Ringte 113 - vil ikke sende ut ambulanse (rettigheter?)

[Gjest Guest_Suicidal_*]

Hei.

Jeg var suicidal på lørdagen, ringte kirkenes SOS siden jeg ikke ville bry legevakten/113.

De sendte meg videre over til legevakten/113, jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at jeg trengte å komme meg bort, nå med en gang, på en instutisjon eller lignende, men nei, de "kunne" først og fremst ikke hente meg, grunnen var et mysterie.

Selv om jeg vet at Veum POST20 tar imot akkuttilfeller uten henvisning fra lege e.l -- så hadde de første og fremst ikke hørt om det, og etter de "visstnok" hadde sjekket dette, så var visst ikke det et alternativ, uten å bli forklart noen grunn.

Det som var alternativende da, var en henvisning til legen, eller "jeg kan bare ringe opp igjen på 113 om jeg trenger det, igjen"-- på tross av at jeg aldri trengte det.

Jeg trengte/trenger ikke snakke om hva som skjer, å snakke er siste skritt, når man er ferdig med en ting, da snakker man for at det skal skal forbli fortid, og dette har jeg aldri hatt et problem med.

Problemet er da altså, at disse tingende fortsatt skjer, og dagen i dag har vært verst.

 

Er det noen som kjenner til rettighetende mine, her?

Jeg er under 18, bor hos en aleneforelder, som snart mister huset, som ikke har råd til annen mat enn brød og heldig om vi har noe pålegg, vann har vi i springen.

[Wabby]

Først vil jeg bare si at ingen i Norge skal lide med tanke på mat og tak over hodet. Man må bare forklare alle problemene du/dere har til sosialen slik at de kan danne et bilde av det.

Vet at det er jævelig å fortelle om personlige situasjoner, selv prøvde jeg dette på sosialen i en overgangsfase fra fullført værneplik til jeg fikk dagpenger fra Aetat, behandlingstiden var ca 8 uker og jeg måtte ha penger i dette tidsrommet. Sosialen nekta meg hjelp, men kunne gi meg et "rentefritt" lån. Jævler. Uansett, husker ikke helt hvordan jeg løste dette. Men gikk seg til.

 

Når det kommer til deg og dine suicidal tanker så har jeg ikke de største forslagene, vet ikke hvor langt nede du er etc. Men selv så pleier jeg å anbefale folk som er nede å prøve å være sosiale, dette hjelper ofte med å få tanker over på andre ting og se lyse ting i livet.

Om du selv føler hjelp, folk rundt deg og at ting ikke er så bra hjemme. Så kan du prøve å komme deg inn på et barnehjem evt fosterforeldre. Dette er ikke noe de fleste liker, men for noen kan dette være en bra løsning. Men ha en dialog hjemme, det er viktig.

 

Håper alt ordner seg for deg.

[Gjest Guest_Suicidal_*]

Først vil jeg bare si at ingen i Norge skal lide med tanke på mat og tak over hodet. Man må bare forklare alle problemene du/dere har til sosialen slik at de kan danne et bilde av det.

Vet at det er jævelig å fortelle om personlige situasjoner, selv prøvde jeg dette på sosialen i en overgangsfase fra fullført værneplik til jeg fikk dagpenger fra Aetat, behandlingstiden var ca 8 uker og jeg måtte ha penger i dette tidsrommet. Sosialen nekta meg hjelp, men kunne gi meg et "rentefritt" lån. Jævler. Uansett, husker ikke helt hvordan jeg løste dette. Men gikk seg til.

 

Når det kommer til deg og dine suicidal tanker så har jeg ikke de største forslagene, vet ikke hvor langt nede du er etc. Men selv så pleier jeg å anbefale folk som er nede å prøve å være sosiale, dette hjelper ofte med å få tanker over på andre ting og se lyse ting i livet.

Om du selv føler hjelp, folk rundt deg og at ting ikke er så bra hjemme. Så kan du prøve å komme deg inn på et barnehjem evt fosterforeldre. Dette er ikke noe de fleste liker, men for noen kan dette være en bra løsning. Men ha en dialog hjemme, det er viktig.

 

Håper alt ordner seg for deg.

Mener å ha sett at Sosialen ikke har mye peiling på hvordan man prioriterer penger heller, nei.

TV lisens? Åja.

Kanal-pakke? Yes

Mat? Njaeh, 800kr/måneden.

Jeg kjenner ikke til summene bare for å si det, men det ihvertfall slik mamma har forklart seg.

 

Jeg går opp og ned, dvs jeg kaller meg selv en optimistisk person, dvs at jeg alltid fokuserer på det positive (på tross av jeg i tillegg mener at jeg er en realist)-- men jeg takler ikke psykisk smerte, fordi emo-begeret er fyllt opp.

 

Har ingen å henvende meg til når det gjelder å være sosial, og å ta en tur innom Kiwi uten lommeboka gir meg ikke mye glede.

Barnevernet har "jobbet" med å få meg inn et sted i nesten 2 måneder nå, fortsatt nada respons.

Norway-r = No Way

[Wabby]

Ok, nå vet jeg ikke hvor gammel du er. Men noen jeg kjenner her i Risør fikk sosialen til å støtte en 17åring. DVS foreldrene sa at de ikke hadde plass til han hjemme mer og heller ikke mulighet for økonomisk støtte. Resultatet var at foreldrene fikk sosialen til å dekke leilighet til han med all kost og losji han trengte.

 

Ikke kult å si at man er 17 og går på sosialen, men han fikk i allefall den støtten han trengte gjennom skolen.

Det skal sies at han bodde hjemme, flyttet ut for å studere, klarte det ikke og flyttet hjem. Så hadde foreldrene i mellomtiden overtatt rommet og da fant det lettere å gjøre det som nevnt over.

 

Men et siste alternativ for deg, dersom du er ferdig med u.skolen, er jo å flytte for deg selv (muligens ut av byen og) en mulighet og leve studentlivet. Da får du en ny side av livet. Byer jeg kan anbefale er Arendal og kr.sand. Skien er noe daut og harry.