til.

 

Merker at denne intense "ubestemtheten" eller hva jeg skal kalle det, gjør meg til en forvirret person i lengda, noen gangen lurer jeg på hvem jeg egentlig er, fordi hver dag er en ny, kan variere noe voldsomt med f.eks interesser og "planer". Jeg vil være en snill og grei person, men som sagt skjer ting på impuls, fordi jeg ikke tenker meg om først.

Disse problemene mine er betydelige, og jeg skulle ønske jeg bare kunne klart og huske avtaler, timer til avtaler, dager til avtaler eller generelt vite hvordan dato og dag det egentlig er i dag uten og tenke meg godt om.

 

Da jeg var hos legen min i fjor pga en lang og slitsom forkjølelse, snakket jeg med han om dette med kort lunte, og dårlig evne til og holde meg i ro med arbeid, noe han mente kunne være depresjon, merkelig nok. Jeg er fornøyd og optimitisk hver dag jeg :S Er ganske nervøs med dette med psykiatri, er livredd for å bli sperret inne på en instutisjon eller slikt pga dette, så tør egentlig ikke forklare dette til andre uten at de skal tro jeg er psykisk sprø eller noe :(

 

Merker at posten blir fort rotete, men har så mye å si, glemmer nesten hva jeg skal skrive før jeg kommer på noe nytt :no:

 

Kjenner at jeg ei lei av å skrive, så jeg tar meg en rask dusj.

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gå til fastlegen og be om henvisning til psyk. Kan høres ut som om det kan hjelpe å la noen andre være med å sortere livet ditt.

 

Ellers så hjelper det med en bok du skriver alle viktige ting i evnt en pdf. Denne bør taes med overallt.

Lenke til kommentar
Da jeg var hos legen min i fjor pga en lang og slitsom forkjølelse, snakket jeg med han om dette med kort lunte, og dårlig evne til og holde meg i ro med arbeid, noe han mente kunne være depresjon, merkelig nok. Jeg er fornøyd og optimitisk hver dag jeg :S

Hestedoktorer skal du ikke ta så alt for seriøst.

Lenke til kommentar
Gjest SteelFish
Har du i det hele tatt et mål med livet ditt? Noe du skal gjennomføre?

 

Klarer ikke helt bestemme meg, så nei.

 

Gå til fastlegen og be om henvisning til psyk. Kan høres ut som om det kan hjelpe å la noen andre være med å sortere livet ditt.

 

Ellers så hjelper det med en bok du skriver alle viktige ting i evnt en pdf. Denne bør taes med overallt.

 

Hmm, er redd for å bli stemplet som "syk" av leger, vet aldri hva slags medisiner eller andre metoder de kan pønske på, som f.eks tvangsinnleggese på psykiatrisk sykehus.

 

Høres ut som konsentrasjonsvansker. Mulig du har ADHD/ADD?

 

Eier ikke konsentrasjon, men tror ikke jeg har adhd. adhd er jo en hjerneskade da :p Har aldri slått hodet mitt hardt eller skadet hodet i noen sammenheng så nei.

 

Da jeg var hos legen min i fjor pga en lang og slitsom forkjølelse, snakket jeg med han om dette med kort lunte, og dårlig evne til og holde meg i ro med arbeid, noe han mente kunne være depresjon, merkelig nok. Jeg er fornøyd og optimitisk hver dag jeg :S

Hestedoktorer skal du ikke ta så alt for seriøst.

 

Sant nok, ettersom jeg er 100% sikker på at jeg ikke er deprimert.

Lenke til kommentar
Eier ikke konsentrasjon, men tror ikke jeg har adhd. adhd er jo en hjerneskade da :p Har aldri slått hodet mitt hardt eller skadet hodet i noen sammenheng så nei.

ADHD er ingen hjerneskade, og du trenger ihvertfall ikke ha slått huet for å ha det oO Prøv å tygg ritalin, verdt et forsøk

Lenke til kommentar
Eier ikke konsentrasjon, men tror ikke jeg har adhd. adhd er jo en hjerneskade da :p Har aldri slått hodet mitt hardt eller skadet hodet i noen sammenheng så nei.

ADHD er ingen hjerneskade, og du trenger ihvertfall ikke ha slått huet for å ha det oO Prøv å tygg ritalin, verdt et forsøk

Ikke tygg ritalin.

 

Ritalin er basically det samme som speed, og er potensielt ekstremt skadelig både fysisk og psykisk. Etter min mening så vil historien se på ritalinmisbruket fra dagens leger som like barbarisk som lobotomi i sin tid.

 

Til trådstarter:

 

Kan høres ut som du har det man kaller ADD eller ADHD, men husk at dette er relativt nye og usikre diagnoser, som ikke betyr at du er "syk" eller "skadet" på noen som helst måte, men heller at kroppen og hjernen din ikke fungerer like bra til noen type aktiviteter som andre. Da særlig aktiviteter der du sitter stille, jobber rolig og konsentrert, eller motar informasjon i en enveiskommunikasjon.

 

På andre aktiviteter, som er fysiske, krever 100% konserntrasjon, eller veldig interaktive, så kan ADD og ADHD faktisk være en ressurs som får deg til å fungere lettere og bedre enn de fleste andre.

 

Uansett så er mange øvelser man kan gjøre for å opparbeide seg bedre konsentrasjon, å så lenge du kan fungere noenlunde normalt uten å måtte dopes ned med ritalin, vil jeg anbefale det over medisinering.

 

At du har problemer med jobben er helt vanlig. Jobber er i større og større grad meningsløse aktiviteter som man ikke får noe ut av, og da er det helt normalt å bli rastløs og fortvilet. Prøv å finn deg en jobb der du kan bruke dine sterke sider og gjøre noe du synes er meningsfullt.

 

Når det gjelder depresjon\manisk-depresjon, så går det ann å være deprimert uten at man tenker på seg selv som deprimert. Noe kjenner mer fysisk utmattelse enn depressive tanker. Så det er også noe å være obs på. Igjen vil jeg anbefale å holde seg unna medisinering så lenge man kan det. Siden du trener, spiser, og har en variert hverdag hvor du gir deg selv forskjellige utfordringer, vil du mest sannsynlig være bedre rustet til å hanske en depresjon på egen hånd, eventuelt med hjelp av psykolog.

 

Uansett, lykke til!

Lenke til kommentar

Det krever "guts" å utlever seg som du har gjort, respekt. Mange svar i denne tråden er ren svada, ikke ta noe for god fisk, ikke en gang det jeg sier. Men bare for ha sagt det, jeg har erfaring fra "feltet".

Det er umulig å stille en diagnose, eller en gang gjette seg til en diagnose basert på det du beskriver. Men helt klart er at det er noe som plager deg. Det alene er en god grunn for å gå videre.

Når vi beveger oss i helsesystemet er det først og fremst fastlegen du må forholde deg til, er du ikke fornøyd med at han ikke henviser deg videre, bytt fastlege, dette har du lov til 2 ganger pr.år, det kan gjøres på nett www.nav.no . Du kan også henvende deg til koordineringstjenesten i kommunen der du bor, de sogner oftest inn under helse- og sosialavdelingen, noen ganger inn under pleie- og omsorgsavdelingen.

De som er best på å diagnostisere og som har en lav terskel for henvendelser, også ift å gi råd, er voksenhabiliteringstjenesten i ditt fylke.

 

For at du skal kunne undersøkes skikkelig kreves det en rekke omfattende tester. Men det er proffe folk.

Lenke til kommentar
På andre aktiviteter, som er fysiske, krever 100% konserntrasjon, eller veldig interaktive, så kan ADD og ADHD faktisk være en ressurs som får deg til å fungere lettere og bedre enn de fleste andre.

Amen to that! Jeg har selv ADD og mild hyperaktivitet og det hjelper ekstremt i aktiviteter, spesielt som har med reaksjonsevne og 100% konsentrasjon å gjøre. Og nei, det er ikke hjerneskade som du sier :) Jeg er ikke dum nei :p

Lenke til kommentar
Gjest SteelFish

Tror ikke jeg har depresjon av noen slag, kan si meg sikkert på jeg ikke føler meg deppa, eller nedfor akkurat.. Verken fysisk eller inni meg..

Leste nettopp om adhd på en side, skremmende informasjon, ettersom jeg hadde alle "problemene", her http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322924

 

Hadde alltids trodd adhd var det som het mbd (minimal brain damage), og kom av slag i hodet eller slikt :S

Kan jeg ha adhd? Isåfall hva vil skje med meg om jeg snakker med leger om det? Vil ikke bli tvunget til hjelp, er som sagt livredd psykiatrien.

 

Takk for svar :new_woot:

Lenke til kommentar

Utfra det du skriver høres det veldig ut som om du har ADHD. Dette er ikke noen alvorlig sykdom, og det er mange som har det. Snakker du med legen din om det, skjer det ikke noe annet enn at han kanskje skriver ut en resept på noen medisiner som vil hjelpe deg med konsentrasjonen og kontrollen. Det kan også være han anbefaler deg å snakke litt med en psykiater/psykolog. Det skal VELDIG mye til før man blir tvangsinnlagt på en eller annen institusjon. Det skjer bare ved mistanker om sterkt suicidale personer eller for personer med alvorlige psykoser.

 

Det er mange som mener de får et nytt liv etter å ha fått påbegynt behandling mot ADHD.

Lenke til kommentar
Tror ikke jeg har depresjon av noen slag, kan si meg sikkert på jeg ikke føler meg deppa, eller nedfor akkurat.. Verken fysisk eller inni meg..

Leste nettopp om adhd på en side, skremmende informasjon, ettersom jeg hadde alle "problemene", her http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322924

 

Hadde alltids trodd adhd var det som het mbd (minimal brain damage), og kom av slag i hodet eller slikt :S

Kan jeg ha adhd? Isåfall hva vil skje med meg om jeg snakker med leger om det? Vil ikke bli tvunget til hjelp, er som sagt livredd psykiatrien.

 

Takk for svar :new_woot:

Du vil ikke bli tvunget til hjelp. Eneste gangene de kan tvinge deg til noe som helst er hvis de frykter for ditt eller andres liv, og som oftest vil de ikke bruke tvang en gang da siden helsevesenet som regel er overbelastet.

 

ADHD og ADD kommer ikke av slag i hodet, og hva det faktisk er blir mye diskutert. Medisineringen av det er også veldig kritisert.

 

Og selv om du har alle "symptomene" som er oppført på Lommelegen og andre sider, så betyr det ikke at du har det. Disse symptomene er veldig generelle, kan peke mot mange forskjellige "sykdommer". Leger kan også være hurtige til å nå konklusjoner og skrive ut medisiner, så vær forsiktig og søk gjerne meningene til andre leger og spesialister også.

 

Og en ting som du ikke skal se bort fra er enkelt og greit at livet ikke er lett. Idealet om en lykkelig rotfast tilværelse er en luksus som få får oppleve, og så godt som de fleste plages av diverse tvil, rastløshet, usikkerhet, og så videre. I mange tilfeller er det faktisk de "negative" følelsene som får deg til å identifisere problemer og bedre deg selv som person. Og poenget er ikke å ha noe utopisk status-quo av fryd og gammen, men å bli bedre enn det man var i går.

Lenke til kommentar
Gjest SteelFish

Takk for svar, får se om jeg kan snakke med leger om dette, isåfall er jeg skeptisk til medisiner om det kommer fram i bildet, men skal snakke med legen min å høre hva han mener om adhd.

Skal sjekke ut meditasjons siden, men tror sinnet mitt er veldig "raskt" med tanke på at det bare kommer så fort ut når jeg blir sint.

Kommer innom og sjekker posten iblant, men nå tar jeg kveld.

 

Takk igjen for svar :D

Lenke til kommentar

Første gangen jeg leser gjennom posten din. Har en god kammerat som har slitt med ADHD gjennom livet før han ble klar over at det var det som gjorde at han hadde det såpass vanskelig. Hadde han fått hjelp før så hadde han bl.a hatt ett mye bedre forhold til skolegang og sikekrt lettere for konsentrere seg osv. Mye av det du beskriver faller rett inn i hva han har fortalt meg om ADHD.

 

Jeg jobber i psykiatrien og etter hva du har skrevet her så tror jeg abselutt ikke du kommer inn under noe tvungen helsevern paragraf.. så slapp av og ikek vær redd for å dele dette med f.eks legen din. Han/hun kan henvise deg til rett sted og litt undersøkelser som igjen kan gi deg en diagnose om det skulle bi til det. Det kan faktiskt hjelpe deg videre i livet og gjøre at du ikke havner i psykiatrien om du tar fatt på det tidlig i livet, uten behandling og motgang og atter motgang kan gi deg god grunn til å havne under en paragraf ett eller annet sted i systemet. Søk hjelp og bruk de midler som er til din disposisjon i samfunnet for du er en del av det selv :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...